Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

PEL 2022 - Coggle Diagram

- - - - Lærere står ofte alene med ulike kompliserte og vanskelige situasjoner i yrket sitt. Noen etiske valg gjøres over tid hvor man har god tid til å tenke seg om, mens andre må gjøres på kort varsel uten bevisst refleksjon. Læreren vil i disse situasjonene balansere mellom ulike verdier og ivaretakelse av ulike elever.
    - - Konvensjonelt
      - Dogmatisk
      - Emosjonelt
      - Reflekterende
      - Unnvikende
    - - Moralsk instruksjon
        
        Dreier seg om korreksjoner eller tilsnakk. Noe adferd viser man at ikke er akseptabelt, mens annen adferd er positivt.
      - Moralsk konversasjon
        
        Dette vektlegges i situasjoner hvor elever og lærer drøfter moralske spørsmål i fellesskap, hvor utgangspunktet er situasjoner som oppstår i klassen, på skolen eller i samfunnet. Det er viktig at alle får komme med sine synspunkter.
      - Moralsk interaksjon
        
        Strategier der lærer og elever samhandler. Her er læreren i fokus, og det er viktig for elevenes selvfølelse å bli oppmuntret og positivt bekreftet av læreren.
    - - Integritet
        
        Integritet dreier seg om en persons opplevelse av egen verdighet, betydning eller ukrenkelighet.
  - - - Taushetsplikt
      - Opplysningsplikt
      - Ingen form for undertrykkelse, indoktrinering eller fordomsfulle vurderinger.
    - - Plattformen kan være til hjelp for å belyse læreroppgavene fra ulike profesjonsetiske perspektiver- og så kan den hjelpe lærerne å se hva som er viktigst å ivareta. Plattformen må brukes. Lærere og studenter må kontinuerlig vurdere den, og foreslå justeringer og forbedringer.
      - Dewey sier at regler kan være verktøy for refleksjon. Dermed stopper ikke regler oss fra å tenke selv, i stedet kan etiske regler være med å bidra og støtte oss i dilemmaer vi står i.
      - Platformen kan være til støtte å bringe samtaler som er etiske, på banen. Dvs. at platformen har som mål å sette lærere i kommunikasjon om hva som er rett og galt.
  - - - En knipe, et valg mellom to muligheter, et ubehagelig valg. Ofte bruker vi etiske dilemma, problem og utfordringer om hverandre. Etiske dilemma er «deeply embedded in the soil of everyday life” (Jackson, 1990/1968).
      - Etiske dilemma kan omhandle både følelse, plikt og intellekt.
        
        Vi har et etisk dilemma når
        
        Vet ikke hva vi bør gjøre.
        
        Vil begge deler.
        
        Må gjøre en ting vi ikke vil.
        
        Vet hva vi vil, men kan ikke gjøre det.
        
        Profesjonsetiske dilemma
        
        Dilemmaer som oppstår i lærerprofesjonsutøvelsen
        
        Et godt eksempel nevnes.
    - - Dilemmaer, spesielt knyttet læreryrket, blir diskutert. Hva er mest riktig å gjøre i ulike situasjoner?
  - - - Må utvikle praktisk klokskap og etisk vurderingsevne som lærerstudent og kommende lærer, for å finne ut hvordan man kan håndtere etiske dilemmaer. Dette forutsetter å kunne identifisere etiske dilemmaer, utvikle profesjonelt skjønn og vurderingsevne, samt finne gode måter å håndtere dilemma på. Etiske teorier og perspektiver må settes i praktisk handling for ikke å bare bli tankevirksomhet. Ingen fasitsvar på framgangsmåte eller riktighet i enhver situasjon.
      - Etisk reflesjon og førforståelse
        
        Vi går inn i en etisk refleksjon med enge førforståelser. Vi kan dele barndomsforståelse i fire kategorier
        
        Det formbare barnet
        
        Det fornutftige barnet
        
        Det gode barnet
        
        "Det emosjonelle barnet"
    - - Ansvar
        
        Tosidig. På den ene siden skal elevene læres opp til å ta ansvar selv. På den andre siden skal læreren sørge for å ivareta elevenes beste. Ansvar sentralt i omsorgs- og nærhetsetikken
      - Respekt
        
        Litt sånn tosidig; den skal gå begge veier. En kjerneverdi i etisk atferd. Respekt som gjensidighet mellom lærer og elev. Omfatter rettferdighet så vel som likhet, toleranse, selvrespekt og anerkjennelse av mangfold. Læreren som forbilde for elevene.
      - Rettigheter
        
        Barnets rettigheter omfatter universelle menneskerettigheter, rettigheter i barnekonvensjonen, opplæringsloven og Lærerprofesjonens etiske plattform.
    - - Analyse
      - Handlingsmuligheter/håndtering av dilemmaet.
      - Førforståelse
      - Handling
      - En god måte å få en forståelse på hvordan vi kan analysere etiske dilemmaer på
    - - Handler om flere sider av handlingene vi har kommet frem til gjennom den etiske analysemodellen. På denne måten får vi flere syn.
  - - - Læreren har en del forpliktelser knyttet til yrket sitt. Det kan være opplysningsplikten, taushetsplikten og forpliktelser ovenfor samfunnsmandat/læreplaner, lovverk, menneskerettigheter og Barnekonvensjonen. Disse læringsnorene har stor betydning for lærers utøvelse og profesjonsetikk.
    - - Taushetsplikt
        
        Forvaltningsloven § 13a
      - Opplysningsplikt
        
        Opplæringsloven § 15-3
        
        Trumfer taushetsplikt i visse situasjoner.
    - - Det universelle prinsipp
      - Ikke-diskrimineringsprinsipp
        
        Likeverdighet
      - Prinsipp knyttet til økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
        
        Vi skal sørge for at innbyggerne har tilgang til vann, mat, bolig, utdannelse og grunnleggende helsetjenester.
      - Borgerlige og politiske rettigheter
        
        Sikre innbyggernes ytringsfrihet og valgfrihet. Dette bidrar til at den enkelte kan ta aktivt del i samfunnet.
        
        Lærere skal støtte og hjelpe, men også gi elevene frihet og deltakelse. En del av lærerens dobbelthet ([[dilemma]]) går ut på hva lærer skal bryte av elevers rettighet og hvor det respekteres og beskyttes.
      - Barns rettigheter og Barnekonvensjonen
        
        Håndtering av menneskerettslige dilemmaer må vurderes i lys av proporsjonalitets-prinsippet.
      - Proporsjonalitets-prinsippet
        
        Det er at det skal noen viktig argumenter og hensyn til før man kan gripe inn ovenfor det enkeltets barns menneskerettigheter.
      - Verdien "barnets beste"
    - - For å utvikle demokratiske verdier. De må også kunne identifiserere seg med verdiene og omsette dem i praksis. Lærere må altså kunne praktisere demokratiske verdier og medbestemmelse i sin hverdag for at elevene skal lære det.
  - - - phronesis
        
        praktisk-etisk klokskap
        
        Ohnstad hevder at en forutsetning for å kunne trekke lærdom av intuitive erfaringer er at man gjør erfaringer tilgjengelige for analyse og granskning, men også knytte dem til forskning
      - Skjønn
        
        Skjønn, eller "discretion", er ikke et entydig begrep, og "kan ses på som et område der den profesjonelle er gitt frihet til å ta beslutninger i kraft av sin utdannelse og kompetanse"
        
        Med tanke på dokumentasjonskravet i skolen kan skjønn være problematisk,
        
        Med andre ord er skjønn å bruke ens praktiske klokskap i vurdering av situasjoner, og lærere må se det "spesielle i situasjonen" sammen med helheten for å vurdere hva som har betydning
      - Dømmekraft
        
        Begrepet dømmekraft er kompetansen den profesjonelle læreren bruker når den "handler riktig og innsiktsfullt i øyeblikket" uten å nødvendigvis ha full "oversikt og eksplisitte kunnskaper om situasjonen"
        
        Dømmekraften utvikles i yrkesutøvelsen og når man reflekterer faglig og etisk (Ohnstad, 2018, s. 155).
    - - Profesjonell skjønnsutøvelse har ikke faste regler, men kunnskaper fra psykologi, sosiologi, pedagogikk og etikk viser lærere hva de må gjøre i spesielle situasjoner
      - Lærere har et handlingsrepertoar for å handle, men man må reflektere rundt hvorvidt håndteringen var god, og om relasjoner ble ivaretatt. Derfor er refleksjoner i etterkant fordelaktige.
      - Å diskutere sammen kan øke læreres troverdighet, og gjør at lærere kan forsvare og/eller begrunne handlingene sine (Ohnstad, 2018, s. 157). Dersom kollegaene er uenige i hva som er riktig handling, kan det være fruktbart dersom man har gode kommunikasjonsformer
    - - Sette navn på eller identifisere vanlige etiske fallgroper:
      - Undersøke egne etiske fallgroper
      - Lese litteratur som kan gi begreper (herunder også skjønnlitteratur).
      - Bli kjent med og tolke etiske kodekser og verdidokumenter for lærere.
  - - - Etikk
        
        Etikk er bevisste handlingsnormer. Etikk er teori.
      - Moral
        
        Knytte moral til ureflekterte handlingsnormer. Moral er praksis.
      - Profesjonsetikken til lærere (undergren av etikk)
        
        Profesjonskriterier (lærer)
        
        Autonomi
        
        Systematisk teori
        
        Yrkesetikk
        
        Autoritet
        
        Skal ikke kræsje med samfunnets normer «Ordinary etchical norms»
        
        «etchical norms»
      - Etiske teorier
        
        Viktig å bruke flere i praksis for mer fleksibilitet.
        
        Pliktetikk (Imannuel kant)
        
        vektlegger personens handlinger
        
        Et eksempel innenfor pliktetikk i læreryrket kan væretaushet- og opplysningsplikten
        
        Nærhetsetikk (Knud E. Løgstrup og Emanuel Levinas)
        
        Ærlighet, tillit og barmhjertighet. Ansvaret ligger på den Andre (læreren)
        
        For å knytte det til læreryrket, har vi en makt over elever, som vi må bruke for elevens beste.
        
        Ansvaret oppstår i et møte mellom et jeg og et du, der fokuset legges vekt på den som handler (subjektet)
        
        Omsorgsetikken (Nel Noddings)
        
        Omsorg og empati er viktig, som innebærer en følsomhet, nærvær, ansvarlighet, i tillegg til engasjement og forpliktelse
        
        Det legges vekt på relasjoner og interdependens (gjensidig avhengighet)
        
        Det betyr at omsorg og empati er viktig
        
        Sinnelagsetikk
        
        I sinnelagsetikken vektlegges subjektet handlinger, men motivasjonen for handlingen er subjektets intensjon. Det er intensjonene som forteller en handling om den er rett eller galt.
        
        Dydsetikk
        
        Dyder er det egenskapene man etterstreber og vil forsvare (feks visdom, mot og rettferdighet)
        
        Dydsetikk tar også for seg den personen som handler, subjektet.
        
        Den går ut på hvordan personen vurderer og utdyper ulike handlingsalternativer, som skal resultere i hva som er best moralsk å gjøre i den spesifikke situasjoner
        
        Verdier og normer
        
        Verdier
        
        Verdier kan vi definere som idealer vi styrer livet vårt etter, og er grunnleggende verdifullt for mennesker. Verdiene kommer til uttrykk i handlingene våre, mer spesifikt verbale utsagn og handlingsmønstre.
        
        Solti har en liste over verdier i læreprosesjonen. Viktig at en har profesjonelle tolkninger av dem og skjønn.
        
        Normer
        
        Normer kan defineres som de «handlingsdirektiver og oppfattes vanligvis som regler, påbud eller retningslinjer, slik som de generelle normene»
        
        Funksjonen til normene er at «de skal beskytte og fremme verdier»
        
        Normer i læreryrket (Colnerud)
        
        Systemnormer
        
        Systemnormene er de institusjonelle normene, de som finnes i lover og regler, samt retningslinjene. Eksempler på systemnormer er skolens ordensreglement.
        
        Ego-beskyttende normer
        
        Ego-beskyttende normene beskriver de argumentene og handlingene læreren gjennomfører for å beskytte seg selv. For eksempel kan læreren velge å overse elever som gjør noe ulovlig på kvelden, eller avvise telefonsamtaler på kvelden fra foreldre.
        
        Fagspesifikke normer
        
        hvert fag har spesifikke normer og verdier, eksempelvis at innlæring av algebra er en sentral del av matematikkundervisningen.
        
        Personlige normer
        
        Personlige normer
        Lærere har egne personlige verdier og normer, som viser til egne ideer og oppfatninger om hva de tenker er rett og galt, noe de vil etterstrebe og det de ønsker å ta en avstand fra. Personlige normer kan komme fra religion og politiske oppfatninger eller egne livserfaringer
        
        Profesjons-spesifikke normer
        
        «barnets beste», «tilpasset opplæring»
        
        Sosiale normer
        
        Profesjonsetiske normer
        
        Eks taushetsplikt
        
        De påvirker oss i møte med etiske dilemmaer. Verdier og normer kan både være skjulte og åpne, slik at de påvirker lærere i sin yrkesutøvelse direkte og indirekte
        
        For skolen og lærere er det gitt hvilke verdier som skal følges, som finnes i læreplaner og forskrifter.
        
        Konsekvensetikk (eller formålsetikk)
        
        Konsekvensetikken tar for seg hvilke konsekvenser handlingen får, følgelig resultat. Gode handlinger vil være de som gir minst mulig smerte for flere mennesker, som gjør utilitarismen og nyttetikken sentral her (Ohnstad, 2018, s.33). Det som vurderes er derfor hvilke konsekvenser er gode og dårlige. En stilling man må ta er derfor hvilke berørte parter det skal ta hensyn til (Ohnstad, 2018, s.34)
      - Kategorisk imperativ
        
        Begrunne handlingen din som en allmenn lov
      - Dyd
        
        «Dyd er en personlig egenskap, en verdi den profesjonelle læreren bør ha i seg»
    - - Sosial dimensjon
        
        Med den sosiale dimensjonen menes det menneskelivet består av både fjerne og nære relasjoner.
      - Eksistensiell dimensjon
        
        Etikkens eksistensielle dimensjon er at mennesket blir skapt og utvikles gjennom språk, tanker og sine handlinger
  - - - Martyn Hammarsleys "toverdensteori"
        
        Teorityranni
        
        «Teorityranni» går ut på at det er den teoretiske pedagogikken som primært sier hvordan man skal handle i praksis
        
        Imsen betrakter evidensbasert praksis som en form for teorityranni
        
        Praksistyranni
        
        Praksistyranni går ut på at praksis er den viktigste kilden til pedagogisk kunnskap.
        
        Torjussen skriver om en sammenligning av teori og praksis med hvordan et kart forholder seg til terrenget.
    - - Torjussen skriver at forskningslitteratur får frem at lærerstudenter og andre som studerer pedagogikk, finner teori «unyttig», og at det er manglende samsvar mellom teori og praksis i lærerutdanning (Torjussen, 2021, s.303).
  - - - Konsekvensetikk
        
        Utilitarismen
        
        Utilitarismen er en etisk teori som hevder at moralsk verdi utelukkende er knyttet til den effekten handlinger har på menneskers nytte eller velferd. Den mest kjente utformingen av konsekvensetikken finner vi i utilitarismen, nytteetikken.
        
        Utalitaristiske grunnprinsipp
        
        Det er subjektivt hva som blir ansett sett på som lykke og glede.
        
        Konsekvensetisk tankegang
        
        Verdilære. Består av to deler.
        
        hvem konsekvensene skal beregnes for
        
        hva som gjør at en konsekvens er å regne som god eller dårlig
        
        -->
        
        Konsekvensialistiske grunnregel
        
        En riktig handling er en handling som frembringer gode konsekvenser. Og for en gitt situasjon: Den beste handling er den som frembringer mer godt eller mindre ondt enn alternative handlinger.
        
        Fokuseringen på (valg av) handlinger
        
        Moralske objeter
        
        De som blir berørt av et moralsk valg.
        
        Etikken står nært en økonomisk forståelse av den sosiale virkeligheten.
      - Dentologisk etikk
        
        Hovedmotstander for konsekvensetisk tankegang
  - - - Annerkjennelse
        
        Du godtar og forstår noen. Respekt.
        
        Uttalte intensjoner om å ville det gode for alle barn er heller ikke nødvendigvis ensbetydende med å ivareta barns rett til anerkjennelse
      - Foucaults teorier
        
        Språklige diskurser. Språket står sentralt.
      - Diskurs
        
        Viser til måten man snakker, skriver og tenker på og hvordan det man sier, skriver eller tenker forholder seg til sosiale og historiske omstendigheter.
        
        Makt handler om å være i posisjon til å definere diskursen og til å inkludere i og ekskludere fra diskursen, fordi dette ofte er ensbetydende med det å definere selve virkeligheten.
        
        Med Foucaults maktbegrep er ikke makten i seg selv ond eller undertrykkende, men må snarer forstås som en produktiv kraft.
        
        Foucaults maktbegrep kan problematiseres ut fra hensynet til barn som subjekter
        Anerkjennelse av barn som aktive subjekter handler blant annet om å se hvordan barn aktivt yter motstand mot å innordne seg eksisterende diskurser
      - Godhetsdiskursen
        
        Står sentralt i argumentasjonen for at det er nødvendig å etablere bestemte former for kunnskap om barn
        
        Vanskelig å si seg uenig
  - - - Handler om evidensbasert undervisning, og om hvordan pisa sjokket har ført til en trend mot fakta mer enn mot verdier.
      - Den startet som det over men så gikk det som står i konklusjonen.
      - Å utvikle virtuositet (oppøvet ferdighet) når det gjelder å foreta kloke vurderinger og utøve god dømmekraft, er spesielt viktig for å fange opp at våre pedagogiske handlinger aldri bare repeterer noe som har hendt før, men alltid er radikalt åpne for fremtiden. God dømmekraft er viktigere enn retningslinjer for at vi skal kunne gå inn i denne åpenheten, og for å kunne gjøre det på en pedagogisk måte.
    - - Sosialisering
        
        Sosialiseringsdimensjonen vil si hvordan man gjennom utdanning innlemmes i eksisterende sosiale, kulturelle og politiske praksiser og tradisjoner
      - Subjektiveringsdimensjonen,
        
        identifiserer oss med ordener og slik får en identitet.
      - Kvalifisering
        
        Handler om å kvalifisere folk til ulike roller i samfunnet.
    - - Techne
        
        Techne omfatter kunnskap om matemrialene vi jobber med og teknikken vi kan bruke til å jobbe med disse materialene.
      - phronesis
        
        praktisk klokskap
        
        det vi trenger for å utøve praxis med det formål å fremkalle godhet
      - Poesis
        
        Frembringende (skapelse), produksjonsprosess
      - Praxis
        
        Handling
- - - - Lagspilleren
      - Balansekunstneren
      - Tvileren
      - Når en diskuterer tar en på seg ulike profiler.
    - - Uoffisiell elevrolle
      - Offisiell elevrolle
    - - Ytringsfrihet og ytringsansvar
    - - Fremme evnen til en saklig, åpen og kunnskapsbasert argumentasjon.
  - - - Elevene kan lett bli sett på som regelbrytere med slike verktøy og program.
  - - - Utdanningsteoretisk didaktikk
      - Kategorisk dannelse
      - Mål og innholdsdimensjonen
      - Eksemplarisk undervisning og læring innen kategorisk utdanning
    - - Består av en rekke spørsmål som lærere bær svare på i en undervisningsprosess. Spørsmålene er en oppfordring til refleksjon og selvrefleksjon rundt sammehengene mellom utdanningsmål og innholdets pedagogiske potensial.
      - Kan fungere som et opplegg for undervisningsplanleging
  - - - Forslag til mulige løsninger
      - Resonnering over løsningens holdbarhet
      - Videre observasjon og esperimentering for å godta eller forkaste løsningen.
      - Dens lokalisering og bestemmelse
      - En følt vanskelighet
    - - Dewey er opptatt av å orientere ut fra sosial situasjon, og argumenterer f. eks. for at barns situasjon skal styre undervisningen, og ikke omvendt. Barn og voksne skal sammen utforske verden.
      - Danning kommer gjennom undersøkelse, og er både erfaring og prosess. For å lære, må vi vite hvor vi er, og hvor vi skal. Ut i fra dette kan vi forstå at utforskning og undersøkelsen i skolen er særdeles relevant.
      - Danning er en prosess som er åpen i begge ender, og det er prosessen/erfaringen som er interessant i seg selv, ikke målet. Det finnes ikke en fasit eller et endelig produkt. Danning kommer gjennom undersøkelse. For å lære, må vi vite hvor vi er, og hvor vi skal
    - - Dewey tar også utgangspunkt i et demokratisk samfunn, og ser på demokrati som en livsform (som dermed også inngår i skolen)
  - - - Tverrfaglighet
        
        Økonomiske
        
        Sammfunnsvitenskapelige
        
        Natur- og miljøvitenskapelige
      - Utvikle "andre" kompetanser
        
        Innovasjon
        
        Kritisk tenkning
        
        Systemforståelse
        
        Fremtidstenkning
        
        Kommunikasjon og sammarbeid
        
        Handlingskompetanse
      - Faglig oppdatert kunnskap
        
        Det er krevende å holde seg oppdatert.
      - Skolen som arena
        
        Lære å leve bærekraftige liv
        
        Utdanning
  - - - Utdanning om bærekfraft
      - Utdanning for bærekraft
      - Grønne dyder
        
        Innenfor et dydsetisk rammeverk, er det ikke nok å tenke riktig om bærekraft, man må også føle riktig, og av de rette følelser og holdninger følge de rette handlinger.
      - Økopedagogikk
    - - Dersom vi arbeider med bærekraft i et danningsperspektiv, blir den bærekraftige borger en danningsfigur, som er i stand til å forstå seg selv og andre helhetlig – i samspill med naturen og kulturen.
  - - - Sæther (2011)
      - Straumnes (2013)
    - - De kommer med negative konsekvenser for dreining i læreplanskiftet. Det er for lite oppdragelse. De er tydelige kritisk til dette.
      - Tre problemer med dagens kompetanse- og læringsdiskurs. Pga. dette vil Torjussen og Hilt (2021) argumentere "for at pedagogikken igjen må orientere blikket mot oppdragelse, undervisning og danning som sin grunnakse og åpne en nødvendig debatt om hvordan disse begrepene forholder seg til hverandre" (s. 143-144). De mener ikke at man skal godta en bestemt, innholdsmessig og fiksert definisjon av begrepene, men ha noen begreper som utgjør en grunnakse i pedagogikken som kan formulerer på ulike vis (Torjussen & Hilt, 2021, s. 144).
    - - Større grad av symmetri mellom lærer og den lærende + dens evne til å overta oppdragelsen selv
  - - - Begrep: Sosialisering
        
        Sosialisering handler om å lære eleven visse verdier, holdninger, normer og verdenssyn for å sosialisere dem til de rådene standardene for en bestemt sosial, kulturell og politisk orden eller gruppe.
      - Begrep: Person-danning
        
        Omfatter 5 ulike ting.
        
        Begrep: 1. Personlig modningsprosess (danning)
        
        Begrep: 2. Agent i eget liv (Arendt)
        
        Begrep: 3. Livslang prosess
        
        Begrep: 4. Normativ kompetanse
        
        Normativ kompetanse handler om evnen til å forstå og reflektere rundt de normene og verdiene som ligger bak ens handlinger. I tillegg forhandle frem bærekraftige verdier, prinsipp og mål i sammenhenger hvor det er uoverensstemmelser, usikker kunnskap og motsetninger.
        
        Begrep: 5. Kritisk tenkning
        
        Evnen til å stille spørsmål ved normer, selvfølgeliggjorte praksiser og situasjoner, samt reflektere over egne verdier, innsikt og handlinger. Ta posisjon i bærekraftige diskurser
        
        Persondanning (persondannelse) handler om dannelsen av selvet: dyrking av menneskers personligheter eller med andre ord prosessen med personlig modning. Dette er nært knyttet til det som oftes kalles "Bildung" i pedagogisk litteratur.
      - Begrep: Kvalifisering
        
        Kvalifikasjon handler om å utstyre elevene med kunnskap, ferdigheter og forståelser som forbereder dem til en (fremtidig) rolle eller oppgave
- - - - Den lokalt forankrede med gjenkjennelig framtid
        
        Den lokalt forankrede med gjenkjennelig framtid: Sikker grunn, opptråkket løype. Ungdom som fortalte om seg selv i positive ordelag, enkelt og rett fram – men uten de høye ambisjonene som i profilen vi beskrev ovenfor.
      - En talentfulle som satser alt
        
        De som var svært målrettet og som jobbet fokusert mot et ambisiøst, men tydelig definert og avgrenset mål.
      - Den selvsikre optimist
        
        Disse ungdommene hadde en optimistisk og positiv holdning som gjaldt både framtida og deres umiddelbare tilværelse her og nå. Kom ofte fra godgjørende familier (høy utdanning og god økonomi).
      - Sårbare og rotløse
        
        Den siste tydelige profilen blant ungdommene var karakterisert av et mer usikkert selvprosjekt, med svake eller kompliserte relasjoner til andre og til lokalmiljøet
      - Selvprosjekter omfatter både ungdommenes framstillinger av seg selv her og nå og deres framtidsorienteringer.
      - Egen kritikk til dette begrepet. En kan ikke sette elevene i bare en bås. De havner innenfor flere portretter, og de kan endre sitt hovedportrett gjennom livet.
    - - Ikke alle elever kan ta del i de samme ungdomskulturene
  - - - Utviklingspsykologiske perspektivet
        
        Forvirring
        
        Løsrivelse
        
        Utprøving
      - Sosiologisk og kulturorientert perspektiv
        
        Human agents of change
      - Digital teknologi
        
        Muligheter: Læring, deltakelse og medborgerskap og identitetsutforskning
        
        Negativt: Nettmobbing og overgrep
  - - - Maricas perspektiv
        
        Fire stadier
        
        Forlukket
        
        Identitetsforvirring
        
        Moratorium
        
        Identitetsoppnåelse
        
        Fundamentet for identitet oppfattes å være en syntese mellom ferdigheter, antakelser/forventninger og identifisering med andre, som danner en helhet som bidrar til å binde fortid med fremtid.
      - Et narrativt perspektiv
        
        Identiteter endres over tid. Vi forstår hendelser annerledes over tid, og vi utvikler etter hvert en forestilling – et narrativ – om oss selv og vårt liv. Narrativer består av ord. Derfor blir språklig kompetanse et viktig grunnlag for narrativene, og dermed også for identiteten og selvforståelsen.
        Dette perspektivet er basert både på rolleteori og symbolsk interaksjonisme (forklare atferd) og dermed skille mellom jeg (reaksjonen til det som forventes) og meg (oppførsel, karaktertrekk).
        
        Individet går fra å være (3 stadier)
        
        Via ¨være en motivert agent
        
        Til å bli forfatter av egne narrativer
        
        En sosial aktør
      - Forhandlingsperspektiv
        
        Begrep: Identitetsforhanding
        
        Bygger på Goffmans teori om roller som spilles på (det som vises, offentlige rom) og bak scenen (bak fasaden, når vi er alene)
        
        Ti grunnleggende teser i et forhandlingsbasert perspektiv på identitet. (Se dokument for redegjørelse).
        
        Viljeskamper oppstår når ens forståelse av egen identitet ikke passer med omgivelsenes forventninger, og når man opplever at andre forsøker å endre den man har valgt å være.
      - Ekstra krevende identitetsutvikling
        
        For noen grupper er identitetsutvikling mer utfordrende
        
        Seksuelle minoriteter
        
        Immigranter
        
        Adopterte personer
    - - Gilligans teori
        
        Enige i at kvinner og menn har ulik moralutvikling.
        
        Bygd opp på samme måte som Kohlberg sin teori
      - Piagets teori
        
        Deler moralutvikling i tre stadier
        
        Legger vekt på kognitv akivitet
        
        Jo mer avansert kognitiv fungering hos individet, slik som å tenke abstrakt, desto bedre kan de moralske resonnementene bli.
      - Kohlbergs teori
        
        Består av tre nivåer (se tabell).
        
        Hvert nivå består av to stadier.
      - Moral er de normene, verdiene og holdningene som avgjør hva som er rett og galt eller godt og dårlig (SNL).
  - - - Individualisering
        
        Pedagogisk prosess. Selvkontrollert læring.
        
        I skolen kommer individualisering til uttrykk gjennom at kunnskapen tar utgangspunkt i elevenes forutsetninger, erfaringer, dybdefaglighet og ulike kompetanser.
      - Kvantifisering
        
        Den statiske kvantifiseringskulturen er med på å kartlegge kunnskapsgrunnlaget gjennom kartleggingspraksiser, vurderingsformer og tester, som er grunnlaget for en rettferdig fordeling av ressurser.
        
        En ulempe er at lærer kategoriserer elevene som de selv vil.
    - - I norsk skole er det viktig å ha kunnskap om hvilke konsekvenser måling og vurdering av prestasjoner har for samfunnet.
      - Statistiske oversikter, tester og målinger bidrar til en utvikling av kvantitative data, som påvirker selvbildet til elevene gjennom kategorisering. Eksempelvis kan man bli plassert i kategoriene «flinke piker»- eller «guttetapere» (Skarpenes, 2021, s.142).
      - Det kommer frem i kilden at det er flere utfordringer i samfunnet knyttet til dette temaet. Individet står mye mer for egen selvrealisering. Dersom en selv mislykkes er det ens eget ansvar. Dette kommer av en dyp kvantifiseringskultur i norsk skole, hvor tester og målinger står svært sentralt i verdi.
      - Skarpenes (2021) hevder at «Tilpasset opplæring kan vektlegge likhet eller frihet», ettersom man tilpasser opplæringen i den grad at resultatene blir like eller frihet til å realisere elevenes evner
      - Flere forfattere konkluderer med at de nye elevforventningene er beskrevet slik: hva elevene skal gjøre, mestre, prestere, vise og håndtere. Det viser derfor en individualisert og prestasjonsorientert diskurs. (Skarpenes, 2021, s.144).
      - Les på begrepet fremmedhetsaversjon (Skarpenes, 2021, s.146)
      - Skarpenes redegjør for hvilken konsekvens testing har for elevene. de blir målt opp mot kompetansemål, der de som ligger på den nederste grensen, må ha en form for oppfølging. De som ikke passer inn i et prestasjonsorientert system, kan oppleve å føle seg mindre verdifulle (Skarpenes, 2021, s.149).
  - - - Utviklingssamtalen
        
        Sette seg mål
        
        Realisere målet
        
        Bruken av vennlig makt i samtalen
      - Vennlig makt. Støtte eleven i en ønsket retning.
      - Selvstyring
        
        Å skulle få til selvstyrt læring krever at man har tydelige mål, gir presise tilbakemeldinger og setter krav og tydelige forventninger. En indre driv og lyst til å lære kan bare utfolde seg dersom læreren setter klare rammer for læringsprosessen.
      - Selvregulering
        
        I dette ligger det at elevene skal lære "å ta initiativer og arbeide målrettet for å lære, og lære å regulere egen tenkning og egne handlinger og følelser".
    - - Elevene må lære å ta styring over sin egen læringsprosess og de må få bli inkludert i planer og arbeidsmåter som skal brukes i undervisningen.
- - - - Begrep: Mulighetslikhet
        
        Elever har ulike forutsetninger og det er derfor ikke tilstrekkelig at alle formelt er sikret like muligheter. Ressurser må derfor fordeles ulikt, slik at faktorer som sosioøkonomiske, kulturelle eller funksjonelle ikke påvirker elevenes prestasjon og framtidsutsikter. Utfordret av begrepet om demokratisk likhet.
      - Begrep: Demokratisk likhet
        
        Alle skal få det de trenger for å realisere seg som likeverdige og frie medborgere.
        
        Hindres av blant annet segregering og stereotypisering. Styrkes av integrering. Integreringsprosessen er viktig.
      - Filosof Anderson mener at mulighetslikhet ikke er et tilfredsstillende prinsipp. Han mener likhet ikke handler om å utjevne forskjeller gjennom å kompensere for uflaks, men å motarbeide undertrykking. Hun foreslår demokratisk likhet som et alternativ. Her er likhet forankret i menneskets ukrenkelige moralske verdier. Alle skal ha nok, men alle skal ikke stille likt.
      - Fjørtoft mener at prinsippet om like muligheter og demokratisk likhet ikke er to konkurrerende idealer, men idealer som forutsetter hverandre dersom skole skal oppfylle disse samfunnsoppdragene.
      - Begrep: John Rawls rettferdighetsteori
        
        Begrep: Formal mulighetslikhet
        
        Begrep: Rimelig mulighetslikhet
        
        Bestemte medførte talenter er like tilfeldig som klasse eller familie.
        
        Kritkk
        
        Kritisert for å ikke være radikalt nok. Filosofen Cohen foreslår "radikal mulighetslikhet" som går ut på å yte etter evne og få etter behov.
        
        Fører til at de faglige sterke elevene ikke blir viet nok oppmerksomhet. Kan føre til at talenter hindres. Målet blir at alle skal være middelmådige.
  - - - Begrep: Habitus
        
        Et system av disposisjoner som overvåker aktørens handlinger og som utvikles i tidlig barndom. Den påvirkes av andre, som regel foreldrene. Man har en viss menge kulturell, sosial og økonomisk kapital.
      - Begrep: Kapital
        
        Begrep: Kulturell kapital
        
        Begrep: Sosial kapital
        
        Begrep: Økonomisk kapital
      - Gir en måte man kan forstå forskjellene i hvordan ulike grupper foreldre involverer seg i barnets utdanning.
  - - - Et nedsettende, essensialistisk syn på læringsevnen og potensialet til medlemmer av minoriserte grupper, som f.eks. innvandrere.
  - - - Form
        
        Begrep: Direkte
        
        Direkte rettet mot offeret
        
        Begrep: Indirekte
        
        Ikke direkte rettet mot offeret
        
        Ryktespredning
      - Type
        
        Begrep: Relasjonell
        
        Skading eller kontrollering av vennskap eller andre relasjoner.
        
        Begrep: Fysisk
        
        Slag, spark, spytting
  - - - Yosso påstår at Bordieus teori fører til en slags "stereotypi" om at fargede mangler sosial og kulturell kapital som kreves for sosial mobilitet.
- - - - Lens & Moldrheim (2019)
        
        Oppsummering
        
        Artikkelen tar utgangspunkt i «nulltoleranse»-begrepet og viser hvordan strategier for atferdsregulering (straff- og sanksjonsbaserte tilnærminger) kan være begrensende i møte med situasjoner der fordommer kommer til uttrykk i skolen. Å ty til straff og sanksjoner for å «få bukt med uønsket atferd» kan fungere mot sin hensikt, fordi det ikke skaper gode forutsetninger for ettertanke og gjenopprettelse av gode relasjoner mellom den som ble krenket og den som krenket. I stedet tar artikkelen til orde for at læreren må ivareta relasjonen til elever for å gi dem rom til refleksjon, innsikt og endring. Artikkelen drøfter til slutt hvordan lærerkollegier gjennom perspektivtakingsmetodikk kan utvikle reflekterte praksiser som både ivaretar den enkelte eleven og bygger godt læringsmiljø.
        
        Perspektivtakingsmetodikk handler om metoder som gjør at elevene eller deltakerne gjør et forsøk på å sette seg inn i et annet menneskes ståsted. I psykologien kalles dette ofte for mentalisering – altså evnen til å fortolke seg selv og andre, en erkjennelse av at andre mennesker har et sinn og er mer enn sin atferd. Kognitivt handler det om å utvikle evnen til å se kompleksitet, at saker har flere sider. Emosjonelt handler det om å utvikle empati. En fallgruve vil derimot være at vi tror vi forstår et annet menneske fullt ut. Denne begrensningen må vi derfor også alltid ta høyde for.
        
        Begreper
        
        Nulltoleranse
        
        Fordommer
        
        Han påpekte at fordommer både består av en oppfatning som knyttes til kognitive forestillinger (‘belief’), og en dimensjon som knyttes til følelser. Av disse er følelseskomponenten den sterkeste.
        
        Kontaktteori (Gordon Allport)
        
        Å møtes på likefot – dette betyr at både formelle og uformelle hierarkier eller statusforskjeller bør reduseres eller oppheves.
        
        Møtene må foregå over tid fordi man må investere i de sosiale relasjonene.
        
        Institusjonell støtte – på en skole vil dette for eksempel si støtte fra lærer og/eller skoleledelse.
        
        Gruppene som skal bygges sammen («integreres»), bør ha et felles mål. I skolekontekst er det naturlig å knytte målene til læringsaktiviteter.
        
        Narrative forkortelser
        
        Gruppebaserte skjellsord
        
        Reaksjoner i panikkøyeblikk
        
        Assosiert
        
        dissosiert
        
        Ekskludering (fordommer mot andre grupper) og mentalisering
  - - - Sammendrag
        
        Kapitlet tar for seg prinsippet ved barns beste. Det er to perspektiver på barns beste som nevnes i artikkelen. 1. Barns autonomi-perspektiv (barnets interesser). 2. Foreldrerettperspektivet (foreldres interesser). Kapitlet har som mål å løfte frem og drøfte noen sentrale menneskerettslige vurderinger i lys av relevante artikler, samt å se på spenninger både internt mellom ulike menneskerettigheter og i et etisk og politisk-filosofisk perspektiv.
      - Skolen
        
        Målet blir å balansere disse perspektivene ved at begge tas på alvor og at ingen av dem kan trumfe det andre. Når det oppstår konflikter mellom barn og foreldre tilknyttet religion og livssyn bør skolen:
        
        Etablere og opprettholde en åpen kommunikasjon med elever og foreldre.
        
        Bevisstgjøre alle parter om hvilke avveininger prinsippet om barns beste krever.
        
        Viktig at skolen som institusjon, men også den enkelte læreren har kjennskap til hva prinsippet om barns beste innebærer.
        
        Det er viktig at skolen kan å balansere disse perspektivene, for både barns beste-perspektivet og foreldrerettperspektivet skal tas alvorlig.
      - Begreper
        
        Barns beste
        
        Vedtatt ved lov i Barnekonvensjonen artikkel 3 og i grunnloven.
        
        Rettighet dreier det seg om at barn kan kreve at de som vedtar lover og regler og utfører handlinger som påvirker barn, vurderer og legger vekt på de mulige konsekvensene av disse opp mot barns beste.
        
        To perspektiver
        
        Barns autonomi-perspektiver
        
        Mener at det beste er at barn blir hørt og at deres mening blir vektlagt betydelig. Dette gjelder også i religions- og livssynsspørsmål.
        
        Foreldrerettperspektivet
        
        Anerkjenner barns rettighet til å bli hørt og deres religionsfrihet, men tenker at det ikke nødvendigvis er til deres beste at dette tillegges betydelig vekt fra tidlig alder
        
        Felles for de to. det kan være krevende å enes om hva som er barns beste når det gjelder barns autonomiinteresser.
        
        Begge perspektivene er relevante i vurderinger, dette fordi de reflekterer litt ulike syn på som er best egnet til å avgjøre hva som er barns beste.
      - Skolens mandat, barnas beste og etisk dilemma (profesjonelt skjønn)
    - - Sammendrag
        
        I kapitlet argumenteres det for at skolen må jobbe aktivt mot frykt, og så blir det drøftet en metode, Values and Knowledge Education (VaKE), som kan hjelpe læreren i dette arbeidet.
      - Unnvikelsesstrategier (Jortveit 2014)
        
        Strategier hvor læreren unngår å imøtekomme verdirelaterte konflikter.
        
        Srategiene er et resultat av at lærere har manglende kompetanse og er usikker på hvordan de skal møte verdispørsmål og moralske konflikter.
      - Skolen
        
        Det trengs bevissthet om holdninger og erfaringer med strategier som kan hjelpe lærerne med å ta ansvar og lede verdikonflikter.
        
        En undervisning som motarbeider fryktretorikk, bør fokusere på positiv nysgjerrighet overfor og anerkjennelse av andres perspektiver.
        
        Som lærer er det viktig at man er bevisst over egne synspunktet, er åpne for andres synspunktet og at vi er åpne for å kunne endre mening.
      - Frykretorikk
        
        Lærer behandler elever ulik seg selv annerledes. En frykt for noe som er annerledes.
      - VaKe-metodikken
        
        Values and Knowledge Education (VaKE)
        
        En metode å jobbe med verdispørsmål på i klasserommet. Ønsker å fremme kunnskap og refleksjoner om verdier.
        
        Læreren blir også en lærende i prosessen.
      - Verdier, moral og demokrati, mentalisering
    - - Sammendrag
        
        I 2009 skulle det innføres nytt vurderingssystem i Sandefjord kommune, satt i gang av kommunen, dette skapte store diskusjoner blant lærere og rektorer. Hilde argumenterer for at det er flere lærere som føler på det samme som lærere i Sandefjord, med tanke på at lærerne har mindre autonomi og at mer blir bestemt av politikere enn pedagoger.
        
        Evaluering av elevenes læringsprosesser og læringsresultater kan på den ene siden gi viktig informasjon til å støtte og hjelpe elevenes læring og utvikling. På den andre siden kan testing og bruk av resultater fra testingen også føre til marginalisering og kategorisering av elever, svekking av motivasjon og innsnevring av skolens grunnleggende formål om for eksempel inkludering, trivsel og dannelse.
      - Begrep
        
        Accountability-politikken
        
        Oversatt "ansvarlighet". Det ligger i politikken, at den har ført til en økt ytre kontroll og reduksjon i autonomi blant lærere.
        
        Accountability-redskaper
        
        Konkrete kommunale tiltak som lærerne ser på som pålegg for å skape en mer effektiv opplæringssituasjon.
      - Fasene i sandefjordsaken
        
        Fase 2: Fragmentering og utvikling av “korridorer”
        
        Fase 3: Økende grad av kontroll og standardisering
        
        Fase 1. Opprør og motmakt
      - Krysspress i hva skal egentlig skolen vektlegge?
    - - Begreper
        
        Idealelev
        
        Idealeleven som målestokk problematisk av tre grunner
        
        Uenighetsfelleskap
        
        Utfordrer tanken om at konsensus og felles verdier holder fellesskap sammen, større aksept hvis man får fram uenighet i klasserommet.
        
        Totalitarisme
      - Sammendrag
        
        Skolens normer og målestokker kan åpne eller stenge for mangfold. Ved kultur, religion og livssyn blir som regel noe og noen ekskludert, spørsmålet er hva, hvem og hvorfor. Mangfoldet kan ikke begrenses uten at noe viktig menneskelig går tapt - hva kjennetegner da et samfunn og en skole som gir rom for et stort mangfold?
        
        Beholde gruppekategorier siden kulturell, politisk og sosial kontekst har betydning for den enkelte, men ikke gjøre dem altbestemmende.
      - Ekskludering, demokrati, verdier, skolens mandat
- - - - Heldal (2021)
        
        Sammendrag; Internasjonal påvirkning har skapt et behov i Vest-Europa for å styrke skolens rolle som demokratibygger. Overnasjonale institusjoner som OECD utøver press på nasjonale demokratier gjennom vektlegging av skolen for nasjonal økonomisk konkurranseevne. Dette forandrer medborgeridealet. I norsk skole får elevene mulighet til å forhandle med læreren, dette skaper kritisk tenkende og myndige elevroller. Kunnskap bidrar til myndiggjøring og åpner for en utvidelse av perspektiver.
        
        Skolen: Skolen er et virkelighetsrom som skaper, endrer og flytter mening.
        
        Demokratisk deltakelse
        
        En medborger er en borger som kan innta politiske posisjoner og være i stand til å forsvare og argumentere for disse. Hvis borgerne ikke har denne kompetansen, kan det føre til økt polarisering og ofte usunne maktrelasjoner. I et sunt demokrati må medborgerne være kapable til å forstå, identifisere, erfare, praktisere og delta i demokratiske prosesser. Disse kompetansene er forankret i læring, og mye av denne læringen er forankret i skolens fag og praksis.
        
        Dialog er en forutsetning.
        
        Å være i stand til å rettferdiggjøre egne handlinger, inkludert verdier og holdninger overfor fellesskapets rettighetsnormer, innebærer at personen må kunne reflektere over sine egne fortolkningsrammer, kunne ta andres perspektiv og respektere grunnleggende menneskelige forutsetninger og behov.
        
        God demokratipedagogikk må forankres i et mangfold av perspektiver, fra læringsteorier og teorier som omhandler barn og unges identitetsutvikling, til politiske teorier om demokrati og rettferdighet.
        
        Demokrati
      - Imsen (2020a)
        
        Sammendrag: Dette kapitlet gir en innføring i de viktigste sidene ved skolens oppgave i nyere tid. Hovedvekten vil bli lagt på forholdet mellom «storsamfunnets» behov og krav, det vil si hva staten, næringslivet og organisasjonene venter av skolen, og hvilken rolle skolen får å spille som en følge av dette. (Imsen, 2020, s.2)
        
        Lærerens mandat er godt beskrevet.
        
        Begreper
        
        Skolens oppgave
        
        Skolens funksjon
        
        Produktiv
        
        Identitetskapende
        
        Reproduktiv
        
        Likhetskapende
        
        Formålsparagrafen
        
        Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.
        
        Fellesskolen
        
        Tilpasset opplæring
        
        “I et historisk perspektiv har utdanning utvilsomt vært viktig for å redusere sosiale forskjeller i befolkningen.”
        
        Skolens mandat
      - Dewey (1902/2001)
        
        Sammendrag: Dewey ser på læreplanen og barnet. Han peker på at det er viktig å vektlegge begge i arbeidet med pedagogikken i skolen. Problematiserer det å utelukkende se på læreplanverket.
        
        To motsetninger
        
        Fra barnets side er det et spørsmål om å se hvordan dets erfaring allerede i seg selv inneholder elementer – fakta og sannhet – av samme slag som i læreplanen.
        
        Fra studienes side er det et spørsmål om å tolke dem som vokst ut av krefter som er virksomme i barnets liv, og å oppdage trinnene mellom barnets nåværende erfaring og studienes modenhetsgrad.
        
        To fremstillinger av erfaring
        
        Psykologisk
        
        Psykologisk følger dens faktiske vekst; den er historisk, noterer skritt som er tatt, både vaklende og effektive.
        
        Logisk
        
        Den logiske antar at utviklingen har nådd et perfeksjonsnivå. Neglisjerer prosessen og ser på resultatet. Skiller derfor resultatet fra skrittene som er tatt for å oppnå resultatet.
        
        Krysspress av vektlegging i skolen
      - Imsen (2020b)
        
        Sammendrag: Alt om læreplanarbeid.
        
        Læreplaner
        
        Nasjonale læreplaner
        
        Et av de viktigste styringsinstrumentene for skolen. Lærernes viktigste arbeidsdokumenter.
        
        Lokalt læreplanarbeid
        
        Skoleeierne, skolene og lærerne skal videreutvikle og konkretisere dem.
        
        IOP
        
        Planer for opplæring av elever som av ulike grunner har spesialundervisning.
        
        Forløpet fra en læreplanide til den virkeliggjorte læreplanen
        
        Den oppfattede læreplanen
        
        Den gjennomførte læreplanen
        
        Den formelle læreplanen
        
        Den erfarte læreplanen
        
        Den ideologiske læreplanen
        
        Fire grunnleggende elementer i en læreplan (nært knyttet til den didaktiske relasjonsmodellen)
        
        Faglig innhold
        
        Metode og organisering
        
        Målene
        
        Evaluering
        
        En utbredt modell for planlegging er didaktisk relasjonstenkning
        
        læringsaktiviteter
        
        vurdering
        
        faginnhold
        
        Elev- og læreforutsetninger
        
        mål
        
        Rammefaktorer
        
        Læreplanarbeid
    - - Breidlid (2017a)
        
        Sammendrag: Her blir det sett på tre aspekter ved formålsparagrafen. Teksten ser på endringer i formålsparagrafen fra 1998 til formålsparagrafen i 2008. Nå blir kristne og humanistiske arv og tradisjon i stor grad sett på som premissleverandør for konkretiserte verdier.
        
        Kristen og sekulære verdier
        
        Diskuteres om formålsparagrafen er kristen eller sekulær. Ser det i et historisk perspektiv. Tyder på å gå fra en mer kristen til en mer sekulær verdiforankring (ikke brudd, men en overgang).
        
        Universell eller partikulære verdier
        
        Hovdelien (2012) argumenterer for en sekularistisk forståelse av paragrafen. Han mener at “forankringen” i menneskerettigheter veier tyngst (universelle), og dermed er overordnet de andre tradisjonen.
        
        Historisk aspekt
        
        Tradisjon og verdier
        
        Formålsparagrafen
      - Breidlid (2017b)
        
        Sammendrag
        
        Knyttet opp mot arbeid med styringsdokumenter er det et viktig premiss å ta krysskobling mellom identitet til grunne i arbeidet. Endret fokus gjennom tidene.
        
        Innvandrere ekskluderes i klasserommet da folk er skeptisk til "ting som er annet", da dette kan skape konflikter.
        
        Retter en kritikk mot kulturarv. Kan skape andregjøring.
        
        Et problem i denne debatten om kristendommens plass i kulturarven er også at den blir behandlet som en kultur, mens andre religioner blir behandlet som religioner. Magnus sa så fint at innvandrere kan føle på religionskonflikt da kristendommen er så forankret i norsk kultur at den ikke lengre anses som religion, men som en kultur.
        
        Tre måter å knytte kulturarv og kristendom sammen
        
        Styringsdokumenter og ekskludering
    - - Imsen (2020a) kan kobles til stort sett alle temaer da den handler om skolens mandat / noe overordnet. Den tar også for seg religionsrelaterte temaer. Den tar også for seg tilpasset opplæring. En kan trekke kobling mellom Imsen og Biesta angående deres funksjoner er like, utenom at Biesta ikke nevner den siste funksjonen.
      - Kan koble Imsen (2020b) læreplaner til lærerens profesjon. Læreren skal utøve skjønn i arbeid med læreplaner.
      - Heldal 2021 kan kobles til temaet identitet da demokrati og arbeidet med det spiller en rolle i elevenes identitetsforståelse.