Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Kuas laktasjon - Coggle Diagram

- - - - Jurets epitelceller trenger glukose til laktose
      - Økning i ytelse
        
        Ytelsen øker raskt etter kalving, og er på toppytlse ca 7-8 uker (50 dager)
        
        Jurepitelet trenger glukose
        
        Kua kan i liten grad mobilisere glukose, så det meste må dekkes gjennom fôret. (Trengs 70 gram glukose for å lage én liter melk)
        
        Eksempel: Ei ku som melker 30 kg per dag trenge 2.300 g glukose (blodsukker)
        
        Til sammenligning vil ei sina ku i slutten av drektigheten trenge 350 g glukose (blodsukker).
    - - På topp 11-12 uker etter kalving
      - Gir utfordringer ved energimangel - stort holdtap
      - Fruktbarhet
      - Helse
      - Melkekvalitet - utfordring med lav fett- og protein %, frie fettsyrer
      - Fôropptaket
        
        Øker ikke i samme takt som næringsbehovet - energimangel
        
        Ytelsen/fôrbehovet Topp i ytelse ..ca 7-8 uker (50 dager)
        
        Fôropptak de første 5-8 ukene er bare 70-80% av maks nivå. Fôropptaket når høgste nivå først ved ca 11 -12 uker e kalving
        
        Underdekning på opptil 2,5-3 FEm (ca 20 MJ) per dag kan gå i en kort periode, men perioden bør være kortest mulig og dagsunderskuddet lavest mulig.
    - - Holdtap i tidlig laktasjon, maks 0,5-0,75 nedgang
        
        Dyra er genetisk styrt til å mobilisere kroppsreserver i form av fett (energi) og noe protein
        
        Ett holdpoeng er ca 60 kg
        
        I gjennomsnitt vil en kg vekttap tilføre energi til å produsere 6,6 kg melk, men tilfører protein til bare å dekke behovet til 3,8 kg melk På Geno sine nettsider finner dere flere detaljer om holdvurdering
    - - Fruktbarhet
        
        Betydelig energimangel - fruktbarhetsutfordringer
        
        Brunstsyklus styrt av bla glukosenivå i blod.
        
        Egg utvikles over en periode på 50-60 dager.
        
        Når eggets utvikling sammenfaller med negativ energibalanse – nedsatt eggkvaliteten.
        
        Utsatt for negativ energibalanse - Ingen modne egg eller «svakere egg» på 3. og 4. brunst
        
        Ikke ins. før tidligst 6 uker etter kalving (brunst 2)
      - Urea i melk/blod og fruktbarhet
        
        Høge ureaverdier i melk – over 6 mmol
        
        Kan være forbundet med flere omløp og eggstokkcyster
        
        Gir ugunstig pH i kuas livmor (bør). Normalt: pH- nivå i livmora (børen) endres fra 6,8 under brunsten til 7,1 på dag 7 i syklusen.
        
        Høg urea: pH-økning uteblir. Vi sier at «børen er for sur» Dette gir større risiko for at befrukta egg (embryo) ikke fester seg til børveggen
        
        Ugunstig pH gir ellers bedre betingelser for bakterievekst
        
        Ufullstendig kromosomdeling
        
        Eggstokkcyster
        
        Tilbakeholdt etterbyrd (ved overforsyning i sinperioden)
        
        Børbetennelser (ved overforsyning i sinperioden)
        
        Lav urea i melk (< 3)
        
        Forsinket kjønnsmodning
        
        Brunstmangel
        
        Sen igangsetting av syklus etter kalving, lengre tomperiode
      - Fruktbarhet og mineraler
        
        Utfordring når: Overskudd av P, K
        
        Mangel av Na, Ca, Mg, Se, I, Cu,Co
        
        Norsk jordsmonn er fattig på Se
        
        Tilse optimal tilførsel av vit. E og A
  - - - Hvordan sikre høgt fôropptak?
    - - Overgangsfôring – (hva anbefales?)
      - Stort vomvolum
      - Nok strukturfôr i vomma (hva anbefales? Målemetoder?)
- - - - Kua må sosialiseres med flokken i løsdrifta eller tilvennes ny båsplass.
        
        Flytt flere kviger samtidig !! Ny rang etableres innen et par dager. Opptil 4 dager for kviger. Unngå flytting flere ganger i uka- det gir kontinuerlig stress. Etterstreb flytting i større grupper hver 14 dag.
      - . Kua må venne seg til rutiner og trafikken i fjøset
        
        Bruk av kraftfôrstasjoner AMS osv. Kviger (1. kalvskyr) trenger minst 3 uker tilvenningstid. Dette kan skje på et annet tidspunkt enn de siste ukene før kalving, når den er høgdrektige og helst skal ha ro. Svenskene antyder i sin veiledning at i besetninger med velferdsavdeling kan ha ei 3 uker «treningsperiode» på kviger før de tilslutt plasseres 3 uker i velferdsavdelingen.
      - Mikrobene i vomma må tilvennes nytt fôr
        
        Det vil normalt ta 2 til 3 uker før vompapillene er tilvent nytt fôr og når maksimal størrelse slik at de effektivt kan ta opp flyktige fettsyrer -VFA.
    - - Trenger tilvenning av kraftfôr de siste 3 ukene før kalving (kviger). Feite kyr senest 10 dager før kalving. Start med en kraftfôrsmak.
      - 0,5 kg 3 uker før kalving
      - Ca. 1 kg 2 uker før kalving
      - Kraftfôrmengde siste uke før forventet kalving
        
        Avdrått: 5500 - 6500 | 0,5-1 kg kraftfôr
        
        Avdrått 7000-8000 | 1,5 - 2 kg kraftfôr
        
        Avdrått: >8500 | 2-3 kg kraftfôr
        
        Laveste når grovfôr >6,4 MJ/kg TS (over 0,9 FEm)
    - - Skriv ut lister over forventet kalvingsdato
      - Tilrettelagt for kalving i egen kalvingsbinge for kua
      - Ha en reingjort binge klar for kalven
      - Kalvingssignaler, vurder dyra fortløpende og se etter signaler som tyder på at kua nærmer seg kalving (se neste side)
      - Gjennomsnittlig drektighetstid for NRF er 280 dager (275- 285 dager)
      - Generelt har kyr lengere drektighetstid enn kviger En tvillingfødsel vil normalt igangsettes 4-6 dager før forventet kalvingstidspunkt.
    - - Kalvinga bør skje på en tørr, ren, skjermet plass uten forstyrrelser fra andre kyr, slik kua ville foretrukket i naturlige omgivelser
      - Felles kalvingsbinge eller seperat
- - - - Vanligst i tiden rett rundt kalving - fra to dager før til sju dager etter - omstillingen av kalsiumstoffskiftet er utfordringen
        
        Sykdommen har flere stadier:
        
        Først: små muskelsammentrekninger/sitring f.eks. ørene, flanke. Kua kan være urolig, raute - gå rundt, litt ustødig
        
        Senere: kua kan ikke lenger gå, ligger på brystet. Redusert kroppstemp. (ikke feber, hvis melkefeber), kalde bein/ører, slapp/redusert allmenntilstand, spiser ikke. Hjertet slår saktere (hjertemuskulatur påvirkes). Ligger ofte med hodet inntil flanken- Tarmbevegelsene stopper opp/går saktere (glatt muskulatur påvirkes også) -> kan bli oppblåst (trommesjuke), gjør ikke fra seg
        
        Til slutt: går i koma, ligger flatsides. Reagerer ikke på stimuli, alvorlig trommesjuke. Vil dø i løpet av få timer hvis den ikke får behandling.
      - Økt risiko med økende antall laktasjoner
    - - Jurhelse - Følg opp etter kalving
        
        Dyr som er behandlet før sining (mot mastitt) – ny speneprøve eller PCR-analyse tas nå.
        
        Kyr som fortsatt har infeksjon og høgt celletall anbefales utrangert
        
        Følg med jurhelsa på alle !
    - - Symptomer
        
        Redusert matlyst er gjerne det første symptomet - kua kan gjerne slutte å spise kraftfôr, men spise noe grovfôr
        
        Vektreduksjon
        
        Etter hvert vil melkeproduksjon gå ned
        
        Slapp, noe redusert kroppstemp., treig avføring
        
        Acetonlukt (ketonlegme) fra lufta kua puster ut - kua kan også sette smak på melka
        
        Nervøs ketose (sjelden): urolig, unormal oppførsel (f.eks. slikking, tygger uten å ha fôr i munnen, tygger ting i omgivelsene som f.eks. vannrør), kan få krampeanfall, aggresjon rauting, dårlig koordinasjon når de går/unormalt ganglag
      - Kan en sjelden gang opptre sent i drektigheten.
      - Økende risiko med økende laktasjon –sjeldnere hos kviger
      - Stort sett fra 1-8 uker etter kalving –vanligst 3-4 uker etter kalving.
  - - - Se historiske laktasjonskurve på gården
      - Avhengig av grovfôrkvalitet, beite, surfôr….(substitusjonseffekt)
      - Avhengig av kraftfôrsort og antall tildelinger per dag
      - Maks 3 kg kr.fôr per fôring
      - By-pass eller løselig stivelse?
      - Bondens målsetting -ytelse
      - Kraftfôrøkning per dag
        
        Generelt råd: Opptrapping 0,5 kg per dag under norske forhold med "ta pause" i opptrappinga om kua ikke eter grovfôr. Kusignaler!
        
        Hvor høyt? 13 kg?
        
        1 kg opptrapping over mange dager er for mye
        
        Kan forsvare opptrapping på 0,3 per dag når fullfôr/grunnblanding med kraftfôr eller når grovfôr (> 6,4 MJ/kg TS)
        
        Se opptrappingshastighet sammen med vomfylling, bukfylling (dyp). Stopp om kua slutter å ete
        
        Om ei ku eter lite (tom vom), kan fyllinga av mage-/tarm falle dramatisk i løpet av et par døgn og det vil synes på holdet i løpet av ei uke
        
        Hundegropa på kuas venstre side sier noe om kua har spist nok siste døgnet
        
        Opptrappingsstrategi etter kalving
        
        For sein opptrapping -> Stort energiunderskudd
        
        For rask opptrapping -> Problem med vommiljø fordi grovfôropptaket er lavt etter kalving
      - PBV verdien i et fôrmiddel er ikke konstant
        
        PBV reduseres når fôrnivået øker =>
        
        Mindre protein brytes ned i vomma på grunn av økt passasjehastighet ut av vomma => (mer ”by pass” protein)
        
        I tillegg øker effektiviteten i den mikrobielle proteinsyntesen
        
        NorFor Plan tar også hensyn til resirkulert urea fra spytt, betyr en del ved låg proteinforsyning
        
        Effekt av fôrnivå på fôrrasjonens PBV verdi. Fôrrasjon med 50 % kraftfôr
- - - - Drektighetsundersøkelse, - skal være drektig – men kan «kaste»
      - Genetisk styrt nedgang i ytelse, men ønsker at dette ikke går for raskt
      - Genetisk styrt nedgang i fôropptak, men vi ønsker å opprettholde høgt grovfôropptak slik at kraftfôrmengder kan reduseres i takt med ytelsesnedgangen
      - Økt AAT nivå vil ikke ha samme melkedrivende effekt som i tidlig lakt.
      - Men mindre kraftfôr totalt, så ofte kreves generelt kraftfôr med høre AATnivå.
      - I midtlaktasjonen skal dyra forsiktig bygger opp tapt hold fra tidliglaktasjonen til «ønska nivå» for deretter og være stabile
- - - - Ser at dyra har høgere fett- og proteinprosent i melka enn i tidlig laktasjonen
      - Planlegg sinbehandling på celletallskyr
      - Liten kraftfôrandel- så det er vanskelig å justere PBV
    - - Lav kraftfôrmengde. Kraftfôr i robot må være tilpassa midt/seinlaktasjonen som nå er eneste sted kua får kraftfôr.
      - Blir fort «hentekyr» der det er robot
      - Slutter å melke før planlagt. Andre melker for mye (Danmark)
      - Lett feit
      - Mer ustabil melk /smaksfeil
        
        Høgere innhold av Frie Fett Syrer
        
        Høgere saltinnhold