Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Rasjonelle valg, muligheter og kriminalitet, NB: Hva man fokuserer på vil…

- - - - Viktig del av habitus er å ha et repertoar av historier å fortelle og kunne fortelle de overbevisende
        -> historiene i seg selv har verdi som kulturell gatekapital
        -Bedriftshistorier; vellykkede kriminelle bedrifter- feks narkotikasalg
        -Voldshistorier; krever respekt og kan skryte etterpå av hva de har gjort
        -Hardt liv historier: triste historier som forklarer hvorfor de har havnet i en elendig situasjon
  - - - -Hayward mener at rasjonelle valg har begrenset gyldighet da de ikke kan brukes på alle lovbrudd (slåssing på offentlig sted, joyriding) siden disse ikke er rasjonelle, men kan være irrasjonelle
        -> Ferrell mener at all kriminalitet har elementer av rasjonalitet i seg, og trenger ikke dreie seg om økonomisk gevinst, men kan være også emosjonell gevinst (gode følelser) som kan forklare kriminalitet
        
        Ferrel mener at den rasjonelle, og irrasjonelle kriminelle er kompatible
        -> mennesker velger mellom kriminelle og ikke-kriminelle alternativer:
        -> noen ganger raske og impulsive avgjørelser, eller basert på uperfekt informasjon eller påvirket av alkohol, narkotika eller følelser
        -> Uansett produktet av en beslutningsprosess; produkt av en eller annen valgprosess
        
        Feks: Rasjonalitet kan knyttes opp mot meninger
        -selv en som utfører en voldtekt eller et misbruk av barn vil ha knyttet en rasjonalitet til handlingen, selv om vi som bedømmer tenker at handlingen ikke er rasjonell
        -handlingen har en mening for utøver
        --> Rasjonelle valg i det at mange misbrukere velger jobb ut fra tilgang på barn
        -> Situasjonelle responser; bakgrunnssjekk, overvåking av chatterom
        
        Feks: Joyriding (stjele en bil og kjøre for morroskyld)
        --> kommer fra spenningen ved å bli jaget og prestisjen blant venner og passasjerer. Å ta en bil er instrumentell, et middel for å oppnå noe
        --> Situasjonelle middel for å redusere morroa: trafikkhumper, bedre låser på bildører
        --> Rasjonelle valg; noen av disse midlene øker den oppfattede kostnaden av slike lovbrudd, mens andre reduserer de oppfattede gevinstene og belønningene
  - - - Stafford og Warr mener at studier om avskrekking enten fokuserer på generell eller spesiell og ikke tar hensyn til alle faktorer, men bør egentlig undersøke om individer..
        -1) har blitt straffet for lovbrudd de har begått (direkte erfaring med straff),
        -2) er klar over andre som har blitt straffet for deres lovbrudd (indirekte erfaring med straff),
        -3) har unngått straff for lovbrudd de har begått (direkte erfaring med unngåelse av straff),
        -4) er klar over andre som har unngått straff for deres lovbrudd (indirekte erfaring med unngåelse av straff)
        -estimering av sikkerhet for straff og straffens alvorlighet bør påvirkes av alle disse faktorene
    - - Skiller mellom studier av generell og spesiell avskrekking
        -> Generell: undersøker om straff avskrekker kriminell atferd blant mennesker i den generelle befolkningen- blant de som ikke er straffet
        -> Spesiell: undersøker om straff avskrekker kriminell atferd blant de som blir straffet for kriminalitet
    - - --> lite tydelige funn (ingen klare empiriske funn)
      - --> generell avskrekking kan fungere for visse folk (noen) -for noen minker sin krim, mens andre øker sin krim
      - --> ingen universalløsning på krimproblemet
  - - - Valgprosess:
        1) individet bestemmer seg for om hen er villig til å involvere seg i kriminalitet for å tilfredsstille sine behov
        -> valget er påvirket av tidligere læring og erfaring
        2) Når individet bestemmer seg for å involvere seg i kriminelle handlinger så må de bestemme seg for et bestemt lovbrudd
        --> påvirkes av individets umiddelbare situasjon; en nødvendighet for penger eller at venner foreslår kriminell handling
        -> samt bestemme seg for et mål for lovbruddet (et hjem å gjøre innbrudd) som baseres på vurdering av kostnad/nytte (er det alarm i huset, er det tomt, er det store verdier)
      - Forsøker å tilby et rammeverk for å forstå alle former for kriminalitet;
        -i stedet for å konseptualisere og plassere ulike kriminelle handlinger under generelle begreper som avvik, regelbryting, kriminalitet, så ser rasjonelle valg teorier disse ulikhetene som avgjørende for oppgavene til forklaring og kontroll, samt vektlegger etterfølgende beslutninger i lovbryterens karriere
        -> NB: rasjonelle valg teoretikere argumenterer for å innføre kriminalitetsspesifikke modeller, da ulike modeller for beslutningstaking er nødvendige for forkjellige typer kriminalitet
        -> perspektivet gjenkjenner også incentiver- belønning og straff- og rollen læring har i den kriminelle karrieren
  - - - viste også at ulike karakteristikker (lite utdannelse, påvirkning fra venner, livsstil) formet hva som ble oppfattet som kostader vs fordeler assosiert med handlingen
      - Mange beslutninger måtte tas før den faktiske ranshandlingen;
        -> valg av mål, hvordan nærme seg målet, metoden for å tilegne seg offerets verdier
        --> noen mål blir oppfattet som bedre enn andre (tilgang, sårbarhet, verdi, risiko, for lite verdier)
        -> vurderer også kostnad/nytte i forbindelse med hvilken metode (forfra, bakfra, trussel, ta verdi med makt) og hvor stor fare det er for de selv å bli skadet/tatt/straffet
      - brukte nøytraliseringsteknikker for å takle truslene om sanksjoner så de ikke skulle avskrekkes før handlingen
- - - - -> Tar det for gitt at lovbryter er motivert, og perspektivet forklarer heller variasjoner i kriminalitet gjennom variasjon i tilgangen til passende mål (verdifulle/lite attraktive mål) og tilstedeværelsen til dyktige voktere (naboer, politi)
        --> hvor passende mål viser til nytten/gevinsten mens voktere viser til kostnaden
        --> disse er en funksjon i vårt dagligdagse liv, rutineaktiviteter
  - - - Følger en mønsterteori:
        -> før målene velges ut så velger lovbryter ut et område gjerne i nærheten som de kjenner godt der de utfører sine rutineaktiviteter; lovbryter lager kognitive kart over sine miljøer som påvirker deres tanker om hvor potensielle muligheter og mål kan finnes
        -> området er nøkkelen til kriminelle muligheter
        
        1) kriminelle handlinger er komplekse; må mange elementer til før det skjer (i kontrast til tradisjonell kriminologi som fokuserer på utviklingen av kriminell tilbøyelighet i lovbrytere)
        2) Kriminalitet er ikke tilfeldig; kriminalitet foregår på konsentrerte områder (steder, tidspunkter, situasjoner)
        3) både offer og lovbryter beveger seg rundt og bruker områder som del av sin rutineaktivitet og "awareness space" i likhet med alle andre
        4) kriminelle muligheter og kriminelle handlinger er strukturerte; faktorer i lovbryters daglige rutiner, sosiale og psykologiske miljø, og oppfatning av sin verden former tilgjengeligheten til kriminelle muligheter og sannsynligheten for at kriminelle handlinger er mulige, og vil skje
      - Forskning understøtter både Cornish/Clarkes rasjonelle valg perspektiv og Brantinghams ide om lovbrytere søker etter passende mål
        -> kriminalitetsmuligheter klynges sammen i områder som er i nærheten av lovbryters hjem, er like i rase/etnisk komposisjon til området lovbryter bor, har en stor forsyning av passende mål, har kjente ulemper/kriminalitetsproblemer, høy tetthet av "non-residental land use", er nær/langs store reiseruter
  - - - Om et område er mer "defensible" er avhengig av fire prinsipper;
        -> det fysiske området er viktige; disse prinsippene kan påvirke den sosiale kontrollen av området
        
        Naturlig overvåkning;
        -> kapasiteten til fysisk design til å gi overvåkningsmuligheter for innbyggere; tetthet mellom bygninger, innganger, mørke, høyde
        
        Image;
        -> kapasiteten til designet av et område til å oppfattes som unikt, velholdt og ikke-isolert
        -> et miljø som blir ivaretatt
        
        Miljø;
        -> hvor ligger bygget, urbant, fattig, kontrollert
        -> safe zones
        
        Territorialitet;
        -> kapasiteten til det fysiske miljøet til å få andre til å oppfatte det som "privat" eller "eid"
        -> en sone som er noens territorie- gjerder, vegger og lignende- de som bor der kan forsvare sine områder