Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
MAT & HELSE -didaktikk- - Coggle Diagram
MAT & HELSE -didaktikk-
Den didaktiske relasjonsmodellen viser mange forhold som påvirker hverandre og som alle er likestilt for undervisningen.
VURDERING: Virkemiddel for å nå målene i opplæringsloven. Legg vekt på rekkefølge, kontinuitet og integrasjon.
-
INNHOLD: Hva skal elevene arbeid med i faget? Kjerneelementene og kompetansemålene i faget styrer. Tema, rammefaktorer og arbeidsmåter.
ELEV- OG LÆRERFORUTSETNINGER: evne til læring, skolemotivasjon og kulturbakgrunn.
-
MÅL: lærerens utforming av læringsmål (bryte ned kompetansemål til mer spesifikke læringsmål) om kunnskap, ferdigheter og holdninger.
Skolen som matlandskap
-
EKS: matpakke, kantine, frukt/melkeordning, mat og helse, turer/ekskursjon/uteundervisning, frokostordning
Matlandskapet er i stor grad en sosial konstruksjon av kulturelle idealer der mat relateres til steder, mennesker og matsystemer.
MAT OG HELSE: Faget som har i oppgave å lære elevene om mat ++
- Få lærere med kompetanse i faget påvirker læringsutbyttet.
- Faget knyttes ofte til ulike tilstelninger utenfor klasserommet.
- Rammefaktorer er en organisatorisk utfordring for matlandskapet i skolen.
- Undervisningskjøkken innbyr til bevegelse, interaksjon, kommunikasjon og samarbeid.
- Utendørs undervisning - landskapet berikes.
DAGLIGE MÅLTIDER: lunsj
- I Norge er det matpakke (tiden elever har til å spise kan diskuteres). Hva elevene har med varierer mye.
- Sverige/Finland er det varmmat. Dette kan føre til sosial utjevning i matlandskapet.
- Selv om man serverer mat i tråd med kostrådene på skolen, betyr ikke det at elevene spiser maten.
SOSIOKULTUREL MATLANDSKAP:
- Elever ønsker en sosial lunsjpause, men lærere styrer mye. Et sosialt måltid kan være både inkluderende og ekskluderende.
- Medelevers mening om hverandres matpakker har stor sosial betydning (eks. fiskepålegg).
- Økonomiske, sosiale og kulturelle faktorer kan gjenspeiles i en matpakke, noe som gjør den personlig.
- Det er populært å spise sunt (fysisk aktivitet og se bra ut).
Å spise handler om mer enn å bli mett. Måltidet er et sosialt samslingspunkt som er viktig for fellesskapet og for å skape trivsel. Skolemåltidene skal sørge for matglede, sosialt samvær, trivsel og god helse.
Arbeidsmåter: Elevene lærer best ved å være aktive og skapende. Dagens undervisning er preget av informasjon som går fra lærer til elev, og elevene får liten mulighet til å utforske problemer og finne løsninger selv.
-
-
-
-
FAMILIEMETODEN: Elevene arbeider i grupper med hvert sitt nummer knyttet til en gitt oppgave for økten.
ANDRE ARBEIDSMÅTER: ekskursjoner, markedsundersøkelser, omvendt undervisning, prosjektarbeid, mappeundervisning, logg.
Bærekraft FN
-
MILJØMESSIGE FORHOLD: Tilfredsstillelse av dagens behov uten å ødelegge for framtidige generasjoners tilfredsstillelse av sine behov.
-
-
SOSIALE FORHOLD: FNs bærekraftsmål, fair trade-merke
-
Hva er mat?
NYTTE:Ressurstilgang, økonomi og effektivitet
NYTELSE: Tilstedeværelse, umiddelbar forening av kropp og sjel, følelser og opplevelser.
-
NATUR: Råvarer, næringsstoffer og mikrober.
KULTUR/SAMFUNN: Praksiser, tradisjon, nyskapning, kunnskap og smak.
-
Hva er måltid?
DANNELSE: verdier, normer, vaner og vurderinger
Måltidents klassifikasjoner: HVEM, HVA, HVOR, NÅR OG HVORDAN?
En menneskeskapt konstruksjon, som mennesker også kan endre.
-
Hva er helse?
-
-
God helse er når fysiske, psykiske og sosiale behov er dekket. Et samspill mellom mennesket og miljøet.