Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Tidslinje, 2000-tallet, 1900-tallet, 1700-tallet, 1800-tallet, Den…
-
2000-tallet
-
-
Høigård, Cecilie (2003). Kriminalitet: naturalisering av sosiale relasjoner
Garland, David (2018). Theoretical advances and problems in the sociology of punishment
Biososiologisk teori
Biologi og kriminalitet (Peskin et al Raine 2013)
-forskning på familie og arvelighet; tvillingerstudier
-genetikk, hormoner, nevrotransmittere, sentralnervesystemet
1900-tallet
Biososiologisk teori
Glueck og Glueck(1950) ‘Unraveling juvenile delinquency
-Flerfaktorteori: flere faktorer hos et individ som fører til sannsynlighet for kriminell atfedr
Biososiologisk teori: Personlighetstrekk og kriminalitet
Caspi, Moffitt m.fl (1994): Personality and crime. Are some people crime prone (anlegg for kriminalitet)?
-> personlighetstrekk som er mer sannsynlig å lede til kriminell atferd
-> "Begrenset", "Negativ mosjonell" og "Positiv emosjonell"
-
-
Den klassiske skole (opplysningstiden)
-> opposisjon til urettferdig straffesystem/tortur
-> mennesket fritt til å ta egne valg gjennom fri vilje; lovbrudd er resultat av rasjonelt valg
-> vurderer gjennom kostnad-nytte
Den positivistiske skole
-> Inspirert av Darwinismen
--> determinert til å bli kriminell- altså ikke fri vilje men kriminelle egenskaper
--> født kriminell, primitive (hodeskalle)
mer kunnskap om lovbryter gjennom statistikk og numeriske data fra slutten av 1700-tallet og 1800-tallet
1800-tallet; medisinsk modell som har rammet inn mange av tankene om bio-kriminologi og neuro-kriminologi
Beccaria (1764): Om forbrytelse og straff
-kritikk av rettssystemet
-Straffen bør være offentlig, umiddelbar og nødvendig, proporsjonal til lovbruddet og fastsatt/bestemt av loven
Lombroso (1876): Den kriminelle mann
-Kriminalitet er resultatet av biologiske forskjeller mellom kriminelle og normale vanlige mennesker
--> liste med kriminelle trekk /egenskaper, "den fødte kriminelle"
THE BIG THREE:
-de tre store skolene er fortsatt signifikante og lengststående teoriene i kriminologien
--> Differensiell assosiasjon (ulikartede tilknytninger)/Læringsteori (Sutherland, 1947)
--> Kontroll teori (Hirschi, 1969)
--> Belastningsteori (1938)
Inspirasjonen etter Lombroso tidlig 1900-tallet:
--> ser etter individuelle forskjeller eller kriminogene egenskaper
-> individ, biologi, biososiale teorier
-> ny oppblomstring etterhvert pga genforskning
Chicagoskolen
Shaw og McKay: (1942)
--> Sosial disorganisering
--> Bidro til utviklingen av differensiell assosiasjon (ulikeartede tilknytninger) /sosial læringsteori og kontrollteori
Sutherland og Cressey lånte ideene (1947)
--> Differensiell assosiasjon (ulikeartede tilknytninger)
-å lære definisjoner som er gunstige for kriminalitet, vil føre til kriminell oppførsel
Senere: Akers formaliserte tankene (1994):
--> Sosial læringsteori
-tok med læringsprinsipper for å forklare innvielsen og videreføringen av kriminell atferd
Vektleggingen av Sosial disorganisasjonsteori og svekkelse av kontrollen førte til utviklingen av flere kontroll-teorier:
--> Generelle prinsipper: kriminell atferd er mer sannsynlig når kontrollen er svak, men at fristelsen for kriminalitet vil motstås når kontrollen er sterk
Hirschi har fremmet to forklaringer der kontroll er viktig for å hemme kriminelle handlinger: sosiale bånd-teori og selv-kontroll teori
Belastningsteori:
-> har to ulike dimensjoner; vise hvordan strain (belastning) fører til anomi, samt hva som skjer når individer opplever belastning
-> Merton (Amerikanske drømmen)
Cohen, Cloward og Ohlin appliserte teorien for å forklare kriminelle handlinger, med fokus på hva som skjer om individet opplever å hindres i å nå suksessen og målene og opplever følelsen av belastning eller frustrasjon vedrørende status
Agnew: videreført til General strain theory: blokkerte muligheter var kun en form for strain/belastning, det fantes også andre som kunne være kilde til kriminalitet