Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kvigeoppdrett - Coggle Diagram
Kvigeoppdrett
Oppsumering
Tenk dyrevelferd! Forholdene bør alltid legges til rette for at dyra skal holde seg friske og ikke utsettes for unødig stress.
-
-
-
Grovfôr med NEL20 =5,5 MJ/kg TS gir nok energi etter inseminering.
Ideelt råproteininnhold i grovfôret til kviger er mellom 14-16 %. Alle bør kontrollere PBV-verdien i eget fôr, og velge kraftfôrsort etter dette. Hvorvidt det er behov for mineraltilskudd, må avklares på besetningsnivå.
-
-
Kvigene bør vokse minimum 500 g per dag første beitesommer om anbefalt insemineringsvekt skal nås ved 15 mnd.
-
Utvikling vedrørende tilvekst og hold bør følges kontinuerlig slik at fôrplanene kan justeres ved behov.
-
-
Hva ønsker gårdbrukere?
-
-
-
-
-
-
Ammeku: Gode mordyr, lette kalvinger, nok melk, ikke for store mordyr da det gir høg vedlikeholdbehov.
-
-
Oppfølging fra produsent
Tilvekstmålinger , vekt og hold gjennom oppdrettet
-
-
-
-
-
Generell vurdering av dyra. Reine/skitne dyr, pelsglans, vomfylling
-
Kvigeoppdrett og økonomi
-
Så mye som 33 % av de variable kostnadene i melkeproduksjon er knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger, og 62 % av de totale variable kostnadene i kvigeoppdrettet er fôrkostnader
Økonomisk optimal alder ved kalving er vanligvis mellom 23 og 27 måneder (sjekk opp nyere kilder). Det er vanligvis økonomisk gunstig å ha ei kort oppfôringstid, forutsatt at ønsket vekt blir oppnådd.
Ei kvige som blir 560 kg på 24 måneder, trenger ca 12 % mindre energi fra 3 mnd og fram til kalving enn ei som oppnår samme vekt ved 27 måneder.
-
-
Holdbare kyr er bra for økonomi og dyrevelferd, men også klima.
Danske beregninger : Hvis rekruttering reduseres fra 40% til 30% reduseres melkens klimaavtrykk med seks prosent.
-
-
Beiteperioden
Salt og mineraler
Saltstein bør kjøpes inn til alle beiter. Som en kvalitetssikring kan også mineraltilskudd suppleres. Feil mineral- og vitaminstatus kan føre til problemer med viktige stoffskiftefunksjoner, drektighet, svakfødte kalver og infeksjoner rundt kalving.
Parasitter
Den største andelen av snyltere er beiteparasitter, og smitte skjer mens dyra går ute. Storfe utvikler god immunitet mot de fleste av dem første beitesesong, slik at behandling andre sommer vanligvis ikke er nødvendig. Et unntak er lungeormen som det utvikles lite aldersresistens imot.
Medikamentell behandling bør kombineres med forebyggende tiltak - avhengig av tid på beite og alder på dyra. Ved såkalt risikobeiting, bør enten bolus, påhellingsvæske, pasta eller injeksjon vurderes.
Det er grunn til å ha resistensproblematikk i minne ved eventuell behandling. Overbehandling kan føre til at parasittene tåler stadig mer av anvendte medikamenter, og i verste fall utvikler resistens mot aktuelle parasittmidler.
-
Råd
-
-
Sørg for god fôring fram mot inseminering. Kviger som skal insemineres på høsten må tas inn til rett tid, eller suppleres med fôr ute.
-
-
Beiting er god dyrevelferd og positivt for dyrehelsa. Dyra må hentes heim fra skog og fjell før grasveksten blir for dårlig.
Flere råd
Kviger under 6-7 mnd får ikke dekt energibehovet til maks tilvekst på beite- vomma ikke tilstrekkelig utviklet: Må ha kraftfôr om de er ute.
-
Selv da vil de fleste vokse mindre enn anbefalt. Dyra må påregnes sterkere fôring etter innsett om høsten for å kompenserer for tapt tilvekst på beite.
Dersom en supplere med kraftfôr i beite oppnås en jevnere tilvekst. ( Se eksempel på fôrplan etter beiteperioden)
Eldre kviger (andre beitesommer) som skal vokse mellom 400-500 g/dag. Da kan beite på utmark være aktuelt.
Skal en inseminer før beiteslipp, inseminere på beite eller vente til høsten?
-
-
-
Tilpass arealet etter antall dyr, grasvekst og holdutvikling
Suppler med grovfôr og kraftfôr dersom grastilgangen blir for liten, Vurder om beite bør oppgraderes
Beite - Alder på kvigene, varighet, kvalitet, tilvekst ?
-
Drektighetsperioden
Første del av drektigheten en ytterligere vekst av stomaet og økt forgreining av melkegangene inne i stomaet
I siste del av drektigheten er det en omfattende dannelse av alveoler med melkeproduserende epitelceller
-
-
Kompensasjonsvekst
Dyra får økt fôrutnyttelse og tilvekst etter en periode med underfôring. Dette fenomenet kalles kompensasjonsvekt, og er noe vi kan dra nytte av etter en beiteperiode. Unge dyr er spesielt effektive til å ta igjen tapt tilvekst.
I fôrplanene i eksempel 2 og 3 er det lagt opp til en vektøkning på opptil 1000 g/dag i de 4 påfølgende månedene etter beiteinnsett. Dette er det høgeste nivået vi vil anbefale. Med større fôrintensitet er faren for fettavleiring betydelig.
-
Eldre dyr takler ambisiøs kompensasjonsvekst dårligere, og kan fort bli bare feite.
-
-
Inseminering
Insemineringsperioden bør styres etter brystmål og vekt framfor alder. Dagens NRF-kviger er passe store og klare til inseminering når de måler 168 cm +/- 2 cm i brystomfang (390-415 kg), og de har et hold mellom 3 og 3,75.
Brunstige kviger som er mindre enn 165 cm i brystmål bør avventes, siden sjansen er stor for at disse dyra får for lav vekt ved første kalving.
NRF-kviger som er over 172-174 cm ved første påsett, har lett for å være feite og således vanskeligere å få drektige. Fettdråper i væska rundt egget kan da ha negativ påvirkning på eggkvalitet og embryooverlevelse. Dersom mange kviger oppnår tilstrekkelig insemineringsstørrelse mye før eller mye seinere enn 15 måneder, er det grunn til å revurdere fôringsstrategien som er valgt
Kostnad livdyrsalg, egen rekrutering eller slakt?
-
-
