Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Språk og tekst - Coggle Diagram
Språk og tekst
Spørsmål til 2.5 i Høigård + Språket i bruk (Bugge m.fl. i komp.) + Lek som arena for språktilegnelse (Kleemann i komp.)
Forklar hva det vil si at barnet må utvikle pragmatisk kompetanse (Høigård s. 37 og Bugge m.fl. s.63).
Bugge m.fl. viser til Dell Hymes (1972) som deler språkbruk opp i tre ulike elementer/kompetanser. Hvilke? (Bugge m.fl. s. 63). Forklar kort hva som ligger i de tre ulike kategoriene (Bugge m.fl. s. 65, 69 og 76).
Hvilke diskursive ferdigheter lærer barna gjennom leken? (Bugge m.fl. s. 66)
Forklar eksempelet «Ka e dette» (s. 75 i Bugge m.fl.) i lys av begrepet strategisk kompetanse.
Hva er egosentrisk tale? Har denne formen for tale en verdi? (Høigård s. 63 og 64 + Bugge m.fl. s. 68).
Hva er tumlelek, konstruksjonslek og regellek? Hvilke språklige gevinster gir disse? (Høigård, s. 65,66 og 72 + Bugge m.fl. s. 82 og 84)
Hvorfor er rolleleken en avansert og språklig viktig lek? (Bugge m.fl. s. 83 + Høigård s. 66).
Nevn eksempler på typiske språkkoder som benyttes i rolleleken (Høigård s. 67 og 68)
Forsøk å forklare eksplisitt og implisitt metakommunikasjon i rolleleken i lys av det du har notert om språkkoder (Kleemann, s. 60-65).
Noter ned ulike språklige gevinster ved rolleleken (Høigård, s. 71)
Utdyp følgende gevinster: Løsrivelse fra her-og-nå-situasjonen og metakommunikasjon og metaspråklig bevissthet (Høigård, s. 71)
Studer eksemplene på rollelek på s. 69 i Høigård. Forsøk å koble det du nå kan av teori knytta til rollelek, opp mot eksemplene.
-
-
Samtalen
-
-
-
-
-
-
-
Spørsmål/diskusjon
Hva kjennetegner en god samtale?
Hva må voksne tenke på i samtale med barn?
Nevn eksempler på ulike samtaleformer. Hva kjennetegner disse?
Hvorfor er samtalen om bøker særlig språkstimulerende?
-
Bildebøker
Ikonotekst
Forankring
Viser til hvordan ord og bilder kobler informasjon mellom de to tegnsystemene. Ved forankring representeres både ord og bilde det samme som objektet.
Det samme meningsinnholdet blir uttrykt gjennom to modaliteter. Men i og med at ord og bilde er selvstendige fortellerelement, viser de ikke alltid noe som også finnes i det andre tegnsystemet. Derav avløsningsprinsippet.
Avløsning
Viser til hvordan bilde kan overskride verbalspråket og skape nye assosiasjoner gjennom å utvide og supplere.
Skal avløsningen fungere i en meningsskapende prosess, må leseren først etablere sammenhenger (koblinger) mellom ord og bilde.
-
Ord og bilde avløser eller utfyller hverandre. Avløsningsprinsippet er et effektivt kommunikasjonsprinsipp som er sentralt i tegneserier, men også i mange bildebøker.
-
-
Ord og bilde som møtes og samarbeider om å lage en ny tekst, nemlig ikonotekst.
Viser til bildebokens egenart, som ligger i møtet mellom de to modalitetene. (Bilde og verbaltekst)
En illustrert bok kan fungere uten bilde, det kan ikke en bildebok.
Verbalteksten kan være den modaliteten som bærer den narrative framstillingen, mens bildene kommenterer og supplerer, men det kan og være motsatt: Bildene har hovedansvar for fremdriften, og verbalteksten fyller ut.
I bildebok for små barn vil det som regel være et tett, overflødig forhold mellom ord og bilde; bilde viser det ordene forteller, og ordene forteller det bildet viser.
Paratekst
Bildebokmediet har i særlig grad vist interesse for de tekstene som rammer inn boka, som omslagsillustrasjon, tittel, innsidepermer og format. Slike tekster kalles paratekster.
-
-
Hensikten med paratekstene er å gjøre leseren positivt interessert i boken. Men de gir også nyttig informasjon for å etablere en førforståelse i forkant av leseprosessen, og den kan bidra til å gi innsiktsfulle kommentarer til det en har lest, og slik utvide leseopplevelsen.
Kan ha både visuelle og verbale funksjoner. De forbereder, presenterer og kommenterer det egentlige innholdet i boka.
Paratekster utgjør en viktig tekstbinding, de medvirker til at vi opplever boken som sammenhengende.
Oppslag
I en bildebok står bildene i sammenheng, og ofte strekker et bilde seg over to sider. Dt er derfor vanlig å snakke om oppslag, ikke om sider.
Inndelingen i oppslag og forventninger som knytter seg til det å bla om, kalles sidevending.
Ulike sjangre vil følge ulike logikker, i en episk (fortellende) bildebok vil det å bla om til nytt oppslag også innebære en viss framdrift i tid, om aldri så liten, fordi tidsaksen er en så sentral dimensjon ved det episke.
-
Oppslag kan brukes til å bygge opp spenning og skape fremdrift. Viktige scener kan gå over flere oppslag, andre i ett.
-
-
-
Spørsmål/diskusjon
Ofte barns første møte med bilde- og skrivekunst. Viktig for forholdet barnet får til litteratur og lesing.
Gjennom bildeboka tilegner barn seg tekst- og dramaturgikonvensjoner. Lærer hvordan ord og bilde fungerer sammen.
En multimodal eller sammensatt tekstform som kommuniserer gjennom flere modaliteter eller uttrykksformer.
Modalitetene bilde og verbaltekst. Ved høytlesning eller hos barn som ikke kan lese selv, tilføres lytting til stemme også som en modalitet.
Her kan man bruke virkemidler som:
- Variere tempo
- Pauser
- Dramatiseringer
- Kroppsspråk som mimikk og gester
En bildebok er en bok med et eller flere bilder på hvert oppslag, og hvor oppslagene samlet utgjør en estetisk helhet.
Bildeboka er en måte å fortelle på, et medium som kan romme mange ulike sjangre og mange teksttyper: Fortelling, samling med dikt, fagbøker osv.
I en bildebok kan bildene stå alene, men de fleste bildebøker kombinerer verbaltekst og bilde.
Er bildebøker bare for barn?
Hva kjennetegner bildebøker for de yngste?
Nevn ulike kvalitetstrekk ved bildebøker for barn (Solstad og Dybvig).
Hvorfor skal vi lese for barn? (her er det flott om du viser både til rammeplanen, Dybvig og Høigård)
-
-
Muntlig fortelling
-
-
-
Spørsmål/diskusjon
Hva er muntlige fortellinger?
Hvordan stimulerer muntlig fortelling til barnets indre bildeskaping?
Hvorfor identifiserer barn seg med Askeladden? Hvordan kan identifikasjon med Askeladden bidra til empatiutvikling?
På hvilken måte er eventyrene egnet for å bearbeide sjalusi og sorg?
Forklar hvordan eventyrene kan gi livsmot.
«Eventyr er for voldelige og skremmende for barn». Med bakgrunn i pensumlitteraturen (Karsrud): Argumenter mot slike holdninger.
Forklar hvorfor eventyr er språkstimulerende (utvikling av ordforråd, fortellerkompetanse…)
Nevn og utdyp/begrunn ulike teknikker du som barnehagelærer kan bruke når du forteller eventyr.
Kartlegging
-
-
-
Spørsmål/diskusjon
-
o Hva, ifølge Høigård, er det viktig å vurdere?
o Hvorfor kan det være mer relevant å «kartlegge» de voksnes arbeid, enn å kartlegge barns språk?
-