Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Kompetansefordeling mellom påtalemyndighetene og domstolen :female-police…

- - - - I den grad det utenfor behandlingsformen hovedforhandling ikke foreligger en særlig regulering, og særegne hensyn ikke gjør seg gjeldende - må § 38 anvendes analogisk.
      - Borgelige krav i en straffesak reguleres etter reglene i tvl. § 11-2 (1), og avgjørelser om hvordan saksbehandlingen eller bevisføringen skal være er retten normalt ikke bundet. Fremstillingen vil bare klarlegge rettens kompetanse når den tar stilling til skyld - og straffespørsmålet, reaksjoner som nevnt i § 2 (1) og begjæring om fengsling.
- - - - Rettens kompetanse til å fravike det faktiske grunnlaget for tiltalen.
        
        Etter strpl. § 38 (1) første punktum kan retten ikke gå utenfor det "forhold" tiltalen gjelder.
        
        Dersom retten knytter straffansvar til en helt annen faktisk hendelse enn den som beskrevet i tiltalen domfeller retten for et annet straffbart forhold.
        
        Rt.2011 s.172 avsnitt 19
        
        Men det fremgår av § 38 (1) første punktum at retten ikke er strengt bundet av faktumbeskrivelsen i tiltalen - retten kan altså presisere/endre/supplere faktum (fremgangsmåten, resultatet)
        
        Hvordan skal grensen trekkes mellom det som bare utgjør en presisering, justering eller supplering av det faktiske grunnlaget innenfor rammen av det straffbare "forhold" etter § 38 (1) første punktum og endringer som i seg selv innebærer at en står overfor et annet straffbart "forhold" ?
        
        Både allmenne retningslinjer og utformingen av den aktuelle tiltalebeslutningen har betydning for grensedragningen
        
        2 more items...
        
        Eksempel: En person begår tyveri fra forretning A en mandag og tyveri fra forretning B den påfølgende onsdag
      - Rettens adgang til å domfelle etter annet straffebud (subsumsjonsendring).
        
        Utgangspunktet er at retten har kompetanse til, og en viss plikt til å anvende de straffebud som retten mener skal anvendes på det faktum retten har funnet bevist innenfor rammen av det "forhold" som er beskrevet i tiltalen. Denne kompetansen følger av strpl. § 38 (2) første punktum.
        
        De begrensninger som gjelder for rettens subsumsjonsfrihet, er at retten ikke kan anvende et annet straffebud hvis subsumsjonsendringen leder til at en står overfor et annet straffbart "forhold" etter § 38 (2) første punktum står retten bare fritt til å anvende et annet straffebud "på forholdet". Det gjelder INGEN andre prosessuelle skranker for rettens kompetanse til å domfelle etter et annet straffebud enn den som følger av § 38 (2) første punktum jf. (1) første punktum,
        
        Hvorvidt en subsumsjonsendring i seg selv kan lede til at en står overfor et annet straffbart "forhold". Beror i utgangspunktet på en helhetsvurdering. Det avgjørende er om det alternative straffebudet har en vesentlig annen rettslig karakter. jf. Rt 2011 s.172.
        
        Om straffebudet tar sikte på å beskytte vesensforskjellige interesser omhandler hvilke interesser straffebudene skal ivareta. Dersom interessene ikke er helt ulike, er ulike interesser bare et moment i helhetsvurderingen, er de helt ulike derimot - kan subsumsjonsendring i seg selv lede til at en står overfor et annet straffbart forhold. (dette momentet omtales gjerne som interesselæren).
        
        Om det alternative straffebud og det straffebud tiltalen bygger på verner om "helt ulike interesser" står en overfor et annet straffbart forhold selv om det faktiske grunnlaget i tiltalen ikke fravikes, se Rt.2003 s.394 (avsnitt 12).
        
        Interesselæren er bare et avgjørende moment når straffebudene verner om "helt ulike interesser" typisk vil dette dreie seg om straffebud som utelukkende verner om private interesser, contra straffebud som utelukkende verner om allmenne interesser.
        
        3 more items...
        
        Hvordan vurdere hvilke interesser et straffebud ivaretar??
        
        1 more item...
        
        OBS: Det er anklageprinsippet som begrunnet interesselæren, se Rt.2011 s.172 (19) - tanken er at PM bør avgjøre hvilke interesser en straffeforfølging skal ivareta.
        
        1 more item...
        
        De grunnleggende trekk ved gjerningsbeskrivelsen
        
        Denne vil normalt også omfatte visse avvik fra det faktiske grunnlaget for tiltalen.
        
        Feks. Krenker privatlivets fred vs. ran
        
        Høyere strafferamme eller andre vilkår i det alternative straffebudet.
        
        Denne vil normalt også omfatte visse avvik fra det faktiske grunnlaget for tiltalen. Andre vilkår i det alternative straffebudet, eller en høyere strafferamme medfører normalt at retten kvantitativt eller kvalitativt må trekke inn supplerende faktiske omstendigheter ol.
        
        Generelt om helhetsvurderingen
        
        I enkelte typetilfeller er det gjennom rettspraksis utviklet relativt sikre løsninger for identitetsvurderingen ved subsumsjonsendring. For øvrig beror løsningen på en helhetsvurdering der de tre momentene som er fremhevet :arrow_heading_down::arrow_lower_left::arrow_left: er sentrale.
        
        3 more items...
        
        OBS: Partene har rett til å uttale seg før retten anvender et annet straffebud enn det tiltalen bygger på jf. § 38 (3) første punktum - for å ivareta kontradiksjon.
        
        Rettens plikt følger av rettspraksis, se bl.a Rt.2002 s.900 - retten kan ha plikt til å anvende et strengere, midlere eller alternativt straffebud.
        
        Plikten er særlig fremtredende dersom alternativet er å frifinne
        
        Strpl. § 38 (2) første punktum utgjør ingen skranke for rettens plikt til å anvende et strengere straffebud. Bestemmelsen oppstiller et unntak fra strp. § 294 som sier at retten skal våke over at saken blir fullstendig opplyst.