Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Kapittel 10 - kompetansemål - Coggle Diagram

- - - - De somatiske (legemlig, kroppslig) nervesystemet: Dette systemet er viljestyrt, det er det som bestemmer om vi vil bevege en muskel eller ikke.
      - Det autonome (selvstyrt, selvstendig) nervesystemet:
        Dette systemet sier, slik som i navnet, at det er selvstyrt, det er ikke noe vi kan være klar over. Dette systemet styrer blant annet kroppens indre organer, slik som mage, tarm, blodårer osv. Det autonome nervesystemet er igjen delt inn i to:
        
        Det sympatiske nervesystemet: Forbereder kroppen på handling. Kobles på når kroppen opplever fare eller frykt.
        
        Det parasympatiske nervesystemet: Når faren er over kobles dette nervesystemet på, da gir kroppen beskjed at det trenger ro og hvile.
  - - - Vi har sanseceller både på utsiden og på innsiden av kroppen, og det er disse sansecellene som registrerer sanseinntrykkene vi får.
        Sansecellene registrerer sanseinntrykkene ved hjelp av reseptorer (mottakere) på celleoverflaten. Vi deler disse reseptorene inn i fem grupper:
        De 5 ulike reseptorene reagerer på hver sin bestemt type påvirkning.
        
        Mekanoreseptorer (berøring og hørsel)
        
        Kjemoreseptorer (lukt og smak)
        
        Termoreseptorer (temperatur)
        
        Fotoreseptor (syn)
        
        Smertereseptorer (ubehag og smerte)
- - - - Eks: Folk som utsetter seg selv for adrenalin, vil etterhvert takle den spenningen bedre og vil da kunne ta dette med seg videre i andre daglige hendelser, og derfor takle dem bedre.
    - - Testosteron, dannes i testiklene til guttene. Testosteron påvirker den seksuelle utviklingen hos gutter, lav konsentrasjon av testosteron kan gi redusert seksualdrift og mindre aggressiv atferd og høy konsentrasjon gir motsatt effekt.
        Høyt testosteronnivå har en rekke bivirkninger, blandt annet psykiske problemer. I forbindelse med doping gjennom bruk av store testosterondoser har vi sett eksempler på aggressiv atferd.
      - Østrogen, dannes i eggstokkene til jentene. Østrogene fungerer likt som testosteron for gutter, den påvirker den seksuelle utviklingen hos jenter. Sammen med andre hormoner styrer østrogene menstruasjonssyklusen.
    - - Det kan gi psykologiske utfall, eks: føle oss utilpass, trøtte, deprimerte og aggressive. Når blodsukkeret svikter kaller vi tilstanden diabetes.
- - - - Reflekser. Piaget mente at reflekser er utgangspunktet for videre utvikling hos et barn. Eks: at barnet begynte å suge i det den fikk noe i munnen var en erfaring som festet seg i hjernen. Etter hvert utviklet atferden seg videre, avhengig av nye erfaringer. hvilke reflekser vi har er arvelig bestemt, mange av oss har like reflekser, slik som i kneet eller lukke øynene når noe kommer mot oss osv.
      - Instinkt. Dett er noe vi i stor grad finner hos dyrene, men det er også viktig for oss mennesker. Grunnleggende instinkter som de fleste mennesker har: nysgjerrighet, avsky, selvhevdelse, selvunderkastelse osv. Det er noen instinkter som vil være tilstede i større grad hos noen enn hos andre eks. foreldreinstinktet. Det å videreføre genene sine og ta vare på et barn er noe Mangen synes er noe av det største de kan gjøre. Noen er derimot helt motsatt og ønsker ikke dette.
      - Temperament. Ulike utslag av temperament kan være aktivitetsnivå, humør, hvor lett du blir distrahert osv. Du kan allerede se temperament-messing forskjell hos barn. Eks. jeg og brødrene mine.
- - - - I dag går samfunnsutviklingen på de aller fleste områder raskt, og de miljøpåvirkningene vi mennesker utsettes for blir stadig flere. Om dette gjør ta evolusjonen går raskere, det vet vi ikke. Det vi vet er at alle miljøpåvirkningene vil ha en innvirkning på den menneskelige utviklingen, slik den enkelte av oss opplever den.
        Det vil alltid være et spenningsmoment: er det arven eller miljøet, det biologiske eller det sosiale som blir avgjørende for utviklingen.
        Ole Brumm: "ja, takk, begge deler!"
- - - - Ulike behov vi mennesker har:
        
        Behovet for å ta vare på avkom: Hormonet prolaktin gir rottemødre sterkt behov for å beskytte og ta seg av avkommet.
        Menneskemoren har en del av det samme hormonbildet i forbindelse med graviditet, ser vi likevel at behovet for å ta vare på avkom er ulikt fra kultur til kultur. Vi har grunn til å tro at dette er pga læring. Vi har lært oss en måte å ta vare på avkommet på, og dette er mye viktigere enn styringssignalene fra hormonene.
        
        Det seksuelle behovet: Dette behovet skiller seg ut fra de andre behovene, fordi vi ikke trenger dette for å holde oss i live (men nødvendig for at arten skal overleve).
        Tilfredsstiller også andre behov:
        
        Fysisk nærhet, vennskap, fortrolighet, intimitet og kjærlighet.
        
        Forskning viser at seksuell atferd kan fremmes eller hemmer gjennom tilføring og fjerning av hormoner.
        
        Behovet for å unngå smerte: Dette behovet motiverer for en viss type atferd-psykologisk drift som har unngåelse som mål og at organismen forsøker å flykte fra noe.
        Eks. Hvis en utsettes for elektrisk støt vil en forsøke å flykte. Hvis en er tørr i munnen søker en drikke, frykt for å tørste ihjel.
        Behovet for å unngå smerte skiller seg ut fra blant annet sult og tørst, ved at smerte oppstår av og til og som regel er uventet.