Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Barnehagen som organisasjon (Barnehagen i samfunnet) Uke 1 - Coggle…
Barnehagen som organisasjon (Barnehagen i samfunnet)
Uke 1
Teori
Larsen og Slåtten (2020) kap. 1, 2, 3, og 13
Definisjon?
Barnehagelærere som profesjon, er del av de ulike systemene som barnehagen kan deles inn i. De tre systemene henger sammen og påvirker hverandre. De betyr at også barnehagelærere påvirkes av dem og kan påvirke dem. De tre systemene som utgjør barnehagen som institusjon er:
Barnehagen som pedagogisk virksomhet
Barnehagen som organisasjon
Barnehagen som samfunnsinstitusjon
(Horrigmo, 2014)
De tre systemene henger tett sammen og påvirker hverandre. En kan f.eks si at barnehagen som organisasjon påvirker de pedagogiske virksomheten i barnehagen. Den pedagogiske virksomheten, vil kort sagt si alt pedagogfaglig arbeid og aktiviteter som har direkte med barna i barnehagen å gjøre.
Eksempel på hvordan forhold i organisasjonen påvirker den pedagogiske virksomheten: Organisasjoners økonomi, den faglige kompetansen organisasjonen, samarbeidsnivået og samarbeidsformene blant personalet, måten å lede personalet på, osv. vil påvirke den pedagogiske virksomheten, og dermed barna.
Det finnes mange ulike definisjoner av begrepet “organisasjon”. Larsen og Slåtten (2020, s.25) har følgende definisjon “En organisasjon er et sosialt system hvor mennesker arbeider bevisst for å løse oppgaver og nå mål).
Organisasjonsstruktur og organisasjonskultur
Organisasjonsstruktur handler om organisasjonenes oppbygning, blant annet hvordan organisasjonen er bygget gjennom fordeling av oppgaver, myndighet og ansvar. En kan si at organisasjonsstrukturen strukturerer forholdet mellom menneskene og arbeidet som skal gjøres (Larsen og Slåtten, 2020, s.31).
Organisasjonskultur er de virkelighetsoppfatninger, verdier og normer som deles av organisasjonsmedlemmene, og som er utviklet over tid og overført til nye medlemmer (Larsen og Slåtten 2020, s. 78).
Hvorfor bør barnehagelærere kunne noe omklassusj organisasjonsteori? (Larsen og Slåtten, kap 3.
De regnes som klassiske teorier, fordi det gjerne har en varig verdi, det vil si at selv om flere av teoriene er fra tidlig 1900-tall, er det fortsatt aktuelle. Det vil si at en fortsatt finner trekk fra slike teorier.
De klassiske teoriene sier noe om organisering, delegering, tjenestevei og myndighet. Dessuten noe om tjenestevei og myndighet.
De klassiske teoriene så organisasjoner som lukkede systemer. I etterkant har det kommet teorier som også tar hensyn til omgivelsene – for eksempel Peter Senges teori om lærende organisasjoner.
Vi kan bruke de klassiske teoriene til beskrive og drøfte ulike sider ved barnehagen som organisasjon. De er derfor nyttige verktøy når en skal planlegge og gjennomføre endringer i barnehagen som organisasjon.
Organisasjonsteorier du bør kunne noe om og kunne drøfte når det gjelder barnehagen
Webers teori om byråktatiet
Weber definerte aldri hva et byråkrati var men han beskrev hvilke forutsetninger som måtte være tilstede for at et byråkrati skulle fungere og hvilke kjennetegn, eller idealtyper byråkratiet hadde.
Disse trekkene er gyldige for alle typer organisasjoner. Begrepet byråkrati kan føres tilbake til Europa på 1700-tallet.
Max Weber ( 1864-1920) er kjent som «byråkratiets far» da han videreutviklet byråkratiteorien.
Han var opptatt både av byråkratiets rolle i samfunnet og hva som skjer inne en byråkratisk organisasjon.
Opptatt av hva som skjedde i det kapitalistiske systemet
I et kapitalistisk system var det tydelige krav til at arbeidsoppgaver ble utført så raskt som mulig, på en nøyaktig og ganske forutsigbar måte
Weber mente at byråkratiet var uunngåelig i et moderne samfunn og at dette var det beste systemet for en moderne, stat med komplekse arbeidsoppgaver.
Det ville bli økt behov for byråkratiske oppgaver i det moderne samfunnet mente Weber. Dette var grunnlaget for byråkratiseringen av forvaltningen.
Jo større stat jo mer behov for byråkratisering. Weber så for seg en stat som tok over flere og flere oppgaver
Weber hevder at det moderne byråkratiet i vestlige demokratier bygger sin autoritet på juridisk-rasjonelle prinsipper. Dette henger igjen sammen med at samfunnet i disse demokratiene er inne i en kontinuerlig og etter Webers syn – eskalerende rasjonaliseringsprosess, som har sitt utspring i opplysningstiden og fremveksten av vitenskap og industriell kapitalisme. I tråd med dette skal moderne byråkrater være kalkulerende, usentimentale, saklige og fakta-orienterte. Denne typen byråkrati gjør det mulig å håndtere komplekse og omfattende samfunnsoppgaver som krever sentral ledelse. Det bidro også til å konsentrere makt hos i den statlige sentralledelsen [Gregory 2017, s 223].
Byråkratiets fordeler
Weber mente at byråkratiet var den beste organiseringsformen
Den var som en "maskin" mente han
Den er nøyaktig og rask
entydig, mindre risiko for misforståelser
kontinuitet
Streng underordning
Mindre gninsinger og konflikt
mindre saksomkostninger
Mindre faglige/ personlige belastninger. Den ansatte holder seg til reglene.
Byråkratiets ulemper
Weber anerkjente ulempene ved byråkratiet:
Upersonlig og kaldt system
Konsentrasjon av makt
Rasjonalitetens jernbur
For å motvirke dette mente han at demokratiet var viktig. Det måtte være et skille mellom folkevalgte (herredømme) og byråkrati ( makt).
En annen utfordring ved dette systemet er menneskesynet, det er et litt kaldt og teknisk menneskesyn.
Webers byråkratiteori favner heller ikke de uformelle strukturene som vi finner i mange barnehager. Merton ( 1940) kom med kritikk av byråkratiet som han mente var lite rasjonelt og snarere rigid, sendrektig og upersonlig.
Scientific Management
Rundt forrige århundreskifte skapte industrialiseringen behov for ny tenkning rundt organisering
På 1920-30 tallet ble særlig scientific management-teorier populære. Frederik Taylor er en sentral tenker innenfor dette feltet og tenkningen kalles derfor ofte Taylorisme. Fokuset hos Taylor er først og fremst å gjøre produksjonen lønnsom, og hvordan en skal gjøre de ansatte mest mulig effektive ut i fra det.
Tids-og bevegelsesstudier er sentrale ( bøye armer-løfte stein). Gjennom å effektivisere bevegelser be arbeiderne mer effektive.
Man så arbeidere som maskiner: kontrollerbare og utskiftbare. De som ikke er effektive nok, kan skiftes ut. Man så ansatte som motivert av frykt for sanksjoner eller lønn. Den mest effektive belønningen var derfor økonomisk.
Man tenkte at det var lurt å unngå at arbeiderne snakket da dette ville skape uro og begrense effektiviteten.
En leder skulle være en leder og det skulle ikke være uformell kontakt (særlig ikke vennskap) mellom de to. Hierarki og kontroll er stikkord for denne tilnærmingen.
Kjennetegn ved organisasjoner
Skillet mellom et sosialt system og en organisasjon er ikke absolutt, men en regner ofte med at en organisasjon er styrt av en større grad av bevissthet enn i et rent sosialt system.
En organisasjon består alltid av mennesker - det gjør ikke alltid et sosialt system
En organisasjon har gjerne prosedyrer eller retningslinjer som samordner arbeidet til deltakerne for å nå de felles målene.
Organisasjoner står alltid i mer eller mindre tilknytning til omgivelsene. eks.
Organisasjoner står alltid i mer eller mindre tilknytning til omgivelsene. Eks. kunder/brukere, offentlige reguleringer, konkurrenter osv. (Jacobsen og thorsvik 2013).
Barnehagen i samfunnet
For å forstå barnehagen i samfunnet, er det viktig å kjenne til det som ligger utenfor barnehagen som organisasjon.
Det vi kan kalle ytre, samfunnsmessige forhold, vil virke inn på barnehagens hverdagsliv. Det vil også påvirke den delen av hverdagslivet som henger sammen med barnehagen som organisasjon.
De ytre forholdene er ofte komplekse og usikre. Det betyr at også det å lede eller jobbe med barnehagen som organisasjon også handler om å håndtere usikkerhet (Slåtten og Larsen 2020, kap. 13).
Barnehagen som samfunnsinstitusjon
Den norske barnehagen har særlig i etterkant av barnehageforliket (2003) blitt en sentral samfunnsinstitusjon. Det vil si at den har fått bred støtte i Norge, både politisk, blant befolkningen og fra sentrale samfunnsaktører.
Barnehagen har nærmest fått universell deltakelse blant norske barn. Den har blitt en nasjonalt, juridisk forankret velferdstjeneste, som er rettighetsfestet for hvert enkelt barn. Barnehagen har blitt noe som både familier og arbeidsliv nærmest avhenger av og den er regnet som første steg i utdanningsløpet. Kvaliteten i barnehagen regnes som betydningsfull for Norges økonomi og konkurranseevne internasjonalt. Fordi barnehagen er så tett forbundet med andre samfunnsområder, både påvirker den og påvirkes den av store deler av samfunnet.
Eksempler på barnehage-organisasjonens relasjon til de ytre samfunnsmessige omgivelsene
Mer statlig styring av barnehagen: Sterkere statlig og kommunal finansiering av barnehagen, fordi det er lovpålagt at barnehagen skal være en nasjonal velferdstjeneste med likeverdige tjeneste for alle barn Medfører også sterkere krav til kvalitet i barnehagen og krav til hva som skal være enkeltbarns utbytte av å gå i barnehagen
Sterkere krav og forvetninger til barnehagen fra foreldre og andre interessegrupper- og interesseorganisasjoner
Internasjonale, overnasjonale og globale avtaler og organisasjoner som Norge har forpliktelser og samarbeid med, vil også påvirke det som skjer i barnehagen. For eksempel når det gjelder å ivareta barns rettigheter eller å inrette barnehagen som del av utdanningssystemet
Siden barnehagen har fått langt større betydning i samfunnet og flesteparten av barn i Norge går i barnehagen, kan en også regne med at barnehagen potensielt kan ha sterk sosial og kulturell betydning i samfunnet. Barnehagen kan altså være med forme det norske samfunnet, og ikke minst norske barns tilværelse på kort og lengre sikt
Men dersom barnehagen skal få en slik betydning i mest mulig positiv forstand, må de som leder og jobber i barnehagen, være bevisste og kompetente på hvordan de jobber med barnehage både som pedagogisk virksomhet, som organisasjon og som samfunnsintstitusjon.