Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Kroppskrenkelse § 271, "avansert kunnskap om utvalgte…

- - - - Det beror det på en konkret, skjønnsmessig vurdering om § 272 skal anvendes. Har kroppskrenkelsen medført betydelig skade eller død, kan det vanskelig tenkes tilfeller hvor § 272 ikke anvendes. For øvrig vil graden av smerte og kroppsskadens omfang sammenholdt med den utviste skyld utgjøre de sentrale momentene ved subsumsjonen
      - I vurderingen av om kroppsskrenkelsen er grov er det relevant etter strl. § 272 (1) om den a) har skjedd uten foranledning og har karakter av overfall b) er begått mot en forsvarsløs person, c) har karakter av mishandling d) er begått mot en forsvarsløs person e) er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale, eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnssuttrykk eller nedsatte funksjonsevne eller f) er forøvd ved bruk av kniv eller annet særlig farlig redskap
- - - - I Rt. 1985 s. 1395 behandlet Høyesterett et tilfelle som ble regnet som vold, men samtidig ble betegnet som et grensetilfelle. En kaptein var her blant annet dømt for å ha puffet en menig soldat så kraftig at denne måtte ta et skritt bakover for ikke å falle.
      - I Rt. 1992 s. 851 kom HR til at tiltalte ved å bære fornærmede 50–60 m nedover mot sjøen utførte en legemsfornærmelse overfor henne.»
      - Sentralt i vurderingen av om det foreligger vold er maktanvendelsens styrke og handlingens krenkende karakter, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) s. 427 første spalte. Likedan er det et sentralt moment om handlingen gir uttrykk for glede/vennskap eller om den gir uttrykk for motvilje/uvennskap.
        
        Det kreves ikke at handlingen volder smerte eller etterlater seg merke, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) s. 427 andre spalte
- - - - I Rt. 1948 s. 979 ble en fangevokter straffet for kroppskrenkelse fordi han hadde latt en fange stå med ansiktet mot veggen og med hendene over hodet i lengre tid.