Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

avansert kunnskap om prinsippene som gjelder for behandling av sivile…

- - - - Partene skal ha adekvate og reelle muligheter til å fremlegge sin sak for retten, jf. tvl. § 1-1 (2) første strekpunkt
        
        Ikke noe krav om fri saksførsel - men etter EMD praksis kan det unntaksvis utgjøre en krenkelse av retten til rettferdig retttergang. - de norske reglre går vesentlig lengre enn det som er nødvendig for å tilfredstille minstekravene etter EMK.
        
        Kravet omfatter også rett til anke - kommer til uttrykk i (2) sjuende strekpunkt.
        
        EMD har i sin praksis for lengst etablert at dersom nasjonal rett gir adgang til anke - må også ankebehandlingen tilfredstille kravene i art. 6
      - Rette må sette seg tilstrekkelig inn i saken til at den har et forsvarlig grunnlag for å treffe avgjørelse. Dette innebærer blant annet at retten har plikt til å følge oppmerksomt med under rettsforhandlingene og å foreta en forsvarlig vurdering av de påstander, anførsler og bevis som blir fremlagt.
        
        Uoppmerksomhet kan være saksbehandlingsfeil jf. rettspraksis.
      - Saksbehandlingen må tilpasses de spørsmål som skal prøves.
      - Det må stilles krav til dommernes prosessledelse - dommerne må opptre nøytralt mv.
      - Viktige materielle og prosessuelle spørsmål må begrunnes - dommere er ikke valgt ved demokratiske valg, og det er derfor begrunnelsen som gir rettsavgjørelser legiitmitet.
- - - - Bestemmelsen i domstolloven blir fulgt opp i tvl. § 14-2 (2) som gir allmennhenten innsynsrett i "rettsbøker, rettsmeklingsprotokoller, rettsavgjørelser mv"
        
        Pressen kan ha rett til dokumentinnsyn utover det som følger av tvl. Etter EMK art. 10, Grl. § 100 og SP. art. 19
- - - - Grl. § 95 (1) som krever at rettergangen skal være offentlig og EMK art. 6 nr.1 (borgerne har rett til public hearing) se også tvl. § 1-1 (2) tredje strekpunkt.
        
        Hvordan gjennomføres dette i praksis?
        
        Dersom det ikke fins særlig hjemmel for annet, skal avgjørelse av sakens realitet treffes på grunnlag av muntlig hovedforhandling, muntlig ankeforhandling, muntlig saksforberedelsesmøte eller muntlig sluttbehandling i småkravsprosess, se § 9-9, § 29-16 første ledd, § 9-5 (4) og § 10-3, jf. § 11-1 (1).
        
        Hvorvidt det ved anke må holde muntlig forhandling, avhenger av ankedomstolens kompetanse. Dersom ankedomstolen skal foreta full overprøving av bevisene, må som utgangspunkt også ankebehandlingen være muntlig.
        
        EMD har i flere avgjørelser fremholdt at retten til muntlig forhandling kan frafalles eksplisitt - og flere ganger presisert at hovedregelen om muntlig forhandling må ses i sammenheng med det overordnede krav om rettferdig rettergang, og at det blant annet må tas hensyn til effektivitet og prosessøkonomi.
        
        EMD har i flere avgjørelser presisert at kravet - ikke bare knytter seg til bevisføring - herunder vitneførsel, men at det gjelder generelt for gjennomføring av rettsforhandlinger. dvs, også rettslig og faktisk argumentasjon fra parter og advokater.
    - - Sikrer at saken blir behandlet grundig og samvittighetsfullt. Muntlig saksbehandling er også en nødvendig forutsetning for bevisumiddelbarhet og offentlig rettergang. Muntlighet sikrer dessuten likebehandling fordi dommerens behandling av partene kan observeres direkte.
        
        Muntlighetsprinsippet fremstår således som en forlengelse av - og forutsetning for - offentlighetsprinsippet og likebehandlingsprinsippet. Andre forler er at saken vil kunne bli behandlet raskere - og mer effektivt dersom den blir behandlet muntlig - dersom det er ukarheter vil de kunne avklares gjennom spørsmålstilling på stedet.
        
        OBS: Tvistemålsutvalget kommenterer at muntlighet også kan oppnås uten at aktørene i prosessen fysisk trenger å være til stede på samme sted. Både for drøftelser om behandlingen av saken på et forberedende stadium og for drøftelser og forhandlinger som inngår som ledd i avgjørelsesgrunnlaget - behøver ikke valget stå mellom skriftlighet og muntlighet i tradisjonell forstand.
        
        OBS: Dersom en sak er blitt behandlet skriftlig i et tilfeller hvor EMK art. 6 nr.1 krever muntlig forhandling, må feilen dersom avgjørelsen blir påanket repareres ved opphevelse eller muntlig forhandling for overordnet instans jf. art. 13. Selv om manglende muntlig forhandling ikke er nevnt blant de feil som etter tvl. § 29-21 (2) ubetinget skal tillegges virkning, vil det i slike tilfeller ikke være plass for noen selvstendig vurdering av om feilen kan ha virket inn på avgjørelsens innhold.
- - - - OBS: Det er viktig å huske at retten til å uttale seg om avgjørelsesgrunnlaget knytter seg til faktisk argumentasjon og ikke rettslig.
        
        Retten har jo etter tvl. § 11-3 plikt til å anvende gjeldende rettsregler.
    - - Kontradiksjonsprinsippet går for det første ut på at partene skal få anledning til å redegjøre for sitt syn på sakens faktiske avgjørelsesgrunnlag.
      - For det andre har partene rett til å imøtegå motpartens faktiske anførsler. Dette er noe annet enn kun å redegjøre for eget syn, da motpartens syn ofte vil bygge på andre bevismidler enn de parten selv har lagt frem. Dette innebærer også at parten har krav på kunnskap om alle bevismidler som er lagt frem for retten av motparten, samt gis anledning til å imøtegå disse (med nye bevis)
      - Partene skal ha kunnskap om bevismidler som er fremskaffet av andre enn motparten, samt gis anledning til å kommentere disse. (mer praktisk betydning i inkvisitoriske prosesser).
    - - Begrunnelse - rett til kontradiksjon har også en egenverdi, reglene sikrer partens tillit til at domstolen er nøytral og upartisk, og derfor er det viktig at parten selv får vurdere, og eventuelt kommentere holdbarheten av anførsler
    - - Medfører ikke at avgjørelsen må oppheves. Ankeinstansen kan på vanlig måte vurdere betydningen av den feilen som er begått, og manglende kontradiksjon i en instans kan repareres ved ny behandling i ankeinstans.
      - Ofte er det hensynet til rask og effektiv saksbehandling som medfører at retten avgjør saken uten at kontradiksjonen er tilstrekkelig ivaretatt. EMD har imidlertid presisert at effektivitetshensyn ikke kan sette til side det grunnleggende prinsippet om kontradiksjon.
- - - - BEVISUMIDDELBARHETSPRINSIPPET - EMD har i flere avgjørelser som gjelder straffesaker, uttalt at det følger av retten til rettferdig rettergang at bevismaterialet i saken som hovedregel må presenterer umiddelbart for den dømmende rett. Den særlige rett til KE i straffesaker som knesatt i EMK art. 5 nr.3 bokstav d, er blitt betraktet som utslag av det alminnelige krav til "fair trial" etter art. 6 nr. 1
        
        Selv om de viktigste avgjørelser av EMD om BU gjelder straffesaker, må prinsippet på denne bakgrunn gjelde på tilsvarende måte i sivile saker.
        
        Også på dette punkt må SP art. 14 nr.1 og Grl. § 95 (1) forstås på samme måte som EMK art. 6 nr. 1
        
        Såå
        
        Den hovedregelen om BU som følger av Grl. § 95 (2), EMK art. 6 nr.1 og SP. art. 14 nr. 1 er søkt reflektert i tvl. § 1-1 (2) andre ledd tredje strekpunkt - hvor det er fastsatt at partene på minst ett trinn av saken skal "kunne redegjøre muntlig for den og føre sine bevis umiddelbart for retten"
        
        Bevisumiddelbarhetsprinsippet har dermed en klar konstitusjonell og konvensjonsrettslig forankring som også har kommet til uttrykk i tvistelovens formålsparagraf.
        
        1 more item...
        
        Den viktigste begrunnelsen for BU er at retten ved selv å høre de forklaringer mv. som blir avgitt, får mulighet til å danne seg også et direkte inntrykk av påliteligehten av det som blir forklart. Riktignok kan også en umiddelbar forklaring ha feilkilder. Dersom man er oppmerksom på dette, vil det imidlertid være en klar fordel for den dømmende rett selv å høre parter og vitner forklare seg.
        
        Dessuten vil faktum kunne bli mer helhetlig og nyansert belyst ved spørsmål fra motparten (KE). Ved at forklaringene blir avgitt direkte for den dømmende rett, vil også uklarheter i forklaringene lettere kunne bli oppklart ved supplerende spørsmål fra retten.
        
        Utgjør et unntak fra bevisfrihetsprinsippet som består av prinsippet om fri bevisføring og fri bevisbedømmelse. Inngår i prinsipp om det beste bevis.
- - - - Rettigheten er ikke nødvendigvis den samme i straff og sivile saker - men retten gjelder i begge typer saker ref. EMD
    - - Etter prinsippet skal partene behandles likt med muligheten for å innkalle og avhøre vitner og sakkyndige, få kjennskap til dokumenter, legge frem til saken og begrunne sitt syn og til å imøtegå den annen parts argumentasjon.
        
        Se Rt.2011 s.982 A og Rt.2012 s.1679 U prinsippet har blitt tillagt vekt ved løsningen av prosessuelle rettsspørsmål.
      - Prinsippet er ikke til hinder for at det ved anvendelsen av rettergangsreglene blir tatt hensyn til at styrkeforholdet mellom partene er forskjellig jf. tvl. § 11 (2) fjerde strekpunkt. (forskjellsbehandling kan være nødvendig for å oppnå reell likebehandling).
        
        Eksempel: Kan gjøres unntak fra utgangspunktet om at den vinnende part skal tilkjennes sakskostandene
        
        Prinsippet kan som utgangspunkt ikke utledes til noe rett til økonomisk hjelp i fbl. med saken - men finns unntak - se f.eks: tvl. § 25-2 (2).