Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Imsen, G. (2020). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk (6.utg.)…

- - - - Peter Senges: forsker som mener det er fem grunnleggende disipliner som er felles for alle organisasjoner, selv om systemene de tilhører, vil være ulike
        
        3. Felles visjoner Her er vi på organisasjonsnivået. Det gjelder å ta med seg de mentale modellene inn i et åpent, sosialt landskap. Tenkningen skal ikke være bare individuell, en skal dele ideer og visjoner med kollegene i organisasjonen slik at det utvikles felles bilder av framtidig virksomhet.
        
        4. Teamlæring eller gruppelæring handler om å reflektere sammen over gruppas arbeid, føre en dialog, lære av felles erfaringer og å komme fram til felles mål.
        
        2. Mentale modeller. Handler om de oppfatningene og forestillingen vi gjør oss av omverdenen, ikke bare våre egne, men også andre sine mentale bilder. I skole er det mange ting vi tar for gitt, en slags felles oppfatning av at skole er skole, og slik må det fortsatt være. Utfordringen er å kunne tenke både individuelt og kollektivt om at “det kunne jo vært annerledes”. Det gjelder å ta tak i og bevisstgjøre inngrodde vaner og tradisjoner som er modne for revisjon, og ikke la vanetenkning stå i veien.
        
        5. System tenking. Dette er en avgjørende disiplin. Den hjelper oss til å se hvordan skolen og systemer utenfor skolen henger sammen, hvordan hendelser kan forklares gjennom samspillet mellom skolen, nærsamfunnet og storsamfunnet, og hvilken plass en har innenfor en større helhet.
        
        1. Personlig mestring. Her er fokus på individet og dets egen læringsprosess. Gjelder å klargjøre sine egne visjoner, bruke sin energi, være kreativ, åpen og lærevillig og mestre sin egne livsoppgaver. En forutsetning for at organisasjonen skal utvikle seg.
    - - Samarbeidskultur, Preget av samarbeid. Samarbeidsformer som er frivillige, og lærernes egne ønsker og behov for utveksling av kunnskaper og erfaringer. Er ikke låst og fast i timeplanfesting eller andre administrative tiltak. Ulike former for samarbeid, eks. å dele erfaringer, ideer, planer eller undervisningsmateriell. De har gjensidig forpliktelser, deler på arbeidet i full åpenhet og aksepterer hverandres vurderinger.
      - Påtvunget kollegialitet, Motstykket til samarbeidskulturen. Samarbeid etter administrative pålegg. Obligatorisk deltakelse, eks. teammøter, og samarbeidet er timeplanfestet. Lærerne må samarbeide for å gjennomføre tiltak som andre har bestemt.Timeplanfestet samarbeid kan være frivillig, men kan også være styrt av skolens ledelse.
      - Balkanisering, i overført betydning viser uttrykket til oppsplitting i undergrupper som står steilt mot hverandre. Han sikter til miljøer hvor lærerne samler seg i mindre undergrupper. Fagseksjoner, eller småskole og mellomtrinnet mot ungdomstrinnet, kan være eksempler på slike undergrupper. Slike grupper er stabile over tid, og som har vesentlige forhold ved arbeidet felles (f.eks. fagtilhørighet eller utdanningsbakgrunn). Balkaniserte grupper er noe som lærere identifiserer seg med, og som bidrar til å “plassere” dem i forhold til resten av kollegiet.
      - Bevegelig mosaikk, Her finnes mange typer av grupperinger, og hvor en lærer kan tilhøre mange grupper samtidig. Kulturen kan bære preg av både enighet og konflikt. Den indre strukturen og kulturen blir styrt av praktisk nødvendighet, og at den unngår å sementere samarbeidet i strukturer som over tid blir både tilstivnende og hemmende.
      - Fragmentert individualisme, En kultur som er preget av isolasjon mellom lærerne. Kan være selvvalgt, eller grunnet i usikkerhet. Noen av lærerne opplever stor personlig tilfredsstillelse i å være alene sammen med elevene sine. Noen opplever det som en mulighet til å kunne spille ut sine egne talenter. Tvungen individualisme vil det være dersom de administrative forholdene er lagt slik til rette at lærersamarbeid blir vanskelig. F.eks. pga. timeplanen.
    - - Faktorer for utvikling av skolekultur, Skolekoden utformes under innflytelse av tre typer faktorer, som kan sammenlignes med Berg og Wallins samfunnsnivå og aktørnivå.
        
        Systemkontekst, består av alle påbud fra stat og kommune. Utvikles strategier for hvordan disse påbudene skal etterkommes.
        
        Ytre kontekst, skolens nærmiljø, da særlig foreldregrupper.
        
        Indre kontekst, skolens tradisjon og historie som en sentral faktor. Forskjell hos en etablert skole og en nystartet en.
      - Edgard Scheins kulturmodell, den amerikanske forskeren mener man kan avdekke tre nivåer i en kultur.
        
        Artefakter, det synlige nivået, eks. arkitekturen, innredningen, fargene, hvordan folk snakker sammen, åpen dør hos ledelsen?, hva som henger på veggene.
        
        Verdier, et noe mindre synlig nivå som medlemmene antar fungerer dem imellom. Verdier som skolen gjerne proklamerer utad, som lærerne slutter seg til, men som de ikke nødvendigvis følger i praksis. I dette nivået kan det avdekkes både selvmotsigelser og konflikter som ikke kommer opp til overflaten.
        
        Grunnleggende antagelser, “dypstrukturen” i kulturen, som er de normene og verdiene som fungerer i praksis. Kan være vanskelig å få innsikt i. Det kan også være selvmotsigelser på det nasjonale nivået som gjør at det blir avstand mellom hva skolen bør gjøre, hva den fremstår med offentlig, og hva som egentlig foregår i timene.
      - Kulturelle koder, reglene og tolkninger medlemmene benytter seg av
      - Forandringsskoler, skoler som ikke er så resistente mot forandring
        
        Stabile skoler, skoler som har en lang skoletradisjon og dermed en stabil skolekode. Relativt resistente mot forandring.
        
        Motsetningsskoler, hvor det ikke er noen enhetlig og dominerende kode, men flere konkurrerende koder som trekker i hver sin retning.
- - - - Offentlig eller privat skole?
      - Sentralisert eller desentralisert myndighet?
        
        Sentralisering: samme bestemmelser for alle i hele landet. En fordel dersom man ønsker at skoletilbud skal være likeverdig for alle barn, uansett bosted.
        
        Desentralisering kan åpne opp for lokale initiativ, kreativitet og nye løsninger, og bidra til utvikling og endring
      - Segregering eller fellesskap?
        
        Differensiering? Skal den gjennomføres organisatorisk gjennom segregerte grupper, eller skal elevene få ulike opplegg innenfor rammen av felles klasser?
      - Felles allmenndanning eller spesialisering?
        
        Felles "pensum" for alle? Hvor mange valgfag?
        
        Skal det satses mest på basisfag og grunnleggende ferdigheter, eller skal skolen ha rom for faglig forskjellighet?
        
        Skal man ta hensyn til elevenes interesser eller skal man prioritere effektivitet i teorifagene?
      - Skolens innhold: Prioritere personlig utvikling eller samfunnsnytte?
      - Religiøs eller sekulær opplæring?
        
        Kristendommens kulturelle betydning
        
        Loven om grunnskolen i 1969; kristendom ble orienteringsfag
      - Kvalitetsprioritering: faglig innhold, læringsprosessen eller resultater?
      - Elevmedvirkning og demokrati eller autoritær skole?
      - Nasjonal eller internasjonal orientering?
  - - - Definisjon av Scott: Institusjoner består av regulative, normative og kulturelt-kognitive elementer som, sammen med tilhørende aktiviteter og ressurser, bidrar til stabilitet og mening i sosialt liv.
      - Scott: Institusjoner hviler på tre pilarer:
        
        Den regulative pilaren (Lover, forskrifter m.m.)
        
        Den normative pilaren (Verdier, normer, etikk)
        
        Den kulturelt-kognitive pilaren (Kultur, vaner, tradisjoner)
        
        Pilarene bør ses i forhold til hverandre
      - Teorien viser at skolen som institusjon er langt mer enn lover og regler som fastsettes av staten
        
        Også nedarvede normer, verdier og opprettholdelse av vaner og tradisjoner spiller rolle
  - - - Styringen som skjer gjennom lover, forskriter og rundskriv
    - - Måloppnåelse og resultater i fokus
    - - Noen stilles til ansvar for at målene blir nådd (målstyringen)
    - - Eksempel 1: skolen får penger til pedagogiske formål fordi den har gjennomført et godt utviklingsprosjekt
      - Eksempel 2: Prestasjonslønn til lærere
      - Grunntanke: ytre motivasjon
      - Kan kombineres med målstyring og ansvarssystemer
    - - Kampanjer og veiledninger for å få aktørene til å handle mer i samsvar med intensjonene. For eksempel informasjon om mobbing, rusmisbruk og/eller kosthold
    - - Nyliberalistisk tro på det frie markedet. Preget av økonomisk tenkning hvor markedet står som den viktigste drivkraften. Skolen er en "butikk" og tilbyr tjenester til foreldre og elever, som er "kunder".
    - - I praksis finner vi ingen rendyrkede styringsformer i skolepolitikken.
      - NPM er en kombinasjon av mange ulike styringsformer og reformtiltak med opprinnelse i industrien og i privat sektor, men som er tilpasset til offentlig sektor.