Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Forebyggende oppgaver, Mekling, oppfølging og ungdomsoppfølging, Om…
Forebyggende oppgaver
Lokalorientert politiarbeid
Innføring i politivitenskap (2014) Kap 7
The promise of community policing (2006) Kap 2
Nolltoleransens stadsbild (2001)
Trygghet i det offentlige rom (2010)
Community, intelligence-led policing and crime control (2013)
Forebygging av kriminalitet (2015) Kap 6
Radikalisering
Radikalisering beskrives som prosessen hvor en i økende grad aksepterer vold som virkemiddel for politisk, religiøst eller ideologisk syn. Prosessen kan være lang eller svært kort
MEN
Ikke alle som radikaliseres utøver vold til slutt
Det er ikke straffbart å ha ekstreme eller radikale holdninger
Oppfattelsen av hva som er betegnet som radikalt vil alltid endre seg
Ekstremisme beskriver personer eller organisasjoner som er villige til å benytte vold som virkemiddel for å fremme sitt politiske, religiøse eller ideologiske syn
Ekstremister har et polarisert verdensbilde og tenker seg fram til absolutte løsninger. Ekstremister er som regel et resultat av radikalisering,
Risikofaktorer for radikalisering
Ung alder (Hvor ung kan variere)
Diskriminering / Utenforskap
Negativ påvirkning fra familie / nettverk / venner / andre miljøer med radikal eller ekstremistisk ideologi
Psykiske problemer / traumatiske opplevelser
Manglende tilhørighet til skole og arbeidslivet, få venner
Sosiale problemer i familien
Rusproblemer, kriminalitet
Opplevelse av at religion, kulturell identitet, land, nasjon m.m er under angrep
Opptatt av propaganda på internett, konspirasjonsteorier, polariserte fiendebilder, absolutte løsninger, videoer av lidelse, krig og vold (fjernlidelse)
Beskyttelsesfaktorer
Familie og venner som ikke er ekstreme
Mange venner
Familieforpliktelser (barn, kone, hus)
Høy alder
Tilgang til ikke-voldelige alternativer for å oppnå endring
Ser terrorisme som strategisk lite effektivt (Har fortsatt ekstreme holdninger, men synes at dette alternativet ikke fører fram)
Frykter personlige kostnader, som arrest, død, tap av inntekt
Stabil oppvekst, med omsorg og aktiv deltagelse fra foreldre
Selvtillit
Radikalisering på nett
Ekstreme ideologier og utringer på internett og fravær av kritiske spørsmål - Når ut til mange raskt.
Effektive propagandavideoer (ref IS)
"Suffering - by - proxy" ("fjernlidelse")
"Litteratur" - manifester fra terrorister (ref Manshaus og New Zeeland terroristen)
Formål og kjennetegn
Wesley G. Skogan - The promise of community policing
Lokalt politiarbeid er ikke definert av enkelte handlinger og programmer, men den involverer endring av beslutningstakning prosesser og danner nye kulturer i politietaten.
Lokalt politiarbeid er mer en prosess enn et produkt. Den har tre kjerneelementer: Publikumsdeltakelse, problemløsning og desentralisering.
Publikumsdeltakelse
Lokalt politiarbeid baserer seg mye på å få til et godt samarbeid med lokalsamfunnet. Politiet må engasjere samfunnet mens de lager seg prioriteringer og taktikker.
Effektivt lokalt politiarbeid krever at politiet responderer raskt til lokalbefolkningens meninger og innslag. Å lytte til befolkningen kan danne nye prioriteringer.
Politiets monopol på kriminalitetsbekjempelse ble utfordret på 70-tallet ved community crime prevention movement. Det sådde ideen om at kriminalitet ikke ene og alene er politiets ansvar å bekjempe.
Fordeler med å engasjere lokalbefolkningen
Opparbeide tillitt og støtte for politiet og myndigheter. (Utfordring for minoriteter, politiet må søke å tilrettelegge for å få minoritetsgrupper inn i samfunnsdebatten)
Lokalt politiarbeid kan effektivisere politiet. Feks ved bruk av tips eller varsling til politiet.
Lokalt politiarbeid kan danne et annet bilde av politiet enn bare "kriminalitetsbekjempere".
Ulemper med å engasjere lokalbefolkningen
Ironisk nok er det størst utfordring å involvere den delen av befolkningen som trenger å involvere seg
Kan medføre motstridende utfall.
En evaluering av lokalt politiarbeid i Houston, Texas fant ut at det var den hvite middelklassen som fikk mest av fordelene for tiltakene gjennomført av lokalt politiarbeid. Den hvite middelklassen hadde det enklere med å samarbeide med politiet og de delte også det samme perspektivet til politiet om hvem som er å anse som problemmakerene. Afro- og latinamerikanerne engasjerte seg ikke like mye og fikk heller ikke gjort noe med dems problemer.
Investeringen av lokal støtte og tillit kan raskt forsvinne. Feks BLM-bevegelsen
Det kan foreligge intern motarbeiding i etaten. Forebyggende arbeid er ansett som "sosialarbeid".
Slik kultur er gjerne redd for å involvere sivile til å sette standarder på hvordan politiet arbeider eller prioriterer
Problemløsning
Viktigheten av å avdekke situasjoner som produserer hendelser hvor politiet må tilkalles, å identifisere de bakenforeliggende årsakene for slike situasjoner og deretter komme med taktikker for å håndtere slike årsaker. Problemløsning indikerer bruken av å analysere mønstre og statistikk av kriminalitet for å deretter jobbe proaktivt.
Utfordringer
En studie av Cordner og Bibel (2005) avdekket at politibetjenter pleide å ha et ganske trangsynt blikk på problemer og kriminalitet. Dette krever igjen mye trening, utdannelse og erfaring for å bli god på å finne bakenforeliggende årsaker til kriminalitet som igjen kan bli veldig dyrt og tidkrevende.
Fordeler
Politiet får mye definisjonsmakt - Krever ikke engasjement fra publikum
Politiet bruker egne systemer for å avdekke kriminalitetsmønstre
Løse problemer på riktig nivå
Desentralisering
Kan deles inn på to nivåer
Mer ansvar for å identifisere og respondere kriminalitetsproblemer
Ansvaret for å bekjempe slike kriminalitetsproblemer blir delegert til personer med midt-nivå kommando på enkelte geografiske områder
Fordeler
Et slikt mønster med desentralisering i ansvar og område kan gjøre politiet mer forebyggende og mer proaktivt
Ulemper
Motstand internt i etaten
Krever ny strukturering
Lokalorientert politiarbeid er et av flere forebyggende strategier. En strategi definerer Gundhus som følgende: "Planer for hva som skal gjøres for å oppnå bestemte mål" (Gundhus, 2014, s. 180)
Fokus på lokalmiljøet, sosiale nettverk, uformell sosial kontroll, ordensforstyrrelser og hverdagskriminalitet.
Lokalorientert politiarbeid også på Internett – når hovedformålet er relasjonsbygging og å skape tillit, for eksempel nettpatruljer.
Lokalorientert politiarbeid har sted som analyseenhet (Gundhus, 2014).
«Lokalorientert forebygging skal forebygge kriminalitet ved å fremme tillit mellom politi og publikum, skape trygghet og forsterke politiets legitimitet som samfunnsinstitusjon» (Gundhus, 2014, s. 188).
Lokalorientert politiarbeid forsøker å utvide politiets mandat fra å fokusere utelukkende på kriminalitetsbekjempelse til å ta hånd om et mangfold av problemer – som frykt for kriminalitet, sosial og fysisk uorden og problemer i nabolaget og at politiet skal samarbeide med lokalbefolkningen for å løse problemer som de er opptatt av (Bullock, 2013, s. 126).
Bygge relasjon med lokalbefolkningen og oppmuntre dem til å ta ansvar for kriminalitetskontroll. Være synlig, tilgjengelig og kjent. Problemløsning i samarbeid med lokalbefolkningen. Legitimitet. Øke uformell sosial kontroll (Bullock, 2013, s. 126-127).
Lokalorientert politiarbeid er både en filosofi og en organisasjonsstrategi som tillater lokalbefolkningen og politiet til å samarbeide på nye måter for å løse problemer med kriminalitet, frykt for kriminalitet fysisk og sosial uorden og forfall i nabolaget (Tilley, 2008, s. 376).
«Policing with and for the community rather than policing of the community» (Tilley, 2008, s. 376).
Politiets rolle
Gundhus oversetter det engelske ordet «community policing» med begrepet lokalorientert politiarbeid. I Norden har lokalorientert politi ofte blitt omtalt som nærpoliti.
Nulltoleranse
Broken Windows
En teori om at uorden er grunnen til at det skjer alvorligere kriminalitet. Nulltolleranse ønsker å fjerne denne uordenen, noe som gjør at folk beveger seg til de kriminalitetsutsatte områdene igjen som igjen styrker den uformelle kontrollen.
New-York modellen
Muligheter og utfordringer
Utfordringer
Mindre skjønnsrom
En "aggressiv polisiær strategi i sosialt utsatte områder
Marginalisering: "kriminelle kropper"
Inngruppe og utgruppe - "dem mot oss" - Militarisering av politiet
Negativ forflytning - Se situasjonell forebygging
Hvem skal definere hva som er uorden? Reklameskilt vs graffiti
Stigmatisering - Politi for alle? Kan ikke ivareta alle gruppers trygghet
Svekket uformell kontroll
Tar ikke for seg de bakenforliggende årsakene
Muligheter
Positiv omfordelingseffekt - se situasjonell forebygging
Mulighet for å øke den subjektive tryggheten? Kan både være positivt og negativt
Alle saker behandles likt - Kan drøftes negativt. "Alle under samme kam"
Sier seg selv som en effektiv politistrategi. Er det virkelig det?
Faktisk og opplevd trygghet
«Ofte brukes trygghet synonymt med sikkerhet. Trygghet forutsetter fravær av farer som en opplever som truende. (...) Trygghet og utrygghet er langt på vei personavhengig» (Aas, Runhovde, Strype & Bjørgo, 2010, s. 21).
Hvordan kan politiet skape trygghet?
Dialog med publikum
Sosial kontroll
Kommunikasjon på publikums premisser (Policing by consent) - Stopp og prat vs stopp og sjekk
Faktisk trygghet
Statisk utsatthet for kriminalitet. Objektiv trygghet. Kriminalstatistikk
Opplevd trygghet
Trygghetsfølelse. Subjektiv trygghet (Lie, 2015; Aas m. fl. 2010)
Trygghetens paradoks. Befolkningen har aldri vært tryggere enn i dag, men likevel er mange utrygge. Fryktkultur. Vi er lite utsatt for fare, smerte og skader, og terskelen for hva vi tåler er blitt lavere (Johansen, 2015)
Eldre er ofte redde for å bli overfalt og ranet, og føler dermed en subjektiv utrygghet, men de er statistisk og reelt sett trygge. Konsekvensene ved å bli overfalt og ranet kan imidlertid være alvorlige for eldre mennesker. Frykten bør derfor være forståelig (Aas m. fl., 2010, s. 22).
Forebygging av terrorisme
Terrorisme kan forstås som en form for krigføring eller opprør og bekjempes med i hovedsak militære virkemidler, eller som en form for alvorlig kriminalitet, og bekjempes med rettssamfunnets virkemidler. "terrorisme" er et omstridt begrep, ikke minst fordi det er et normativt begrep: Det handler om illegitim bruk av vold for politiske formål. Selv om det er relativ stor enighet om hva som er kjernen i terrorisme, er det stor uenighet om avgrensningen. Bjørgo, S. 207
Behovet for en mer helhetlig tenkning om terrorbekjempelse ble tydeliggjort i årene etter terrorangrepene 11.09.2001. "War on terror". Første fem årene ble ensidig satset på militær maktbruk, represjon og kontroll. Dette undergravet mer langsiktige strategier som forsøkte å gjøre noe med årsakene til at terrorisme oppstår og vedlikeholdes i et samfunn, og til at enkeltpersoner og grupperinger blir radikalisert og lar seg rekruttere til terror. S. 208
Utfordringer er å finne et samspill mellom de kortsiktige, repressive og kontrollerende strategiene og de mer langsiktige og forebyggende strategiene. s 208
Normdannelse og aksept for bruk av vold
Personer som benytter terror som et virkemiddel, vil som oftest forsøke å legitimere handlingene sine ved f.eks å si at de handlet i selvforsvar, forsvarte landet eller religion og troen sin. Det er også forskjellig aksept innenfor ulike militante bevegelser på hva som er "legitime mål". Noen angriper sivile, mens andre kun angriper statlige aktører.
Redusere fremvekst av terrorisme og voldelig radikalisering
Gjøre noe med de grunnleggende årsakene til fremvekst av terrorisme på samfunnsnivå, eller å redusere risikofaktorer og styrke beskyttelsesfaktorer på individnivå. S 214
Forebyggingsmekanismen er altså å redusere drivkreftene bak og motivasjonen for å ta i bruk terroristisk vold ved å fjerne de grunnleggende årsakene og frustrasjonene, og å stanse en radikaliseringsprosess på et så tidlig stadium som mulig
Makro-, meso- og mikrofaktorer. Makrofaktorer handler om systematiske forhold på stats- eller samfunnsnivå, internasjonale relasjoner eller transnasjonale utviklingstrekk. Mesofaktorer er forhold og prosesser på mellomnivå, som sosiale bevegelser, institusjoner, organisasjoner. Mikrofaktorer handler om det som påvirker individer og samhandling i små grupper.
Avskrekking mot å begå terrorhandlinger
Handler om å få aktører som vurderer å gjennomføre terrorhandlinger, til å avstå av frykt for de reaksjoner og konsekvenser dette vil medføre. Strafferettsteori skiller mellom individualprevensjon og allmennprevensjon. Den kan være spesifikk, ved å virke på dem som allerede har kjent straffens konsekvenser på kroppen, og velger å avstå fra kriminalitet i fremtiden. Eller avskrekkingen kan være generell, ved at den virker på dem som ser at andre blir straffeforfulgt, og som derfor velger å avstå fra en kriminell handling fordi de vurderer risikoen er for stor for at de selv kan bli straffet. s. 221 - 222
Forebyggingsmekanismen er altså å redusere motivasjonen til terroristene eller deres støttespillere gjennom trusler om straff og gjengjeldelse. Premisset er at terrorister er rasjonelle aktører som kalkulerer kostnadene opp mot vinningen ved å begå en terrorhandling (rasjonell aktør-teori). Forventningen om at de risikerer en streng straff, vil så kunne endre denne kalkylen i negativ retning.
Kan fungere både på individnivå, gruppenivå eller statlig nivå
Avverging av planlagte terroranslag
Forebyggingsmekanismen er å hindre terrorister i å gjennomføre anslag gjennom ulike virkemidler å hindre at aksjonene blir iverksatt. Hovedaktørene i avvergingsstrategien er særlig sikkerhets- og etterretningstjenester og politiet, men også publikum som gir viktig informasjon om mistenkelige aktiviteter.
Arrestasjon og fengsling av mistenkte terrorister er ikke det eneste mulige virkemidlet for avverging. En annen for for avverging er at undersøkende journalister avdekker planer om voldelige aksjoner og "blåser" saken med store oppslag i nyhetsmediene. Dette vil i sin tur gjøre det nærmest umulig å gjennomføre planene fordi det leder til forsterkede sikkerhetstiltak og innsats fra politiet.
Inkapasitering - Å frata (potensielle) terrorister evnen til å skade.
Forebyggingsmekanisme er å hindre (potensielle) terrorister fra å gjennomføre sine planer, særlig gjennom bruk av innsperring eller andre former for fysisk "uskadeliggjøring". Denne håndfaste forebyggingsstrategien har i stor grad vært brukt for å sette terrorister ut av spill. Kan ses i sammenheng med situasjonell forebygging.
Beskyttelse av sårbare mål mot terrorangrep
Forebyggingsmekanismen vil i denne sammenhengen være å identifisere og fjerne muligheter for spesifikke typer terroraksjoner mot slike spesielt attraktive mål, og å redusere målets sårbarhet. Det er dette den situasjonelle forebyggingsstrategien retter seg inn mot.
Redusere skadevirkningene fra terrorhandlinger
Den forebyggende mekanismen ligger i at en effektiv kriserespons må være planlagt, samordnet og trent på forhånd, før en eventuell terrorhendelse skjer.
Redusere gevinstene fra terrorhandlinger
Den forebyggende mekanismen består i å gjøre det mindre attraktivt for (andre potensielle) terrorister å gjenta en aksjonsform som viser seg å ikke gi det ønskede utbytte.
Få terrorister til å slutte med terror
Forebyggingsmekanismen går ut på å frembringe en avslutning på individuelle terroristkarrierer og kollektive terrorkampanjer, slik at individet eller gruppen ikke lenger er involvert i terroristiske aktiviteter.
Straff og gjenopprettende rett
Pensum
Fredriksen, S. (2016). Lovbrudd, skyld og straff: Hovedlinjer i alminnelig strafferett. Oslo: Gyldendal juridisk Pensum: Kap. 14 og 15
Presenterer de forskjellige straffetypene og måten vi straffer på i Norge.
Gundhus, H. I., Larsson, P., & Granér, R. (Red.) (2014). Innføring i politivitenskap. Oslo: Cappelen Damm. Pensum: Kap. 7 (særlig sidene 180-184)
Rettshåndhevelse og avskrekking. Her blir standardmodellen forklart som et helt sentralt omdreiningspunkt i politiets kriminalitetsforebyggende arbeid.
Lie, E. M. (2015). I forkant: Kriminalitetsforebyggende politiarbeid (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: Kap. 5
Politiets rolle i gjenopprettende straff.
Holmboe, M. (2016). Konfliktrådsloven: Lov 20. juni 2014 nr. 49 om konfliktrådsbehandling: Kommentarutgave. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s. 73-77, 97-103 og 128-142
Regelverket knyttet til konfliktrådsloven og selve saksgangen på ungdomsstraff. Samtykkeproblematikk osv.
Johnstone, G. (2011). Restorative Justice: Ideas, values, debates (2. utg.). Abingdon: Routledge. Pensum: Kap. 2
Tankene bak og innføring i gjenopprettende rett.
Lid, S. (2016). Ungdom og straff på 2000-tallet – Nye praksiser, kjente dilemmaer. Sosiologi i dag, 46, (3-4),38-63. Hentet fra:
http://ojs.novus.no/index.php/SID/article/view/1298
(Lenker til en ekstern side.)
Nymo, K. (2015). Hvorfor straffer vi – egentlig? Tidsskrift for strafferett last ned, 2(3), 288-315.
Individuell og allmennprevensjon
Strafferettsfilosofi. Absolutt og relativ strafferettsteorier.
Om de strafferettslige reaksjonene
Deles inn i to hovedgrupper
Reaksjonene som er straff: Strl § 29
Fengsel, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, bot, rettighetstap (tap av rett til stilling mv.; kontaktforbud)
Fengsel
Adgang til å bruke fengselsstraff beror på om denne straffearten er nevnt i straffebudet, jf. § 31, første ledd.
Skal fengselsstraff idømmes, må den være på minst 14 dager, jf. § 31, annet ledd. Noen straffebud angir en minimumsstraff, feks §292
Alle straffebud angir en maksimumstraff
Til og med 120 dager: Fastsettes i dager. Over 4 måneder: Fastsettes i måneder og år (§31 tredje ledd). Poeng: Større mulighet for fingradering ved de korteste straffene
Under 18 år på gjerningstiden: Ubetinget fengsel må være særlig påkrevd (§ 33)
Fengselsstraff kan være betinget eller ubetinget. Betinget = Fullbyrdingsutsettelse (§34). Prøvetid obligatorisk. Adgang til særvilkår.
Forvaring
Skiller seg fra vanlig fengselsstraff ved at den er tidsubestemt: Det fastsettes en minstetid (vanligvis) og en lengstetid, som kan forlenges med inntil 5 år om gangen (§43)
Forvaringsstraffen kan siers å ligge i et slags grenseland mellom straff og andre strafferettslige reaksjoner, ved at fengselselementet ivaretar behovet for straff, mens tidsubestemtheten ivaretar behovet for samfunnsvern
Krav til lovbruddet (§40): Krenket noens liv, helse eller frihet + Nærliggende fare for nytt lovbrudd av samme karakter. Kan også benyttes ved mindre alvorlige lovbrudd, på vilkår som nevnt i tredje ledd bokstav a, b og c
Under 18 år: MÅ foreligge "helt ekstraordinære omstendigheter" (se HR-2017-290- A: 15-årig jente dømt til forvaring for drap på nattevakt på institusjon)
Samfunnsstraff
Vilkår for å anvende samfunnsstraff (§48): 1) Kan erstatte fengselsstraff av inntil 1 års lengde (unntak bl.a. hvis under 18 år); 2) Hensynet til straffens formål må ikke tale mot reaksjon i frihet og 3) lovbryteren må ha samtykket.
Vilkår nr. 2 viser at samfunnsstraffens formål er rehabilitering (og dermed forebygging) mer enn det å påføre et onde
Dommens innhold (§49): Fra 30 til 420 timer; subsidiær fengselsstraff; gjennomføringstid
Samfunnsstraffens innhold: Fastsettes av kriminalomsorgen, ikke av domstolen, jf. strgjfl. § 53 kan være samfunnsnyttig tjeneste, program (feks knyttet til rusmisbruk og andre former for livsmestringsproblemer) eller "andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet".
Under den sistnevnte kategorien kan det etter omstendighetene være aktuelt at kriminalomsorgen fastsetter at noen av timene skal benyttes til mekling i konfliktråd. Domfelte og fornærmede må i så fall ha samtykket.
Ungdomsstraff
Gjennomføres, i likhet med samfunnsstraff, i frihet, men i regi av de regionale konfliktrådene, ikke kriminalomsorgen
Vilkår (§52a) er bl.a.: under 18 år på gjerningstiden; begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet; gitt samtykke
Målgruppe: Barn som ellers ville fått ubetinget fengsel eller streng samfunnstraff
I likhet med hva som gjelder for samfunnsstraff, er det rehabilitering som begrunnet ungdomsstraffen
Innhold (kfrl. § 22): Avholdelse av et ungdomsstormøte; utarbeidelse av individuelt tilpasset ungdomsplan; oppfølging av planen. Planens innhold (kfrl § 25): utføre samfunnsnyttige oppgaver, overholde om bestemmelser om feks oppholdssted, unngå kontakt med bestemte personer, møte hos politiet, med mye mer.
Politiet SKAL være til stede i ungdomsstormøtet (kfrl § 24 tredje ledd)
Andre strafferettslige reaksjoner: Strl § 30
Straffutmålingsutsettelse (§60) og straffutmålingsfrafall (§61) (har ikke noe annet formål enn straffen, men markerer at skyld er bevist i tilfeller hvor straffens formål tilsier at utmåling av straff ikke er nødvendig)
Overføring til tvungent psykisk helsevern (§62) og tvungen omsorg (§63) (formål: ivaretakelse av samfunnsvernet når gjerningspersonen er utilregnelig, jf. § 20, annet ledd)
Inndragning (§§ 66-76) (Formål: bl.a. å hindre at lovbryteren beriker seg)
Påtaleunnlatelse (strpl §§ 69 og 70) (Formål av samme art som straffutmålingsutsettelse og -frafall)
Overføring til mekling i konfliktråd, oppfølging i konfliktråd eller ungdomsoppfølgning i konfliktråd (strpl § 71a) (det forebyggende elementet ved gjenopprettende prosess anses viktigere og riktigere enn ileggelse av straff). Overføringen skjer ved påtalevedtak. (NB: Disse reaksjonene kan også ilegges av retten, i form av særvilkår for straffereaksjonen betinget fengsel, jf. § 37 bokstav i og j)
Tap av førerett mv. (vtrl § 33 nr. 1 og 2, § 24 a annet ledd, mv.) (Formål: Ivareta trafikksikkerheten)
Straffen og de andre strafferettslige reaksjonene utgjør til sammen de konsekvenser som kan inntre for den siktede eller tiltalte som utfall av straffesaken. Begrunnelsen for å skille mellom de to kategoriene ligger for en stor del i selve begrunnelsen for straffen: De reaksjonene som er straff er ment å skulle ivareta allmenn- og individualprevensjonen (det er "et onde som pålegges i den hensikt at det skal føles som et onde"), mens de fleste øvrige strafferettslige reaksjoner har andre formål. Men dette skillet er likevel ikke mer enn et utgangspunkt.
Straffens begrunnelser
Politiet og straffen?
Liv Finstad: Politiet er straffeapparatets portvokter
Portvokter funksjonen gjør politiet til en forvalter av straff i samfunnet
Det krever et straffeteoretisk bevisst politi, polititjenestepersoner skal kunne begrunne sine vurderinger når de fungerer som portvoktere
Et forbyggende politi krever et særskilt bevisst forhold til portvokterfunksjonen, da forebyggingens bruk av straff vil ønske at effekten skal være færre lovbrudd
Hva er straff?
Vanlig definisjon: Straffen er et onde påført i den hensikt at den skal oppleves som et onde. Skyld er en forutsetning for straffen.
Hvorfor må straffen begrunnes?; "...den tilsiktede påføring av et onde. For et tenkende menneske reiser det naturlig spørsmålene: Hva vil vi - samfunnet - oppnå med straffen, og hvordan kan vi moralsk forsvare å gjøre et medmenneske vondt" (Andenæs)
To typer straffebegrunnelser. De ulike straffeteoriene har ulikt menneskesyn og ulik forståelse av menneskelig handling
Absolutt straffeteorier: Gjengjeldelse og hevn. Kan både være begrunnet i fornuft og religiøse overbevisninger
Slik straffeteori peker alltid tilbake på den handlingen som har vært begått
Forskjellige typer begrunnelser med det til felles at de begrunner straffen med den ugjerning som er blitt begått: "enhver bør få den skjebne han fortjener" (Andenæs)
Straffen og skylden: straffen er påføring av formell klander
To typer absolutte straffeteorier: Religiøse og fornuftbaserte
Det talionske prinsipp: "Men skjer det en ulykke, skal du bøte liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, brannsår for brannsår, sår for sår, skramme for skramme" (2. mosebok 21, 23-25.)
Absolutte straffeteorier i dag: Fornuftbaserte individsentrerte og universelt orientert (klander, proporsjonalitet og skyld)
Relative straffeteorier: Straffen anvendes for å forhindre framtidige lovbrudd.
Allmennprevensjon
Statuerer et eksempel for å forhindre at andre begår samme lovbrudd
Individualprevensjon
Forhindrer enkeltindivider å begå fremtidige lovbrudd
Slik straffeteori peker alltid forover med ønsket effekt for fremtiden
Hvorfor straffer vi?
For å forebygge fremtidige lovbrudd - relative straffeteorier
Gjengjelde den krenkelse som er påført gjennom lovbruddet - Absolutte straffeteorier
Straffen skal også opprettholde samfunnsorden
Alternativ straffereaksjon - Gjenopprettende prosess
Konflikt som eiendom. Nils Christie 1977
Gi konflikten tilbake til partene
Folks sunne fornuft satt i system
Å lindre har en større verdi enn å pine
Resultat - Konfliktrådet opprettet ved lov av 15. mars 1991 om megling i konfliktråd
Definisjon: Gjenopprettende prosess er en prosess der alle parter som er berørt av en forbrytelse, kommer sammen for å avgjøre i fellesskap hvordan de skal forholde seg til følgende av forbrytelsen og dens fremtidige konsekvenser (Marshall, 1999 i Lie 145:2015)
Handler om aktiv deltakelse fra berørte parter i en konflikt, ansvarliggjøring og gjenoppretting
Hvorfor gjenopprettende prosess?
Forebygge kriminalitet og uønskede handlinger
Unngår konflikteskalering
Økt læringsverdi for de involverte parter
Mindre stigma (stempling
Redusert bruk av tradisjonell straff
Antatt lavere tilbakefall
Lavere kostnader
Økt effektivitet i rettsvesenet
Verne om samfunnets sivile preg, løse flere saker på lokalt nivå med partenes aktive deltakelse, bidra til et åpent og trygt samfunn, en grunnstein for demokratiet
Tre forskjellige spørsmål til tradisjonell straff og gjenopprettende prosess
Tradisjonell straff
Hvilken lov er brutt?
Hvem har brutt loven?
Hva fortjener de?
Gjenopprettende prosess
Hvem er skadet?
Hva er deres behov?
Hvem er forpliktet til å oppfylle disse behovene?
Gjengjeldelse vs Gjenoppretting
Gjengjeldelse
Smalere sannhet
Fokus på overgriper
Straff
Etablere skyld
Ikke fokus på relasjoner
Mer fokus på fortid
Gjenopprettende prosess
Videre sannhet
Fokus på offer og lokalsamfunnet
Ansvar og erstatning
Endre relasjon
Fokus på relasjon mellom offer og gjerningsperson
Mer fokus på fremtid
Konfliktråd
Konfliktrådet skal forebygge kriminalitet, løse konflikter enten det er sivile saker eller straffesaker
Konfliktrådet ivaretar de ulike partene. Både ofre, pårørende og gjerningspersoner ved å tilby gjenopprettende prosess
Konfliktrådene har et særlig ansvar for å følge opp ungdom og hindre framtidig alvorlig kriminalitet gjennom straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging - Lekmannsordning
Politiet er hovedleverandør av de sakene som kommer inn til konfliktrådet.
Mulig bruk av konfliktråd
Sivile saker
Sivile hendelser
Henlagte saker fra politiet
Som strafferettslig reaksjon
Ilagt av politiet/påtale
Idømt av domstolen
Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging
Unge lovbrytere i en sårbar livssituasjon som har behov for tett oppfølging
Ungdomsoppfølging
Mellom 15 og 18 år
Begått gjentatt kriminalitet, men ikke så alvorlig at det gir grunnlag for ungdomsstraff
Tidlig intervensjon
Ungdomsoppfølging kan være noe som påtalemyndigheten ilegger. Eller det kan være som følge av en betinget dom
Ungdomsstraff
Mellom 15 og 18 år
Begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet
Høy risiko for ny kriminalitet
Alternativ til ubetinget fengsel og de lengste samfunnsstraffene
Domstolene fastsetter gjennomføringstid og subsidiære fengselsstraff
Hensikten er at unge lovbrytere ikke skal sone i fengsel
Samtykke fra både ungdommen og foresatte
Saken og noen tilfeller ungdommen selv, må vurderes som egnet
Består av tre elementer
1) Et stormøte der de berørte parter møtes i en gjenopprettende prosess
2) En individuell ungdomsplan med vilkår og rammer for oppfølging av ungdommen
3) Et oppfølgingsteam sammensatt av både profesjonelle og private nettverk som skal jobbe tett med ungdommen
Ungdomskoordinator og koordineringsgruppe - KOG
Ungdomsstormøte
Avtalemøte for ungdomsplan
Oppfølgingsteam
Dilemmaer / utfordringer ved ungdomsstraff
Ungdomsplanen utarbeides i etterkant av idømming av ungdomsstraff
Når ungdommen og foresatte gir samtykke så vet de ikke hva som er planen. Ungdommen vet dermed ikke hva de samtykker til.
Tilbaketrekking av et samtykke anses som et brudd
Støttesentret for kriminalitetsutsatte
Finnes i alle 12 politidistriktene
Gi informasjon om rettsprosessen
Kan gi veiledning og informasjon om det å anmelde
Hjelper deg med å søke voldsoffererstatning fra staten
Kan støtte deg gjennom straffesaksprosessen, fra politianmeldelse til saken er avgjort
Johnstone - Restorative justice
Hva er gjenopprettende prosess?
Gjenopprettende prosess er ment å være et alternativ til tradisjonell straff
Formålet er å forebygge kriminalitet, øke trygghet og ivareta offeret for kriminalitet gjennom direkte møter mellom offer, gjerningsperson og andre berørte parter
Gjenopprettende prosess er en samlebetegnelse for ulike praksiser og tilnærminger og har eksistert i ulike former i forskjellige samfunn gjennom historien.
Grunnleggende ideer om gjenopprettende prosess
Konflikter bør eies av og løses i lokalsamfunnet
Ivareta ofre
Reintegrere gjerningsperosner
"En av oss, ikke en fiende av samfunnet"
Lokalsamfunnet må involvere seg i konfliktløsningen
Har alle lokalsamfunn et slikt felleskap som kan bidra med og delta i den gjenopprettende prosessen?
Strafferettsystem virker ikke gjenopprettende
En vinner og en taper.
Utfordringer
Bør gjenopprettende prosess integreres i strafferettsystemet?
Politikere og kriminalomsorgen har et snevert syn på gjenopprettende prosess og fokuserer for mye på det forebyggende aspektet ved prosessen og glemmer dermed å ivareta både offer
Strafferettsystemet er byråkratisk og formalisert, som kan påvirke fleksibilitet og kreative løsninger som kan være essensielt i gjenopprettende prosess.
Hjelpe ofre eller reintegrere gjerningspersoner?
Motsetninger i gjenopprettende prosess bevegelsen. Noen har mer fokus på å ivareta ofre mens andre kan ha mer fokus på å reintegrere gjerningspersonen i samfunnet.
Johnstone mener likevel at vi ikke bør "overdrive" denne spenningen fordi både offer og gjerningsperson har en felles interesse av å gjenopprette uretten som er begått.
Styrke lokalsamfunnet?
Gjenopprettende prosess kan i følge flere, ikke bare forebygge ny kriminalitet men også skape fredelige sosiale relasjoner og en fellesskapsfølelse i lokalsamfunnet. En utfordring kan være at programmer som fokuserer på å forebygge kriminalitet blir mer prioritert enn de mer kostbare programmene for å styrke lokalsamfunnet.
Straff i gjenopprettende prosess?
På den ene siden så er den gjenopprettende prosessen ment som et alternativ til tradisjonell straff. Men på den andre siden trues det i en del tilfeller med straff dersom den gjenopprettende prosessen brytes. En utfordring med dette kan være at grensen mellom straff og gjenopprettende prosess blir uklar.
Løfter?
Forhindre gjentatt kriminalitet: Gjenopprettende prosess lover mindre tilbakefall enn ved bruk av tradisjonell straff. Johnstone mener det kreves avanserte forskningsprosjekter for å finne ut av dette. Det er også ofte et skjevt utvalg av gjerningspersoner som tilbys gjenopprettende prosess (Hvem har nytte av bruk av gjenopprettende prosess?)
Fornøyde ofre: Det hevdes også at ofrene er mer fornøyde i den gjenopprettende prosessen enn ved bruk av tradisjonell straff. På den ene siden viser forskning at ofre ofte er mer fornøyd med gjenopprettende prosess. Men på den andre siden viser forskning også at ofre er de minst fornøyde aktørene i den gjenopprettende prosessen, og at gjerningspersonen, politiet og lokalsamfunnet er mer fornøyd enn offeret selv.
Fordeler for justissektoren: Gjenopprettende prosess lover også at justissektoren kan bli mer effektiv og forhindre ny kriminalitet ved bruk av gjenopprettende prosess, fordi ofrene har mer å tjene på å delta i gjenopprettende prosess enn ved den tradisjonelle strafferettssytemet. Ofre vil derfor i større grad melde fra om kriminalitet og delta i den gjenopprettende prosessen. Johnstone mener at disse påstandene er vanskelige om ikke umulige å dokumentere.
Spare penger: Den gjenopprettende prosessen lover å spare penger ved å være billigere enn det tradisjonelle strafferettsystemet. Johnstone hevder det er vanskelig å beregne omkostningene av ulike saker men at gjenopprettende prosess på ingen måte er billig fordi det krever store ressurser på å styrke lokalsamfunnet slik at de også kan bidra i den gjenopprettende prosessen.
Begrensninger
Klare forventninger til strafferettsystemet: Vanskelig å overtale folk til at den gjenopprettende prosessen er et reelt alternativ til tradisjonell straff. Dette er en mulig begrensning i gjenopprettende prosess
Gjøre opp for urett: Kriminalitet kan risikere å bli bagatellisert dersom gjerningspersonen bare må gjøre opp for seg ved å kompensere offeret uten å få "svi" selv. Johnstone påpeker at noen lovbrudd er så alvorlig og skadelige at en slik bagatellisering ville vært uakseptabelt for mange mennesker.
Beskytte samfunnet mot kriminalitet: En mulighet for at den gjenopprettende prosessen beskytter samfunnet mot kriminalitet er ved å opprette en støttegruppe rundt lovbryter som passer på og griper inn ved behov. Johnstone kaller dette "håpløst optimistisk" og understreker at dette bare vil la seg utføre ved velfungerende lokalsamfunn. Johnstone stiller også spørsmål til om gjenopprettende prosess stiller et tydelig moralsk signal om at handlingen er uakseptabel.
Farer
Svake parter blir svakere: At et lokalsamfunn skal bestemme hva som skal gjøres med kriminalitet kan være svert problematisk. Et lokalsamfunn består av forskjellige grupper og hierarkier, og kan være preget av konflikter, fordommer og rivalisering. Noen av innbyggerne har kanskje høyere status og mer definisjonsmakt i samfunnet. En fare ved gjenopprettende prosess kan dermed være at slike forhold kan påvirke problemløsningen og føre til urettferdighet og forskjellsbehandling. Noens interesser ivaretas mer enn andre. Svake parter kan dermed risikere å bli enda svakere
Manglende rettsikkerhet: Det tradisjonelle strafferettssystemet bygger på viktige rettsprinsipper. En fare ved gjenopprettende prosess kan være om gjerningspersonens rettsikkerhet ikke blir ivaretatt. Den gjenopprettende prosessen forutsetter at gjerningspersonen er skyldig og det mangler prosessuelle som skal beskytte gjerningspersonen mot en urettferdig behandling. Truslen om straff "lurer" også i bakgrunnen dersom ikke gjerningspersonen er samarbeidsvillig i den gjenopprettende prosessen.
Strid med prinsipper for straffeutmåling (forholdsmessighetsprinsippet og likhetsprinsippet): En fare ved gjenopprettende prosess er at slike prinsipper ikke følges ved valg av reaksjon ovenfor gjerningspersonen
Net-widening: En annen fare ved gjenopprettende prosess er "net-widening". Erfaringer viser at alternativer til det tradisjonelle strafferettsystemet ofte heller "utvider" og gjør "kontrollnettet" mer finmasket, enn å redusere det. Lovbrytere som tidligere ikke ville blitt omfattet av strafferettsystemet blir nå fanget opp og straffet ved bruk av gjenopprettende prosess. Johnstone skriver at dette kan redusere menneskers frihet.
Johnstone kan kalles for en "kritisk venn" av gjenopprettende prosess. Han viser til både positive og negative sider ved gjenopprettende prosess.
Bakgrunnen for Johnstones artikkel, er at han har latt seg fascinere av bevegelsen som har vært de siste tiårene med mennesker som hat vært veldig positivt innstilt til bruk av gjenopprettende prosess.
Situasjonell forebygging
Pensum
Gundhus, H. I., Larsson, P.,& Granér, R. (Red.) (2014). Innføring i politivitenskap. Oslo: Cappelen Damm. Pensum: Kap. 7, sidene 184-187 (3 s.)
Peker på at situasjonell forebygging bygger på logikken fra rettshåndheving og da særlig allmennprevensjon og avskrekking. Dette kan være en av årsakene til at situasjonell forebygging har fått så stor innpass i samfunnet. Gundhus sier også at antakelsen i denne forebyggingsstrategien er at det er rasjonelle valg som ligger til grunn for et lovbrudd og at teoriene som ligger bak er aktivitetsteorien og mulighetslovbrudd.
Lie (2015) Kap 8. Her gir hun en oversikt over denne forebyggende strategien og utbyder mye av det Gundhus skriver i sin tekst. Lie går også litt mer i dybden på muligheter og utfordringer med bruk av situasjonell forebygging. På s. 254 er det en oversikt over de 25 teknikkene som finnes innenfor denne strategien. Clarke (2017) går litt nærmere inn på disse teknikkene. Lie nevner også om den rasjonelle lovbryter og rutineaktivitetsteorien som grunnlag for denne strategien. Hun nevner også flere utfordringer med situasjonelle tiltak, blant annet forflytningsproblematikken, at man legger skylden for lovbrudd hos offer og at man kan få et kaldt og overkontrollert samfunn, hvor frykten for å bli tatt er styrende.
Clarke, R. (2017). Situational crime prevention. I R. Wortley & M. Townsley (Red.), Environmental criminology and crime analysis (s. 286-303, 2. utg.). London: Routledge. (17 s.)
Hauge, R. (2001). Kriminalitetens årsaker: Utsnitt av kriminologiens historie (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 10 (13 s.)
I denne teksten forklarer Hauge hva som menes med om lovbrudd skjer på bakgrunn av rasjonelle valg og ikke minst viser han til empirisk forskning hvor man har forsøkt å undersøke om dette faktisk stemmer, at det er rasjonelle valg som ligger til grunn for lovbruddene. Han sier også noe om hvordan dette skal få konsekvenser for forebyggingsstrategier.
Lomell, H. M. (2007). Selektive overblikk: En studie av videoovervåkingspraksis. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap 9. (17 s.)
Denne teksten er ment som et konkret eksempel på situasjonelle tiltak. Da spesielt om kameraovervåkning. Lomell har studert kameraovervåkning i Oslo sentrum og i dette kapittelet peker hun på noen utfordringer kameraovervåkning som forebyggingsmetode. Blant annet sier hun at overvåkningen sorterer bort de uønskede.
Bakgrunnen for situasjonell forebygging
En tilnærmingsmåte som har utviklet seg til å bli en selvstendig strategi gjennom de siste 40 årene, spesielt i USA og Englans. Opphavsmannen er kriminologen Ron Clarke.
Ron Clarkes tankegang var at vi var nødt til å gjøre noe med situasjonen hvor kriminaliteten oppstår. Han tenkte seg til at det er lettere å gjøre noe med den enn å gjøre noe med de bakenforliggende årsakene til kriminalitet. Derfor lagde han denne strategien og han mener det er flere faktorer som får folk til å begå lovbrudd.
Utvikling
70-tallet - økning i flykapring -> Økt sikkerhetskontroller (dette er de første tydelige tegnene på bruk av denne forebyggende strategien)
80-tallet - Økning i bankran -> Økt sikkerhetstiltak rundt en bank, feks skuddsikkert glass.
2000-tallet - Terror -> Massive situasjonelle tiltak
Formål: Forebygge kriminalitet ved å endre de fysiske omgivelsene rundt en kriminell handling. Man kan se på det som en "teknisk tilnærming" til utfordring ved kriminalitet.
Kriminalitet skapes av de mulighetene som ligger i de fysiske omgivelsene og hvordan disse oppfattes av potensielle lovbrytere
Situasjonell forebygging har sitt utspring i teorien om at enkelte personer
Velger å begå kriminalitet
Rasjonell aktør - teorien
"Mennesket søker det lystbetonte" - Unngår det ubehagelige
Kriminalitet er resultat av en avveining - alltid et valg
Positivt menneskesyn - ingen determinisme (født til å bli kriminelle)
Innvendinger mot rasjonell aktør
Er det nå sånn at alle har et personlig valg?
Feks personer som befinner seg i en livssituasjon som er preget av kriminalitet. Har de da tatt et personlig valg med å være i det kriminelle miljøet?
1 more item...
Antakelsen om at alle mennesker er rasjonelle aktører, og at en potensiell lovbryter vil ta et rasjonelt valg om å begå lovbruddet eller ikke
Grunnlaget for valget er en vurdering av kost/nytte. Et valg om å begå kriminalitet begrunnes i at det på en eller annen måte er lønnsomt for lovbryteren
Fordelene anses som større enn ulempene. I strafferetten er denne tanken også sentral: - Subjektiv skyld / Allmennprevensjon
Subjektiv rasjonalitet: Hva oppfatter den potensielle gjerningspersonen som mest rasjonelt i en gitt situasjon? Dette vil være avgjørende for hva lovbryteren velger å gjøre til slutt
Valgene er knyttet til konkrete faktorer i konkrete situasjoner som feks vinnings hensikt.
Rutineaktivitetsteorien
Ser på forholdene rundt som legger forholdene til rette for en kriminell aktivitet. For at noe kriminelt skal skje må det finnes:
En motivert gjerningsmann
Et passende mål/objekt
Fravær av "voktere"
Kriminalitetstriangelet
kan brukes som en analyse for hvordan kriminaliteten kan forebygges på dette stedet. Fjerner man en av sidene på dette triangelet, så vil ikke kriminalitet oppstå.
Denne teorien bygger på tanken om at ALLE er potensielle kriminelle, og vil begå lov brudd så lenge forholdene ligger til rette for det.
Kan også forebygge uønskede hendelser, feks selvmord
Selvmord med bruk av gassovn
Teknikker for situasjonell forebygging
Økt anstrengelse: Vanskeligere å begå kriminalitet
Vanskeliggjøre mål
Adgangskontroll
Kontroll av utganger
Avlede forbryteren
Kontroll av hjelpemidler
Økt risiko: Oppdagelsesrisikoen øker
Utvidet vakthold
Naturlige overvåkere
Redusere anonymitet
Overvåkning via personale
Formell overvåkning
Minsket utbytte: Man skal få mindre igjen for den kriminaliteten man begår
Fjerne / Skjule målet
Fjerne godene
Merking av eiendeler
Forstyrre markedet
Fjerne fristelser
Redusere provokasjon: fokuserer på de mellommenneskelige årsakene som årsak til kriminalitet. Feks skille fotballsupportere på en arena så de ikke skal gå i tottene på hverandre.
Redusere stress og frustrasjon
Unngå konflitker
Redusere fristelser og opprør
Nøytralisere gruppepress
Forhindre imitasjon
Vanskeliggjøre bortforklaringer: Det skal være så tydelig som mulig at her er det forbudt å gjøre noe. Feks tydelig skilting.
Etablere regler
Sette opp instrukser
Stimulere samvittigheten
Tilrettelegge for lovlydighet
Kontroll av rusmidler
Fordeler med situasjonell forebygging
Det kan settes inn tiltak som ikke er så kostbare
Det er enklere å måle effekt av tiltakene
Gjør samarbeid med eksterne etater mulig
Ansvarliggjør problemeier.
Effektivt. Vanskeligere å gjøre noe med personen enn situasjonen
Utfordringer med situasjonell forebygging
Forflytning av problemet
Pensum nevner 5 måter lovbrudd forflyttes på
Geografisk
Temporært, altså i tid
Annet mål. Feks fra bankran til personran
Taktisk / teknisk. Velger en annen måte å begå kriminalitet på
Annen kriminalitetstype.
Lovbryter
Clarke nevner også at det kan oppstå "positiv" omfordelingseffekt. Man "tror" det er flere situasjonelle tiltak enn det som faktisk er, og at man dermed avstår fra å gjøre den straffbare handlingen ved at man blir avskrekket.
Utelater bakenforliggende årsaker til kriminalitet
Kan være uetiske tiltak som ikke tar hensyn til sosiale forhold som levekår og oppvekstmiljø
Å forebygge ved å påvirke de bakenforliggende årsaker lykkes best i et langtidsperspektiv. Situasjonelle tiltak vil kunne redusere kriminalitet forholdsvis raskt.
Ansvarliggjør ofre
I utgangspunktet gjerningspersonen som holdes ansvarlig for lovbruddet
Må også kunne forvente at andre kan ta en del av ansvaret for at det lovbrudd skjer, dersom enkelte forhold vil utgjøre en unødig høy risiko
Handler ikke å legge "skylden" på offeret, men hva slags ansvar offeret har. Problemet blir i det øyeblikket ofrene føler seg ansvarlig når dette er uberettiget.
Fattig vs rik
Overvåkingssamfunn
Mange situasjonelle tiltak er lite synlige og andre veldig synlige. Er det allikevel at låser, høye gjerder, overvåkning og kontroller kan medføre at befolkningen blir utrygge og "låser" seg inne? - Clark
Truer borgerrettighetene?
Videoovervåkning kan oppleves som en trussel mot personvernet. Viktig med et godt regelverk ifm hvordan vi behandler videoovervåkningsmateriale. Lomell peker på en stor forskjell i hvordan videoovervåkning blir behandlet på av private vaktselskaper og politiet. Private vaktselskaper bruker videoovervåkning som en form for "sorteringsmaskin" med det formålet å bortvise uønskede gjester. Politiet på sin side bruker videoovervåkning på en mer forebyggende måte og for rekruttering, dette var også ment for å være ressursbesparende for politiet. Lomell finner derimot ut at det faktisk ble et økt behov for resurser, nettopp for at politiet skal følge opp de ulike hendelsene.
Et argument for bruk av overvåkningskamera handler mer om den "opplevde tryggheten". At kameraovervåkning kan være med på å få mennesker til å føle seg trygge og passet på. Lomell mener derimot at dette også kan ha motsatt effekt og at kameraer kan føre til en økt utrygghet, fordi kameraer signaliserer at man befinner seg i et område hvor det begås kriminalitet og er utrygt. I Storbritannia opplevde de at den sosiale uformelle kontrollen ble mindre da folk sluttet å bry seg, fordi dem som oftest tenkte at kameraene uansett vil fange opp hendelsen.
Sosialt splittende
Fremmer egoisme og mistillit. For at situasjonelle tiltak skal fungere er man avhengig av at befolkningen har tillit til hverandre. En potensiell lovbryter vil i stor grad forvente at forbipasserende vil reagere dersom et lovbrudd vil skje. Den usosiale kontrollen er med på å øke oppdagelsesrisikoen, og dermed begrense muligheten til å gjennomføre et lovbrudd.
Når brukes situasjonelle tiltak?
Tradisjonelt politiarbeid
Funker dårlig med bruk av situasjonelle tiltak. F.eks Politiet får servert et problem og bestemmer seg tidlig å fikse problemet med feks økt patruljering som er vanlig tiltak i tradisjonelt politiarbeid.
Å beslutte tiltak uten noen form for nærmere kunnskap om selve problemet, kan føre til at politiet grunnløst fatter beslutninger og tiltak som kanskje ikke en gang funker. Noe som igjen kan koste resurser og er lite effektivt.
Kunnskapsbasert politiarbeid
Når vi skal frem for å velge situasjonelle tiltak så må det basere seg på kunnskapsbasert tilnærming. For da vil de situasjonelle tiltakene ha større effekt.
Brukes også i den private sikkerhetsindustrien
Forebygging og etiske utfordringer
Pensum
Gundhus, H. I., Larsson, P., & Granér, R. (Red.) (2014). Innføring i politivitenskap. Oslo: Cappelen Damm. Pensum: Kap. 7 (27 s.) (særlig sidene 179 og 180)
På de tre første sidene snakker Gundhus om forebyggingsbegrepet og hvordan dette kan tolkes både bredt og smalt. Gundhus mener forebyggingsbegrepet har en "uendelig elastinet". Gundhus er også kort innom de etiske utfordringene ved at kontrolltiltak kan skade mer enn det hjelper.
Giertsen, H. (1994). Forebygging av kriminalitet: Altfor bredt og altfor smalt. Nordisk Tidsskrift for
Går nærmere inn på utfordringer ved forebyggingsbegrepet. Hovedelementer fra teksten er at forebygging er et positivt ladet uttrykk som er vanskelig å være motstander av. Nettopp på grunn av dette ligger også utfordringen med forebyggingsbegrepet. Gjertsen sier at begrepet stammer fra medisinen og at man har hentet flere av strategiene derfra. Gjertsen påpeker også utfordringer med holdningskampanjer rettet mot spesifikke grupper eller personer, og eksemplifiserer dette med tiltak mot narkotika. Gjertsen ser også nærmere på om det er mulig å måle forebygging. Eks "scared straight"-begrepet, for å se om avskrekking fungerer.
Kriminalvidenskab, 81(3), Pensum: 295-313. (18 s.)
Sahlin, I. (2000). Brottsprevention: Som begrepp och samhällsfenomen. Lund: Arkiv förlag. Pensum: Kap 6. (23 s.)
Går dypere inn på de etiske utfordringene. Denne teksten tar også utgangspunkt i at forebyggingsbegrepet er hentet fra medisin (folkehelsen). Sahlin problematiserer det at forebygging av kriminalitet alltid er rettet mot en person og ikke et virus eller gift. Sahlim nevner også noen verdikonflikter som kan kommer som følge av forebygging. Hun ser også på utfordringen knyttet til "den gode intensjon" vs hvilke konsekvenser det kan komme som følge av forebygging. Konklusjonen i teksten er at man alltid må gjøre en etisk vurdering før man setter inn forebyggende tiltak. Sahlim trekker frem noen momenter hun mener bør inngå før man retter tiltak for å få en etisk forsvarlig forebygging.
Etisk kalkyle
Brottsförebyggande arbete innebär även en indirekt maktutövning
eftersom det påverkar definitioner och värderingar av brott och andra problem, legitimerar interventioner samt fördelar positiva och negativa sidoeffekter ojämnt inom befolkningen. Sahlim s. 135
Analyseskjemaet
Merk ordet "analyse" - her må vi jobbe kunnskapsbasert når vi vurderer etiske utordringer
Vi er nødt til å stoppe opp og tenke oss om før vi foretar noe valg.
Elastisk begrep
Smal forebygging: Kan feks være situasjonelle tiltak, eller overordnet tiltak for hele samfunnet, eller samarbeid med barnevernet som fører til en indirekte årsak til forebygging.
Man har i kriminalitetsforebygging ofte motstridende interesser.
Kriminalitetsforebyggingens "godhet" og uangripelige skyver uenighet og motsetninger om normer og verdier i bakgrunnen. Et politi for "alle"?
Forebygging skiller seg fra annen polititjeneste ved at den ikke er så regelstyrt, det finnes med andre ord ingen forebynngingsinstruks. Forebygging er også ansett som et begrep som i seg selv er godt og positivt. Dette innebærer en risiko for at tiltakene ikke blir prøvd verken i retten eller etisk. Gode intensjoner kan bidra til at evt negative konsekvenser blir oversett.
Forebyggingsbegrepet stammer fra folkehelsen / helsetjenesten. Dette begrepet har stor forskjell i motsetning til forebygging i kriminalitetsøyemed. Forskjellen ligger i hvor tiltakene blir rettet, altså at ved kriminalitetsforebygging så rettes tiltakene mot handlinger begått av mennesker, mens med forebygging av helse så rettes det mot ting (virus).
Formålet med Sahlins tekst er å argumentere for at man bør tydeliggjøre hvilke prinsipper, begrensninger og konsekvensvurderinger man baserer forebyggende innsats på
Forebygging er en form for maktutøvelse, men skjer på siden av "vanlige strukturer", i samarbeid med andre og ofte i prosjektform jf, hovedstrategien. Det kan føre til uklarhet i roller og oppgaver.
Forebygging kan omdefinere verdier, bidra til å omfordele makt og skyld og hvilke grupper som prioriteres avhenger av perspektivet.
Hvordan motvirke dette?
Være bevisst på prinsipper og konsekvenser
Prinsipper
Proporsjonalitetsprinsippet: Mulig virkning må sees opp mot menneskerettighetene
Informasjonsinnhenting og -deling: Må sees opp mot retten til privatliv (integritet)
Orden i bybildet vs rettsikkerhet: Gjelder særlig "new york- modellen"
Tidlig intervensjon/identifisering: Må sees opp mot selvoppfyllende profeti
Konsekvenser
Vurdere både positive og negative effekter
På kort sikt og lang sikt
For alle berørte parter
Utilitarisme -> "best mulig for flest mulig"
Se og vurdere mulige verdikonflikter.
Hvilke verdier bør vurderes?
Retten til trygghet vs retten til frihet?
Frihet
Likhet
Sosial orden
Bruk etisk kalkyle for å ivareta prinsipper, konsekvenser og verdier. "Verdibasert refleksjon" fra yrkesetikken. Analyseverktøy.
Kunnskapsbasert politiarbeid
Pensum
Gundhus, H. I., Larsson, P.,& Granér, R. (Red.)(2014).Innføring i politivitenskap. Oslo: Cappelen Damm. Pensum: Kap. 7 (27 s.)
I dette oversiktskapittelet plasserer Gundhus kunnskapsbasert politiarbeid inn i forebyggingsfeltet. Hun sier at POP og andre målrettede strategier kan forstås ut fra en ønske om å forbedre samfunnet ved bruk av forskningsbasert kunnskap. I tillegg til den forskningsbaserte kunnskapen er også erfaringsbasert kunnskap viktig. Når første disse blir brukt sammen så kan vi snakke om kunnskapsbasert politiarbeid. Gundhus viser også hvordan POP er en kunnskapsbasert strategi for forebygging.
Lie, E. M.(2015). I forkant: Kriminalitetsforebyggende politiarbeid (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: Kap. 10 (19 s.)
POP har i mange år vært en ledende måte politiet skal jobbe kunnskapsbasert på. Lie går nærmere inn på hva POP er for noe og forklarer trinnene i problemanalysen.
Gundhus, H. I. (2008). Kunnskapsarbeid og yrkeskulturer i politiet I Granér, R., & Larsson, P. Policing in Scandinavia : proceedings from the Conference on Police research in Växjö, august 2007 (Vol. 005: 2008). Växjö: Växjö universitet. Pensum: s. 45-56 (11 s.)
Dette kapittelet er basert på et foredrag som hun holdt på en konferanse i Sverige i 2007. Selv om teksten er over 10 år gammel viser den godt hva kunnskapsbasert politiarbeid kan være og utfordringene man kan ha ved å jobbe kunnskapsbasert i politiet.
Hestehave, N. K. (2016). Det forudsigende polit? Udfordringer og muligheder. I K. V. Rønn (Red.), Efterretningsstudier (s. 161-189). Frederiksberg: Samfundslitteratur. Pensum: Kap. 6 (28 s.)
Kriminologen og politiforskeren Nadia. K Hestehave har skrevet flere bøker om etterretningsstyrt politiarbeid. I denne teksten tar hun opp noe av det samme som Gundhus gjør i kapittelet om "kunnskapsarbeid og yrkeskulturer i politiet". Hestehave mener at det foreligger et paradigmeskifte i politiarbeidet, nemlig at alt politiarbeid skal være kunnskapsbasert og dermed basert på analyser. Her blir det også tatt opp hvilke utfordringer og muligheter i en slik kunnskapsbasert tilnærming til politiarbeidet.
Tilley, N. (2012). Modern approaches to policing: community, problem-oriented and intelligence-led i T. Newburn (Red.), Handbook of policing (2 utg.). London: Taylor and Francis. Pensum: (27 s.)
Tilley er en engelsk professor i sosiologi og i denne teksten fremhever han de tre ulike tilnærmingene i kunnskapsbasert politiarbeid. Nemlig lokalorientert, problemorientert og etterretningsstyrt politiarbeid, som en motvekt til det rent hendelsesstyrte og reaktive politiarbeidet. Han sammenlikner også de ulike tilnærmingene sammen og setter dette i en oversikt. Til slutt viser han hvordan disse tilnærmingene fungerer i praksis før han konkluderer med fremtidsutsiktene til tilnærmingene.
Bullock, K (2013) Community, intelligence-led policing and crime control. Policing and Society, 23(2), 125–144.
https://doi.org/10.1080/10439463.2012.671822
(Lenker til en ekstern side.)Pensum (20 s.)
Her forklarer Bullock hva etterretningsstyrt politiarbeid er for noe og sammenlikner det med lokalorientert politiarbeid. Bullock viser hvordan politiet kan trekke lokalsamfunnet inn i en etterretningsstyrt måte å jobbe på.
Definisjon
kunnskapsbasert politiarbeid blir i norsk politi beskrevet i NOU 2009:12 som
systematisk og metodisk innhenting av relevant informasjon og kunnskap som analyseres med det formål å kunne treffe strategiske og operative beslutninger om forebyggende og bekjempende tiltak
. Dette betyr at kunnskapsbasert politiarbeid gjelder for både ledere som har et strategisk ansvar og for de som tar operative beslutninger i hverdagen. NOUen beskriver videre at det også foreligger en "forventning" i dette begrepet om at politiet skal forholde seg aktivt til og anvende annen type kunnskap enn den erfaringsbaserte.
I det kunnskapsbaserte politiarbeidet skal ikke patruljeringen være "tilfeldig", men det skal foreligge en plan bak patruljeringen som er forankret i tidligere analyser.
Dette kan igjen utfordre autonomien til de enkelte patruljer, noe som kanskje er en viktig årsak til at dette er vanskelig å implementere.
I denne definisjonen er erfaringsbasert og vitenskapelig/analytisk kunnskap sidestilte kunnskapsformer
I praksis ser vi at det som regel er den erfaringsbaserte kunnskapen som tillegges mer vekt, og det er ved bruk av kunnskapsbasert politiarbeid at vi også tillegger den vitenskapelige/analytiske kunnskapen i politiarbeidet.
Målet er at politiarbeidet skal bli best mulig
Hva skal man ha kunnskap om?
Kunnskap om kriminalitet
5HN
Kunnskap om politifaglige metoders fordeler og ulemper og om de faktisk virker
Liv Finstad beskriver kunnskapsbasert politiarbeid som en metode hvor politiet skal gå vitenskapelig til verks ved å systematisere og analysere sine egne erfaringer og ved å forholde seg aktivt til og anvende andre typer kunnskaper enn den erfaringsbaserte. I boken "hva er politi?" Sier Finstad at tidens krav er å forene den fremste forskningen i feltet og den praktiske erfaringen. Det formanes om at politiet alltid skal søke etter den beste type informasjon som en rettesnor for sine handlinger
I pensum trekkes det frem hovedsakelig tre forskjellige tilnærminger til kunnskapsbasert politiarbeid
Problemorientert politiarbeid (POP)
Fokus: Spesielle, tilbakevendende (kriminalitets)problemer
Mål: Fjerne årsaken til problemet
Rasjonale: Forebygge innsats mer effektivt enn rettshåndhevelse
Metode: Problemanalysen
Omtales i pensum til Gundhus og Tilley
Består av
Kartlegging
Skal beskrive problemet
Analyse
Skal finne årsakene til problemene
Tiltak
Bygger på hva analysen har avdekket for å "manipulere" årsakene til hendelsene
Evaluering
Har tiltakene noen effekt? Har vi gjort det som vi planla?
Velger ofte tiltak som kan evalueres og måles - Altså situasjonelle tiltak, som er lettere å måle effekten av fremfor mer personorienterte tiltak.
Første skritt: Problemer avgrenses og defineres på et bredt informert grunnlag
Oppstod som et svar til politiets stadige utrykninger til samme problem, altså reaktivt politiarbeid. Reaktivt politiarbeid går også igjen som "brannslokning", hendelsesstyrt politiarbeid eller "case-by-case policing". Goldstein som er grunnleggeren av POP mente at dersom man gjør politiarbeidet mer systematisk, så ville man få kontroll på problemene og politiarbeidet vil bli mer effektivt. Goldstein tar utgangspunkt i begrepet "problem".
Hva er et "problem"?
Flere hendelser i sammenheng
Må oppleves som ødeleggende for befolkningen
Må være politiets ansvar å gjøre noe med hendelsene
Fokuset er rettet mot "problemet" og ikke gjerningspersonen
Velger ofte tiltak som kan evalueres og måles - Altså situasjonelle tiltak, som er lettere å måle effekten av fremfor mer personorienterte tiltak.
Utfordringer
Har vi nok resurser og tid til å kunne jobbe analytisk?
I hvilken grad prioriterer ledelsen å bruke mannskapet sitt til å arbeide problemorientert? Eller i hvilken grad prioriterer den enkelte tjenesteperson å arbeide problemorientert?
Liv Finstad "politiblikket". Hva definerer politibetjenten som "ordentlig" politiarbeid? Adrenalin, action hands on. Her foreligger det en yrkeskulturell barriere ved innføringen av POP. "Man får ikke fanger av å kun jobbe analytisk - Man må jobbe der ute".
Kunnskapsspørsmålene
Skal ha kunnskap om kriminalitetsproblemer og årsakene til disse.
De som skal ha denne kunnskapen er politiet og problemeierne
Vi henter kunnskapen fra politiets egne systemer og statistikk samt lokalmiljøet
Vi ønsker å bruke denne kunnskapen til å redusere problematiske hendelser
Lokalorientert politiarbeid
Utgangspunkt: Relasjon mellom politiet og samfunnet. Det er i relasjonen forebygging og kunnskapsbygging skjer.
"Policing by consent": Politiets tradisjonelle og mer dominante arbeidsstil skal erstattes med tettere samarbeid med publikum. Publikum skal ha en reell innflytelse på politiets prioriteringer.
Kunnskapsspørsmålene
Skal ha kunnskap om det publikum oppfatter som problematisk. Her er det ikke politiet som setter dagsorden, men publikum.
De som skal ha denne kunnskapen er samarbeidspartnere og andre relevante aktører.
Lite politidrevet
Vi henter kunnskapen fra lokalmiljøet, samarbeidsaktører og andre relevante aktører
Vi bruker denne kunnskapen for å gi opplevelse av trygghet i hverdagen.
Etterretningsstyrt politiarbeid
Fokus: Samle inn, analysere og formidle etterretning
Mål: Politistrategi/taktikk skal baseres på solid etterretning
Rasjonale: Innsats er bare riktige dersom de baserer seg på etterretning
Metode: Etterretningshjulet
Første skritt: Utvikle datainnsamling, -behandling og -deling
Bruk av morderne informasjonsteknologi og ny metodikk i den hensikt å effektivisere og gjøre politiarbeid mer målrettet og effektivt. Ingen eksplisitt filosofi/teori til grunn, men med et sterkt fokus på politiet som et håndhevende organ for det utøvende makt. Vektlegger styring og ledelse av politiet og ressursene.
Kunnskapsspørsmålene
Vi skal ha kunnskap om kriminaliteten
Politiet skal ha kunnskapen
Kunnskapen hentes fra politiets egne systemer, registre og informanter
Vi ønsker å bruke denne kunnskapen for å bekjempe lovbrudd og ta de verste kriminelle.
«etterretningsstyrt politiarbeid» skal være metoden politiet bruker for å produsere kunnskap som grunnlag for prioritering og utforming av tiltak (Politiet, 2014). Etterretningsstyrt politiarbeid springer ikke ut fra én bestemt ideologi, men er en datadreven måte å strukturere politiarbeidet på, der tanken er at politiet skal bli mer effektivt og «smartere» (Gundhus, 2018).
Tabell nr. 15.1 i teksten til Tilly ser vi forskjellen på disse tre tilnærmingene
De tre forskjellige strategiene legger ulik vekt på forholdet mellom erfaringsbasert og vitenskapelig (kunnskaps) forebygging. Skiller også langs det kunnskapsbaserte politiarbeidets sentrale spørsmål: 1. Kunnskap om hva? 2. Hvem skal ha kunnskapen? 3. Hvor kommer kunnskapen fra? 4. Hvorfor trenger vi denne kunnskapen?
Paradigmeskiftet i retning av smart policing
Hestehave nevner flere "drivere" laget av den amerikanske forskeren Ratcliffe, som de siste årene har vært med på å fremme bruken av kunnskapsbasert politiarbeid.
Kompleksiteten i politiarbeidet øker
Her trekkes det fram bl.a mer samarbeid med andre aktører
Mer fokus på mål- og resultatstyring
Innføring av "new public management" i offentlig sektor har ført til økt fokus på effektivitet
Risikosamfunnet
Mer fokus på farer og risikoer i samfunnet har økt de siste årene, noe som har fått politiets oppgaver til å skifte fokus fra "årsaker til kriminalitet" til å fokusere mer på reduksjon av risiko.
"The demanding gap"
Økt forskjell mellom registrert kriminalitet og ressursdelingen i politiet. Med andre ord så må politiet arbeide mer effektivt.
Organisert og transnasjonal kriminalitet
Utgjør en stor utfordring for politiet som også driver politiet til å jobbe smartere.
Teknologiske forandringer
Standardmodellens begrensninger
Standardmodellen = det reaktive og tradisjonelle politiarbeidet. Denne modellen er ikke særlig effektiv
Hestehave nevner også at det foreligger forandringsmotstand og trekker da inn strukturelle og organisatoriske forklaringer samt motstand innad i yrkeskulturen. Les mer på s. 23-25 i Hestehave.
Forebygging i det digitale rom
95% av befolkningen er på nett hver eneste dag. Politiet må være der befolkningen er. Internett er også en arena for kriminalitet og spor fra kriminalitet. Kan også brukes som en kontaktflate til publikum og fungere som en informasjonskilde. Befolkningen forventer også at politiet er på nett.
Ulike former for tilstedeværelse på nett jf. KRIPOS
Informasjon
Publikumsinformasjon feks. Politiet.no
Åpen uniformerte politioppgaver
Feks nettpatruljen
Patruljering på nett
Kan fysisk patruljering overføres til også å gjelde patruljering på internett? (Ses i lys av artikkel av Inger Marie Sunde)
Hva er fysisk patruljering?
Hendelsesstyrte oppdragene
Oppdrag gitt av operasjonssentralen
Målrettede og planlagte oppdrag
Straksetterforskning
På nett er tilstedeværelse ekstremt viktig. Enten med en politibetjent eller AI.
Trenger en hjemmel for patruljering i kraft av den alminnelige handlefrihet.
Trenger ikke hjemmel til å være der befolkningen er, men det finnes noen gråsoner.
Forebygging = Alminnelig handlefrihet + politiloven jf § 6 og 7
Etterforskning = alminnelig handlefrihet + strpl
Med andre ord formålet styrer hjemlene. Formålsavklaring for patruljering på internett er nødvendig.
Deles inn i passiv og aktiv patruljering
Passiv patruljering: Gi informasjon er en passiv tjeneste. Feks nettpatruljen.
Aktiv: Aktiv dialog mot en bestemt person eller gruppe.
Sivile skjulte politioppgaver
OSINT
Tilstedeværelsene oppgaver overlapper litt hverandre men den må tilpasses det formålet og den reelle evnen til å gripe inn og håndheve loven.
Kunnskapsbasert politiarbeid på nett
Samme som på gaten, handler om å bruke kunnskapen som vi får gjennom det arbeidet vi gjør på en effektiv og god måte.
Kanalstrategi
Formål
Kanalutvalg
Målgruppe
Kommunikasjonsform
Viktig for politiet i den praktiske utførelsen på sosiale medier
Kommunikasjon
Enveis kommunikasjon: Twitter
Toveis: Være i dialog med befolkningen (feks nettpatruljens chattekanaler)
Føringer må tilpases utviklingen
Tilpasse seg kanalene befolkingen bruker. Ref kanalstrategien som utarbeides av POD, den må være dynamisk
Målet med tilstedeværelsen
Vi må vite hvorfor vi er der. Målet med tjenesten setter linjen for om vi lykkes i jobben.
Bruk av humor
Befolkningen forventer et ærlig og humoristisk politi. Her er det en hårfin balanse mellom humor og det at noen kan føle seg krenket, eller bruk av ironi som ikke alle forstår.
Vi må ikke bli et meningspoliti
Vi skal ikke fortelle befolkningen hva de skal tenke og synes. Ytringsfriheten står spesielt sterkt på internett.
Hva er forebygging?
Forebygging av kriminalitet er et meget vidt og vagt begrep som man selv kan legge sine oppfatninger inn i. Det er litt som politiske avtaler: Alle kan være enige om en litt uklar tekst, fordi alle kan legge sine intensjoner inn i den.
Kan defineres som hindring av framtidige uønskede hendelser. Men dette er veldig vagt.
Hentet fra naturvitenskapen og medisinske fortolkningen av forebygging. Feks forebyggende tiltak for bekjempelse av virus eller sykdom.
En vesentlig forskjell fra medisinverdenen er at i medisinverdenen så er det av alles interesse å forebygge virus og sykdom, det foreligger altså en felles interesse. Fra et kriminalitetsbekjempende perspektiv derimot, så vil det foreligge motstridende interesser. Dette er årsaken til at det foreligger så mange elementer i rettsapparatet som er ment for å ivareta rettsikkerheten, og forhindre at personer blir utsatt for overgrep av myndighetene. Denne interessekonflikten kan dermed vanskeliggjøre de forebyggingene tiltakene som er ment for å bekjempe kriminalitet.
Veldig positivt ladet begrep, noe som i seg selv er problematisk. Det blir vanskelig å motsi forebyggende tiltak, fordi man da risikerer å bli oppfattet som om man støtter kriminalitet.
Det er som om noen har prøvd å ta en snarvei da de lanserte ideen om "forebyging av kriminalitet", forbi all møysommelig innsamlet kunnskap og diskusjoner om fortolkninger, menneskesyn og forståelsesmåter. "Forebygging av kriminalitet" er svaret på dagens krav om en kjapp løsning på samfunnsykdommer. Enda en grunn til min uvilje mot forebygging, er at denne tanken frister til å forenkle spørsmålene om hva som ligger bak lovbrudd og tro at det finnes noen forte og generelle løsninger.
En fare er at vi glemmer andre hensyn enn de effektive. Fordi lovovertredere, lovbrudd og situasjoner knyttet til lovbrudd er så sammensatte og mangfoldige, fordi det er vanskelig å vite virkningene av tiltak og aller mest fordi mange tiltak griper inn i folks private liv, er det viktig å balansere ønsket om effektivitet og forbedringer med hensynet til vanlig menneskelig anstendighet og tradisjonell rettssikkerhet. En annen fare er at vi i tråd med administrasjonens ønsker bare regner de momentene som er relevante som vi tror vi kan gjøre noe med. For det vil prege vår forståelse av hva lovbrudd er og innsnevre vårt perspektiv. s. 309
Skiller på tre nivåer Hedda Gjertsen s.295
Primærforebygging
(ikke rettet mot enkeltpersoner, men hele samfunnet. som fotpatrulje, fotoboks)
Sekundærforebygging
: (Mot enkeltpersoner, feks bekymringssamtaler)
Tertiærforebygging
: (Mot enkeltpersoner som har begått gjentatt kriminalitet, feks fengsling)
Forebyggingsbegrepet favner også vidt (Gundhus, 2014), og to dimensjoner trekkes gjerne frem, nemlig proaktiv forebygging (feks personorientert forebygging), det vil si å være i forkant av kriminaliteten og hindre at den i det hele tatt skjer, og reaktiv forebygging (feks situasjonell forebygging), det at man forhindrer at kriminalitet gjentar seg. Hovedvekten skal ligge på den proaktive forebyggingen (politiinstruksen § 3-1), men politiet ivaretar begge dimensjonene.
Brottsförebyggande arbete innebär även en indirekt maktutövning eftersom det påverkar definitioner och värderingar av brott och andra problem, legitimerar interventioner samt fördelar positiva och negativa sidoeffekter ojämnt inom befolkningen.
Mekling, oppfølging og ungdomsoppfølging
Et grunnleggende vilkår for alle disse reaksjonsformene: Saken må egne seg for slik behandling, jf strpl § 71 a og strl § 37 første ledd bokstav i og j. Typisk tyveri, skadeverk, lite alvorlig vold. Rundskriv RA nr. 4/2008
Mekling i konfliktråd (kfrl. Kap. II og III)
Gjerningspersonen og fornærmede møtes sammen med en eller flere meklere
Det skal inngås en avtale mellom partene om hva gjerningspersonen skal foreta seg (betale erstatning, utbedre skade eller annet)
Brukes ikke når saken kvalifiserer for ubetinget fengsel eller samfunnsstraff (RAs rundskriv)
Kommer avtale ikke i stand må konfliktrådet sende saken tilbake til påtalemyndigheten, som må fatte nytt påtalevedtak (altså velge en annen måte å avgjøre saken på). Er meklingen fastsatt som vilkår for betinget dom, jf. strl § 37 første ledd bokstav i, må påtalemyndigheten vurdere om den subsidiære fengselsstraffen skal begjæres fullbyrdet
Oppfølging i konfliktråd (kfrl § 36)
Mindre omfattende enn ungdomsoppfølging, men mer omfattende enn den avtaleinngåelsen som er resultatet av en mekling
Målgruppe: Siktede over 18 år
Det avholdes et møte i konfliktrådet og utarbeides em plan. Denne skal godkjennes av konfliktrådet og siktede/domfelte (men ikke av fornærmede)
Hvis enighet om plan ikke oppnås går saken tilbake til påtalemyndigheten (velge annen påtaleavgjørelse)/ domstolen (skal den betingende fengselsstraffen fullbyrdes?)
Ungdomsoppfølging i konfliktråd (kfrl. § 25)
Målgruppe: Siktede/domfelte mellom 15 og 18 år, jf. strpl § 71 a og strl § 37 første ledd bokstav j
Det gjennomføres et ungdomsstormøte hvor "relevante aktører" er til stede: Kan være kriminalomsorgen, skole, barnevern mv. Kan også være politiet, men til forskjell fra ungdomsstormøte vedrørende ungdomsstraff ikke krav om at politiet skal være til stede
Det utarbeides en ungdomsplan etter § 25
Hvis enighet om plan ikke oppnås går saken tilbake til påtalemyndigheten (velge annen påtaleavgjørelse) / domstolen (skal den betingende fengselsstraffen fullbyrdes?)
Oppsummert: tre veier frem til konfliktråd
1) Påtalemyndigheten fatter beslutning om påtaleunnlatelse etter strpl § 69, med mekling, oppfølging eller ungdomsoppfølging som vilkår (se § 69, tredje ledd: på vilkår som nevnt i bla strl § 37 første ledd bokstav i og j)
2) Påtalemyndigheten fatter beslutning om overføring til mekling, oppfølging eller ungdomsoppfølging som egen kategori av påtaleavgjørelse (strpl § 71 a)
3) Retten avsier dom på betinget fengsel, med mekling, oppfølging eller ungdomsoppfølging som vilkår (strl § 37 første ledd bokstav i og j)
Om eksamen
Tiltak
Strategi, metode, tiltak?
Hva slags tiltak er dette? Knytt strategi
Forklar formålet med strategien og tiltaket
Skriv hva tiltakene er ment å oppnå
Den faglige begrunnelsen for tiltaket er det viktigste
Hva er et godt tiltak?
Konkret
Knyttes til årsakene til kriminalitetsutfordringen
Realistisk
Hensiktsmessig / Forholdsmessig
Ikke slå fra dere et tiltak....
Innledning
Eventuell tolkning av oppgavetaksten
Eventuelle avgrensninger
Begrunn hva som velges, eventuell velges bort
Gjør kort rede for hvordan oppgaven blir besvart
Max 10% av oppgavens totale lengde
Drøfting
Bredde eller dybde? Dybe! Unngå oppramsing av mange tiltak
Skriv kunnskapsbrukende fremfor kunnskapsrefererende
Unngå lange, passive redgjørelser fra en tekst av gangen
Anvend flere tekster for å belyse et poeng
Selvstendighet. Vis sammenhenger i pensum.
Hoveddel
Bruk teori for å belyse praksis
Knytt poengene fra pensum til oppgaveteksten
Begrepsavklaringer
Sentrale begreper defineres enten i innledningen eller i hoveddelen