Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Kampen om Arealene - Coggle Diagram

- - - - jord
      - fisk
      - skog
    - - vann
      - luft
      - hav
  - - - aluminuim, kobber, jern
    - - tom om 100 år
- - - - elgjakt i nroge har kvote
  - - - nå en del av den globale markedsøkonomien
        
        flere rein
        
        2003 ny lov
        
        finmarksloven
        
        lokalt eierskap og lokal forvaltning
        
        legge til rette for mer bærekraftig bruk avvressursene
        
        kulturarv og levemåte blir bedre ivaretatt
- - - - ikke nom resurser for fremtiden
  - - - antall mennesker nestne dobbelet
    - - skulle vært 20 milliarder mennesker
- - - - lettere å bestemme hvilke arel vi skal ruke og ikke røre
      - gjør oss bedre i stand til å bruke arealene bærekraftog og ta avare på livsgrunnølaget vårt
      - gir mer infor om verdiene og ressursene som ligger i et landskap
      - bedre bilde av hvilke funksjoner naturen har
      - gir bedre valg
    - - vedrt 1300 milliader kr hvert år
    - - det naturen forsyner oss med rikete
      - mat og vann vi får fra økosystemer
        
        fra landrk, skog, fjell, sjø, hav
      - råvarene vu får
        
        treverk og olje
    - - de viktige prossesene i naturen som økjosystemene regulerer
      - lagring av co2 trær
      - lagring av vann trær, ikke flommer med mye regn fort
      - pollinering
      - livsviktige for oss
    - - gode opplevelse vi får når vi er ute i natruen eller på flott sted
      - ikke-økonomsike verdier
      - viktig å ta hensyn til ved arealplanlegging
    - - avgjørende for at nature skal klare å tilby de tre andre tjenestene
      - dannesle av jord
        
        trær avhengig av
  - - - liv på land
      - bruke ressurser og arelaer med minst mulig skade
    - - truer arter
- - - - innspill fra politikere
      - arealplaner
        
        i en plan:
        
        kan det bestemme at et område skal brukes til boliger, friluftsområde, næringsvirksomhet
        
        kan forhindre utbigging ved flom eller ras utsatte steder
    - - område regulert for boligutbygging
  - - - riksveier
      - infrastuktruprosjekter
      - flyplass
        
        OSL
        
        1990
      - jernbane
    - - grunneiere å få kompensasjon
        
        form av nytt hus eller andre arealer
    - - staten kan gjøre krav på privat eindom fordi det er til samfunnets beste
      - viktig rett
        
        for at staten skal kunne gjennomføre store samfunnsnyttige utbygninger
- - - - nærekraftige byer og samfunn
      - handler om å gjøre byene bedre
      - gjøre dem mindre sårbare
        
        eks for ekstrem vær, dårig luft eller lite transportsystemer
  - - - en prosses der områder med lav status gjennomgår en rehablitering, utvikling og oppusing
        
        høyere status
        
        høyrere boligpriser
        
        dumt og bra
        
        kan føre til at grupper med lavere inntet må flytte vekk fra bysentrum
  - - - legge til rette fir at folk skal bo tett og sentrumsnært
      - kan bidra til mindre transport, klimagassutslipp
      - hvis folk bor tett blir mye av tejenstene billigerenog krever færre naturinngrep
        
        kollektivtransport
      - krever god areal planlegging
        
        interessekonflikter
- - - - vann, vindkraft
        
        naturinngrep
- - - - 11 miliarder før befolkningstvekst stopper
        
        slutten av dette århundre
    - - går utover økosystemer
        
        FN
        
        75% av landmråder på jorde er åkrer, dekket av betong, oversømt av demninger eller omdannet av oss
        
        1/8 millioner dyrearter truet
        
        endret arelabruk
        
        overfiske
        
        50% ned
        
        direkte utnytting av organismer
        
        overforbruk
        
        klimaendringer
        
        forurensing
        
        vann fra industriavfall og avrenning av gjødsel
        
        plast
        
        fremmede, skadelige arter
        
        utkonkurerer
        
        sykdommer
        
        viktig for vårt livsgrunnlag
    - - globaløkonomi basert på vekst
        
        overforbruk
      - goder må fordeler bedre
      - gi slipp på noe luksus
      - kreve store samfunnsendriger
        
        løses på inernasjonalt politisk nivå
      - vi som forbruker har makt
        
        kjøpe stopp av ikke bærekrafitge produkter
        
        næringslivet vil endre seg
        
        forbrukermakt
  - - - ansvarlig forbruk og produksjon
      - endringer bra:
        
        mindre transport
        
        redusert bruk av kjemikialier i vareproduksjon
        
        lover
        
        2021
        
        uloblig med engangsplast
        
        avgifter
- - - - kan gi deg penger på vannkraft
    - - ofte naturressyrser vi kan utvinne
        
        olje
        
        god dyrkningsjord
        
        steinbrudd
  - - - mye folk, turister
      - viktig for folks helse
  - - - viser historier
- - - - mest betydningsfulle 50 år
- - - - hva vi jobber med påvirker hjem
  - - - folk arbeider driekte med naturressursene, de utvinner råvarene
      - fanger fisk
      - spredt bosetting
        
        krever store arealer
        
        fram til midetn av 1800 norge
        
        gårder eller fiske
    - - råvarenbe blir bearbeidet og pruduktene blir laget
      - lager fiskepinner
    - - yter ulike tjenester, salg av produkter eks
      - frakter og selger fiskepinner
      - 8/10 arbeistakere jober her
        
        bidrar til senteralisering og urbanisering
        
        tjenestene finnes i tettbygde områder og byer
        
        mer økonomik lønnsomt
        
        endringen i næringsstrukturen fører tul atv vi har en generell senteralisering i norge
        
        Senteralisering skjer ved at flere flytter fra spredtbygde områder til mer tettbygde størk og tettsetder, byer
        
        urbanisering er en bestemt foir for senteralisering
        
        sker ved at folk lfytter til urbane områder, større byer
        
        fører til press på boligmarkedet og på tilbud og tjeneser
        
        problem for komuner med liten befolkning
        
        vanskligere å opprettheolde grunnlegende tjenester
    - - arbeid med kunnskap og teknologiutvikling
      - finner nye åter å produsere fiskepinner på
    - - fordleningen av hvor mange som jobber innenfor de ulike nøringene i et bestemt samfunn eller land
      - Norge
        
        før flest i primærnæringer, bønder
        
        1800-tallet endring
        
        industrialsering økte
        
        flere startet å jobbe i sekundærnæringene
        
        1900-tallet
        
        urbanisering og velstand økte
        
        flere jobbet i tærtiærnæringene
        
        nå jobber flest i tertuærneringene og gå i primærnæringene
      - påvirker hvor folk bor og dermed hvordan vi bruker arealene våre
      - ressurstilgang, etterspørsel, teknologi og global økonomi påvirker næringsstrukturern i et samfunn og fører til endringer i yrkesvalg
        
        ved hjelp av ny teknologi har vi funnet mange flere ekkeftive metdoer innen næringene
  - - - effektivisering av jordbruket
      - etablering av fabrukker i storbyer
        
        flere flyttet vekk fra landet
        
        stor endring av næringsstruktr
        
        stor byvekst i Europa
      - Norge
        
        slutten av 1800-tallet
- - - - Norge
        
        ski og langrenn
        
        allmensretten
        
        unik for norge og sverige
        
        viktig del av areqalplableigiingen
        
        viktig å verne om tilgangen til natur fordi den er viktig for vår kulturelle identitet
  - - - stedsidentited
        
        påvirker stedsutviklingen og arealsplanlegingen
        
        bryggen i bergen
        
        symbol
        
        nidaromsdomen i tronheim
        
        norges nasjonalhelligdom
        
        landemerke
        
        ikke tett bygg rundt
        
        det unike ved et sted
        
        drammen
        
        ryktet og stedidentitet
        
        forbedret
        
        økt befolkning og vekst i næringslivet
        
        større stolthet
- - - - vannkraft
      - samene tapte