Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Fôringsstrategi og fôreffektivitet - Coggle Diagram
Fôringsstrategi og fôreffektivitet
Evaluer fôrbrett/grovfôropptak
Observer. Fôr-rester av kraftfôr eller grovfôr?
Veie faktisk grovfôropptak i fjøset og sammenlign dette med plan. Avvik ?
Vann ? 20 liter/min
Grovfôrkvalitet - Tørrstoff
Påvirket av: høstetid, botanikk, vær, graden av tørking etter slått.
Ferskt friskt gras ca 15-16% TS
Direkte høsta surfôr 18-21(25)%.
Fortørking. Maks 30 % TS hvis lagring i plan/tårnsilo. (vanskelig å pakk- varmegang)
Høgere enn 30% TS bør lagres i rundballer.
Kuas fôropptak øker opp mot ca 35-40% TS.
Over 40-50%- mer utfordring mugg og gjærstopp.
Fôringsstrategier
1) Normfôring / fôring etter individuell ytelse
Tradisjonelle måten melkekua er fôret på i Norge og Sverige.
Justering av kraftfôrmengden etter regelmessig ytelseskontroll (ofte kun bare en gang per mnd)
Krever hyppige registeringer på ytelse, elles kan det fort bli for lite kraftfôr i en periode ytelsen øker, og for mye kraftfôr når ytelsen er på vei ned
2) Fôring etter standard laktasjonskurve
Justering av kraftfôrmengden i forhold til laktasjonsdag forhåndsbestemt ytelseskurve
Fôring
Kalving: 2-3 kg kraftfôr
«Opptrappingstabell» : 0- ….20 dager :
20-…50 dager… - viser ytelsespotensialet melk/kraftfôrtabell
fra dag 50…… - velg så «nivå» på standard laktasjonskurve – føler den til sining
Fôring
Innsamla ytelsesdata fra norske besetninger er brukt som grunnlagsdata til å skissere opp NRF kua sin laktasjonskurve på 6000, 7000, 8000…..liter
Ved å velge en standard ytelseskurvene kan kraftfôrmengden beregnes på en laktasjonsdag fram i tid og uavhengig av kuas egen ytelse. Utfordringen er dersom dyras faktiske avdrått avviker fra dette. Det vil føre til underfôring /overfôring.
Ofte lages for eksempel 3 ulike ytelsesnivåer på samme gruppe dyr. Nivå tilpasses bondens mål/realistiske mål
Eksempel:
1.Kalver : 7000 kg, 8000 kg og 9000 kg EKM
(2.kalver : 8000 kg, 9000 kg og 10.000 kg EKM)
Eldre kyr 9000 kg, 10.000 kg og 11.000 kg EKM
Så må dyr med avvikende ytelse flyttes til nye ytelsesgrupper
3) Fullfôr TMR (total mixed ration) Forblanding.
En rasjon til alle dyr eller grupper av dyr sorteres etter for eksempel ytelse, alder og laktasjonsstadiet.
Det lages en felles fullfôrmiks til gruppa (TMR) som alle eter av. Ingen ytterligere tilpassinger. Mest brukt i Danmark og store besetninger i utlandet.
Eksempel
Grovfôr 8-12 kg ts
Mineraler 0,2-0,3 kg
Halm 0,3-1 kg
Korn 5-7 kg
Proteinmix 2,5 -3,5
4) Fullfôr PMR (parital mixed ration) og kraftfôr
En rasjon til alle dyr eller individuelt kraftfôr i tillegg. Det prinsippet som benyttes i Norge, når bruket har fullfôrvogn (film:330.MOV)
Eksempel grunnrasjon som skal dekke for eksempel 24 kg melk.
Grovfôr 8-12 kg ts
Halm 0,3-1 kg
8 kg poteter
3 kg kraftfôr 1
Mineraler 0,2-0,3 kg
Manuell kraftfôrtildeling utover dette til dyr meg høgere enn 24 kg melk
(Blanding PRM beregn med 7 liter under snittytelsen)
5) Andre (strategier ved grovfôrmangel eller på beite, Beite overflyttes til neste forlesning
Grovfôrmangel
Beregne grovfôrmengden på lager. Planlegg behov for innkjøpt grovfôr, Spar det beste til tidliglaktasjon
TINE OptiFor :(apetittfôring kan settes ned til minimum 75%)
En eteplass per dyr er svært viktig
Skille sinkyr fra melkende kyr, og høgtytende fra lavtytende
Slakt ut «tomme kyr», og reduser framfôringstida på oksene
Mer enn to tildelinger av grovfôr per dag - litt grovfôr før kraftfôrtildeling (1-1,5 time)
Halm (NH3, eller lut), høy eller anna strukturfôrmidler - sikre et minimum med tygging og nok fiber
Maks 2-3 kg kraftfôr per tildeling til ku, maks 2 kg per tildeling til okser
Fiberrikt kraftfôr kan erstatte noe grovfôr
Oppfølging !!
Ser ofte kombinasjoner av strategi 1, 2 og 4
Fullfôr
Blandingsrekkefølge - små ingredienser først
Rå potet krever lang tid for oppkutting i en haspelvogn som denne. (20 min?)
Tilstreb homogen masse
Strukturfôr sist
Vogn med skru –raskere kutting, men vanskelig ved bruk av rundball
Når er det mest interessant med fullfôr?
Tilgang til billige biprodukter, høg andel lettfordøyelige karbohydrater
Tilgang på flere grovfôrslag.
Godt grovfôr -høg andel norske kornråvarer
Store besetninger?
I tillegg til eller i stede for anna mekanisering?
Verdien på arbeidskrafta - Mer eller mindre arbeidskrevende
Fordeler
Høgt TS-opptak + 1 kg TS opptak ku
Bedre tilvekst okser
Bedre vommiljø – gir mange +effekter
Mindre pH svingninger
Kan regulere NDF nivået
Stabil fôrresept til kua
Kan benytte billige fôrmidler/bipord.
Enklere utfôring,
+/- på tidsbruk- avhengig av fjøsløsning
Ulemper
Større fare for feite dyra ved moderat avdrått ?
Må ha en stor fôrsentral –lagerplass
Hygienisk kvalitet på råvarene?
Krever en ekstra traktor til å drive vogna
Arbeidsmiljø?
Mange fôrmidler å forholde seg til
Dyr investering, bruker mer diesel
Kviger og sinkyr i fullfôrbesetninger
Blir feite hvis de får samme fullfôrblanding som mjølkekyrne.
Vanlig å spe ut blandingen med surfôr/halm.
X kg fullfôr på fôrbrettet og halm etter appetitt.
Egen blanding til sinkyr og kviger basert på surfôr, halm og rimelig energifôr (f.eks. returmjøl eller byggrøpp).
Husk mineraler.
Egen blanding av surfôr, halm og mineraler. Kraftfôr utenom.
Får kun fullfôr først ved kalving.
Fôreffektivitet
Fôreffektiviteten regnes ut ved å dele gjennomsnittlig melkemengde, (EKM) på hvor mange kilo tørrstoff kyrne eter i løpet av et døgn.
Resultatet sier oss noe om hvor effektivt kyrne utnytter energien i fôret til vedlikehold, melkeproduksjon og evt. tilvekst og fosterproduksjon
Fôreffektivitet rundt 1,5 er av flere nevnt som det mest optimale i praktisk produksjon.
Er effektiviteten høyere viser det seg at mange kyr mobiliserer av egne kroppsreserver, evt. at fôrstyrken er så kraftig at den over tid vil skade kyrnes vomfunksjon og helsetilstand
Fôreffektiviteten varierer gjennom laktasjonen
Tidlig i laktasjonen produserer kyrne mer mjølk i forhold til tørrstoffopptaket.
Rett etter kalving kan en måle fôreffektivitet på over 2,00, men i slutten av laktasjonen vil den ligge ned mot 1,2.
Kalvingsintervall (bør være drektig etter 120 dager…)
1.- og 2.-gangs kalvere vil også ha en lavere fôreffektivitet fordi de fortsatt er i vekst (ikke mer enn 35 % av bes).
Helsetilstand, immunforsvaret forbruker mye energi når kua har mastitt (2-3 Fem)
Friske kyr som kalver med moderat hold og har stor matlyst er et godt utgangspunkt.
