Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Okser - Kjøttpris og kostnader - Coggle Diagram
Okser - Kjøttpris og kostnader
Hva er målet sett fra brukerens ståsted?
God økonomi
Ikke for arbeidskrevende
Helsemessig forsvarlig
God plassutnytting
Utnytte grovfôrresursene på gården?
At dyra har det bra
BØR gjøre ei vurdering på :
Kjøttproduksjon eller korndyrking?
Valg avhengig av tilskudd på kjøtt og klima for dyrking av korn.
Lønnsomhet bør beregnes individuelt på den enkelte gård
Må sette seg et realistisk mål på slaktevekt, slaktealder – tilvekst på valgt rase
Hva gir god økonomi i kjøttproduksjon?
Kjøttkvalitet
Slaktekvalitet
Hva påvirker utbetalingspris per kg slakt?
1) Avregningspris etter oppnådd klassifisering.
A) Kategori (deles etter kjønn og alder)
Dyrets alder og kjønn avgjør kategori
– kalv (maks 300 dager)
– kvige (301-730 dager)
– ung okse (301-730 d),
– ung ku (731-1460 dager)
– kastrat (301-1460 dager)
– ku (1461 dager eller høgere)
– okse (over 731 dager)
Alder
Mer bindevev hos eldre dyr
– Hos okser 15-16 måneder
– Hos kastrater og kyr først ved 3,5 år
Kjønn
Best mørhet hos kastrater (intermuskulært fett)
Samme mørhet hos kviger og kyr
B) Kjøttfylde. (vurderes i EUROP-systemet)
Objektiv klassifisering med lengdemåling (fom 2019).
-Dette + info fra Husdyrregistret/kukontrollen/storfekjøttkontrollen (alder, kjønn…) .
-NB! Temahefte klassifisering ref. til gammel metode
– innen samme rase vil høyere slaktevekt gi bedre kjøttfylde og dermed høgere klassifisering
Kjøttfylde påvirkes av rase og alder
– innen samme rase vil høyere slaktevekt gi bedre kjøttfylde og dermed høgere klassifisering
– Høyere slaktevekt- også økt risiko for fett-trekk
C) Fett-trekk
For mye eller for lite fett på slakteskrotten gir trekk i pris.
Tyder på manglende plan mellom fôrstyrke og slaktingstidspunkt.
Når mye fett på slaktet:
– For sein slakting i forhold til slaktemodenhet
– For lite protein i fôret
Når lite fett på slaktet:
– Slakting før dyret er slaktemodent
– Underfôra dyr
TIPS: Se på holdet på oksene også
Kronebeløpet justeres gjennom året
2) Hygienetrekk
Reine dyr
Skitne storfe til slakt har vært et økende problem de siste årene, til tross for trekkordningen som ble innført i 2000. I 2011 ble 4,9 % av alle slaktede storfe klassifisert som skitne på slakteriet, og bøndene tapte nærmere 10 millioner kr pga. dette
Problemer med skitne dyr
Matsikkerhet. Uønska bakterier i kjøttet.
Dårligere økonomi bonde
– Kategori 1: minus 400 kr/slakt (pris 2018)
– Kategori 2: - 900 kr/slakt (+ ev.mister øko-tillegg)
Dårligere økonomi slakteri – redusert hastighet på slaktelinja
– Kjøtt kun til varmebehandlet produkter (pølse)
– Skinn/huder sviskader på 20%.
Tap for slakteriene
Dyrevelferd/etikk
3) Leveringsvilkår (uavhengig av slaktekvalitet)
Tillegg innmelding 5 ukers avtale
Ekstra avtaletillegg
Puljetillegg
Skyvetillegg
Tillegg ku/kalv avtale (levere livkalven/fôringsdyra dine til Nortura, får en tilleggspris på kuslaktet).
4) Spesialprodukter
Det gis tillegg for Norsk kjøttfe
Det gis tillegg for kvalitetskalv
Økologisk
Angus-avtale
(Ku/kalv avtale + på kuslaktet
Nye brukere (i 2 år)
5) Prisjusteringer (jordbruksoppgjøret)
6) Tilskudd kjøtt
Nortura som markedsregulator
En viktig for å fastsette riktig engrospris på de ulike kategorier, slakte klasser, fettgrupper og vektgrupper
Det er klassifiseringssystemet som er grunnlaget for dette
Utgifter per kg slakt
Variable kostnader per kg slakt
1) I all hovedsak fôrkostnader
A) Melk mengde, type/pris
B) Kraftfôr mengde, type/pris
B) Grovfôr mengde, type/pris
2) Rekvisita/strø / (gjerdehold ammekalver)
3) Veterinær : avhorning, lus/snyltebehandling…
Hvordan kan en gardbruker begrense utgiftene i oksekjøttproduksjon?
Lavest mulig pris på innsatsfaktorene
Melkefôr: dyrt- tidlig men forsvarlig avvenningstid. H-melk vs erstatningsmelk ?
Kr.fôr : Pris per FEm. Kvantuminnkjøp, avtaler, kvalitet
Grovfôr: Pris/mengde av innsatsfaktorer (VK og FK) – Avlingsnivå
God fôrutnyttelse
At dyra vokser som forventet på tildelt fôrmengde. Lavere fôreffektivitet for eksempel ved sykdom, dårlig vomfunksjon
Velge rett intensitet i oppdrettet (tilvekst)
Gjennomsnittlig daglig tilvekst er et resultat av vekt og alder ved slakting.
Høg intensitet (slaktemodne dyr på kort tid) gjør at bonden kan sette inn nye dyr oftere og dermed kan produsere flere kilo kjøtt i året. Men også større kraftfôrforbruk
Lav intensitet (slaktemodne dyr nås etter en lengre framfôringsperiode)
Færre dyr kan leveres per år, men på høgere vekt, lavere kraftfôrforbruk, men mye energi medgår til kun vedlikeholdsfôring pga. mange fôrdager
Evaluer oksekjøttproduksjon
Kjøttinntekt minus fôrutgifter
Dårlig slaktepris: Hvorfor ? Tiltak?
Høge fôrutgifter: Hvorfor ? Tiltak?
Slakteresultater (vekt, alder, klasse, fettgruppe, rase)
Tilvekstmåling : mål brystmål og sammenlign med vekstkurve. Korriger kurs?
Oppstallingsforhold. Golv og bingestørrelse, nakkebom
Helse og velferd -ofte knyttet til bein eller vomfunksjon, kasserte slakt?
Følg med på ku signalene og se på fôring i en større sammenheng
