Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Grunnbok i Norsk Historie, Norske Regjering, Svenske Regjering - Coggle…

- - - - Årsaker
        
        Internasjonalt
        
        Napoleonskrigen
        
        Innledet verste kriseårene i Norsk historie
        
        Konflikt med Storbritannia
        
        Norsk eksport sank til nesten ingenting
        
        Flåteranet i København
        
        Karl Johans avtale med Tsaren
        
        Kielfreden 1814
        
        Kristian Fredrik
        
        Organiserte møtet på Eidsvoll 10.april
        
        1 more item...
        
        Kortvarig krig
        
        Mossekonvensjonen 14.august
        
        1 more item...
        
        Dansk nøytralitetspolitikk
        
        Store fordeler norsk skipsfart og handel
        
        Indre utvikling
        
        Topografiske skildringer
        
        Viste at Norge var variert og mye natur
        
        vesenulikt Danmark
        
        Første allment tilgjengelige norgeshistorien
        
        Gerhard Schønning
        
        Patriotismen
        
        Økende respekt for bøndene
        
        Det å være norsk innebar å bo i et barskt land
        
        Misnøye med Dansk styre
        
        Strilekrigen i 1762
        
        +andre opptøyer/uro
        
        Førte til flere reformer
        
        Egen norsk bank og universitet
        
        Bank i 1814, Universitet i 1811/1813
      - Grunnloven
        
        17.mai grunnloven
        
        fundert på folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet
        
        Kjennetegnet ved en sterk kongemakt
        
        "Embetsstandens grunnlov"
        
        4.November grunnloven
        
        "Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige, forenet med Sverige under een Konge."
        
        nærmere personalunion enn realunion med Sverige
    - - "sølvskatten"
      - statsgjeld til Danmark
        
        Tvang Norge ut på internasjonale lånemarkedet
    - - Christiana ble hovedstad
        
        1840-50årene
        
        Gjennom monumentalbygg kom hovedsstadsposisjonen til uttrykk
        
        nye riksinstitusjonene, slottet og universitetet
      - nasjonaliteten dypere forankret
        
        Felles fortid og et folkefellesskap
        
        1839
        
        riksarkivet opprettet
        
        Historikerne hadde mange betydningsfulle bidrag
        
        Ved midten av 1800tallet var nasjonen Norge en levende realitet for befolkningen
  - - - Kompetansestriden
        
        Komprimissene utmeislet lå alle nærmere Stortinget enn utøvende makten
    - - Stattholderstriden
      - Skandinavismen
        
        Et alternativ til særnorsk nasjonalisme
        
        Viktige politiske motiv bak
        
        forestillingen om at stormaktene utgjorde en trussel mot småstatene
        
        Mer virkelighetsnær svensk-norsk unionisme
        
        Svensk unionsrevisjonisme som sterkeste drivkraften
        
        Utbredt vilje til revisjon av unionsbestemmelene i Norge også
        
        Forfatningskonflikten frem mot 1884 s.239
      - Utenrikspolitikken
        
        Norske statsministeren i Stockholm fikk adgang for saker som særlig angikk Norge
        
        Slik er utenriksstyret organisert s.239-->
        
        Konge
        
        Utenriksminister
        
        Utenriksdepartement
        
        ministerielt statsråd
        
        1 more item...
        
        diplomati
        
        Konsulatvesen
      - Striden om det ministrielle statsråd førte til radikalisering av opinionen i Norge s.240
        
        Venstre ville opprette eget konsulatvesen
        
        Et norsk konsulatvesen underordnet svenske utenriksstyret
        
        De Norske insisterte på norsk konsulatstyre i Kristiana under Norske regjeringen
        
        Konsulatstyret skulle danne kimen til et utenriksdepartement s.240
        
        det første steget mot hel utskifting av utenriksorganene
        
        7. Juni 1905 "7.juni beslutningen"
        
        Kongen hadde mot sin regjerings råd nekten sanksjon på Stortingets lovbeslutning om å opprettelse av et norsk Konsulatvesen
        
        Kongen kunne bare utøve sine grunnlovshjemlede rettigheter så lenge han hadde et statsråd som kunne gi ham ansvarsdekning
        
        Når dette ikke lenger var tilfellet opphørte Kongen som Konge
        
        Kongen var eneste unionsbåndet
        
        1 more item...
    - - Blitt en hindring for representative, demokratiske Norge
      - Voksende nasjonal selvbevissthet
        
        Kulturelle og materielle blomstringen i andre halvdel av 1800-tallet
        
        Det Norske handelsflagget vaiet på alle hav
        
        Mektig politisk ressurs å utnytte nasjonalismen
        
        Unionen gikk til grunne i spenningsfeltet mellom de norske partiene s.241
  - - - hovedæren for 1814-forfatningen
        
        Embetsmennenes sterke representasjon i stortinget
        
        Velgergruppene så seg tjent med å la dem representere dem
        
        Indirekte valg
        
        Frem til 1903
        
        velgerne valgte valgmenn som deretter kåret stortingsrepresentanter
        
        Var akseptert som et godt styre
      - Uten konkurranse fra andre sosiale elementer
        
        Ingen Norsk adel
        
        Miljø preget av standsbevissthet og samhold
        
        Regimet hadde hatt sin forutsetning i et "organisasjonsmessig tomrom" s.233
    - - Bondestemmene
        
        John Neergaard og Olaboka
        
        Bondestortinget 1833
        
        48% av mandattallet
        
        Bondepolitikken fikk antibyråkratisk innhold
        
        Påmindelse om hvor skjørt grunnlaget for Embetsmennene var i Stortinget
    - - Kompetansestriden
        
        Balansegang
        
        Stadig mer selvbevisst storting
        
        Interessefellesskap mellom storting og regjering
        
        dominert av embetsmenn
        
        Uberegnelig konge med stor personlig makt
        
        1836
        
        Kongens engasjement i Norsk politikk avtok
        
        Heretter festningsverket for Embetsmennenes maktbygging
        
        1 more item...
      - Maktfordelingsprinsippet ble sterkere betont
        
        Tilførte regjeringen mer selvstendig ledende rolle
  - - - 9 juni 1880
        
        Promulagsjonsbeslutning s.232
        
        vedtaket om statsrådenes adgang til Stortinget skulle etterleves som gjeldene grunnlov uten kongens sanksjon
        
        Riksrettstiltale
        
        mai 1883
        
        En politisk og forfatningstolkende domstol
        
        1 more item...
      - Partidannelser
        
        Høyre
        
        For fremtiden ville ikke politikk bare være anliggende eliten
        
        Venstre
      - Opprinnelig lansert av 1830-årenes "intelligens"
    - - Foreningsbølgen
        
        Foreningsdannelser fra 1840årene
        
        Viktige arenaer for skolering i offentlig opptreden og politisk arbeid
        
        Fra foreningene gikk det veier rett til politikken
        
        Klar tendens til opposisjon mot tradisjonelle normer og maktstrukturer
        
        Kommunestyrene
        
        Klare tegn til at det gamle regimets sosiale fundamenter var i ferd med å smuldre opp s.234
        
        Embetsstaten mistet sine allierte i unge handelsmenn og industridrivende
      - Vokste frem en ny offentlighet
        
        Aviser
        
        Politiske folkemøter
        
        Friske ideer via åpnere samfunn bidrog til å skape et åpnere samfunn
    - - Partiene tok hånd om rekruttering til politiske verv
        
        Toparti systemet ble avløst av et flerpartisystem s.235
        
        Nye partier ble stiftet
        
        Moderne Venstre
        
        Det Norske Arbeiderpartiet
        
        Frisinnede Venstre
        
        Likevel de to gamle partiene som dominerte
        
        Frem til 1919 Flertallsvalg
        
        Begge variantene favoriserte de store partiene
        
        Radikale Folkeparti
        
        Innebar at flertallsparlamentarismen iblant måtte vike for mindretallsregjeringer
    - - Venstrekoalisjonen
        
        Holdt så lenge det gjaldt å realisere gamle demokratiske reformkrav
        
        Splittet etter 1884 i "rene" venstre og Moderne Venstre
        
        Venstres "munisipalsosialisme"
        
        Virket tilbake på rikspolitikken
        
        Forsterket et inntrykk av allmenn radikalisering