Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Kognitiv og sosiokulturell teori om lek, Likheter/ulikheter: kritiske til…

- - - - Presenteres også som en læringsteori: pga fokus på barnets erkjennelse evne og evne til å tilegne seg kunnskap i samspill med miljøet =
    - - Å gi en kognitiv forklaring av erkjennelsesprosessen, kognitiv forklaring på lek som begrep,
      - Å forklare hvor i barnets kognitive utvikling en finner lekens opprinnelse
      - Å utvikle en teori om hvordan lekens uttrykk (struktur, innhold) forandres med alder
        
        Den sansemotoriske perioden: første periode for barns kognitive utvikling. Funksjons lek. Har seks trinn. Lek = en handling gjentas for moro skyld, men vanskelig å si om det er imitasjon eller lek før de når det andre og tredje trinn (1-8 mnd). I det sjette trinnet kan barnet danne indre bilder om ting, få seg klarhet i begreper = internaliserte imitasjoner = imitasjoner som barnet ubevisst tar opp gjennom påvirkning fra omgivelsene. Grunnlag for bevisst å late som om. Funksjonsleken har da grunnlag til å utvikle seg til symbollek .
        
        Sirkelreaksjoner = repetisjon av handlinger
        
        Funksjonsleken er sterkt sansemotorisk preget, mens symbolleken går gradvis over i meg kognitive funksjoner, dette skjer ved 1 1/2 - 3 års alder.
        
        Symbolleken mente Piaget kan gå opp til 11-12 års alderen og endret seg gjennom ulike former som gikk gradvis over i hverandre og kompleksiteten øker med barns alder.
        
        Regelleken kommer etter symbolleken. Oppstår ofte i 4-7 års alderen og dominerer gjerne i 7-11 årsalder. To hovedtyper av regler: regler fra en generasjon barn til en annen og regler som oppstår mer spontant i barnegruppen.
        
        To viktige forhold ved regelen
        
        2 more items...
        
        Kritikk: Mange har ment at han i liten grad betoner det sosiale perspektivet på lek LPA s. 121
      - Hvordan barns forhold til regler utvikler seg (moralsk utvikling).
        
        Piaget mente barns forhold til regler i lek spiller en viktig rolle for deres moralske utvikling og kunne forstås ved analysering av regellek.
        
        Heteronom moral (4-8 år): reglene oppfattet som hellige og ubrytelige. Barns tenkning er i denne perioden preget av moralsk realisme og objektivt ansvar.
        
        Autonom moral: Reglene blir mer preget av samarbeid med andre og gjensidig respekt i en gruppe og reglene kan da modifiseres dersom situasjonen tilsier det og er enighet i gruppa. Barnets tenkning er mer styrt av moralsk relativisme og subjektivt ansvar.
        
        Kritikk: Piaget har vært for ensidig opptatt av den kognitive side ved barns moral og ikke sett på de sterke innslag av emosjoner som preger barns moraloppfatninger.
    - - Skjer gjennom to konstante prosesser: Adapsjon en prosess hvor det skjer en økning og modifisering av barnets viten og erfaringer.
        Organisering: en prosess hvor hver ny tilpasning mellom individ og miljø integreres i et system av tidligere tilpasninger (sorteres i filkabinettet). De to sammen vises i barnets kognitive struktur (eller skjema) som inneholder all erfaring og viten barnet har. Siden den kognitive strukturen (skjemaene) stadig tilpasser seg, utvikles den
        
        Adapsjon har to delprosesser.
        
        Assimilasjon: barnet fortolker situasjonen ut fra egen erfaringsbakgrunn og viten, barnet er referanse for tilpasningen. Dette skjer når situasjonen er lik nok tidligere erfaringer og situasjonen kan tilpasses de gamle skjema gjennom mindre justeringer. Mer fleksibelt da barnet kan velge ut sider av situasjonen/miljøet som best passer den eksisterende kognitive strukturen. Det styrker viten barnet allerede har
        
        Akkomodasjon: inntreffer når barnet får en ny erfaring - og som krever endring, omforming eller utvidelse av deg kognitive strukturen. Mindre fleksibilitet men barnet oppnår ny kognisjon eller viten. Ny erfaring samordnes med tidligere erfaring og miljøet og omgivelsene står som referanse punkter for at nye skjema utvikles. Her skjer det læring.
        
        Prosessene utfyller hverandre og de har alltid en manglende balanse mellom de. Manglende kognitiv balanse skaper motivasjon for videre tilpasning. De blir en indre drivkraft, særlig knyttet til assimilasjon.
        
        Nødvendig med veksling mellom behov for akkomodering/utfordrende aktivitet (læring av noe nytt) og behov for assimilering/konsoliderende aktivitet (bearbeiding av allerede tilegnet erfaring eller kunnskap)
        
        Når assimilasjon står i nær forbindelse med akkomodasjon, i et vekselspill kaller Piaget det for generell, intellektuell utvikling. Assimilasjon er da generalisert assimilasjon
        
        Ren assimilasjon, er ikke i vekselspillet, forklarer han som lek. . Ren akkomodasjon = imitasjon.
        
        1 more item...
        
        Piaget mente at den kognitive utviklingen skjer i stadier, og at de forekom i fast rekkefølge for alle mennesker.
        
        Senso-motorisk stadium: forståelse av ting, læring av substantiver.
        
        Pre-operasjonelt stadium: forståelse av handlinger, læring av verb og setninger. Preget av lek og fantasier.
        
        Konkret-operasjonelt stadium: forstår sammenhenger, kan tenke tilbake (reversibilitet).
        
        Formelt-operasjonelt stadium: evne til abstrakt og generell tenkning, logikk kan løsrives fra konkrete ting, læring av betingelser og allmenne uttrykksmåter.
- - - - Levde samtidig med Piaget og var godt orientert om hans teorier men også fra atferdspsykologien og psykoanalysen (særlig Freud)
    - - Hans teori om tenkningens utvikling; som en helhetlig prosess i bevisstheten, der følelser og tanker ses i sammenheng.
        
        Sammenheng mellom læring og utvikling kalte Vygotskij: sonen for den nærmeste utvikling = den proksimale utviklingssonen.
        
        Må skille mellom 1. det generelle forholdet mellom læring og utvikling og 2. særtrekkene ved forholdet mellom læring og utvikling når barna kommer i skolealder. Barn har masse kompetanse og erfaringen før de kommer til skolen. Læring og utvikling står i et gjensidig forhold helt fra fødsel.
        
        To utviklingsnivåer: 1. Det eksisterende: utvikling som er fullført. 2. det potensielle: den utvikling som er i ferd med å komme til og som barnet kan greie med veiledning av en voksen eller i samarbeid med andre barn der noen har kommet lengre i utvikling enn andre.
        
        Den proksimale utviklingssonen = avstanden mellom det eksisterende utviklingsnivå og det potensielle utviklingsnivå.
        
        Det er i forhold til denne sonen at undervisningen på skolen må legges opp påpekte Vygotskij.
        
        = karakteriserer kognitiv utvikling på en fremtidsrettet måte. Undervisning lagt opp til allerede oppnådd utvikling blir kjedelig. Undervisning i skolen skulle ligge foran utviklingen, sammen med lærere eller barn finne utfordringer som passet potensielle utviklingssonen.
    - - I leken skaper barnet selv sin egen proksimale (nærmeste) utviklingssone. = leken viktig for barns læring og utvikling
      - Thor O Engen utforskning på Vygotskijs syn på lek: Vygotskjijs om "motsetninger" i barns lek, dvs barnet standig handler mot sine impulser og behov f eks ikke spise sukkertøy pga lekers regler. Barnet tar fatt i den mening som leken har.
        
        Barn oppnår en indre mening i lek, ved at handlingen er underordnet tanken. Dekontekstualisering = der tanken underordnet handlingen; løsrivelse fra konteksten eller sammenhengen.
      - Fantasien viktig viktig og som et middel for å forstå virkeligheten. Også opplevelser utdyper virkeligheten for barnet. Opplevelsene vekker fantasien. Følelsene påvirker fantasien, samtidig er fantasien en følelsesmessigprosess og intellektuellprosess = utvikler kreativitet. Fantasi er også en motiverende kraft.
      - Det motivasjonspotensial leken representerer er viktig.
- - - - Også enig i at barnet i leken handler selvstendig og i forhold til det de persiperer. Viktig forskjell for barnet mellom leken og virkelighet.