Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Kapittel 7,8 & 9, Hva som fremmer læring, Hva som hemmer læring -…

- - - - Episodisk hukommelse - Evnen til å huske hendelser vi har bak oss.
      - Semantisk hukommelse - Gir oss evne til å lagre informasjon i form av begreper, fakta og regler som er allmenne (uavhengig av tid).
      - Prosedyremessig hukommelse - Ferdigheter som må trenes opp. Opplysninger om visse typer atferd og ferdigheter, som å kle på seg, gjøre gymnastiske øvelser, sykle eller kjøre bil.
  - - - Innebærer at vi lagrer et minne i langtidshukommelsen. Minnet kan ligge passivt der uten at vi har det i bevisstheten vår. Lagringskapasiteten i langtidshukommelsen er bortimot uendelig.
      - Lagringsfasen kan forbedres gjennom å styrke oppmerksomheten vår sterkere mot det vi skal lære inn, ved å gjenta det vi skal lære, og ved å organisere informasjon på en god måte.
    - - I gjenkallingsfasen husker vi ved å knytte sammen det vi skal huske, til noe bestemt, f.eks. lukter, følelser og steder. Gjenkallingsfasen kan forbedres ved aktivt å finne fam til spor som assosierer med det stoffet vi skal ha fram fra hukommelsen.
  - - - Passiv glemsel: Informasjonen blir hvisket ut. Noe blir raskere hvisket ut ann andre minner. Enkeltminner eller hukommelsesspor kan dukke opp etter års fravær, da er det på grunn av at du assosierer noe eller noen med denne hendelsen.
      - Aktiv og motivert glemsel. Vi glemmer raskere minner og hendelser som er ubehagelige eller som kan virke truende.
      - Sammenblanding av informasjon (interferens): Lagringen eller evnen til å hente informasjonen fram igjen blir negativt påvirket. Ulike typer informasjon blir blandet sammen. Negativ interferens: når ny informasjon virker negativt inn på lagringen og evnen til å gjenkalle informasjon som var lagret tidligere.
  - - - Ulike former for intelligens
        
        Interpersonal (mellommennesklig) intelligens: Innebærer evnen til å inngå sosiale sammenhenger, ta del i samspill med andre og ha god innleveringsevne.
        
        Musikalsk intelligens: Vil si en god evne til å huske melodier og rytmer, og at personen lett kan gjengi rytmer og melodier.
        
        Intrapersonal (inne i mennesket) intelligens: Er flink til å forstå seg selv og andre, har god evne til å motivere seg selv for oppgaver.
        
        Språklig intelligens: Er god til å uttrykke seg muntlig og skriftlig.
        
        Kroppslig/kinetisk intelligens: Har gode fysiske ferdigheter, er flink til å bruke kroppen i sport, drama, teater eller i håndtverksrelaterte aktiviteter.
        
        Logisk-matematisk intelligens: Er flink til å se logiske sammenhenger, resonnere, tenke i systemer og tall og til å gjøre systematiske utprøvinger og eksperimenter.
        
        Visuell og romrelatert intelligens: Kan tenke i bilder og forestillinger, er flink til å se for seg hvordan ting vil se ut. Er ofte kombinert med en god retningssans.
        
        Naturalistisk intelligens: God evne til å organisere verden omkring seg, kan plassere og organisere kunnskap og inntrykk slik at det oppstår mønstre og systemer.
- - - - Holdninger
        
        Det er holdningene hos en person som gjør at andre kan forutse hvordan denne personen vil reagere i ulike tilfeller.
        
        Holdninger er trekk eller egenskaper som er varige hos en person.
      - Verdier
        
        Definisjon: En holdningen eller oppfatning vi har av at noe er ønskelig, det vil si at vi har en klar forestilling om at det bør være slik.
      - Forskjellen på holdninger og verdier
        
        Holdninger "sitter litt løsere" enn verdier gjør. Verdier er noe vi legger stor vekt på og som betyr mye for oss.
  - - - Ta etter eller etterligne noe eller noen. En person prøver å bli lik en annen ved å ta holdningene eller være måten og "bruke" den selv.
    - - Gjøre seg til ett med, ta opp i seg. Ytre etterligning av forskjellige holdninger. (klær?)
  - - - Positive fordommer: At du oppvurderer medlemmene i en gruppe uten å egentlig kjenne til dem.
      - Negative fordommer: Du nedvurderer medlemmene i en gruppe uten å vite noe om dem. Har kan vi trekke inn stereotypier. Stereotypier kommer fra at folk har fordommer av andre, f.eks. "jenter kan ikke lukeparkere". Da har du tatt alle jenter under en og samme kam. Hvis du da ser en jente som lukeparkerer bra vil du rask glemme det og gjerne tenke at det var flaks. Hvis du ser en jente som lukeparkerer dårlig vil du huske det fordi det stemmer overens med holdningene dine.
  - - - Balanseteorien
        
        MGP eksempel: hvis du og vennen din har like meninger om MGP gir dette balanse mellom holdningene deres. Hvis du har positiv holdning og han har negativ skaper dette ubalanse og gjør at en av dere må gjøre en holdningsendring.
        
        Ved ubalanse må du eller vennen din endre holdning for å gjenopprette balansen.
      - Kognitiv dissonans
        
        Leon Festinger. Holdningene er knyttet til kognitive elementer som viser personens oppfatninger av seg selv og sine handlinger. Med kognitiv disonans mener vi den tilstanden som oppstår når en person har to motstridende holdninger, eller når personens handling (atferd) går imot holdningen til personen. Eks: "Jeg vet det er farlig å røyke, men jeg gjør det likevel".
  - - - Reklamer prøver bevist å påvirke oss, også våre holdninger og verdier. De prøver å selge ikke bare produktet, men også en livsstil som virker for god til å være sann, ofte inneholder denne livsstilen produktet den reklamerer for. Reklamer spiller ofte på usikkerheten eller følelser hos oss mennesker.
    - - Propaganda har som mål å påvirke holdningene våre på områder rundt politikk og religion, og prøver å nå både kunnskaps-, følelses- og handlingsdelen i holdningene våre. Virkemidler de bruker for å overbevise oss rasjonelle elementer. Rasjonelle elementer betyr presentere og bruke tall, statistikk, sitater og undersøkelser.
- - - - Assosiative teorier om læring
        
        Assosiative teorier kaller vi teorier som forklarer læring ved å prøve å koble sammen hendelser som henger sammen. Stimulus og respons. Eks: Du ser et bilde av en pizza (stimuli) og får spytt i munnen (respons). Det er sammenhengen mellom stimuli og respons som styrer handlingen her. De to vanligste formene for assosiativ læring er: Kognitiv betinging og operant betinging.
        
        Klassisk betinging. Pavlovs hundeforsøk. Adferd som allerede finnes.
        Ubetinget stimulus er den hendelsen som utgjør en spontan respons uten at læring er tilstede, det vil si at hunden får maten uten vite det i forveien. Ubetinget respons er responsen hunden gir når den da får maten.Betinget stimulus er når hunden har blitt lært opp til at når bjella ringer da kommer maten, da har det skjedd læring. Betinget respons er det at hunden begynner å sikle bare den hører bjella, for da vet den at maten kommer. Stimulusgeneralisering handler om at hunden vet at når det ringer i bjella eller en lignende lyd, vil det snart komme mat. Selv om det ikke er den originale lyden klarer hunden å forstå hva som kommer til å skje.
        
        Operant betinging. Atferd som ikke finnes. Operant betinging er knyttet til behavioristisk teori (atferdspsykologi). Eks: Vi ønsker å lære et barn å si ordnet "bok". Da nytter det ikke å gjøre som Pavlov og begynne med betingede responser. Vi må gå frem på en helt annen måte. Vi kan vise barnet en bok og deretter si ordet "bok" tydelig. Når barnet begynner å si lyder begynner vi mer ros. Etterhvert gir vi bare ros når barnet sier ord som ligner bok, og til slutt bare når barnet sier ordet "bok". Da har barnet lært ordet.
      - Kognitive teorier om læring.
        
        Kognitive teorier om læring legger vekt på at vi mennesker kan tenke oss frem til en løsning ved å tenke helhetlig gjennom situasjonen, fremfor prøving og feiling.
        
        Implisitt læring (underforstått). Denne læringen gir oss kunnskap som vi kan bruke i det daglige, men som vi ikke tenker over at vi har.
        
        En tenker på alle de erfaringene som mennesket gjør gjennom livet, og sammenhengene mellom dem. Disse erfaringene skaffer vi oss gjennom læring - modell-læring og læring ved betinging. Vi ser hvordan andre mennesker utfører en handling og gjør deretter det samme, imitering. Det meste av læringen foregår ubevisst.
        
        Eksplisitt læring (klart sagt, tydelig uttrykt)
        
        Denne læringen krever konsentrasjon, bevissthet og en særlig innsats. Når vi lærer oss mer sammensatte ferdigheter, f.eks. å kjøre bil, da må vi tenke nøye gjennom hvordan vi skal gå fram. Etter en god stund med å praktisere disse ferdighetene, blir de automatisert.
        Vi kan dele eksplisitt læring opp i tre grupper: forståelse, problemløsning og memorisering.
  - - - Indre motivasjon: den naturlige lysten til å oppsøke og møte utfordringer. Da er det gjerne personlige interesser som ligger til grunn. Motivasjonen kommer innenfra og selve aktiviteten og læringen er belønning nok.
      - Ytre motivasjon: Ønsket om gode karakterer, sosial anerkjennelse eller å unngå straff som motiverer. Selve aktiviteten og læringsstoffet behøver ikke engasjere eleven.
      - Skillet mellom indre og ytre motivasjon er å oppnå noe i seg selv eller utenfor seg selv.
    - - Behavioristisk syn på læringsmotivasjon. Hovedfokus: belønning (ytre motivasjon). For det første er belønning sentralt i det behavioristiske perspektivet, for å fremme læring. De mener at læring skjer ved hjelp av ytre motivasjon for å motivere deg, det vil si at du skal ha en belønning du kan se frem til mens du jobber. Belønningen kan være i alle typer form, men det må være noe du har lyst til å jobbe for. Eks. Når du lærer deg fransk så kan du se frem til at du kan snakke språket når du skal til Frankrike neste sommer. hvis du ønsker eller trenger en mer kotsiktig belønning, kan du belønne deg med noe litt mindre, et kakestykke, en tur ol, etter at du har lest godt til prøven.
      - Humanistisk syn på læringsmotivasjon. Hovedfokus: Selvrealisering og mestring (indre motivasjon).
        For det andre er mestring og selvrealisering sentralt innenfor det humanistiske perspektivet for å fremme læring. Dette synet på den andre siden fokuserer mer på indre motivasjon. Du må selv ha genuin interesse for det du skal lære deg. De mener at mestring er sentralt for å holde motivasjonen oppe. Selvrealisering er med på å motivere individet til å fortsette. For å oppnå selvrealisering handler det om at individet skal dyrke egne interesser, virkeliggjøring av prosjekter eller å oppnå mål. Maslows behovspyramide.
      - Kognitivt syn på læringsmotivasjon. hovedfokus: tenkning. For det tredje er menneskets grunnleggende nysgjerrighet sentralt i det kognitive perspektivet. Tankene og nysgjerrigheten til mennesker er det som gjør at vi motiveres til å finne ut av og lære nye ting. Nysgjerrigheten vår gjør at vi verken jobber mot eller vekk fra straff. Når vi får en gjenstand i hendene som vi ikke kjenner til ønsker vi å finne ut av hva det er uten å trenge en belønning for det, vi gjør det fordi vi er nysgjerrige på hva der er og hva det kan brukes til.