Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Stempling, stat og kapital, (Stemplingsteori: • Hvilken overordnede…

- - - - Avvik er skapt av samfunnet:
        -> sosiale grupper skaper avvik gjennom å lage regler hvor overtredelser regnes for avvik, og ved å tildele disse reglene til visse mennesker og stemple de "outsiders"
        -> Den avvikende er en person som man vellykket har stemplet, avvikende atferd er derfor atferd som mennesker så stempler
        
        Eks: middleklassegutter sjeldnere plukket opp av politiet, sjeldnere arrestert og sjeldnere dømt for krim
        -> loven er ulikt anvendt for ulike grupper/mennesker
        
        Sutherlands analyse av white-collar crime; kriminalitet gjort av bedrifter blir ofte avgjort i sivilsaker enn straffesaker, men samme krim gjort av et individ blir oftere behandlet som straffesak
      - •Kriminaliseringsprosesser:
        
        •Moralske entrepenører
        
        Produserer avvikerkarrierer:
        -> avvik forsterkes gjennom møte med rettssystemet
      - Hva er konsekvensene av å bli stemplet og bli behandlet som kriminell?
        -> startet prosesser av selvoppfyllende profetier
        -> mer nedsenket i kriminelle karrierer
        -> kriminell var "masterstatus"; det mest fremtredende trekket - hvem personen var
        -> fører igjen til nedadgående spiral
  - - - –Lager ny teori om differensiell shaming: ulikartet assosiasjon med shaming
        –Betydningen av å assosieres med konvensjonelle andre (de som ikke gjør lovbrudd) og de som gjør lovbrudd
      - Reintegrerende shaming kan også være like stygg som stigmatisering. Forskjellen er at reintegrerende shaming ønsker å hjelpe individene den skammeliggjør tilbake inn i samfunnet. Skammen blir brukt som en moralsk lærepenge.
        -> Stigmatisering på den andre siden bruker kun skam som straff som igjen gjør at subkulturer og for eksempel gjenger kan virke fristende for de utsatte individene.
        Reintegrerende skammeliggjøring bygger på tidligere teorier som kontrollteori, stemplingsteori og mulighetsteori.
  - - - -Avhengig av sosial bakgrunn; er man vant med urettferdig behandling vil man enklere bli aggressiv/sint vet oppfattet disrespekt
        -Avhengig av sosiale bånd; har man flere sosiale bånd reagerer man lettere med avskrekking, mens med få sosiale bånd reagerer man med trassighet
    - - Trass oppstår under fire forhold:
        
        Forbryteren definerer en strafferettslig sanksjon som urettferdig.
        
        Forbryteren er dårlig bundet til eller fremmedgjort fra sanksjonsagenten.
        
        Forbryteren definerer sanksjonen som stigmatiserende og avvisende en person, ikke en lovbrytende handling.
        
        Forbryteren nekter eller nekter å erkjenne den skammen sanksjonen faktisk har fått ham til å lide
- - - - Borgerskapets kriminalitet beskyttet av straffeloven
        –> korrupsjon, svindel, økonomisk kriminalitet
        Arbeiderklassens kriminalitet
        --> umoralsk når arbeiderklassen gjør det
        -> får en annen merkelapp enn når maktklassen gjør det
  - - - Kapitalismen har røtter til voldelig kriminalitet
        -> avler kriminalitet gjennom å promotere en kultur som opphøyer brutal individuell konkurranse og forbruk, over samfunnsverdier, bidrag og produktivt arbeid
        -> markedssamfunnet bruker mer fysisk vold om man ikke kan delta
      - –Ødelegger livsgrunnlaget, mangler arbeid
        -> ulikheten skaper kriminogene krefter;
        -> barndom midt i fattigdommens herjinger, arbeidere uten meningsfull jobb og mulighet til å få fast jobb, nabolag med opphopning av sosiale problemer
      - –Ekstrem ulikhet, og mangel på offentlig støtte utvanner uformelle sosiale relasjoner og nettverk
        -> får en oppblomstring av en sivilisasjon hvor dets produksjon av kulturelle verdier og politiske interesser opponerer mot statens innblanding for å hjelpe de i nød
        -> personlig økonomisk vekst/gevinst blir viktigere enn andre verdier (blir den dominerende verdien i det sosiale liv), og blir ikke regulert av sosiale institusjoner og normer i samfunnet lenger ("sink or swim-societies")
      - –Vanskelig å stå i mot gjennom kollektiv respons
        -> Svekking eller nedsliting av alternative politiske verdier og institusjoner (eks fagforening), der hvor de som sliter mest kunne forstått sin situasjon i progressive termer, og effektivt og kollektiv kunne handlet mot det
        --> forhindrer folk i stå opp mot uretten på konstruktive og lovlige måter, altså velge rebellion (Merton)
    - - --> The American dream fremmer økonomiske interesser til å bli mer verdifullt, og svekker de sosiale institusjonene
      - --> institusjonell ubalanse fostrer anomi og impotent uformell sosial kontroll
  - - - Tvangen kan være gjennom familie, jobb, relasjoner
        -> direkte maktbruk (trusler) eller indirekte gjennom press fra upersonlige eller økonomiske eller sosiale krefter utenfor individets kontroll
        Eks: Hvis for eksempel det er stor rift om lavlønnsjobbene pga høy arbeidsledighet så kan bedriftseier utøve strengere kontroll fordi arbeiderne frykter for jobbene sine, og i familier hvor kontrollrelasjonen er sterk og kontrollerer i tillegg har økonomisk makt over for eksempel kone/barn er det vanskeligere å flykte enn hvis alternative former for økonomisk livsopphold blir avkortet av større økonomiske forhold
- - - - Overklassen har større innflytelse i å forme straffeloven og dens forvaltning til sine egne interesser enn underklassen.
      - Mens overklassens lovbrudd ofte er begått mot folk som er under dem, er derimot mange av underklassens forbrytelser begått mot personer med rikdom og makt i form av innbrudd og ran. På grunn av denne forskjellen i ofrenes komparative kraft, nyter hvitsnippforbrytere relativ immunitet.
      - Det er også svært vanskelig å straffe ledere av bedrifter etc som begår hvitsnippkriminalitet, da de ofte gjemmer seg bak bedriften. Bedriften blir i tilfelle en juridisk person som fremstår som et eget rettssubjekt.
    - - Differensiell assosiasjon/ulikeartede tilknytninger/Læring
        -> Nyansatte i bedriften lærer kriminell atferd av andre ansatte; det er OK å dra bedriftskortet litt ekstra, snyte på reiseregninger, ta litt ekstra provisjon for et salg
        
        Sosial disorganisasjon:
        -man finner desorganisering i både høye og lave klasser
        -> akkurat som ungdommer kunne lære hva som er gunstige for lovbrudd fra gjengmedlemmer i nabolagene sine, ble også ledere undervist av kollegaer om at falske ordninger bare var en smart måte å gjøre forretninger på
      - Anomi:
        -> Overdreven vekt på økonomiske prestasjoner i selskaper svekker moralske normer.
        -> Disse forholdene vil genere anomi, som igjen vil produsere høyere avvikende praksis.
      - Nøytraliseringsteknikker:
        Sykes og Matza mente at folk måtte lage seg en «unnskyldning» som ville nøytralisere den normative kontrollen og teknikkene forklarte hvorfor lovbrudd i en bestemt situasjon var tillatt. Hvitsnippforbrytere har et mål om å bryte loven, men benekter likevel at de er ekte kriminelle-
        -> "de skader ingen"
      - Rasjonelle valg/Rational Choice Theory:
        -> Hvitsnippkriminalitet er valgt
        -> Shovner og Hochstetler hevder at valget om å begå slik kriminalitet er rasjonelt i den grad lovbrytere vurderer at fordelene med deres hvitsnippovertredelser vil overveie den potensielle kostnaden
  - - - To typer unnskyldninger:
        
        1) Nøytraliseringsteknikker
        -> Sykes og Matza
        -> Disse teknikkene lindrer følelsen av skyld og vedkommende fortsetter derfor oppførselen.
        
        2) Rasjonalisering
        -> forsvarsmekanisme som innebærer fornuftig forklaring på en handling for å dekke over det virkelige motiv
        -> Dette gjør det mulig for disse lovbryterne å takle stigmaet ved å bli definert som en kriminell offentlig.