Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Virus - Coggle Diagram

- - - - Picorna
        
        Aviær encefalomyelitt (AE): Forekommer i Norge. Stabilt ved pH 3. Kan overleve i uker i feces. Sykdom hos kylling under 6 uker. Progressiv ataksi. Lammelser. CNS-sympt. Fekal-oral smittevei. Maternelle antistoffer beskytter. Vaksinering. Gis i drikkevann.
        
        Porcint teschovirus-1: A-sykdom! Virulente varianter kalles Teschen, mindre virulent kalles Telfan. Fekal-oral smittevei. CNS-symptomer (skjelvinger, lammelser). Stabilt ved pH 3. Kan overleve i uker i feces.
        
        Munn- og klauvsyke
        
        A-sykdom! En av de mest smittsomme dyresykdommer. Mortalitet; voksne - lav, unge - høy. Storfe, sau, geit og gris er mottakelige. Smitte mellom dyr mest vanlig. Kan også smitte via melk (obs tankbil), slakteprodukt, sæd, redskap ol. og luftbåren.
        
        Inkub.tid.: 1-8 dager. Replikerer i epitel i munnhule. Aerosoler fra infiserte dyr → store mengder virus (spesielt fra svin). Virusutskillelse ca. 24 t før kliniske symptomer og varer i flere dager.
        
        Feber, nedsatt allmentilstand, økt spyttsekresjon og utvikling av væskefylte blærer og sår i munn, på mule, i huden over klauvene, på jur og spener.
        
        Sanitær profylakse: kontroll av dyr ved grense, nedslakting av infiserte dyr og kontaktdyr, destruksjon av kadavre og desinfeksjon av innredning/kontakt materiale.
        
        Medisinsk profylakse:
        
        Inaktivert virus vaksine m/adjuvans. Immunitet: 6 mnd varighet etter to vaksineringer.
        
        Rutine (profylaktisk) vaksinering = massevaksinering for langtidsbeskyttelse.
        
        Beskyttende vaksinering = krisevaksinering av dyr i et begrenset område, i bestemt avstand fra M&K utbrudd.
        
        Suppressiv vaksinering = krisevaksinering av infiserte dyr (før slakt) for å redusere virusutskillelse og spredning.
        
        Problemer med vaksinering: ingen kryssbeskyttelse mellom serovariantene, kortvarig immunitet, delvis beskyttelse for andre antigene varianter innen samme serotype, vanskelig å skille mellom vaksinerte og infiserte dyr ved serologiske tester, og enklere å oppdage syke dyr dersom det ikke vaksineres.
      - Calici
        
        Repliserer i cytoplasma. Ganske resistent i miljøet.
        
        Felint calicivirus
        
        Global utbredelse. Stor genetisk variasjon (RNA-avhengig RNA polymerase). Infeksjon i øvre luftveier hos unge katter.
        
        Aerogen og oral smitte, indirekte og direkte. Kan ha bærere. Blærer/sår i munnslimhinnen, konjuktivitt, rhinitt, pneumoni.
        
        Virulent variant: USA, UK, voksne katter, høy dødelighet, gutane ødemer.
        
        Diagnostikk: PCR. Vaksine: kan få bærere.
      - Astro
        
        Repliserer i cytoplasma. Mild gastroenteritt. Mange vertsdyr. Virusinfeksjoner i tarm.
        
        Patogenese: Enterocytter på villus, stamceller i kryptene. Væskeopphopning i buk: absorpsjon vs. sekresjon, økt osmotisk gradient i tarmlumen. Unge dyr mest utsatt pga. kryptcellene deler seg langsommere, enterocytter migrerer langsommere, står på melkefôring (laktose); fordøyes ikke --> økt bakterievekst og osmose.
    - - Flavi
        
        West Nile virus
        
        Repliserer i mygg (vektor) og sprøytes inn i verten. Fugl er mellomvert. Utbredelse: USA, Midt-Østen og Italia. Smitte fra Midt-Østen til USA pga. fugl?
        
        Sykdom: Encephalitt hos hest og menneske (asymtomatisk). Hest er utsatt; feber, nedstemthet, nervøse symptomer, høy dødelighet. Hest og menneske kan ikke smitte hverandre. Fugler kan smitte mellom hverandre.
        
        Tick-borne encephalitis virus: Smitte via flått. Reservoar er mus. Smitter i hovedsak mennesker.
        
        Bovint virusdiaré virus
        
        B-sykdom! Global utbredelse, tidligere utbredt i Norge. Vanskelig å bli kvitt i besetninger. Akutt variant: Bovin virusdiaré. Kronisk variant: Mucosal Disease.
        
        To biotyper: NCP (non cytopatogent): ingen effekt på cellene. Repliserer i cellene, gir sykdom på dyret, men ingen celleskade. CP (cytopatogent): gir celleskade.
        
        Patogenese avhenger av drektighetsstatus og variant.
        
        Ikke drektig storfe: NCP/CP har samme effekt. Ofte subklinisk. Kortvarig leukopeni. Diaré (gjerne kalver). Kvitter seg med infeksjonen (danner antistoffer). Langvarig immunitet. Mindre betydning som smittespredere.
        
        Drektige: Før dag 30 (CP/NCP): dødt foster. Dag 30-120; CP: død, NCP: kalven blir persistent infisert (PI). Dag 120-150: kalven kvitter seg med virus, kan få defekter på nervesystem og skjelett. Etter dag 150: Kalven kvitter seg med virus. Kalven er frisk. Mordyret eliminerer virus.
        
        PI-dyr: Vanligst at kua smitte kalven (in utero) mellom dag 30-120 --> smittet av NCP --> blir immunotolerant --> danner ikke immunforsvar mot viruset --> forblir PI og kronisk utskiller av virus --> viktig smittekilde --> frisk eller avlivet pga. redusert tilvekst --> avkom blir PI --> dør hvis dyret utvikler MD.
        
        Mucosal disease (MD): Alltid dødelig. Kronisk feber, anoreksi og diaré, erosjoner i munnhule, dårlig tilvekst. Utvikles hvis NCP muterer til CP. Eller etter superinfeksjon med antigent beslektet virus. PI dyr trenger ikke utvikle MD.
        
        Diagnostikk: antistoffundersøkelse av tankmelk og individuelle melketanker, blodprøver av enkeltdyr (virus repliserer i RBC). PI dyr er antistoff negative (immunotolerante) og virus positive (PCR).
        
        Hog cholera virus - Svinepest
        
        A-sykdom!! Klassisk svinepest. Utbredelse: Sør-Amerika, deler av Afrika og Asia, sporadisk i Vest-Europa, endemisk i sentral- og Øst-Europa (villsvin). En serotype, men forskjellig virulens.
        
        Klassisk: Høy-virulent, feber, anoreksi, diaré; uspesifikt bilde, CNS-symptomer og hudblødninger. Høy dødelighet (dyret dør etter kort tid).
        
        Kronisk: Moderat virulent, immunsuppresjon med sekundære infeksjoner; uspesifikt, dermatitt, kronisk diaré, langvarig forløp. Høy dødelighet.
        
        Drektige purker: Abort, dødfødsler, grisunger med defekter eller normale (PI-dyr). Tidlig smitte gir abort, senere PI-dyr. Virulens avgjør.
        
        Patogenese: Infiserer tonsiller, lymfatisk vev og mange organer. Endotelceller, monocytter/makrofager og dendrittceller er målceller.
        
        Smitte: Feces og sekret, transplacental, indirekte (veterinær, utstyr, osv.), usteriliserte matrester. Viruset tåler lav pH. Overlever bedre i bein etter rigor mortis. Derfor større risiko med kjøtt med bein. Overlever lenge i kjøtt som ikke er varmebehandlet.
        
        Kontroll: Importrestriksjoner og karantene. Vaksinering av villsvin og nødvaksinering ved utbrudd. Sterilisering av skyller.
      - Toga
        
        Alphavirus
        
        Inneholder virus som med noen unntak smittes med mygg som vektor. Mange viktige veterinære og humane virus i genus Alphavirus.
        
        Eastern equine encefalitt virus og Western equine encefalitt virus: Vektor: mygg. Zoonose! Amerika.
        
        Salmon pancreas disease virus: Laksefisk, Europa inkl. Norge.
      - Corona
        
        Alphacoronavirus
        
        Transmissible gastroenteritis virus (TGEV): A-syksom! Smittsom gastroenterittisk sykdom. Svært smittsom, diaré og oppkast, opptil 100% dødelighet hos spedgris, villi ødeleggelse --> blir lavere. Overvåkningsprogram (Vet.inst.)
        
        Porcine respiratory coronavirus: Mild luftveissykdom. Delesjonsmutasjon av TGEV; kryssbeskytter mot TGEV. PRCV mistet genet som kodet for S-protein --> mister evne til å replisere i tarm. PRCV gir mindre TGEV. Overvåkningsprogram (Vet.inst.).
        
        Porcine epidemic diarrhea virus: Klinisk som TGEV (spedgris), ikke påvist i Norge. Ulike varianter har ulik virulens. Høyvirulent variant (USA og Canada): gris i alle aldre, høy dødelighet. Overvåkningsprogram (Vet.inst.).
        
        Feline coronavirus (FCoV): Kan mutere til FIPV som kan gi FIP. To serotyper (I og II): Begge kan gi FIP. II; skyldes rekombinasjon mellom serotype I og canine coronavirus. Dobbel rekombinasjon.
        
        Feline enteric coronavirus (FECV): Utbredt, også i Norge. Problem hvis mange katter (smittsom, fekal-oral). Replikerer i enterocytter, mild diaré eller symptomatisk, overlever 3-7 uker i miljø. Noen blir persistent infiserte (kronisk utskilling), noen kvitter seg med diaréen.
        
        Feline infectious peritonitis virus (FIPV): Oppstår fra FECV som muterer i persistent infiserte katter. Repliserer fort. Økt virulens: repliserer i makrofager, ikke smittsomt. Infiserte makrofager skiller ut cytokiner som gir karskade.
        
        Felin infeksiøs peritonitt (FIP): Alltid dødelig når klinisk forløp foreligger. Gir sykdom ved nedsatt immunforsvar. Kan leve med virus uten sykdom hvis den er frisk. Symptomer: nedstemthet, anoreksi, tungpustet, vekttap, feber, stor buk. Våt form: kort forløp (død etter 1-8 uker), væske i buk- og brysthule, granulomdannelse. Tørr form: Lengre forløp, granulomdannelse. Diagnostikk: immunhistokjemi; påviser infiserte makrofager, serologi. Forebygging: God hygiene (redusere FECV), karantene, redusere antallet dyr, redusere stress (nedsatt immunforsvar).
        
        Betacoronavirus
        
        Bovine coronavirus: Neonatal kalvediaré (< 3 uker gamle). Vinterdysenteri hos voksne (veldig smittsom), blodig diaré (viktig symptom), nedsatt melkeproduksjon. Luftveisinfeksjon: mild, men kan bli pneumoni, kalver (2-6 mnd), Shipping fever. Smitter via neseblod eller avføring.
        
        SARS coronavirus: Severe acute respiratory syndrome. Kina 2002, dødelighet 10% (800 døde), spredt til 29 land, epidemi slutt i 2003. Reservoar; flaggermus. Folk var smittet før de viste symptomer --> mange ble smittet.
        
        MERS coronavirus: Middle East respiratory syndrome. Start I Saudi-Arabia I 2012, pågår i 2017, spredt til 26 land, dødelighet 40% (742 døde). Reservoar: flaggermus og kamel.
        
        Gammacoronavirus
        
        Infectious bronchitis virus (IBV): Luftveislidelse hos høns. Vanlig hos hobbyfjørfe i Norge, vanlig i Danmark, Sverige (90-tallet). Svært smittsom, virus repliserer i luftveisepitel, viremi, nysing, neseblod, nedstemt og redusert eggproduksjon. Ingen vaksinering i Norge. Unngå kontakt mellom produksjonsdyr og hobbyfjørfe.
        
        Diagnostikk: Immunhistokjemi; påvisning av infiserte makrofager i vev (ofte lever). Serologi (antistoff).
      - Retro
        
        Diploid (dvs to identiske tråder), helikssymetri pakket i ikosaeder-formet kapsid. Relativt resistente mot UV-lys, men inaktiveres lett utenfor vertsdyret. Krever nærkontakt ved smitte (genital, respiratorisk, over placenta, via melk, provirus i egg).
        
        Oppbygning: Gag proteiner (kapsid, matriks og nukleoproteiner), Pol (revers transkriptase, integrase og protease) og Env (SU-surface unit og TM-transmembran enhet). Stor antigen variasjon (størst i Env-proteiner).
        
        Provirus er dsDNA versjon av virusets RNA-genom. Replikerer i kjernen, de fleste i delende celler. Knoppskyting fra cellemembranen. Gir persistente, livslange infeksjoner. Sakte, progressiv utvikling av sykdom (uvanlig).
        
        Tumorinduserende retrovirus: Provirus integrert i cellens genom eller bærer på et onkogen. Eksogene: infiserer somatiske celler. Vert/virus replikasjonsforhold. Endogene: infiserer germ line celler. Vertikal overføring. Utgjør stor del av genomet hos pattedyr. Viktig for dannelse av placenta og kjønnsforskjeller (bl.a. muskelmengde). Indikerer at endogene retrovirus er sentrale i den naturlige evolusjonen.
        
        Aviær leukose/sarkomatos
        
        Replikasjonskompetent → sent utviklede sykdommer ⇒ Lymfoid leukose, osteopetrose, nyretumor. Replikasjonsdefekte → raskt utviklende sykdom ⇒ Erythroblastose, myeloblastose, myeolocytomatose, hemangiom, bindevevstumorer.
        
        Endogene: finnes i genomet i alle kyllinger. Uttrykkes vanligvis ikke. Ink.tid: 2-4 år. Ingen vaksine. Ingen serologisk test. PCR brukes. Kliniske tegn: væske i respiratorisk traktus
        
        Ovin pulmonær adenomatosevirus: Ikke i Norge. Forbudt å importere småfe fra andre land. Tumorer i lungene som omfatter store deler av lungevevet (problemer med å puste). Trillebårtest: væske fra nesa når dyret løftes opp i bakbeina. Da har dyret vært syk lenge.
        
        Feline leukemi virus (FeLV): Endogene selvenser (alle katter har viruset i genomet). Type A (i alle smittsomme prøver), type B (endogene X FeLV-A), type C og T (mutasjon av A). Infeksjon per os → replikasjon i tonsiller → (og infeksjon ved bitt) replikasjon i drenerende lymfeknute → beinmarg, tymus, Peyer’s patches → viremi, tilheling eller latens. Kan ikke skilles fra FIV klinisk. Har samme symptomer.
        
        Bovin leukose (leukemi) virus5 (BLV): B-lymfocytter er primære target celler. Forstørrede lymfeknuter. Kliniske symptomer helst hos eldre dyr. Utryddet i mange europeiske land (ikke tilstede i Norge i dag).
        
        Lentivirus
        
        Lentus = sakte ⇒ sakte progredierende sykdom. Mer kompleks genetisk oppbygning; meget stor antigen variasjon (høy mutasjonsrate). Kan infisere monocytter/makrofager og dendrittiske celler. Kan gi immunsvikt og replikere i lymfocytter (HIV, SIV, FIV).
        
        HIV (human immunsviktvirus1-2) (Tidl.HTLV-III): Opprinnelig en zoonose (kommer fra ape).
        
        Equin infeksiøs anemi virus (EIAV): Smittevei: venerisk, melk, in utero. Via bitende insekter. Ikke i Norge. Kronisk infeksjon; gir en svingende feber, etter infeksjon får man viremi og feber, klarer delvis å bli kvitt infeksjonen før den bryter ut igjen. Asymptomatiske bærere; oppblomst. kan skyldes stress eller steroider (immunsvikt)
        
        Mædi/visna: B-sykdom! Nesten globalt (ikke Osiania). Infiserer sau. Kronisk sykdom. Lang inkubasjonstid (år). Kliniske symptomer fra luftveiene (Mædi). Progressive patologiske forandringer i lungene. CNS infeksjon kalles visna. Lik CAEV, infiserer monocytter/maktofager, men fullfører replikasjonssyklus bare i makrofager. Monocytter er trojanske hester. Symptomer: holder hode høyt, åpen munn, mædi-lunger (kollapser ikke). Kan ikke vaksineres mot.
        
        CAEV (caprin arthritt-encefalitt-virus): Lite i Norge nå, men veldig viktig før. Kan gi kroniske sykdomskomplekser i CNS, lunger, ledd og jur. Utvikles sakte (unntatt akutte encefalitter hos unge kje). Smitte til kje via melk. Manglende nøytraliserende effekt av antistoffer. Replikasjon i makrofager (tiltrekker seg makrofager som blir infisert som tiltrekker seg flere makrofager osv.), går derfor sakte. Ser store ledd og jur. Ellers allment ok. Ikke vaksine. Må bryte smitteveier. Del av friske geiter. Kje snappes ved fødsel og gis CAEV-fri geitemelk og man slakter ned gammel besetning. MVV + CAEV = SRLV (small ruminant lentiviruses).
        
        FIV (felin immunsviktvirus): Immunsvikt hos katt - gjentagende infeksjoner. Vanlig i Norge. Virus infiserer B-/T-celler og makrofager → B-celle proliferasjon (svulne lymfeknuter) → immunsvikt (B-celle lymfomer, opportunistiske infeksjoner).
      - Arteri
        
        Replikerer i cytoplasma. Budding eller eksocytose. Sykdom: Alvorlig eller subklinisk/persistent. Makrofager er målceller.
        
        Diagnostikk: immunhistokjemi (påvise infiserte makrofager)
        
        Equint ateritt-virus
        
        Global. Ses i Norge ("mild form"). Høy seroprevalens hos travere.
        
        Varierende symptomer. "Klassisk": feber, ødemer. abort, pneumoni (føll). "Mild": subklinisk, noe forøket temp.
        
        Smittevei: Aerogen, bedeking/insiminering, persistente infiserte hingster (reservoar).
        
        Patogenese (aerogen): lungemakrofager, bronkiale lymfeknuter, viremi, replikasjon i makrofager og endotelceller.
        
        PRRSV
        
        Porcine respiratory and reproductive syndrome virus
        
        B-sykdom! Påvist i Sverige og resten av EU (ikke Norge).
        
        Reproduksjonsproblemer: sein-abort, dødfødsler (mumifisering), svakfødte. Respirasjonssymptomer hos smågris og slaktegris.
        
        Smitte: sekreter, sæd, urin, feces, transplacentalt, luftbåren smitte mellom gårder, dyretransporter.
        
        Repliserer i makrofager. Langvarig viremi.
  - - - Paramyxo
        
        Replikasjon i cytoplasma. Helikal struktur. Proteiner i kappe: HN og F. Hemagglutinin: binder seg til reseptoren på cellen, Neuraminidase: spalter reseptoren og frigjør viruset, Fusjonsprotein: kan fusjonere med cellemembranen → replikere i cellen.
        
        Bovin parainfluensavirus type 3: Sykdom: vanligvis mild lunftveisinfeksjon. Ofte sammen med BRSV og bovint coronavirus. Sekundærinfeksjon. Ikke farlig virus i seg selv. Utbredelse: global. Vanlig i Norge.
        
        Newcastle disease (NDV)
        
        A-sykdom! Ved utbrudd slaktes hele besetningen.
        
        Mild eller alvorlig infeksjon; respirasjonsorgan, mage/tarm og nervesystem. ND skyldes virulent serotype 1; alle tre organer, høy dødelighet. Blødninger i trachea. Ville fugler utgjør en smitterisiko for fjørfebesetningene.
        
        Lavvirulente stammer gir lokal infeksjon. Lavvirulent (serotype 2) kan mutere til høyvirulent. Replikerer i luftveier og tarm. Viremi, mange organer, endotelceller; blødninger, CNS. F-protein (F0) må spaltes til F1 + F2 for at viruset skal være infektivt.
        
        Smittevei: inhalasjon, fekal-oral, indirekte (mennesker/gjenstander)
        
        Diagnose: stilles kun etter patogenitetsbestemmelser. Ser på hvilke aminosyrer man har. Kontroll: Nedslakting. Vaksinering av duer (Norge).
        
        Rinderpest virus - Kvegpest: A-sykdom. Erklært utryddet i 2011. Ingen ukontrollerte reservoarer. Få og stabile serotyper. Effektiv vaksine (pga. få serotyper). Utflod fra øye, nese og munn. Diaré. Ovin rinderpest - A-sykdom!
        
        Canine disempervirus
        
        Valpesyke. Global utbredelse, smittsom og dødelig virusinfeksjon. Smittevei: Aerosoler og dråpesmitte, feces.
        
        Multisystemisk infeksjon: ofte subklinisk, feber, utflod fra nese og øyne (sekundærinf.), diaré og oppkast, hud, encephalitt, kramper
        
        Patogenese: replikerer i lymfatisk vev, leukopeni, viremi (feber), epitelceller i flere vev, kan vandre til CNS (ved dårlig immunrespons).
        
        Kontroll: Vaksine og hygiene (viruset er lite stabilt).
        
        Phocine distemper virus - selpestvirus: Utbredelse: Nordsjøen og Skagerrak (Norskekysten 1988 og 2002). Sykdom: feber, lungebetennelse, pusteproblemer. Høy dødelighet. Nært beslektet med valpesykevirus. Kan smitte fra sel til hund. Vaksine mot valpesyke beskytter.
        
        Bovint respiratorisk syncytialvirus (BRSV): Utbredt, vanlig i Norge. Mild luftveisinfeksjon til alvorlig pneumoni. Ofte sammen med PIV-3 og bovint coronavirus. Farlige sekundærinfeksjoner. Stor betydning i norsk storfeproduksjon, sammen med coronavirus. Gir fall i ytelse og sakte vekst. Screener besetningen for antistoffer for disse virusene. Forebygging: Redusere inntak av dyr, smittesluse.
      - Rhabdo
        
        Kapsid med helikal struktur, prosjektil-form. G-protein (kappe), replikasjon i cytoplasma, variert overlevelse i miljø.
        
        Vesikulært stomatitt virus (VSV1-2): A-sykdom! Finnes ikke i Europa. Diff.diagn. til munn- og klauvsjuke hos storfe/gris.
        
        Lyssavirus
        
        Genotype viktig for opprinnelse (+ hvilken art det kommer fra). Finnes hos alle arter. Alle pattedyr kan smittes og utvikle rabies, men ikke alle arter er reservoar, og noen rabiesvirus smitter lettere til menneske enn andre.
        
        Rabies
        
        A-sykdom! Zonnose! Reservoar: mange arter. Forårsaker de fleste tilfeller av rabies. Global utbredelse (Svalbard i Norge). Sykdom: ink.tid. vanlig 20-90 dager (også år).
        
        Sympt.: feber, nedstemthet, oppkast, endring i oppførsel og tiltagende paralyser, ville dyr kan bli tamme, tamme dyr kan bli sky, følsom for lys og berøring. Fatal encephalitt - dyret dør alltid etter symptomer viser seg.
        
        Kliniske tegn; avhenger av hvor i hjernen virus replikerer.
        
        Furious (limbrisk system): uro, aggressivitet, kramper, sikling, paralyse og død etter 4-8 dager. Katter, hund (går over i dumb).
        
        Dumb (neocortex): ataxi, paralyse, sikling, hes uling og død etter 2-6 dager. Hovner opp i svelget. Hester og drøvtyggere.
        
        Smittevei: bitt, klor, unntakvis aerosoler. Bitt → nerver → hjerne (replikerer) → organer → spyttkjertler (replikerer) → skilles ut med spytt. Bitt tettere ved hjerne = raskere inkubasjonstid, avhenger også av art. Ikke påvist i blod → unngår immunforsvaret.
        
        Diagnostikk: uttak av hjernevev; inklusjonslegemer (virusproteiner), FAT-fluoriserende antistofftest, cellekultur (evt. musetest), PCR. Forebygging: vaksine (må vaksineres før viruset kommer over i nervebanen og utvikler symptomer). Åtevaksine (ville dyr), karantene/vaksinering (før innførsel).
        
        Rabieslignende virus: Flaggermus som reservoar. Forårsaker samme som Rabies, samme symptomer.
        
        European bat lyssa virus 1-2 (EBLV 1-2): EBLV-1 påvist i flaggermus i Danmark, smitte til sau. EBLV-2 påvist i flaggermus i Finland. Seropositive flaggermus funnet i Sverige. EBLV-2 påvist i Norge i 2015. Har forårsaket enkelte dødsfall hos mennesker i Europa. “Spill over” fra flaggermus til andre pattedyrarter skjer sjeldent.
        
        Infeksiøs hematopoietisk nekrose virus og viral hemoragisk septikemi virus (Egtvedsyke): A-sykdommer! Overlever uker i vann (10-15°C). Blødninger i indre organer, exophthalmus. IHNV: DNA-vaksine. Aldri påvist i Norge. Amerika og deler av Europa. VHSV: Ingen vaksine. Påvist i Norge.
      - Orthomyxo
        
        Influensavirus type A
        
        Deles inn i serotyper på grunnlag av antigene egenskaper i glykoproteinene på virusoverflaten: Hemagglutinin (H) og neuraminidase (N), feks. H3N2. H: reseptorbindende + membran fusjonering. N: reseptorøkdeleggende (frigjøring). Viktige mål for humoral immunrespons.
        
        Antigen drift: gradvise forandringer i epitopene på H og N pga. punktmutasjon. Antigen skift: plutselig forandring i subtypene av H/N, feks. fra H2N3 til H3N2.
        
        Hesteinfluensa: To subtype (H7N7/equi 1 og H3N8/equi2). Relativ hyppig antigen variasjon (drift) innen equi 2. Vanlig i Norge. Resporatorisk infeksjon. Kortvarig IgA forsvar.
        
        Svineinfluensa: Tre subtype (H1N1, H1N2, H3N2). H1N1 i Norge fra 2009. Veldig smittsom. "Alle" griser i en besetning blir syke samtidig. Kan smitte til nye besetninger fra menneske (H1N1), ved innkjøp av dyr fra infisert besetning eller fra fugl (sjelden). Pandemisk H1N1 2009 "Svineinfluensa" menneske og gris.
        
        Aviær influensa: De fleste subklinisk. Untatt Hønsepest - A-sykdom! Høypatogen aviær influensa. Opptil 100% dødelig. Død 24-48 t etter symptomstart.
        
        Influensa hos hund: To subtype (H3N8 og H3N2). H3N8 fullblods til greyhound Florida 2004. H3N2 opprinnelig kun i Asia, men nå også i USA.
        
        Influensavirus C
        
        Infeksiøs lakseanemi (ILA)
        
        B-sykdom, men behandles som A-sykdom i Norge! Nedslakting. Multisystemisk infeksjon. Kan gi høy mortalitet. Anemi og blødninger. Akutt eller kronisk/langvarig.
        
        Bleke gjeller, mørk lever og milt, blødninger og sirkulasjonssvikt. Ingangsport: gjellene. Endotelceller er hovedmål. Spres via sirkulasjon og finnes derfor i de fleste organer.
        
        Reservoar sjøvann, villfisk, brønnbåter ol. ILA i Norge forekommer i sjøvannfasen av oppdrettslaks. Ulike reseptorer; fusjonsprotein i stede for NA og HE i stede for HA.
        
        Vaksinering er dyrere enn fisken. Diagnostikken er histopatologiske observasjonar, samt viruspåvisning i vev. Immunohistokjemi, PCR, dyrkning i cellekultur.
        
        Replikasjon i kjerne. Målceller; pattedyr: epitelceller i respirasjonstraktus, fugl: celler i tarm, resporasjonstraktus. Fisk: celler i tarm og endotel.
      - Bunya
        
        Helikal symmetri. 3 segmenter. Replikasjon i cytoplasma. Mekanismer for genetisk endring: mutasjoner (punkt, innskudd, delesjon), rekombinasjon og reassortering.
        
        Schmallenberg virus
        
        Spres med sviknott. Påvist i Europa (2011), Norge; mange seropositive besetninger i 2012. Påvist i sviknott og en missdannet kalv (2012-13).
        
        Transplacental smitte. Medfødte missdannelser hos lam, kje og kalv. Voksne storfe kan få diaré og fall i melkeproduksjon.
        
        Puumala virus
        
        Nephropathia epidemica hos mennesker. Zoonotisk! Musepest/nyresvikt. Mus er reservoar; virus skilles ut med urin.
        
        Påvist i Skandinavia og Finland; vanlig i Oppland. Ingen produksjonsdyr/kjæledyr infisert.
  - - - Reo
        
        Piscine orthoreovirus: Som regel apatogene. Infiserer laksens røde blodceller, hjerte og muskel, og dette fører til sykdommen hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB). Diagnostikk: histopatologi (også PCR og immunhistokjemi). Forebygging: generelle hygieniske prinsipper, unngå bærer-smolt, unngå stress.
        
        Bluetongue virus (BTV)
        
        A-sykdom! Globalt (temperatur- og vektoravhengig), Nord-Europa (også Norge). Vektor: Arthropoder (arbovirus). Vertsdyr: drøvtyggere (sau, storfe, geit).
        
        Feber, redusert matlyst, hyperemi og sår i munnhulen, sikling, neseflod, ødemer i hodet og ørelapp, halthet (pga. betennelse i klauvranden), ødem i tunge (blå ved alvorlige tilfeller), storfe: sår på spener. Symptomer oftest hos sau. Storfe er et viktig reservoar.
        
        Smitte: Sviknott (Culicodies), må replikere i vektoren, krever relativt varmt klima, intrauterint, peroralt (fostervann og -hinner).
        
        Smitte via sviknott → replikerer lokalt i lymfeknuter → spres via blod (viremi) → spredning til lunger og milt → replikerer i makrofager og dendrittiske celler → replikerer i endotelceller (karskade) → massiv viremi (cytokiner trolig viktig for ødemutvikling).
        
        Diagnostikk: serologi (antistoff) og PCR. Forebygging: Vaksine (mange serotyper → kombinasjonsvaksiner) og vektorkontroll (vanskelig).
        
        African horse sickness virus: A-sykdom! Enzootisk sør for Sahara, utbrudd i Spania og Portugal. Ødem og blødninger, lunge og hjerte affiseres, høy dødelighet. Smitter via sviknott → replikerer i endotelceller og makrofager → vaskulær skade (ødemer).
        
        Rotavirus
        
        Hos mange arter: intensiv produksjon og høy dødelighet. diaré (unge dyr), dehydrering. Fekal-oral smitte. Stabilt (overlever lenge i feces), tåler detergenter, tåler stort pH-område.
        
        Virus aktiveres av proteaser etter endocytose → infiserer epitelceller i tynntarm → reduserer enzymproduksjon (laktase) → reduserer næringsopptak (tap av ioner (Na, Cl), osmotisk diaré) → NSP4 (non struvtural protein-4) fungerer som et toksin og gir aktiv væskeutskilling
        
        Diagnostikk: Antigen-påvisning (virusproteiner), serologi (antistoff, ELISA) eller PCR (virusgenom). Forebygging: antistoffer i råmelk, lokal immunitet i tarm, vaksine.
        
        Humant rotavirus: Spedbarnsdiaré (god vaksine i i-land, vanlig dødsårsak i u-land). Equint rotavirus: Følldiaré. Bovint rotavirus: Spedkalvdiaré (vanligste årsaken til diaré). Porcint rotavirus: Spedgrisdiaré.
        
        Replikasjon i cytoplasma. Ikosaeder symmetri. Det ytterste laget må spaltes før viruset kan replikere. Reassortering: infeksjon med to forskjellige virus (blandes).
        
        Diagnostikk: Antigen (virusprotein), serologi (antistoff) eller PCR (virusgenom). ELISA (antistoff og antigen). Hurtigtester.
      - Birna
        
        IPN-virus
        
        Infeksiøs pankreas-nekrose virus. Utbredt i oppdrettsnæringen i Norge. Først og fremst sykdom i yngelstadiet. Lite artsspesifikk.
        
        Bølgete buk pga. væske. Ascites. Peroral smitte (over tarmepitel), evt. via gjeller. Skilles ut fra bærerfisk via feces, rogn og melke. Horisontalt (direkte kontakt, vann, næringsopptak) eller vertikal (generasjon til generasjon). Resistent utenfor verten.
        
        Replikasjon i "virusfabrikker" i cytoplasma. Frigjøres ved lysis. Virusprotein (VP) 1-5. Ulik virulens (variasjoner i få aa i VP2) i stammene.
        
        Vaksinasjon: nøytraliserende antistoffer rettet mot VP2. Må/bør inneholde VP2. Vaksinerer smolt. Omdiskutert effekt. Kontrolleres ikke med vaksine/hygiene. Kan delvis kontrolleres ved å holde stamfisk fri. Genetisk resistens: Seleksjon for resistens mot IPN (QTL-fisk). Diagnostikk: Immunhistokjemi (affisert vev)
        
        IBD-virus
        
        Infeksiøs bursasyke. Bursa nær kloakken. Vanligst hos unge dyr. I Norge. Økende problem i Europa.
        
        Targetceller er B-lymfocytter. Gir immunsuppresjon, diaré. Skilles ut fekalt. Fekal-oral smittevei. Infiktiv lenge utenfor vert. Obs. indirekte smitteoverføring. Forskjellig virulens mellom virusstammer.
        
        Vaksinering, spesielt av avlsdyr slik at maternal immunitet overføres. Både inaktiverte og levende vaksiner tilgjengelig. Viruset blir mer aggressivt. Mulig pga. vaksinering.
- - - - Ikosaeder
        
        Parvo
        
        Porcint parvovirus (PPV): Vanlig i Norge. Vaksine finnes, viktig å vaksinere! Ingen symptomer hos purke. Kun en serotype kjent. Subkliniske infeksjoner vanlig. Reproduksjonsproblemer. Abort, dødfødsler (mumifiserte fostre), svakfødte grisunger. Kan affisere hele kull eller en gris i kullet. Viremi - transplacental infeksjon.
        
        Felin panleukopenivirus (FPLV) - Kattepestvirus: Katter i alle aldre. Blodig diaré-dehydrering. Leukopeni-nedsatt immunitet. Kattunger (infeksjon 2 uker før - to uker etter fødsel); Cerebellær hypoplasi. Viremi via infeksjon av tonsiller, faryngeale lnn. Spredning til tarmkrypter, cerebellum (kattunger) → problemer med gange. Dårlig vaksinedekning.
        
        Canine parvovirus 2 (CPV2)
        
        Norsk populasjon vaksinert, kan komme inn med importhunder. Infiserer lymfoid vev i tonsiller eller tarm, sannsynligvis via M-celler (mukosa). Infiserer leukocytter. Replikerer i beinmarg/lymfeknuter. Vandrer tilbake til tarmen. Gir immunsuppresjon. Ødelegger leukocytter.
        
        Fra 6 ukers alder kan valper få blodig enteritt, anoreksi, feber og oppkast. Dehydrering med dødelig utgang i løpet av 1-2 dager. Kronisk myokarditt hos 3-8 uker gamle valper. Dør brått, evt. kort forløp med hjertearytmier, dyspné og lungeødem. Kan gi skader på hjertet som gir hjertesvikt senere i livet.
        
        Interferens med maternale antistoffer: valper er beskyttet hvis mor er vaksinert, vaksine på valp fungerer ikke tilstrekkelig før nivået av maternale antistoffer har gått ned til et visst nivå (ca. 12 ukers alder). Utbrudd ses hos valper under 12 uker.
        
        Plasmacytosevirus (ADV=Aleutian disease virus): Hos mink (og ilder) med Aleutian farge (har arvelig dysfunksjon av lysosomer som gjør at virus-antistoff komplekser ikke brytes ned). Fører til hyperimmunitet → hypergammaglobulinemi → plasmacytose → glomerulinefritt (nyrene kan ha dobbel størrelse). Persistent, kronisk produktiv virusinfeksjon. Selv med høyt nivå av antistoffer mot viruset vil ikke viruset bli nøytralisert.
        
        Replikerer i kjernen i aktivt delende celler. Gir intranukleære inklusjonslegemer. Fekal-oral smittevei. Meget stabile i miljø (motstår mange desinfeksjonsmidler, overlever i mnd, år?)
        
        Circo
        
        Sirkulert DNA. Repliserer i kjernen i aktivt delende celler. Stabile i miljø, og relativt resistent mot desinfeksjonsmidler.
        
        PBFD
        
        Psittacine beak and feather disease affiserer papegøyefugler. Global utbredelse. Unge fugler mest utsatt.
        
        Kan overføres ved direkte og indirekte kontak. Både alimentær og respiratorisk smitte. Immunsuppresjon. Tap av fjær (irreversibel).
        
        Porcine circovirus 2
        
        Post-weaning multisystemic wasting syndrome, global utbredelse. Påvist I Norge siden 2003. Kommer gjerne etter tidlig avvenning.
        
        Intensiv drift, andre virusinfeksjoner mm. disponerende faktorer. Produksjonssykdom. Finnes i omtrent alle kommersielle grisebesetninger (ubikvintær forekommende).
        
        Overføres horisontalt og vertikalt. Kan gi abort, svakfødte, mumifiserte fostre. Hos større dyr (ved avvenning) gir PMWS granulomatøs betennelse i ulike organsystemer (forskjellige symptomer). Assosiert med tarmadenomatose. Mortalitet opp i 10% ved enkelte utbrudd.
        
        Chicken anemia
        
        Blåvingesyke. Forekommer globalt, inkl. Norge. Infeksjoner hos høns i ulike aldre.
        
        Utvikles ofte ved annen infeksjon, feks. infeksiøs bursasyke, adenovirus, retikukoendotheliose virus m.fl.
  - - - Ikosaeder
        
        Papilloma
        
        Equint papilloma: Tumorer oftest på hodet og bein, unge dyr. Vanligste hudtumor hos hest. Invasivt - sprer seg, men bare lokalt. Godartede svulster. Kan bli store → kirurgi. Vanskelig å bli kvitt. Ikke veldig smittsomt. Fluer kan spre smitte i stall hvis det er åpne sår.
        
        Bovint papilloma: Gir vorter, ofte på hodet og nakken på unge dyr (spener). Forsvinner etter mnd. Utvikler immunitet.
        
        Hund papilloma: Store blomkållignende utvekster i munn/innsiden av kinnet. Ikke farlig - hund utvikler immunitet. Kan være i veien/blø → skjæres/svis/brennes av. Vortene forsvinner etter uker.
        
        Replikerer i kjernen. Kan overleve lenge i miljø. Vorter. Epitelcellene ytterst på vortene dør og faller av. Infiserer basale keratinocytter. Virulente virus som gir livmorhalskreft hos kvinner.
        
        Adeno
        
        Canine adenovirus 1
        
        Global. Uvanlig i Norge pga. vaksinering. Smittekilde: rev og ulv. "Urinvaksinering". Dråpesmitte og fekal-oral (urin). Overlever måneder i romtemp. "Blue Eye" etter infeksjon. Blakking av cornea.
        
        Sykdom: symptomatisk eller luftveisinfeksjon. Systemisk - smittsom hepatitt (HCC). HCC vanlig hos unge hunder. Akutt, gjerne fatal; oppkast, diaré, buksmerter og blødninger i slimhinner.
        
        Patogenese HCC: Infiserer tonsiller og peyerpletter --> lokale lymfeknuter --> viremi --> endotelceller (spes. lever) --> nekroser, blødninger.
        
        Canine adenovirus 2: Mild luftveisinfeksjon. Vaksine beskytter mot HCC.
        
        Egg drop syndrom
        
        B-sykdom! Global. Noen ganger i Norge. Viktig infeksjon.
        
        Tilsynelatende friske høner legger skjøre egg. Skallkjertelen i egglederen blir infisert. Tynt/dårlig skall --> merkelig fasong
        
        Smittevei: egg, drikkevann, utstyr, villfugl (feces). Kan gjøre store skader i en besetning. Utegående høner mest utsatt.
        
        Kylling blir persistent latent infisert. Kan reaktivere og skille ut virus. Produserer antistoffer og kvitter seg med viruset. Affiserte høner slaktes.
        
        Replikasjon i kjernen. Inklusjonslegemer. Relativt stabil i miljø. Ofte subklinisk, men kan være alvorlig og dødelig. Demper interferonprod. Hemmer apoptose.
    - - Ikosaeder
        
        Herpes
        
        Alfaherpes
        
        Equind herpesvirus 1: Utbredt i Norge. Brun farge i mucosa, luftveier og i drenerende lymfeknuter. Kan gi rhinopneumoni (vanlig), abort (mer sjelden), lammelse (sjelden). Viremi vanlig. Endotelceller i uterus er mer mottakelige for infeksjon sent i drektighet. Lammelser knyttet til en spesiell aminosyrer i en viruspolymerase. Equid h. 4: Utbredt i Norge. Gir bare rhinopneumoni. Ikke viremi.
        
        Hundens herpesvirus: Valper utsatt de første leveukene. Generalisert infeksjon med nekrotiske foci i mange organer.
        
        Reinsdyr herpesvirus: Svært vanlig hos tamrein i Norge. Repliserer i øvre luftveier (gir ikke luftveissykdom), assosiert med keratokonjunktivitt. Antas å ha betydning for abort.
        
        Marek's sykdom: Smittsom hønselammelse. Celleassosiert virus (få frie viruspartikler). Infiserer og gir latens bl.a. i lymfocytter (og nevroner). Forårsaker lammelser og lymfomer. Vaksinering av kylling (eggprod.). Levende vaksine, beskytter mot sykdom, ikke mot infeksjon. B-celle --> infeksjon --> T-celle aktivering --> infeksjon av T-celle. Sirkulerende B-lymfocytter sprer infeksjon til bl.a. fjærfollikler. Infisert T-lymfocytter --> lymfomdannelse.
        
        Aviær laryngotrakeitt: A-sykdom! Dukker opp av og til i hobbybesetninger. Reservoar ville fugler? Vaksine finnes, men ikke tillatt brukt i Norge.
        
        Rask replikasjonssyklus. Lyserer celler de infiserer. Latens primært i nerveganglier. Omfatter de fleste herpesvirus som gir sykdom hos husdyr. Gir livslang smitte.
        
        Lokale lesjoner på slimhinner i respirasjons- og genitalttraktus. Virus kan krysse placenta (evt. gi trombedannelser), og gi fokale nekrotiske lesjoner hos foster og abort. Generalisert infeksjon, speddyr. T-celle lymfom.
        
        Herpes katt: Latent. Gir infeksjon ved immunsuppresjon.
        
        Betaherpes: Langsom replikasjonssyklus. Kan etablere latens i mange forskjellige organsystemer. Milde sykdommer. Kraftig forstørrede celler. Sykdom hos immunsuppresive dyr. Inklusjonslegme rhinitt hos 1-7 uker gamle grisunger. Kan gi kraftig øvre luftveisinfeksjoner med neseblødninger.
        
        Gammaherpes
        
        Repliserer som regel i B- eller T-lymfocytter. Latens i lymfoid vev.
        
        Ondartet katarrfeber: Global utbredelse. Sporadisk forekommende i Norge. Alltid fatal hos storfe. Generalisert sykdom hos storfe. Høy feber, erosjoner i respirasjons- og GI-traktus. Død innen en uke etter kliniske symptomer opptrer. Smitter ikke mellom storfe (skiller ikke ut virus). Smittes av sau. Akkumulering av lymfocytter og vevsnekrose i ulike organer er karakteristisk.
        
        Alloherpes: Salmoni: Flere arter, ikke funnet i Norge. Koi herpesvirus Disease: Høy dødelighet hos Koi karpe. Spres hurtig geografisk pga. kjøp og salg av fisk (akvariefisk). Global utbredelse. Gjelleskader og nekroser på gjellene. Forstørret nyre og lever, blødninger, misfarging av nyre/lever. Oyster herpesvirus: Høy dødelighet hos Stillehavsøsters. Dominerende østersart i Oslofjorden/Sørlandet og ved østersoppdrett i Europa. Alvorlig trussel for næringen.
        
        Replikerer i kjernen
        
        Asfar
        
        Afrikansk svinepest
        
        A-sykdom! Opptil 100% dødelighet (varierende virulens). Enzootisk på Sardinia. Afrika - sør for Sahara. Spredt utbredt i Europa (mest i Øst-Europa).
        
        Abort, feber, anoreksi, diaré, CNS-symptomer og hudblødninger.
        
        Blødninger i hud: høyvirulent stamme. Død etter 7-10 dager. Nekroser i huden: lavvirulent stamme. Kronisk, død etter en akutt forverring. Hovne ledd. Sett i Europa. Dødelig, men tar tid.
        
        Kan smitte via flått (Afrika), mellom dyr (villgris - tam - tam), indirekte via personer og utstyr, usteriliserte matrester. Obs blod villsvin.
        
        Patogenese: Infiserer tonsillene --> viremi --> repliserer i monocytter/makrofager --> opp-/nedregulering av cytokiner --> leukopeni pga. apoptose, ødelagte endotelceller og blødninger.
        
        Røde ekstremiteter (uspesifikt symptom). Store lymfeknuter med blødninger. Ikke åpne gris ved mistanke --> kontakt Mattilsynet. Ingen vaksine tilgjengelig.
        
        Repliserer delvis i cytoplasma (først i kjernen). Stort genom. Genomisk heterogent - 4 genotyper. Ikke serotyper.
        
        Overlever mnd/år i nedkjølte kjøttprodukter av svin. Lenge i blod og feces (viktig smittekilde). Relativt lenge utenfor verten.
      - Kompleks
        
        Pox
        
        Kan ha kappe. Replikerer i cytoplasma (frigis ved knoppskyting eller cellelysis). Veldig stabil/overlevelsesdyktig - kan overleve flere år i hudskorper.
        
        Variola virus (kopper): Utryddet på global basis i 1980. Generalisert sykdom med høy dødelighet. Dråpesmitte/aerosoler viktigste smitte. Infeksjon med kukopper beskytter mot kopper - de som jobbet med kyr ble ikke smittet.
        
        Vaccinia virus: Vaksinevektor - ta ut genomet og sette inn andre genomer
        
        Kukopper (Cowpox): Zoonose! Sjelden i Norge. Gnagere er reservoar. Smittevei: direkte kontakt. Lokal infeksjon i hud (spener) hos storfe. Vesikler → skorper. Kortvarig immunitet (reinfeksjon vanlig). Katt kan få hudlesjoner og generalisert infeksjon (høyere dødelighet). Generalisert infeksjon gir immunitet resten av livet.
        
        Uekte kukopper (Pseudocowpox): Zoonose! (Melkeknuter). Vanlig i Norge. Lokal infeksjon (spener) storfe. Ofte sammenhengende områder med skorper. Kortvarig immunitet (reinfeksjon vanlig).
        
        Munnskurv
        
        Zoonose! Vanlig i Norge. Krever skade i huden for at viruset kan overføres. Direkte dyr til dyr, f.eks. via saltstein eller insekter.
        
        Lokal infeksjon i hud hos sau (spene søyer og munn lam). Lesjoner og skorper (store sår/skorper, kan gi store blødninger i f.eks. munnhule). Lam sliter med å suge/få i seg væske. Kortvarig immunitet (reinfeksjon vanlig). Størst problem på unge dyr. Symptomer sett hos moskus og rein.
        
        Ondartet munnskurv-virus → ikke begrenset til munnhulen (kjønnsorg. og bein).
        
        Forebygging: Skarifisering (skorpemateriale → snitt bak forbein → smør utover materiale) av søya ved utbrudd (begrenset effekt). Isoler dyr. Rengjøring/desinf. av utstyr. Få vekk skorper - rengjøring/desinf. av områdene.
        
        Sauekopper: (A-sykdom!) og Geitekopper: Ikke et problem i Europa. Generalisert infeksjon.
        
        Laksepox: Vanlig forekommende i Norge. Gjellene infiseres og et et virusreservoar. Trolig viktig komponent i en kompleks gjellesykdom. Høy dødelighet hos settefisk. Sympt.: Respirasjonsproblemer - dårlig oksygenopptak, nedsatt appetitt. Forebygging: generelle hygieniske tiltak. Ved mistanke stanses fôring, oksygennivået i karet heves og stress må unngås! Stress viktig faktor for infeksjon.