Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
DEL 2: Demokratiforståelse og medborgerskap - Coggle Diagram
DEL 2: Demokratiforståelse og medborgerskap
Norsk politikk 1
Partisystemet
Parti og partisystem fundamentale enheter for å forstå et politisk system
Gjelder demokrati og totalitære regimer
Ettpartisystem
Kina
Topartisystem
2 partier som er maktpartiene
USA og Storbritannia
Flerpartisystem
har et eller to dominerende partier
Ingen dominerende partier
Ulike varianter av systemet
Skillelinjer og konfliktlinjer
Sosiale skillelinjer
Innebærer et sosialt skille som inndeler mennesker etter sosiale karakteristikker
Arbeid, status, religion, etnisitet
Må være bevisst sin kollektive identitet
Uttrykke i organisatoriske termer
Fagforeninger, religiøs bevegelse, politisk parti
Gir uttrykk for medlemmers interesser
Skaper varige motsetningsforhold
I Norge noen tilfeller sammenfallende og andre kryssende
Fem konflikt- eller skillelinjer
Stat vs kirke
I Norge faller sammen med striden for nynorsk og avholdssaken
KrF et resultat av denne konflikten, splitter ut fra Venstre
Allianse mellom språk, lekmannskristendom og avholdssak
Motkulturell bevegelse
By vs land
Andre halvdel 1800-tallet
Voksende behov for varer til byer
bønder og kystbefolkning integrert i penge- og markedsøkonomi
"Byene ønsket billigere mat, bøndene bedre betalt"
Dannelse av Bondepartiet 1920
Senterpartiet fra 1959
Kapital vs arbeid
Konsekvens av industrialiseringen og industriarbeiderklasse
Arbeiderpartiet etableres 1887
Problem med oppslutning i begynnelsen
motkulturelle skillelinje - bremser oppslutning
Økende oppslutning 1920-1930-tallet
Reform vs revolusjon
Russiske revolusjon radikaliserer arbeiderbevegelsen i Europa
AP splittes 1920-tallet
Konflikt mellom reformister og revolusjonære
NKP etableres 1923
Sentrum vs periferi
Nærhet til makt vs utkanten av makt
I Norge
1800-tallet bøndenes motstand mot embetsmannsstaten
Kristiania sentrum for eliten
Etter 1850 - sterkere motstand mot eliten
Som fører til kampen for nasjonal uavhengighet og demokratisering
Skaper Venstre og Høyre som første norske parti
Parlamentarismen
Politiske skillelinjer
Rokkans konfliktmodell
Sammenfallende/kryssende konfliktlinjer
Kryssende sosiale konfliktlinjer fører til flerpartisystem
Kan føre til splittelse av partier
AP - 1923 og 1961
Sammenfallende konfliktlinjer fører til topartisystem
Resulterer i stor oppslutning rundt enkelte parti
AP - stor etter allianse mellom arbeidere og småbrukere på 1920-tallet
Norsk Politikk 2
Demokrati
Styreform hvor den voksende befolkningen kan delta i valg mellom politiske alternativer i sammensetningen av den lovgivende forsamling og hvor regjeringsmakten enten indirekte eller direkte har grunnlag i frie valg
Variasjon knyttet til
Stemmerett og bruken av den
partisystem og valgordning
koblinger mellom valg og regjeringsmakt
Carl Cohen - "et samfunnsmessig styresett der medlemmene i det store og hele kan delta, direkte og indirekte i beslutninger som angår dem"
Kan ses på som friheten til å uttale og påvirke ulike beslutninger som tas ifht fellesskapet
Stemmerett
Retten til å stemme ved valg
Utviklingen av stemmerett
1913
Valgsystemer
Enmannskretser
Storbritannia i dag
Deler et land inn i ulike kretser, hvor hver krets får en representant hver
Hadde dette i Norge tidligere - viktig for å forstå utvikling av Norges valgsystem
Flermannskretser
Norge i dag
Deler et land inn i flere kretser, hver krets har flere representanter
4 hoveddimensjoner når valgsystem skal analyseres
fordelingsformelen
Valgkretsens inndeling
Sperregler
Antall mandater
Det forente kongeriket (UK)
Fra elitedemokrati over massedemokrati til den avmektige medborgeren?
Norge - dansk-norsk enevelde til 1814
Elitedemokratiet
Karakterisert av formelle avgrensninger for deltakelse, gjennom stemmerettregler, og/eller formelle og reelle avgrensninger for tilgang til politiske posisjoner
Massedemokratiet
Allmenn stemmerett er et viktig vilkår
Sammen med ytringsfrihet mm
Et demokrati hvor hele folket har formelt anledning til å delta i det politiske styret og vinne alle politiske posisjoner
Men ikke alle velger å delta
Innføring skjer gradvis i venstrestatens tidsalder fra 1884 og fremover mot tiden rundt 1VK
Den avmektige borgeren
Avmakt er motsatsen til makt
Vil si at medborgeren kjenner at de i liten grad kan påvirke, f.eks. pga. ekspertstyre, globalisering, rettsliggjøring
Skaper nye former for elitestyre, fremmer gjerne elitismekritikk, som ofte blir foraktelig stemplet som populisme
I ulike varianter har det vokst frem etter 2. vk.
Medborgerskap, statsborgerskap og demokrati
Medborgerskapsbegrepet
"Betegner et sett idealer for borgerens status som medlemmer av et samfunn. [...] Begrepet omfatter både rettigheter, deltakelse og politisk kultur."
Et fullverdig medlem av samfunnet
Ulike perspektiver
Medborgerskap vs statsborgerskap
Brukes ofte om hverandre
Statsborger - medlemskap i staten
Juridisk
Politisk
Tilknytning til staten
Medborger - medlemskap i samfunnet
Samfunnsmessig
Rommer mer
Økt vekt på medborgerskap, har skjedd på bekostning av statsborgerskap
Innebærer at plikter og rettigheter individualiseres i samfunnet, som følge av økende liberalisering
Demokratibegrepet
To "grader" av folkelig styre
Enkelt demokrati/direkte folkestyre
Fattige og uopplyste i flertall
Representativt demokrati
De fattige holdes nede, eller de rike får en spesiell beskyttelse
To definisjoner
Den demokratiske metode er den institusjonelle ordningen for å fatte politiske beslutninger der individene får makt til å bestemme gjennom konkurranse om folkets stemmer
Demokratiet er den styreform der medlemmene av et fellesskap deltar, eller kan delta, direkte eller indirekte i besltninger som angår dem alle
Rousseau
Styresett
Folkestyre
Dahl - fremvekst av demokrati langs to dimensjoner
Liberalisering
mer frihet og åpenhet
Retten til å offentlig motsi makthaverne
Økt politisk deltakelse
utvikling frem mot allmenn stemmerett
Frihet ti lå stille ved valg
Fransk og amerikansk revolusjon
Fransk revolusjon
Amerikansk revolusjon
Starten på det moderne demokratiets utvikling
Folkelige styreformer blir aktuell mulighet
Omstridt
Den nordiske modellen
Økonomisk effetivitet og utjevning av inntekt
Tradisjonelt sett to mål som har vanskelig latt seg forene
Evner å omfordele inntekt, samtidig sikre høy økonomisk vekst
Kapitalistiske systemer
Liberale markedsøkonomier (LMØer)
USA og Storbritannia
sterk økonomisk vekst og industriell innovasjon
Koordinerte markedsøkonomier (KMØer)
Representer i den nordiske modellen
Stagnasjon og teknologisk bakevje
Historiske trekk
forholdsvis nytt
landbruk - begrenset føydale tradisjoner
Selvstendige bønder
Eier egen jord
Lutheranske menigheter og vekkelses bevegelser
Allmusskolen og vekt på utdanning
sterke enhetlige og stabile statsmakter
frykt for utvandring, fører til at det "sosiale spørsmål" får en overordnet anliggende i nordiske land
Sosialliberale eliten integrerer den voksende arbeiderklassen inn i nasjonalt fellesskap