Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Hva er kriminologisk teori? Perspektiver på kriminalitet og straff,…
Hva er kriminologisk teori? Perspektiver på kriminalitet og straff
Christie, Nils (2004). En passende mengde kriminalitet.
-
Kriminalitet sosialt skapt
, noe som betyr at det er sosiale betingelser for hvem som regnes for kriminelle
Annet
En sammenligning mellom christies bruk av handlinger.
Kan se på samfunnet på to ulike måter - kommer an på hvordan befolkningen ser på sitt område.
Hvordan Uformell kontroll utøves
Nils Christie med sosial desorganisasjon/legal kynisme og kollektiv effektivitet
-hvordan definere handlinger som kriminelle = hvordan definere samfunn som desorganiserte eller da “kollektiv effektivitet”.
Rektor definerer ungdpmsbråk ulikt
:
-> enten takle det selv på skolen fordi det er ungdomsopprør, eller tilkalle politiet fordi det er vold
--> viser til at det er blitt en endring i samfunnsdefinisjonen av hva som er kriminalitet- derfor takles bråk ulikt
Symbolsk interaksjonisme
--> snakker om hvordan meninger blir til i interaksjon
->
mikronivå
(enkelthandlinger og personlige meninger)
Handling og mening med handlingen
-jo mer man vet om handlingen jo vanskeligere er det å definere handlingen som kriminalitet (ref full mann)
-> kan se de dårlige handlingene som slemme, syndige, ubehangelige eller forkastelige, eller som kriminelle
-Avtanden/relasjonen mellom utøver av kontroll og aktør, samt kunnskap/ekspertise påvirker handlingen
--> politiet/staten tar konfliktene bort fra folket, og det de berører blir regnet for kriminalitet og kriminelle
-> betyr at de alternative tolkningene av handlingene forsvinner noe som får konsekvenser for hva som skjer videre
Høigård, Cecilie (2003). Kriminalitet: naturalisering av sosiale relasjoner.
-Mener at kriminalitet er naturalisering av størknede maktrelasjoner
-90-tallets kriminalisering av grafitti, og tilhørende graffitikontroll
-endring i definisjoner av kriminalitet; taggere/pøbler/kriminelle
-> nulltoleranse for grafitti
-> maktforhold mellom mennesker i svært ulike samfunnsmessige posisjoner reproduseres og forandres
-> rekke ulike mekanismer: media (diskurs), sporveien, politi, politikere
kan relateres til kritisk kriminologi:
-Staten produserer kriminalitet ved å kriminalisere handlinger som er blant fattige - for eksempel tigging
-vanskeligere å ta rike fordi loven er i deres (de rikes) favør
-White collar crime
Definisjonsmakt vi tar for gitt og ikke stiller spørsmål ved; kan knyttes opp til Bourdieu og doxa (det sosiale faktum vi ikke stiller spørsmål ved) - Sollund
Funksjonalistisk
--> Kriminalitet
funksjon
for å holde de fattige nede
-> gutter i sæggebukse og menn i dress
Naturaliseringen av maktrelasjoner skjer over tid, ikke gjennom enkelthandlinger som Christie
Mikro, Meso eller Makro?
-
Mesonivå
?; fordi at Høigård snakker om maktrelasjoner som kan ses mer overordnet gjennom klasser og grupper?
-> Eks del av en ungdomsgruppe- grafittikunstnere/grafittipøbler
Et system som har makt til å kriminalisere enkeltmennesker vil aldri kriminalisere seg selv
Olaussen, Leif Petter (2004). Hvorfor er kriminalitet en sosial realitet?
-Kriminalitet er en sosial realitet
-mener at politiet/staten skal ta seg av kriminalitet da de/lovverket setter grensene for hva man kan og ikke kan gjøre
Uenig med både Christie
(kriminalitet finnes ikke)
og Høigård
-
Christie opptatt av enkelthandlingene
og meningene de får for hva som er kriminalitet,
mens Olaussen mener at kriminalitet er en sosial realitet
som finnes uavhengig av enkelthandlinger
-> kriminalitet som
sosial realitet
, eller som enighetskategori, forankres i at vi både er
innvevd
(Gemeinschaft) og
forbundet
(gesellschaft)
med hverandre i et sosialt fellesskap, der enighet har betydning for hvordan vi handler og vurderer handlinger, og hvordan vi forholder oss til ulike handlinger
Makronivå
:
-omhandler enighet i samfunnet, der institusjoner og politikere kommer til enighet om hva som skal defineres som kriminalitet
Kategorien kriminalitet finnes i alle samfunn
-> det er moralsk og institusjonalisert enighet om hva kriminalitet er, noe som har oppstått på bakgrunn av demokrati
-> enkeltutsagn og uenighet rokker ikke ved denne enigheten da man felles er enige om at fek politiet og lovverk håndterer slik atferd
-> skaper en trygghet for borgerne, og man blir beskyttet
Spiller på teoretikere i sin tekst
Durkheim
; kriminalitet er like handlinger, handlinger som allmennheten ikke liker, som krenker de kollektive følelsene siden samfunnet egentlig er moralsk enig om hva som er gale handlinger
-
Tranøy
; allmennmoralen, et slags sosialt system i vår kultur der vi er enige om en felles forståelse av kriminalitet
Garland, David (2018). Theoretical advances and problems in the sociology of punishment
-Beskriver utviklingen innenfor straffesosiologi og hvordan metodene har utviklet seg
-forskjellen i metodebruk på tidligere generasjoners sosiologer og denne generasjonen
Kriminologien en multidisiplin som trekker veksler på flere retninger: sosiologi, psykologi, statsvitenskap
Tilnærminger
Empirisk basert forskning
-underbygge argumentasjon gjennom å bruke kunnskap innhentet ved hjelp av systematiske observasjoner og undersøkelser
-forklare eller forstå noe gjennom innhentet date
Normativ forskning
-anvende vitenskapelige begreper fra filosofi, rettslig metode olfor å vurdere hvordan noe bør være
Hva kjennetegner god forskningskvalitet
-mer sammenligninger med utlandet, som gir rom for bedre forståelse
-> man kan gå glipp av viktige poeng om man bare ser på det nasjonale nivået, og sammenligne med europa/USA
-> må se på detaljer og lokale forhold
-> mer kvantitativ forskning/metode så man kan generalisere og styrke funn og antagelser i de kvalitative studiene
Konstruktivisme
-Samfunnsmessige fenomener som skapt (de er ikke objektivt der ute)
-Virkelighetsforståelse kontinuerlig formet av opplevelser de/vi har og situasjoner de befinner seg i, både tidsrelaterte og formet av hva som rører seg i samfunnet ellers
#
--> Christie
--> Becker
Hva er kriminalitet
Ulike perspektiver
-Definert ut fra nærhet-fjernhet av kunnskap (Christie)
-Defineres gjennom enighet i politiske prosesser (Olaussen)
-Definert ut fra klassekonflikter og maktforskjeller (Høigård)
Christie funksjonalistisk?