Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Massemedier og sosiale medier, link to coggle.it - Coggle Diagram

- - - - ny kommunikasjon lagres, 2. Digitale identiteter er søkbare, 3. Kommunikasjonen kan reproduseres, 4. usynlige tilskuere
- - - - Den britiske forskeren Denis McQuail har laget følgende oppstillinng over hvilke behov mediene tilfredsstiller.
        
        Informasjon, 2. Støtte for sin personlig identitet (psykoanalytiske medieteorien om identifikasjon), 3. Underholdning (psykoanalytisk teori om underholdning: voyeurisme), 4. integrasjon og sosial samhandling
      - Netflix for eksempel med at man har ulike forslag til deg i forhånd til hva du pleier å se på til vanlig.
        De lager også serier og filmer som tilfredsstiller mange slik at de får mange kunder.
  - - - krypdyrhjernen, den er for å finne mar, avle barn, kjempe eller flykte og unngå å bli drept av ville dyr.
        De yngre delene i pattedyrhjernen er utviklet for å etablere tilknytning, fungere i sosiale sammenhenger med andre og utrykke og gjenkjenne følelser.
        De nyeste delene av menneskets hjerne, den nye pattedyrhjernen, er skapt for at mennesket skal kunne reflektere over sine handlinger, og hemme de mer impulsive reaksjonene i hjernens eldste deler når disse viser seg uhensiktsmessige i det sosiale livet.
        
        mange filmer og dataspill aktiverer ifølge Grodal de eldste delene av hjernen vår.
        
        Tv-titting, reality-tv, dataspill
  - - - Hvem som helst kan være med i debatter og si sin mening, gjennom sosiale medier.
        
        Små og store saker blir folk med på.
- - - - I dag gir det nesten mer status å vise at man er interessant eller velfungerende i det private også, ved siden av sin offisielle rolle.
        
        Den ameriaksnke medieforskeren Joshua Meyrowitz forkste på hvorfor det er slikt, han kom frem til at man føler man kommer tettere innpå oss i stuen
        
        Han deler hvordan mennesker framtrer i mediene, inn i tre ommråder.
        Deep backstage (den ser man ikke så mye), forward frontstage (Den ser vi bare i helt offisielle sammenhenger), og midle stage (det er det område vi har fått tilgang til hos personer via mediene. det er halvparten privat og offentlig.
  - - - Mange opplever påvirkningsprosessen (kjennskap, til holdningsendring, til handling).
    - - Den amerikanske mediepyskologen Sherry Turkle, er kjent for sin forskning mellom identitet og internett. Turkley kaller den den andre selvet.
        Folk har en digital identitet der de poster de bildene de selv vil og slikt.
  - - - Ungdom er særlig utsatt for dette. For det første, fordi de bruker mobilen sin og sosiale medier veldig mye og blir mye eksponert.
        For det andre fordi de har lavere selvtillit en voksne, og sammenligner seg mye med andre.
        For det tredje, fordi de har en sårbar identitetsperiode, og ønsker å få identitet sin godtatt og akseptert av andre.
        
        NARSISSISME: Det handler om at professoren og busniesspsykoloi Tomas Schamorro-Premuzic, mener at mennesker blir mindre empatiske og altruistiske ved økt bruk av internett.
        Flere og flere blir mer interessert i seg slev, og får et litt narsissistisk personlighet.
        
        DEPRESJONER: Hvis man ikke får noe respons eller negativt, kan man miste selvtillit. mange sammenligner seg mye med andre, og føler man ikke er bra nok, det kan føre til at man får depresjoner.
        
        En som heter Hugues Sampasa-kanyinga og Rosamund F. Lewis forsket på at unge som bruker mer enn 2 timer på internett, får i større grad psykiske problemer.
        
        SPISEFORSTYRRELSER: Alt det perfekte som er lagt ut på sosiale medier fører til at unge får spiseforstyrrelser. Via sammenligning, kan det føre til uoppnåelige kroppskrav.
    - - Psykologen Sherry Turkle, hun er beksymret for at teknologien blir viktigere for oss enn menneskene rundt oss.
        
        Å kommunisere med andre via nett er ikke det samme som ansikt til ansikt. Mye kan også bli misforstått, fordi folk hat ulike oppfatninger på ting.
        Det er også sjeldent man får gode og reflekterende samtaler over nett.
      - Seltzer og kollegaen hennes så på forskjellen på ulike jenter som holdt et foredrag, og så på om det var forskjell mellom den digitale kommunikasjonen og ansikt til ansikt kommunikasjonen.
        En gruppe jenter hadde besøk av mødrene sine, en annen snakket i tlf med mødrene sine, en annen leste opmuntrende tekster fra mødrene sine, og den siste hadde ikke noen ting.
        De målte stresshormonet kortisol på jentene og ba de løse matematiske oppgaver.
        Resultatet viste at jentene som hadde besøk av mødrene sine var minst stressa,
  - - - Det er lettere med digital mobbing. Det kan også være veldig flokkmentalitet, der flere i en gruppe forsterker følelsen av anonymitet der hvert enkelt individ tar mindre ansvar for egne handlinger.
        det kan skape en negativ massesuggesjon i en gruppe.
  - - - Forskere er uenige om voldelige dataspill og filmer har en påvirkning.
        Noen mener at det har en klar sammenheng mellom barns aggressiv og asosial atferd hos barn, og et stort forbruk av dataspill og filmer med vold.
        Andre mener at medievold påvirker folk forskjellig.
        Andre finner ingen kolbing mellom dette.
        
        IMITASJONSTEORIEN: Albert Bandura, gjennom Bobo doll eksperimentet.
        mener barn lærer gjennom mediefigurens voldelige handlinger via imitasjon og observasjon.
        men det har vært omdiskutert. Det forteller ingenting om langsiktige virkninger, Bobo Doll er en dukke, og ikke et menneske, og barna så kun den dokken og tenkte at det var kun slikt det skulle gjøres.
        
        STIMULANDTEORIEN: Dette teorien går ut på at voldsskildringer fører til en opphoping av spenning eller en tilstand av opprissing, noe som betyr at man lettere mister kontrollen over sin atferd, og dermed er utsatt for å etterligne medievold.
        psykologen Christopher barlett og hans kollega, lot 74 mannlige studenter spille ulike spill. De var delt inn i 4 grupper, der de spilte fra null vold, til mye vold, i ulike grad.
        De målte hjernerytmen før og etter spilling i 15 minutter.
        De så at de som hadde spilt med mye vold og blod, hadde en stor økning, mens de som ikke hadde gjort det fant de ikke dette.
        
        TILVENNINGSTEORIEN: Den peker på at man blir mer vant med å se vold, når man spiller det mye,, og man aksepterer det mer i hverdagen og kanskje ikke griper inn i en voldssituasjon.
        psykologene Brad j. Bushman og Craig A. Anderson, hadde en studie på 300 amerikanske studenter. Der noen silte voldelige dataspill og andre ikke. De var inne på et rom, også skulle de høre en stor diskusjon som videre gikk til vold.
        Her så man at de som hadde spilt voldelige dataspill brukte lenger tid på å gripe inn i situasjonen og så den minst alvorlig enn de som ikke hadde spilt voldelig.
        
        KATARSISTEORIEN: Den bygger på at mennesker lagrer stadig aggressive følelser og indre spenning, og dette trenger man noen gang å få ut.
        dette kan dermed skje via tv og voldsspill.
        Man trenger ikke begå slikt i virkeligheten, men mange får den ut på dataspill, noe som er bra.
        En studie undersøkt av Dahl og DellaVigna, viste at det var en sammenheng mellom når det sendtes voldelige filmer på kino og at det i den perioden var en nedgang av kriminalitet i USA.
        
        SOSIAL KONSTRUKSJONSTEORI: Den går ut på at det miljøet barnet lever i, har stor betydning for hvilken effekt tv-titting og voldelige dataspill har på barns atferd.
        dorte Marie Søndegaard, så på at voldelige dataspill kan være et fristed og et bearbeiding sted av hendelser.
        
        SPIRALTEORIEN: Den går ut på at svært aggressive barn har en større appetitt på voldelige programmer og spill, noe som igjen kan føre til forsterket aggresjon, og lærer voldelige løsningsstrategier.
        Dette viser at volden i mediene først og fremst påvirker de barna som på forhånd har vist aggressiv atferd.
    - - Psykologen Patrick Markey og hans kollega, har sett på at det er bare barn med helt spesielle personlighetstrekk man trenger å være bekymret for at medievold kan påvirke negativt.
        de mener at de med høy grad av nevrotisisme, lav grad av varme og lav grad av samvittighetsfullhet, vil være sårbare.
        undersøkelser av gjerningspersoner ved skolemassakrer, har spesielle personlighetstrekk, og hatt en vanskelig barndom og dårlig hjemmemiljø. d har også vært veldig sinte, deprimerte, redde og aggressive før skyteepisoden inntraff.
        
        DEN BIOPSYKOSOSIALE MODELLEN: Modellen kan demonstrere at egenskaper både ved individet og situasjonen virker inn når det gjelder aggresjonspåvirkning fra medievold. Det kan for eksempel være en gutt med mye hormonet testosteron være en faktor for å ønske å spille voldelige spill. Den andre veien kan en voldsfilm, (sosial faktor) pumpe adrenalin (biologisk) ut i kroppen.
        Man kan også se på den psykiske delen av biopsykososiale modellen, altså trekomponentmodellen.
        her kan for eksempel være at man føler seg sint, tenker irriterende tanker og atferden blir voldelig i dataspill.
        
        STRESS-SÅRBARHETSMODELLEN: Dataspill kan skape stress og aggressivitet, men det avhenger av en del risiko. og beskyttelsesfaktorer. For eksempel familien, venner, status, sykdom og personlige kriser.
        
        KOMMUNIKASJONSMODELLEN: Man har en sender med et budskap, og tolkningen påvirkes ulikt i form av kultur, sosialisering, intelligens, personlighet og tidligere erfaringer.
        -Folk kan reagere med voldelig atferd (de har sett på noe vold, og de blir veldig påvirket og alt stemmer),
        -Noen blir urolige (de blir litt påvirket og kan merke det),
        -Noen blir beroliget (de har ikke noe problem med å se på det, de liker det godt),
        -og så er det slik som kanskje de fleste, at man har ingen virkning på om man ser en voldsfilm eller en komedie.
  - - - Maslow behovspyramide kan være relevant her.
        Reklamen kan skape behov eller gi inntrykk av at individet kan få tilfredsstilt sine behov ved å kjøpe et produkt.
      - Man bruker også ofte retorikk i reklamer, med appellformene logos, etos og patos.
  - - - Folk bruker ekstremt mye tid på internett, noen gjør det over 150 ganger om dagen
      - Mange opplever ulike ting på disse ulike spørsmålene, og hvis man svarer veldig ofte, bruker du for mye tid på internett:
        
        Forsøker å bruke mindre tid på internett uten å klare det.
        
        jeg bruker mindre tid enn jeg burde på familie, venner eller hobbyer.
        
        jeg har tatt meg selv i å surfe på nettet uten at jeg egentlig er interessert.
        . jeg har følt meg ukomfortabel når jeg ikke kan være på nette.
        
        jeg har latt være å spise eller sove fordi jeg har vært på nettet.
    - - I kjærlighetsforhold kan mobilen få mer oppmerksomhet enn partneren, og det har fått navnet phubbing.
        I følge en amerikansk undersøkelse har 46% følte seg avist av partneren sin på grunn av mobilen. dette kan ødelegge forholdet.
        
        internett kan føre til lettere utroskap
        
        det kan føre til at man dater med dateinngapper, og man bruker mer tid på det enn å se hvordan en person er og blir åpen for noe kjærlighet.
    - - Mange mener man kan bli avhengig av likes på sosiale medier.
        Sosiale medier og dataspill hyperstimulerer hjernen, og forlanger stadig nye belønninsstimulig, nye skudd. Hjernen styrer dermed vår atferd, som vil være å spille mer spill og oftere sjekke sosiale medier.
        Kan kan også oppleve avhengighet ved å skulle være oppdatert hele tiden.
    - - Man blir nesten hele tiden distrahert av mobilen.
        Når man for eksmepel pugger noe til en prøve, er det viktgi med konsentrasjon, men den kan bli borte når man har tlf i nærheten.
        Ting kan bli lagret på feil sted i hjernen, og ødelegge langtidshukommelsen.
    - - Barn begynner veldig tidlig med bruk av nett.
        Det kan føre til at man blir utsatt for grooming.
        Det kan også føre til at man tror man snakker men en jernalderen, også kan det føre til at blir utsatt for nettrelatert overgrep.
    - - Internett har ført til en større risiko for en del uheldig atferd blant ungdom.
        Noen deler litt for mye eller legge r ut bilder uten klær.
        
        Fenomenet happy slapping, er noe som startet i England, som gikk ut på å slå noen og filmet det og lege ut på nettet.
        Dette er en type atferd man ikke kjenner fra tidligere, men en negativ atferd som er på grunn av nettet.
        man ønsker oppmerksomhet fra andre og det er en motivasjonsfaktor når man får det.
- - - - SR-TEORIEN:
        Behavioristisk teori som går ut på at påvirkning fra omgivelsene (S) er den eneste årsaken til atferd (R)
    - - SOR-TEORIEN:
        SOR-teorien - behavioristisk teori som går ut på at påvirkning fra omgivelsene (S) ikke bare er et resultat av de stimuliene eller de påvirkningene de er blitt utsatt fro (R), men skylder et komplisert samspill mellom selve påvirkningene og mottakerne (O).
        
        TOTRINNSMODELLEN:
        Lazarsfeld med sin kollega Elihu Katz teori om totrinnshypotesen.
        -Vi har massemedier som påvirker ulike grupperinger, eller massemedier, også har man en som er liksom er opinionsleder, en som tar ordet, er flink, har respekt. Den personen har prøvd noen nye sko og sier at de er så bra, for eksempel til vennene sine. Og dette påvirker den grupperingen, sånn at mange kjøper de.
        -Opinionsleder kan ofte være bloggere og influenser.
    - - Våre opplevelser og påvirkning fra massemedier kan være individuell. - avsender og mottaker har forkjellige oppfatninger av verden.
        
        TOVEISKOMMUNIKASJON:
        Man har massemedier som sender ut budskap, men så har vi blogg som sender videre til massemediene. Det er en toveiskommunikasjon.