Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Globalisering og kriminologi - Coggle Diagram

- - - - En administrativ tilleggskonsekvens i forbindelse med straffereaksjoner
        -> betyr også at når det ikke er en straffesak så mangler lovbryterne rettighetene til forsvarer/rettferdig rettssak osv
- - - - direkte relatert til tendensen mot sikkerhetisering er den økende trangen til å kriminalisere varierende typer av sosiale problemer og uønsket atferd -> samfunnet blir styrt gjennom kriminalitet. I stedet for å se problematisk atferd som et spørsmål om sosialpolitikk, så blir de i stedet definert som sikkerhets- og kriminalproblemer
      - Føre var- logikk (precautionary logic) er et steg videre i eskaleringen av risikotenking - selv om tradisjonell risikoadministrering representerer en aksept av av visse former for risiko, vil føre-var-logikken ikke lenger tørre ta sjanser og sikter mot å eliminere risiko helt - innenfor loven har usikkerhet vært tilknyttet uskyld, mens med føre-var-logikk er usikkerhet en grunn for ekstreme forebyggende midler (eks grooming, bekjempelse av terrorisme )
        
        denne logikken kommer ofte i konflikt med tradisjonell post-crime (etter-forbrytelse) strafferettstankegang
        -> heller enn å respondere på, bevise og straffe lovbrudd som er begått, vil pre-crime logikken gripe inn i flere av hva som kalles forberedende handlinger og sosiale tilkoblinger, som alene ikke ville møte standarden for kriminalisering
    - - en fare der endringer i lovverket som oppleves nødvendige i navnet til ekstraordinær nasjonal sikkerhetsbekymringer kan veldig enkelt bli ordinær og dermed permanent
        -nødvendigheten for sikkerhet har blitt en sentral rettferdiggjøring for en serie nye kontrollmidler, som har begrenset borgerrettigheter i sikkerhetens navn, og ført til hva noen beskriver som en unntakstilstand
  - - - Garland peker på den eroderende tilliten til statens evne til å løse kriminalitetsproblemet -> nye forsvarsmekanismer og rasjonaliteter -> utfordret av nyliberal styring som fostrer konkurranse og markedstenking -> restorative justice/ gjenopprettende rettferdighetstilnærminger og initiatover har argumentert for retur av konflikter til lokale nabolag og det sivile samfunn
      - der staten styrer heller enn å direkte håndtere statens saker. Staten leder, mens levering av tjenester er overlatt til andre aktører, prinsipielt markedsmekanismer -> staten orkestrerer ikke direkte sosial kontroll, eller er den eneste aktøren involvert i reguleringen av sosialt liv
        -> oppfordrer individer, institusjoner og lokalsamfunnet til å aktivt håndtere sine kriminalitetsproblemer, i tillegg til risiko og usikkerhet -> "aktivt søker å innrullere innbyggere i oppgaven å styre sikkerhet" (154)
        -> responsibilization strategy: overfører ansvaret for styring av krim, og sikkerhet til ikke-statlige aktører/byråer og private innbyggere - deler byrden av å kontrollere uønskede fenomener
        -offentlig-private partnerskap, sikkerhetsselskaper, å selv ta ansvar for egen sikkerhet
      - Sikkerhet, straff og sosial kontroll er ikke lenger primært offentlige goder, men er varer som kan kjøpes, avhengig av kjøpekraften til kunden
        -> privatisering; en rekke praksiser fra "outsourcing" til å kontraktere inn tjenester eller funksjoner fra en offentlig tjeneste til privat sektor
        
        Problematisk fordi:
        -> klasse bias og potensiale for misbruk i situasjoner med alvorlig politisk konflikt
        -> sikkerhet kan kjøpes av den med penger, blir en sosial verdi
  - - - Criminology of the other har likheter med frykten for at eksempelvis flyktningestrømmen skal kunne gjemme terrorister
        -> immigrasjonsproblemet adresseres ofte gjennom immigrantenes antatte kriminalitet, ergo forskjell fra den etniske befolkningen. Immigrasjon og asyl blir oftere enn før definert som tema for strafferett og sikkerhet, på samme nivå som terrorisme/organisert kriminalitet
        -> påvirker den politiske diskursen
        -> straffepopulisme og straffenasjonalisme
      - Benevningen av "den illegale immigranten" kan ha ført til en definering av irregulære grensekryssinger som et tema for kriminalitet, heller enn å forme de som administrative brudd, humanitære eller økonomiske problemer
        -> staten kan selv bestemme hvem som er regnet for illegal immigrant, altså blir loven applisert selektivt. Stempelet som illegal kan derfor fjernes fra store grupper med et pennestrøk, men kan også brukes mer aktivt mot andre grupper
    - - -statsborgerskap har blitt et viktig konsept ved moderne straff, selv om straff i utgangspunktet sier noe om forholdet mellom innbygger og staten, har det nå blitt et verktøy der staten kan terminere/avslutte forholdet gjennom sin "rett til å utvise"
      - -selv om deportering/utvisning deler noen likheter med "livstidsfangen" (å sitte inne på livstid) og langtids-innkapasitering, skiller deportering seg fra de konforme straffemidlene gjennom sitt ikke-eksisterende fokus på rehabilitering tilbake til samfunnet. Målet er jo å permanent ekskludere, avvise og forvise, heller enn å innkapasitere (90)
      - --> begrunnelsen for deportering er at en utenlandsk statsborger er en sikkerhetstrussel for vertsstaten, noe som gir staten rett til å beskytte seg selv