Lov 31.mai 1918 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer (avtaleloven) regulerer tilbud og aksept, men ikke spørsmålet om binding. For å avdekke om det er blitt inngått en avtale må den ulovfestede regelen for binding anvendes. Det må foretas en rimelighets- og helhetsvurdering.
I HR-2017-971-A Presentwater dommen presiserer Høyesterett at det må ses hen til hva løftemottakeren med rimelig grunn kan utlede fra det løftegiveren "skrev, sa, gjorde eller unnlot å gjøre." Hvilken intensjon løftegiveren hadde med utsagnet sitt er ikke av betydning. Det avgjørende er om løftemottakeren har fått en forventning om at løftegiveren har med å binde seg. Høyesterett viser videre til at "avtalens art og omfang", "godtgjørelse", "partenes forutgående forhold" og "enighet om sentrale vilkår" inngår i den helhetlige vurderingen." Det siste momentet om at det må foreligge en enighet om sentrale vilkår bærer stor vekt i vurderingen, ettersom at det skal vesentlig mye til for at en part kan påberope seg at en avtale er blitt inngått uten enighet.