Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Massemedier og sosiale medier - Coggle Diagram
Massemedier og sosiale medier
Negativ påvirkning
Psykisk helse
Narsissisme
Depresjon
Spiseforstyrrelser
Stress-sårbarhetmodellen
Identiet
Dagorden
Privat blir offentlig
Frontstage og backstage (offentlige og private sfære). Prøver å holde disse skilt fra hverandre.
Anonymitet og massesuggesjon
Anonymitet fører til nettmobbing. Det kan påvirke individets tanker og atferd.
Massesuggesjon kan føre til en deindividualsiering på nett, kan føre til uthenging.
Konsentrasjon avhengighet tidstyv
Vold aggresjon
Seksuelt innhold
Positiv påvirkning
Psykisk helse
Identitet
Dagorden
Medienes dagsordenfunksjon søker å vise hvordan mediene er med på å bestemme hvilke emner og problemstillinger vi til enhver tid er opptatt av. Mediene dominerer meningsdannelsene ved å dele visse begivenheter og skjuler andre.
Uses and gratificationteorien
Publikum velger blant forskjellige programmer og kanaler fra hva de har bruk for og hva som kan tilferdstille dem. På den bakgrunnen undersøker uses and gratification hvilke behov publikum søker å få oppfylt når de setter seg til rette i kinosalen eller foran tv og pc-skjermen.
Informasjon, støtte for sin personlige identiet, underholdning, integrasjon og sosial samhandling.
Parasosial kommunikasjon
Kommunikasjonen med de menneskene vi ser på tv, har likhet med de formene for personlig kommunikasjon vi til daglig har med virkelige personer som vi møter ansikt til ansikt. Derfor brukes forstavelsen para, som betyr beslektet med.
Gjelder spesielt fjernsynsmediet og hva som skjer i forholdet til programledere, nyhetsopplesere, quizprogramledere og faste kommentatorer.
Kognitivevolusjonær filmforståelse
Brukes til å forstå hva som skjer i hjernen når vi ser på film. Sterke filmopplevelser kan aktivere hele kroppen, vi svetter, vi spenner musklene, vi sitter som på nåler og hjerte slår i rasende fart. Vi reagerer med andre ord som om det vi ser, er virkelig for oss
Demokratisk deltakelse
Den digitale kommunikasjonen kan bidra til et forbedret og utvidet demokrati. Ytringsfrihet og demokrati henger sammen. På internett kan folk som før ikke kom til orde, delta der meninger og oppfatninger drøftes.
Digitalkommunikasjon
Ny kommukasjon lagres
Det betyr at små chatsamtaler, oppdateringer på Facebook eller innlegg på twitter blir stående
Digitale identiteter er søkbare
Vi kan lett skaffe informasjon om folk, hva de har gjort og ikke gjort.
Kommunikasjonen kan reproduseres
Internett er bygd opp slik at det er lett å dele, kopiere, distribuere og publisere alle typer materiale.
Usynlige tilskuere
I en digital kommunikasjonsprosess ser vi ikke alltid dem vi prater med.
Masse medier
Gjør det mulig å spre et budskap til mange mennesker over et stort område på kort tid.
Internett dominerer
Sosiale medier
Påvirkning
Tre ulike påvirkningsmodeller
De allmerktige mediene
SR-teorien
Behavioristisk teori som går ut på at påvirkning for omgivelsene er den eneste årsaken til atferd.
De avmektige mediene
SOR-teorien
Behavoristisk teori som går ut på at påvirkning fra omgivelsene ikke bare er et resultat av de stimuliene eller de påvirkningene der er blitt utsatt for, men skyldtes et kompliser samspill mellom selve påvirkningene og mattakerne.
Totrinnshypotesen
Den går ut på at medienes budskap ikke virker direkte på det enkelte individet, men blir bearbeidet eller tolket i de sosiale gruppene som man tilhører.
De mektige mediene
Går ut på at vår opplevelse og påvirkning fra massemedier kan være individuell.
Nettrisiko
Påvirkningprosessen
Kjennskap til produktet
Holdningsendring
Handling
Regnes til tertiærsosialisering og påvirker i stor grad brukerne.