Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

EXPHIL - Coggle Diagram

- - - - Dødsangst er ifølge Sokrates uvitenhet. Det kommer av at et individ ikke kan være redd for noe en ikke vet noe om. Det er fornuftig å være redd for haier, ettersom at haier kan spise mennesker. Vi har derimot ingen kunnskap om hva som skjer etter døden. Det er ingen gode grunner til å frykte døden
- - - - Begreper til å organisere fenomener
  - - - Denne kategoriseringen er derimot ikke treffende, da det foreligger menn og kvinner som ikke besitter de karakteristiske biologiske trekkene. Det vil si kvinner uten pupper, med mer testosteron enn gjennomsnittet eller som ikke innfrir andre trekk.
      - Er det nødvendig å begrepssliggjøre de biologiske forskjellene mellom menn og kvinner, kan dette sies å være nyttig, riktig eller viktig.
  - - - Mennesker er særegne i den forstand at vi reagerer på våre klassifikasjoner. Begrepene påvirker vår atferd og selvforståelse
        
        Tomaten reagerer på sin klassifikasjon. Det vil si at dersom den ble klassifisert på en annen måte, ville ikke dette ha påvirket dens smak eller farge. Mennesket vil derimot internalisere en identitet.
      - Mannen er målestokken, kvinnen sammenliknes med mannen
  - - - For eksempel fattige mennesker -> det de har til felles er lite penger. Dette er et sosialt faktum, i den forstand at du må være overbevist om at ideen av penger.
      - Kvinner er ikke et biologisk kjønn, men et sosialt konstruert kjønn. Det de har til felles er sosialt konstruert. Det er en bestemt rolle, hvilket kan utøves av mennesker med ulike biologiske kropper. Andre vil skille mellom hunnkjønn og kvinner, det biologiske vs. sosialt slag.
    - - Enkelte mennesker vil hevde at det er en ikke-sosial årsak, i den forstand at de er late eller at Gud misliker dem. Andre vil mene at det er sosialt betinget, med tanke på ulike livsforutsetninger (utdanning, nabolag osv.)
- - - - Bentham forklarer at lykke er en opplevelse av velbehag og fravær fra smerte.
    - - Med andre ord så er den moralske verdien til en handling, betinget av hvilken tilstand den bringer frem. Det handler om lykke, i den forstand at man også tar hensyn til andre mennesker. De som blir berørt av ens handlinger er ikke nødvendigvis andre mennesker i en direkte forstand. Det kan være indirekte, altså at jeg bruker penger på kaffe går ikke direkte utover noen andre mennesker. Men det går utover andre mennesker, i den forbindelse at jeg kunne brukt de pengene til å hjelpe barn i nød.
      - Så er han inne på det med å tenke på andre mennesker og samfunnet for øvrig. Han forklarer at årsakene bak menneskenes lidelser, bunner ut i grov ubetenksomhet, svak beherskelse av ens begjær og ufullkomne sosiale institusjoner. Her er han inne på det med at nyttemaksimering er fremtidsrettet, det å handle med anstrengelse og aktpågivenhet. Det er en glede ved å handle på grunnlag av samfunnets beste, og ikke på grunnlag av ens egoistiske nytelser. Det er mulig å klare seg uten lykke, å gi avkall på sin lykke når det er for et formål. LYKKE = DYD.
      - Utilitarismen erkjenner at mennesket er i stand til å ofre sitt eget beste, til fordel for andres beste. Utilitarismen går ikke ut på hvordan individet kan produsere mest mulig lykke for seg selv, men heller hvordan handlingen kan påføre andre og samfunnet for øvrig lykke. Det er her Mill forsvarer innvendingen mot utilitarismen, som går ut på at teorien produser kalde, følelsesløse og egoistiske individer.
      - Til tross for at moralens mål er lykke, vil ikke dette bety at veien til målet er forhåndsbestemt. Den som arbeider mot dette måler kan velge den retningen som er mest hensiktsmessig. Vi har en fornuft og rasjonalitet, som veileder oss mot den beste løsningen.
      - Moralske lover som bygger på utilitarismen begrenser subjektive handlinger, det vil si handlinger som er preget av personlige ønsker og tilbøyeligheter. Gjennom subjektive handlinger er man mer egoistisk, med hensyn til at man gjennomfører en ubevisst nyttebetraktning. Altså nyttebetraktningen er isolerende fokusert på egeninteresse. Mens objektive handlinger er mindre egoistiske, ved at man tar andre mennesker med i betrakntingen.
  - - - Mill forklarer at man må kvalitativt skille mellom ulike former for nytelse eller ubehag, noe som gjør sammenlikningen og tellingen av lykketilstander mer sammensatt. Han argumenterer videre for at enkelte lykketilstander er bedre enn andre. Poenget hans er at når mennesket skal kalkulere lykke, må det tas hensyn til både kvaliteten og kvantiteten.
        
        Jeg tror argumentet hans for hva kvalitetsforskjellen mellom gleder er at det mest ønskverdige mellom to gleder, altså den gleden folk flest vil velge over den andre, kan sies å bære mer kvalitet. Det er ingen moralsk forpliktelse til å velge den gleden. Her tror jeg han også skiller mellom dyr og mennesker, i form av at mennesker er utstyrt med en rasjonalitet og fornuft som gjør at vi kan vurdere gleder. Altså ikke bare det sanselige, begge kan gi oss nytelse og glede, men vi kan foretrekke den ene levemåten. Vi trenger mer for å være lykkelige, enn kun den sanselige nytelsen.
        
        «Det er bedre å være et utilfredsstilt menneske enn en tilfredsstilt gris» Jeg synes denne setningen var bra, fordi den viser hvordan verdighet er en viktig faktor. Forskjellen mellom den sanselige nytelsen og den intellektuelle nytelsen.
        
        Men så er det slik at mennesker også strever etter de sanselige nytelsene, til tross for at disse er mindre verdifulle enn andre nytelser. Så tror jeg han forklarer at dette henger sammen med hvilket miljø vi er i, hvem vi omgår oss med. At vi mister den intellektuelle sansen om den ikke pleies. Eller at den nytelsen er den eneste man har tilgang til, eller er det eneste man er i stand til å nyte
  - - - De moralske reglene bygger på handlinger som er moralsk riktige, og de handlingene som er moralsk riktige er de som leder til de beste konsekvensene helhetlig. Det vil si for andre mennesker, dyr og samfunnet. Regelutilitarisme er det som er nevnt ovenfor.
        
        "I regelutiliarismen ser vi ikke på handlingene. Vi stiller oss heller spørsmålet om hva som ville skje hvis regelen eller handlingen ble allment fulgt."
        
        Eksempelet om å lyve; det ville ikke være en god allmenn regel, fordi da ville det ikke eksistert tillit. Mens en handlingsutilitarist ikke vil ta hensyn til de løftene som er blitt gitt, da de er fremtidsrettet. En regelutilitarist derimot vil mene det er større nytte i å følge regelen om at et løfte skal holdes.
    - - En handling er riktig, dersom den er nyttemaksimerende. En handlingsutilitarist vil for eksempel hevde at det kan være riktig å lyve, hvis den konkrete løgnen er nyttemaksimerende. En regelutilitarist derimot, vil muligens hevde at det ikke er riktig å lyve, selv om løgnen kan frembringe større nytte.
        
        "Vi velger de beslutningene som har de beste konsekvenser for flest mulig mennesker i fremtiden"
        
        "En handlingsutilitarist vil vurdere den totale summen av lykke i hvert enkelt handlingstilfelle"
        
        Problemet med denne forståelsen, er at man for eksempel kan straffe uskyldige personer om dette øker total velværen i samfunnet. Ved at folk tror at den skyldige er blitt tatt, og kan leve livene deres normalt.
  - - - En slikt livsanskuelse er derimot kritikkverdig, ettersom at menneskets natur blir fremstilt på lik måte som dyrenes natur. Dyrenes oppfatning av lykke skiller seg derimot fra menneskenes, ettersom at vi kan skille mellom sanselige gleder og intellektuelle gleder. Dyrenes oppfatning av lykke er ikke tilfredsstillende for mennesket.
  - - - Terskel = Altså med dette mener hun at i enkelte tilfeller opplever mennesket et onde som ikke kan oppveies med det gode. Hun trekker frem et eksempel. Cowart fikk brannskader på to tredjedeler av kroppen hans. Legene foretok så en smertefull, men livreddende behandling, til tross for at han ikke ønsket denne behandlingen. I etterkant har Cowart oppnådd suksess, slik at han fikk oppleve en tilfredsstillende livskvalitet tross hendelsen. Han har likevel forklart at det gode som har skjedd i ettertid likevel ikke veier opp for det onde han opplevde, altså det gode kunne ikke veie opp de smertene han gjennomgikk.
    - - Folk flest vil benekte at livet deres er dårlig, videre at livene deres er så dårlige at de heller kunne ønske at de ikke ble født
      - Pollyanna-prinsippet; Tendensen til å huske det positive, snarere enn det negative. Et eksperiment der subjektene ble bedt om å minnes om hendelsene i deres liv, flertallet listet opp flere gode enn dårlige erfaringer. Selektiv hukommelse. Ikke bare er vi optimistiske om vår fortid, men samtlige vår fremtid. Pollyanna prinsippet viser til at det er utfordrende å måle individenes oppfatning av velbehag/smerte,
      - Rangeringen av vår egen helse, bedre enn den egentlig er. De fattige forklarer at de er nesten like lykkelige som de rike. Poenget er at de faktorene som en skulle trodd at hadde fått en negativ innvirkning på livene til mennesket, i form av at de ville bli ulykkelige, i realiteten ikke utgjør en så stor påvirkning.
        
        Noe av årsaken: vi tilpasser oss omstendighetene, og dette endrer våre forventninger. Videre så er det slik at andres velvære har en innvirkning på våre egenvurderinger. Vi sammenlikner vår livskvalitet med andres livskvalitet. Vi tenderer til å sammenlikne oss med de som har det verre enn oss, noe som fører til et mer optimistisk syn på våre liv. Dersom vi hadde sammenliknet oss med de som har det bedre, ville våre egenvurderinger blitt mer negative. Henger sammen med reproduksjon, evolusjon osv.
    - - Hvorvidt en person mener livet sitt er godt eller dårlig, beror på personens mentale tilstand. Skilles mellom tre tilstander; negative, positive og nøytrale tilstander.
        
        Positive tilstander innebærer at de negative mentale tilstandene opphører. Tilstanden er også preget av sanseopplevelser og ikke-sensoriske bevisste tilstander. Slik som kjærlighet og spenning.
        
        Nøytrale tilstander er verken positive eller negative. Det er ikke snakk om at de negative tilstanden lindres, men heller at de unnvikes. At individet unngår å tenke på dem, slik som mennesker som lever med en kronisk sykdom. Vi tenker ikke på hvor mye i hverdagen vår er preget av ubehag.
    - - Hvorvidt en mener livet sitt er godt eller dårlig, avhenger av hvilken grad ens begjær blir tilfredsstilt
        
        Som oftest en lang tid før begjæret blir tilfredsstilt -> altså et barn venter lenge før en kan bli uavhengig, vi venter til vi føler oss sultne og vi venter med å hvile hvis vi er trøtte. Som oftest blir heller ikke begjæret tilfredsstilt. Vi vil ha ferie, men den tar slutt for tidlig. Eller vi har lyst til å oppnå visdom, men oppnår det aldri. Vi ønsker rikdom, men vi forblir fattige. Tilfredsstillelsen varer ikke, den tar slutt
        
        Maslow’s behovspyramide; behovstilfredstillelse bringer bare en midlertidig lykke, hvilket fører til søken etter en annen høyere lykke. En stadig misnøye. Det er en streben til vi dør, om vi skulle slutte å streve ville vi kjedet oss.
        
        Lykke er en midlertidig flykt fra lidelse. Vi må kontinuerlig jobbe for å inngå en lidelsestilstand. Vi må spise og innta oss væske, det kan føre til tarm- og blære ubehag og vi må lindre denne tilstanden.
    - - Uavhengig ens nytelse i en gitt situasjon og om vi begjærer dem. Ting kan være dårlige, enten de påfører oss smerte eller ikke.
        
        Hun trekker en analogi; Altså en lærer setter en karakter på bakgrunn av hvilken alder barnet er. Standarden vurderes i henhold til det som er vanlig å forvente av en 12-åring. På samme måte vil kvaliteten til et menneskelig vurderes ut fra menneskelig standard og ikke sub specie aeeternitatis.
    - - Ja, hun kommer med masse statistikk og tall for elendighetene i verden. Fra naturkatastrofer, til sykdommer, fattigdom, krig, selvmord og ulykker. Pollyanna-prinsippet får folk til å tro at barnet deres ikke vil oppleve denne lidelsen. Det er fåtallet som ikke vil gjennomgå en form for lidelse i sitt liv, det er uunngåelig. Man kan føde et barn som får en uheldig eller heldig skjebne, uavhengig den statusen og privilegerte forholdene de blir født inn i. Det er en russisk rulett. På denne måten illustrerer det hvordan enkeltindivider, men likeså deres avkom kommer til å oppleve lidelser. Deres avkom blir født inn i lidelse.
- - - - Det vanlige synet på begreper åpner opp for å forstå motivene bak og begrensningene knyttet til den regjerende begrepsrammen.
      - Begreper er et nyttig verktøy, de skal hjelpe oss å forstå og kategorisere fenomener. Klassifikasjonen er preget av menneskets alminnelige forståelse og våre interesser. Begrepene skal gi mening for oss. Problemet med at begrepsliggjøringen av fenomener er påvirket av våre interesser og formeninger, er at enkelte trekk ved fenomenet blir tilslørt. Å klassifisere hvaler som fisker gir mer mening, enn å klassifisere dem som pattedyr. Dette til tross for at de egentlig faller under den kategorien.
        
        Trekkes mot styrende tekster. Skrevet av menn, fra et privilegert standpunkt. Kvinnenes faktiske virkelighet og erfaringer blir ikke plukker opp, da det ikke er dem som er med på å konstruere begrepene.
    - - Den ene tar for seg at det mennesker oppfatter som utvilsomt eller opplagt, er et resultat av en sosial og intellektuell historie. Begrepenes definisjon kunne for all del trukket i en annen tilfeldig retning. Likevel opplever vi ikke at genealogiene er preget av tilfeldighet, men snarere rikdom og muligheter. Begrepsliggjøringen legger opp til muligheter, i den forstand at de er valgbare. Det er opp til oss å skape de redskapene som er mest hensiktsmessige for å oppnå kognitive mål.
      - Den andre går ut på at kognitive redskaper ikke kun sitter i hodet, men ytterligere legemliggjøres. Det vil si at andre midler, slik som fotoapparater, men også institusjoner er med på endre hvordan og om hva vi tenker på. Det er med andre ord slik at praksiser er utformet av historiske antagelser, hvilket mennesket forsterker materielt og institusjonelt.
        
        Har konsekvenser for hvordan samfunnet ser på kjønnene. Det er en kausalitet mellom tanke og praksis
        
        Her trekker de inn eksemplet om tvekjønnede barn. Legene endrer deres genitalier, i henhold til den størrelsen, formen og funksjonen som den binære forestillingen konstaterer
        
        Naturen legger ikke opp til en binær kjønnsdeling. Med tanke på at tvekjønnede barn må gjennomgå en operasjon, der legen velger hvilket kjønn den skal bli og opererer kjønnsorganet i henhold til den standarden som er blitt satt for det kjønnet, tilsier at det ikke foreligger en naturlig todeling av kjønn.
        
        Sannheten om menneskelig seksualitet er utviklet av akademikere, biologer, politikk, kultur og økonomi. Det er ytre faktorer som definerer kroppene våre, og vi legemliggjør dem
  - - - Det er en interesse som står bak en enhet
- - - - Kategorisk imperativ
        
        Moralske plikter er på den andre siden imperativ. Den skal etterleves uansett. Det er ikke sikkert at utfallet gjør det lykkeligere, eller at utfallet blir bedre gjennom å utføre den moralske riktige handlingen. Det er ikke konsekvensene som gjør handlingen god, men det er selve prinsippet om å gjøre det riktige. Fornuften forteller oss hva vi burde gjøre.
        
        Universalformuleringen; likner den gylne regelen på ett vis, ved at man skal handle i tråd med det som man vil skal være en allmenn lov. Ut ifra denne formuleringen skal en person stille seg selv følgende spørsmål, før en utfører handlingen; Hva er den generelle regelen bak den handlingen jeg vurderer å foreta? Denne likner regelutiliarismen, i den forstand at man må stilles seg spørsmålet om det kan bli en allmenn lov. Hvis jeg ikke har tid til å stå i køen for å kjøpe en kaffe, fordi jeg må rekke forelesningen, og ekspeditøren ikke ville observert at jeg stjal koppen med kaffe oppi, ville jeg likevel ikke tatt den. Hvis alle skulle gjort som meg, altså å stjele, ville ikke dette være moralsk riktig.
        
        Autonomiformuleringen; Handle på den måten at dine handlinger kan anses som en lov andre skal følge etter. Vi er en lovgiver
        
        Kategorisk = En handling som anses objektivt nødvendig, den er uavhengig av et annet mål (ikke et middel for å oppnå et annet mål). Imperativ kategorisk vil bety at handlingen er i god i seg selv, fordi viljen er i overensstemmelse med fornuften. Apodiktisk-praktisk prinsipp!
        
        Til tross for at en moralsk riktig handling ikke føles godt ut, føler vi likevel behovet for å gjøre det. Årsaken til at vi føler at vi bør gjøre det, er noe Kant forklarer gjennom erkjennelsen av plikt. Han skriver om dette i sin moralfilosofi. Boken sammenlikner det med; Du låner en bok av venninnen din og vil nå beholde den. Du må ikke gi den tilbake, men du har en indre stemme som forteller deg at du bør gjøre det. Det at man skal levere tilbake noe man har lånt, kalles for normative i filosofien. Det blir ikke beskrevet om man gjør det, men hva man burde.
        
        Å handle moralsk riktig er ikke alltid godt; Sannheten kan såre, det kan være vanskelig å si ifra eller varsle om urettferdighet. Man skiller mellom det rette og det gode. Vi får som oftest dårlig samvittighet av å ikke handle rett, noe som gjør oss bevisst på hvilken handling som egentlig er rett. Aristoteles henviser til det at det gode liv henger sammen med rett handling.
        
        Du aldri kan bruke et annet menneske som et middel til sitt eget mål. Løgn eller andre former for manipulasjon er per definisjon umoralsk. Du vil da bruke et annet mennesket til sitt eget fordel. Hvis du lyver for å beskytte noen andre, så bruker man ikke mennesket.
        
        Du handler basert på det du selv vil at skal være en allmenn lov
        
        Dersom vi ikke handler i overensstemmelse med hva som kan bli en allmenn lov, vil unntaket være en tilbøyelighet. En motsigelse i vår vilje, hvilket andre ikke skal følge.
        
        Humanitetsformuleringen; Du skal aldri handle så du utnytter et annet menneske som et middel eller formål.
        
        Kant forklarer at mennesker ikke eksisterer som et middel for å oppnå noe annet, vi er det endelige middelet. Med dette mener han at en kopp eksisterer for at vi kan bruke den til å drikke en kopp kaffe. Mennesker derimot setter egne mål, som vi ønsker å oppnå. Av den grunn skal et individ ta hensyn til at alle har et eget mål, og at det er umoralsk å ikke behandle det individet humant. Det henger sammen med autonomi
      - Kloke handlingsregler er det å vurdere hvordan virkningen av å handle moralsk riktig. Det vil si på grunnlag av ens egen eller andres interesser.
        
        Hypotetisk = en handling som anses praktisk nødvendig for å oppnå et annet mål. Imperativ hypotetisk vil da bety at handlingen er god, med tanke på at den er et middel for å oppnå et annet. Assertorisk – praktisk prinsipp!
        
        Hypotetisk imperativ i forbindelse med lykke; En handling anses som et praktisk nødvendig middel, for å oppnå lykke. Handlingen utføres med hensikt om å oppnå lykke. Dette skiller seg fra kategorisk imperativ, der det er usikkert om handlingen fører til lykke. Det kategoriske legger mer vekt på at handlingen er god i seg selv, og ikke om virkningen av handlingen er god.
        
        Drivkraften bak hypotetiske imperativer er begjær. Vi handler for å oppnå et mål, som da er påvirket av begjær. Men tilbøyeligheter har en betinget verdi. Man ville ikke utført handlingen, om ikke de grunnene tilbøyeligheten baserer seg på fantes. Tilbøyeligheter er da instinkter, følelser, begjær osv.
  - - - Det som skiller dyr og mennesker fra hverandre, er at mennesker er i stand til å handle etter forestillingen av lover. Det krever en fornuft. Viljen velger det som er praktisk nødvendig, altså det subjektive. Hvis det ikke er fornuften som bestemmer vilje, vil det være det objektivt nødvendige. Med andre ord tvang, alts du må eller det er forventet at du skal.
      - At fornuften utgjør grunnlaget for moralloven gjør den gyldig for alle, og ikke kun for et enkeltindivid. Det er ikke kun grunner som er gyldige for enkeltindividet, altså at den er styrt av hypotetiske imperativer.
    - - Fornuften gjør oss frie, i den forstand at vi har frihet til å pålegge oss selv lover. Det å levere tilbake boken er en lov man pålegger seg selv, og dette er ifølge Kant frihet. Det å kunne komme frem til de prinsippene og verdene som blir som et moralsk pass for våre handlinger. Det snakk om en autonomi. Et løv som vaier i vinden gjør ikke dette ut av sin egen vilje, vi derimot har en fornuft til å komme frem til det som skal ha en betydning for oss og dermed begrense hva vi gjør. Tenk på menneskeverdet, vi respekterer andre mennesker rundt oss fordi vi selv har pålagt oss den loven. Så det han mener når man kombinerer det at fornuften er allmenn og universell, med det at fornuften gjør oss frie og vi pålegger oss selv lover. Så kan man komme frem til at mennesker er autonome aktører i besittelse av en fornuft som er universell, at vi kan komme frem til en moral som er allmenngyldig.
      - Å være autonom vil innebære å heve seg over tilbøyelighetene. Det vil si at mennesket på ett vis tar avstand fra kroppen.
    - - Fornuftens sanne oppgave er å frembringe en vilje som er god i seg slev, og ikke en vilje som frembringer noe som er til sin egen interesse eller formål
        
        Enkle tilbøyeligheter er lovet eller forventet, og dermed et sikrere valg. Plikt eller god vilje byr derimot ikke på denne samme sikkerheten. Det er grunn til at enkelte mennesker ikke velger plikt eller god vilje.
        
        Skiller mellom tilbøyelighet og aktelse; Man skal akte på grunnlag av loven, uavhengig av om det vil føre til avbrekk for ens tilbøyeligheter. Handlingens moralske verdi ligger ikke i virkningen, men i loven. Det gode er allerede til stede hos mennesket som akter etter loven, det kommer ikke til syne gjennom handlingens virkninger
  - - - Jeg tror han prøver å si dette; Han trekker inn det naturlige anlegget som befinner seg hos et organisert vesen, altså individenes formålstjenlige syn på livet. Det at formålet til et menneske er å holdes i live, utføre de handlingene som tjener ens interesser og dermed lykke. Dersom man hadde utstyrt dette mennesket med fornuft, ville det naturlige anlegget likevel overskredet fornuftens innsikt. Naturen ville ikke latt fornuften blande seg i individets lykke og midlene for å oppnå det
      - Misologi = Individer opplever et hat for fornuften, dersom man anvender fornuften på livets nytelser og lykke. Det kommer av at fornuften ikke nødvendigvis øker en livskvalitet. Det som er fornuftig vil kunne stå i strid med ens naturlig anlegg. Mennesket er i en konstant jakt etter egeninteresse og nytelse, men dette fører til at mennesket beveger seg lengre fra tilfredshet.
  - - - Hun forklarer i brevet sitt at livet har mistet mening. Smerten hennes har blitt erstattet med apati. Kant sin pliktetikk kan føre til apati og mangel på livsmening. Problematisk at en handling som skal føre til at en blir et bedre menneske, fører til en dårligere livskvalitet
- - - - Eiendomsretten er en viktig naturlig rett. Eiendomsretten omfatter også retten til frihet og liv, med tanke på at individet kan betraktes som en eiendel. Et individ kan sies å besitte en eiendel, når en har lagt ned en innsats. Med innsats menes det at individet har sanket, dyrket eller høstet arbeidet sitt. Problemet med denne forståelsen er at det ikke finnes uendelig med jord, hvilket mennesket kan anvende og eie. Gjennom å eie eiendommer, kan man tjene penger på det som produseres der. Det må foreligge et sett med lover og regler som regulerer eiendomsretten = moderne kapitalismen
        
        Likhet = ingen skal underkastes en vilkårlig maktutøvelse, henger sammen med legalitetsprinsippet
        
        Statens makt sikrer frihet fra vilkårlig maktutøvelse. Trygghet er en fri tilstand å være i, en frihet fra frykt.
        
        Makt ovenfor andre mennesker, kan kun legitimeres gjennom samtykke. Ved demokratiske valg gir individer sitt samtykke til statsmakten, og de som ikke stemmer gir et passivt samtykke. Det stilles krav til samtykket, nemlig at den må være rasjonell.
        
        Penger for å bevare, men også øke verdien av arbeidet.
        
        Innvendinger til Lockes teori;
        
        Enkelte sosialister vil mene at teorien ikke beskytter oss nok mot økonomisk makt. Det er ikke nok reguleringer, i form av at ingen kan blande seg inn i det du eier. Den eneste reguleringen er beskatningen av arverett.
        
        Videre vil enkelte mene at hans tanke om arbeid ikke er tilstrekkelig. Altså at de godene et individ produserer gjennom eget arbeid, er forutsetningen for at det kan anses som hans eller hennes goder. Hva med ekspropriasjon. Ulikhet når det kommer til hvilke goder som produserer, hvilken kvantitet og penger.
        
        Rasjonelt samtykke = patriarkalsk. Det rasjonelle
        
        Young mener derimot at sosial posisjon og makt fortsatt spiller en stor rolle i den åpne diskusjonen, hvilket modellen ikke har tatt hensyn til. Deltakernes sosiale posisjon, kan hindre at alle blir ansett som likeverdige talere i diskusjonen.
        
        Mouffe legger til grunne hvordan Rawls skaper en skille mellom rasjonelle og irrasjonelle samfunnsborgere, basert på hvorvidt doktrinene deres aksepterer de liberale prinsippene og de som er i opposisjon mot dem
        
        I mange tilfeller indikerer den høyere utdannede hvite middelklasse samfunnsborgeren seg mer berettiget til å ta ordet, og som følger av at deres talemåter appellerer til den deliberative kommunikasjonsformen, er det større sannsynlighet for at deres argumenter vinner. Deltakerne inntrer diskusjonen med ulike utgangspunkt, ved at noen er mer sosialt privilegerte enn andre. Individer fra lavere sosiale bakgrunner har en mer figurativ måte å kommunisere på, automatisk blir de ekskludert fra den rasjonelle diskusjonen. Viktige innfallsvinkler på politiske problemer fra individer og interessegrupper med annen sosial bakgrunn, ulike perspektiver, meninger og erfaringer går tapt som et resultat av dette rammeverket for åpen diskusjon.
  - - - Rawls forklarer at det er et kontraktsmøtet der individer kommer sammen for å etablere hvilke lover og regler som skal gjelde i samfunnet. Dette møtet er kun en forestilling, altså det er ikke et fysisk møte. De menneskene som tar del i møtet, må stelle seg bak et uvitenhet slør. Det vil si at en legger fra seg subjektive vurderinger, og inntar en objektiv stilling. Dersom den politiske ordenen i den virkelige verden samsvarer med samfunnskontrakten, vil det foreligge et legitimt samfunn
        
        Alle skal ha lik rett til å høres i samfunnsdebatten. En innvending til dette er at ikke alle mennesker stiller likt, ettersom at vi har ulike forutsetninger til å argumentere.
        
        Bak uvitenhetssløret er alle mennesket likeverdige, frie og moralske like mennesker.
  - - - Frihet til å disponere seg selv og sin eiendom, men ikke rett til å ødelegge seg selv eller andre skapninger og deres eiendeler. Styres av en fornuft. Mennesker er skapt av Gud, på denne måten er alle mennesker underlagt han og må tjene i hans navn. Likheten fører til at man skal opprettholde et fredelig samfunn
        
        Gud har skapt alt som er på jorden, og dette er blitt gitt til menneskene. Alt på jorden er ment til å anvendes av alle, slik at når kan et menneske erklære en eiendom eller eiendeler til sitt eget. Når et menneske bruker kroppen til å produsere frem noe og deretter høste det, da kan det sies å være hans.
        
        Gud har gitt oss eiendommer til å forvalte, slik at vi må anvende det før den råtner. Da vil det miste sin verdi. Gud har skapt alt som er på jorden, slik at alt er menneskenes felleseie. Når noe av dette fellesgodet blir kastet bort, ødelegger man mengden av goder Gud skapte for alle. Dette fører til at menneskene må bytte eller gi bort godene, slik at det ikke blir kastet bort. Her kommer penger inn i bildet
        
        Varer som ikke er langvarige, men nyttige. Det ville ikke være verdt å produsere goder på sin eiendom, dersom alt råtner og mister sin verdi. Da kunne man likeså hatt en liten eiendom og produsere akkurat nok goder. Penger blir et insentiv til å utvide sin eiendom. Det man veksler godene med er gjerne ting som ikke har en forbruksdato, men har en verdi. Slik som gull eller sølv.
      - Naturlige lov -> dersom noen handler i strid med denne, er det mulig å sanksjonere personen. Alle har rett til å håndheve loven, med tanke på at alle er frie og like. Ethvert menneske kan på denne måten oppnå makt, men det er ikke å forvirre med vilkårlig eller absolutt makt. Det er for å opprettholde den naturlige lov. Den eneste måten et menneske kan rettmessig skade et annet menneske. Gud setter begrensninger for menneskenes handlinger gjennom den fornuft og den alminnelige rettferdighetens lov. Et brudd på dette kan sanksjoneres, på grunnlag av at det er for å verne menneskeheten fra skade og utrygghet
      - Kritiserer statsmaktenes myndighet -> hvorfor skal én myndighet ha makten til å håndheve loven, og ikke andre mennesker?
        
        To særskilte rettigheter -> retten til å straffe gjerningsmannen og kreve erstatning. I naturtilstanden drepe et annet menneske, for å avskrekke andre fra å begå den samme handlingen (er ingen erstatningskompensasjon som kan gjenopprette uretten) og beskytte andre mennesker fra denne type handling. Et øye for et øye typ
        
        Alle har rett til å håndheve loven; legger dette til rette for partiskhet og subjektive meninger? Gud setter begrensninger for partiskhet og brutalitet, i form av et statsstyre. Dommere i sin egen sak, der moren eller andre familiemedlemmer er innblandet -> partiskhet
        
        Naturtilstand i samfunn der det gis løfter og inngåelse av avtaler også, med tanke på at relasjonen mellom partene er en ren naturtilstand. Sannferdighet og ordholdenhet tilhører det å være et menneske, og ikke et samfunnsmedlem.
    - - Krigstilstand = fiendskap og utslettelse. Jeg gir uttrykk for å ville drepe en annen, da oppstår det en krigstilstand. Den andre personen kan ta drepe meg. Øye for et øye. Hvis noen truer med å drepe meg, har jeg rett til å beskytte meg selv og ty til de midlene som er nødvendig for å overleve. Gjelder også når en annen skal få absolutt makt over andre individer uten deres samtykke. En krigstilstand.
      - Forskjellen mellom naturtilstanden og krigstilstanden; Krigstilstanden motiveres av vold, fiendskap og gjensidig utslettelse. Det foreligger ingen felles overordnet instans på jorden, hvilket en må underordne seg. I naturtilstanden er Gud mesteren til folket. Det er ingen lov som forsikrer ens rettigheter, det er opp til en selv å ivareta dem.
      - Opprette samfunn for å unngå krigstilstanden. Problemet oppstår når mennesket må henvise seg til Gud som dommer, da det ikke foreligger en dømmende myndighet på jorden. Samvittigheten til folk er den eneste dømmende myndighet, og man blir vurdert når man stilles ovenfor Gud. Krigstilstander ville derimot forhindres dersom det fantes en dømmende myndighet på jorda.
    - - Det kommer av naturtilstanden at mennesker blir ansett som frie, like og uavhengige statens politiske makt. Den eneste måten mennesket kan frasi seg denne naturlige friheten, er gjennom å samtykke til å underlegge seg samfunnet. Årsaken til at mennesket vil ønske å frasi seg den naturlige friheten, skyldes at et politisk samfunn vil kunne legge til grunn for et fredelig og trygt samliv. Rettighetene og forvaltningene av eiendeler blir regulert og ivaretatt gjennom loven.
        
        Fra et fokus på å ivareta seg selv, til å ivareta fellesskapet. Handle på grunnlag av å være en enhet, der flertallets vilje og samtykke står sentralt.
        
        Skillet mellom eksplisitt og stilltiende samtykke = stilltiende samtykket innebærer at individet gir tydelig nok uttrykk for et samtykke til å bli vundet og befinner seg innenfor styresettets territorium. Individet må etterfølge statens lover, så lenge hun eller han befinner seg innenfor styresettets territorium.
    - - Frykt og konstant fare i naturtilstanden, ved at alle er sine egne herrer. I naturtilstanden foreligger det ikke et etablert og fastlagt lovverk som konstaterer hva som er rett og galt. Mangel på en nøytral dommer i naturtilstanden, som vurderer tvister på grunnlag av loven.
        
        I naturtilstanden er det nærliggende at skadevolderne lykkes i å utføre urettferdige handlinger, og de som forsøker å straffe dem vil utsette seg selv for risiko og skade.
        
        Avkall på sin naturlige likhet, frihet og utøvende makt. Statsmaktene kan iverksette det som de anser nødvendig for samfunnet. Den lovgivende makt skal sikre ethvert individ sin rett til å besitte eiendom, gjennom å fastlegge hvilke hensyn som må ligge til grunne for at det skal skje på en trygg og sikker måte. + upartiske og rettskafne dommere + makten som utøves skal være til det allmenne gode, opprettholde fred og sikkerhet + fastlegge offentlige etablerte lover.
- - - - Skillen mellom altruisme og egoisme; At et individ er altruistisk, vil bety at individet handler på en måte som øker det andre individets velferd, men dette kommer på bekostnings av en selv. Egoisme derimot omhandler sjansen til å overleve, uavhengig av hvordan andres velferd vil påvirkes av seg selv.
  - - - Ifølge Dawkins søker den individuelle kroppen etter å øket antallet på sine gener gjennom reproduksjon.
    - - På lik måte er det ikke mulig å forutse alle de situasjonene som kan oppstå i det virkelige liv. Genene må instruere sine overlevelsesmaskiner i generelle strategier for overlevelse, men ikke i detalj. Genene programmerer hjernen.
        
        Hjernen er programmert til å utføre de handlingene som lønner seg i gjennomsnitt. Det vil si at et dyr må gå ned til vannhullet, selv om det befinner seg andre rovdyr der. Det er en sannsynlighet for at en kan bli spist opp, men man vil dø av tørst foruten. Hvilken handling er mest strategisk for å overleve.
      - Det er mer sannsynlig at individer som er utstyrt med en hjerne som er programmert til å overleve, vil kunne føre genene sine videre
      - "Ingen mengde av simuleringer kan forutsi nøyaktig hva som kommer til å skje i virkeligheten, men en god simulering er å foretrekke fremfor blind prøving og feiling."
        
        Vi kalkulerer, overveier og forsøker å forutse hvilke konsekvenser som medfølger av våre handlinger. Simulering er å foretrekke, ettersom at prøving krever tid og feiling kan endre ens skjebne.
- - - - I et demokrati skal viktige politiske beslutninger besluttes gjennom en prosess, derav majoriteten av folket får ta del i beslutningen. Dersom en stor del av befolkningen er kunnskapsresistente, vil avgjørelsene som blir besluttet kunne svekke styreformens legitimitet. Det kan diskuteres hvorvidt det er nødvendig at de som får ta del i denne prosessen, har kunnskap om økonomi, forsvar, internasjonal politikk og så videre. Dette gjelder også får stemming av representanter, hvor de som stemmer burde ha en formeningen om hva de står for og deres verditemaer. At samfunnsborgerne er kunnskapsrike er en stor fordel i demokratiske prosesser. Likevel viser det seg at mange velgere er kunnskapsresistente når det kommer til politiske spørsmål. Forskning viser at de kan lite om det politiske feltet.
    - - Det Wikforss mener med kunnskapsresistens må ikke forveksles med uvitenhet. Det er mye som gjenstår å vite om verden, men vi er kognitivt begrenset til å finne ut av alle spørsmål. Videre er det kunnskap som ikke er hensiktsmessig å vite, som for eksempel hvilke sokker Erna Solberg bruker. Den store skillen mellom kunnskapsresistens og uvitenhet er at uvitenhet er unngåelig, mens kunnskapsresistens er noe man kan gjøre noe med
    - - Den første betingelsen er; at det man vet også må være sant. Et individ kan si at de vet noe, men så stemmer ikke sannheten med det de påstår at de vet.
      - Den andre betingelsen er; at ikke bare må det man vet være sant, men man må ytterligere tro at det er sant. Det er en psykologisk betingelse for kunnskap. Du kan ikke påstå at du vet noe, men ikke tro på det. Det vil være motsigende. Du må være overbevist om at det er sant.
      - Det tredje betingelsen; er at det man vet, må kunne støttes opp med evidens eller grunner. Det må foreligge gode grunner for at man tror noe. Gjetting er ikke tilstrekkelig bevis for at man vet noe, det er kun en antagelse.
        
        Hva er gode grunner?
        
        Vi kan enten tilegne oss kunnskap gjennom å erfare det selv, eller å få det av andre kilder. For eksempel; hvis du legger fra deg sykkelen din utenfor en plass, kan du i etterkant si at sykkelen din befinner seg på det stedet i etterkant. Dette er kunnskap du selv har erfart. Mens om du leser at det finnes nakenkatter i Kenya, uten å ha vært der selv og sett dette, vil dette være å få kunnskap av eksterne kilder. Det som er verdt å nevne er at ingen av dem er ufeilbare, med tanke på at det ikke er bevis som ligger til grunne. Det er mulig at noen har stjålet sykkelen din, eller hvis du sjekket at den er der kan noen ha byttet den med en eksakt lik en. Med kunnskapen fra eksterne kilder, er det slik at ekspertene som har skrevet dette har feil eller at du husker innholdet feil. Synet om hvordan evidens ikke nødvendigvis er hundre prosent sikkert, kaller Wikforss for fallibilisme. Kort fortalt er det at man ikke kan benekte at det ikke er helt sikkert, alltid rom for tvil.
  - - - Tre årsaker til evidensresistens
        
        Det første tar for seg at mennesker ikke tar til seg relevant og tilgjengelig informasjon, enten dette skyldes uvillighet eller giddeløshet. Vi spør eller leser ikke det eksperter eller andre har å si.
        
        Det andre omhandler at vi ikke gjør en grundig nok sjekk om hvorvidt begrunnelsene våre holder. Det innebærer at vi ikke er ville til å utfordre antagelsene våre.
        
        Det tredje handler om at vi er irrasjonelle, i den forstand at vi holder oss til den opprinnelige antagelsen, til tross for at den i etterkant blir bevist å være feil.
  - - - Fakta omfatter både de hverdagsfakta og fakta om universets opprinnelse. Samfunnsmessig fakta, psykologisk fakta, medisinsk fakta, fysiske fakta, fakta om kjendiser og så videre. Et mer filosofisk svar til spørsmålet om hva fakta er, vil være at fakta er det som gjør faktapåstander sanne.
      - Det finnes fakta vi ikke trenger å vite + fakta som ikke er tilgjengelig og fakta vi kognitivt er begrenset til å oppnå. Så til en viss grad er mennesket faktaresistente. Det foreligger med andre ord en rekke fakta mennesker aldri kommer til å få kunnskap om.
        
        Hvilke sokker Erna Solberg bruker.
        
        Den store skillen mellom kunnskapsresistens og uvitenhet er at uvitenhet er unngåelig, mens kunnskapsresistens er noe man kan gjøre noe med
    - - Et individ kan ikke være utelukkende faktaresistent, med hensyn til at å innta kunnskap er en forutsetning for overlevelse. Evolusjonen har lagt til rette for at mennesket er utstyrt med evner som er tilpasset til å innta informasjon på en mest effektiv måte.
      - Borowitz = Mennesker vil mest sannsynlig være mer mottakelige for fakta, når omgivelsene rundt er preget av mangel på vann, mat og oksygen. Borowitz’ mener dermed at fakta vil avta med årene.
    - - Teoretisk kunnskap omfatter den informasjonen som blir akkumulert gjennom en bok. Den inneholder et bestemt påstandsinnhold. Du kan for eksempel lese at Støre er statsministeren i Norge.
        
        Den teoretiske kunnskapen kan sies å ligge i hjernen og ikke i tankene, det er en forskjell mellom de to. Det er en forskjell mellom å tenke en tanke, og det å være overbevist om at tanken er sann. En betingelse for å besitte kunnskap er nemlig det å tro at tanken er sann.
        
        Hva vil det si å tro noe? Det er en forskjell mellom å tenke en tanke, og å handle på tanken fordi man tror den er sann. Dersom du fantaserer om at det finnes brus i kjøleskapet, går du ikke til kjøleskapet for å hente det, med tanke på at du ikke tror at dette er sant. Dette henger sammen med tro og overbevisning
        
        Tro vs. mening vs. overbevisning.
        
        Tro = kognitiv tro
        
        Fricker; Epistemisk urettferdighet går ut på at om ens overbevisninger ikke blir tatt seriøst, vil det individet kunne begynne å tvile på sine overbevisninger. Individet blir dermed fratatt kunnskap hun/han ellers ville hatt.
        
        Enkelte overbevisninger er så trivielle at vi ikke tenker over dem bevisst, de bare inngår i våre kognitive systemer. Et eksempel er at vi ikke tenker over om gulvet er solid nok til å gå på, men hvis vi hadde tenkt over dette bevisst ville vi handlet annerledes.
        
        Implisitte fordommer; I en assosiasjonstest undersøkes det på systemet til individet, i tilknytning til ubevisste antakelsene man foretar seg om andres rase og kjønn. Det skjer en rask ubevisst tankeprosess, som ikke rekker å bli påvirket av ens refleksjoner og kritiske vurdering. Et individ som påstår at hun/han ikke har noen fordommer, vil kunne gi utslag for fordommer i en slik assosiasjonstest. Overbevisninger kan sies å være psykologiske tilstander, men det er vanskelig å vite hva man tror. Da kan det være hensiktsmessig å se på individets handlinger, og se om den understøtter overbevisningen.
        
        Overbevisning = individet holder noe for å være sant, men det er ikke hundre prosent sikkert at er sant
        
        Kunnskap er ikke det samme som overbevisning
        
        Platon og Theaitetos; Diskuterer hva kunnskap er. Theaitetos mener at kunnskap er koblet til vår oppfattelse og fornemmelse av ting. Sokrates mener derimot at menneskenes fornemmelser ofte er motsetningsfylte. Det vil si at et en ting kan se myk ut, men føles hard ut. Det er gjennom ens vurderingsevne at man kommer frem til fornemmelsen, slik at han mener at kunnskap henger sammen med vurderinger eller overbevisninger. Dette mener Theaitetos at ikke kan være korrekt heller, med tanke på at det finnes falske vurderinger. Vurderingen må være sann. Kunnskap er beror ikke på hva vi mener er sant, men hva som viser seg å være sant i den virkelige verden.
        
        Kunnskap krever tro eller overbevisning
        
        Evidens
        
        Når det kommer til teoretisk kunnskap er evidens mer hensiktsmessig, enn når det kommer til den praktiske kunnskapen. Våre hverdagslige kunnskap er ikke basert på evidens.
        
        Til tross for at vi muligens ikke tenker at vår hverdagskunnskap er preget av evidens, er den i realiteten det. Sanseinntrykkene, erfaringer, eksperter og andre kilder danner evidens, og dette styrer våre handlinger i hverdagen. Dersom jeg hører at bussen kommer, vil jeg bevege meg til siden for å unngå og bli påkjørt. Det er hørselsinntrykkene som er evidensen i dette tilfellet
        
        Hvor mye evidens er nødvendig for at ens overbevisning kan betraktes som kunnskap? Dette forutsatt at overbevisningen er sann.
        
        2 more items...
        
        Kravet om bevis kan føre til skeptisk nedsmelting.
        
        1 more item...
      - Praktisk kunnskap dreier seg ikke om tankeinnhold, men heller ferdigheter til å utføre handlinger. Det er snakk om å kunne gjøre noe, ikke at man vet.
        
        Det er derimot et samspill mellom den praktiske og teoretiske kunnskapen, med hensyn til at handlinger krever en viss teoretisk kunnskap. Dette til tross for at handlingene utføres mer eller mindre ubevisst. Det er nemlig slik at du må vite at pedalene på sykkelen brukes for fremdrift, dersom du skal kunne sykle. Hjernen er en forutsetning til at et individ skal kunne utføre handlinger, men kunnskapen sies å ligge i kroppen og ikke hodet. Den praktiske kunnskapen ligger i kroppen.
      - Hvordan vi får kunnskap
        
        Informasjon fra andre mennesker; det vi blir fortalt av andre, gir oss grunn til å tro på det selv. Vi tror på det, selv om vi ikke har sanset det. Side 89
        
        «Takket være språket kan kunnskap bevares og føres videre fra individ til individ og fra generasjon til generasjon.» Side 89
        
        «Vi kan bygge videre på etablert kunnskap og oppdage nye sannheter.» Side 89
- - - - Hvorfor produserer fugler med lengre vinger fler levedyktige avkom? Dette kan henge sammen med deres overlevelsessannsynlighet, med tanke på at lengre vinger gjør det enklere å unnslippe andre dyr (raskere). Enkelte egenskaper er mer hensiktsmessige for å overleve
  - - - Det er derimot andre biologer som ikke er enige med Dawkins primære fokus på gener, med tanke på at det foreligger andre faktorer som spiler en sentral rolle bak evolusjon. For eksempel miljø og læring.
  - - - Dawkins fremhever at tilfeldighet står bak den arvelige variasjonen. Det er slik at DNA-ets kopierende mekanisme ikke er nøyaktig, og dermed vil det oppstå feil. Slike feil er med på å skape variasjoner i avkommene.
    - - Enkelte variasjoner kommer av læring, i den forbindelse at foreldrene kan lære avkommene deres noe andre foreldre ikke gjør. Videre er det ikke slik at foreldrene må lære avkommene deres hvordan de skal best mulig overleve, med tanke på at avkommene selv kan tilpasse seg omgivelsene. Lære seg selv. Det er derimot ikke slik at læring er arvelig, med tanke på at dette ikke er et trekk som en allerede er født med. På denne måten vil ikke læring kunne lede til en evolusjonær endring.
- - - - I dagens samfunn er det slik at politikerne tar i bruk av retoriske virkemidler for å overtale publikumet om ens budskap. Det vil Sokrates mene er "toppmålet av frekkhet"
    - - Sokrates forklarer at et menneske kan innbilde seg å vite noe, men Aristoteles derimot innbilder ikke seg ikke å vite noe. Det gjør han litt visere enn den andre, nettopp gjennom å innbilde å vite det man ikke vet. Dette henger vel sammen med det å tro at man er det smarteste i rommet, men i realiteten er man ikke det. Dersom man ikke er den smarteste i rommet vil man kunne lære noe mer. Hvis man var den smarteste, kunne man ikke ha utfordret sin kunnskap
        
        Orakelet "Delfi"; Sokrates besøkte orakelet og spurt om det fantes noen visere enn han. Sokrates ble fortalt at han var visest, men dette mente han at ikke var sant. Det var så mye han ikke visste.
  - - - Jeg trekker likheter mellom dette utsagnet og "the attribution theory". Teorien kan forklares gjennom dette eksempler; et glass blir ikke knust, fordi den ble truffet av steinen. Glasset var i utgangspunkt knuselig. Analogisk er det slik at historiske begivenheter er avgjørende for en handlingsmåte, men et individ var disponert til å la seg påvirkes av ettervirkningene fra denne historiske begivenheten. Altså ungdommen blir ikke fordervet av Sokrates.
      - Sokrates forklarer at han kan ikke stå ansvarlig for alt han har lovet eller undervist andre mennesker.
- - - - Et endelig mål blir ikke valgt for å oppnå et annet mål, da dette er det endelige målet i seg selv. Det endelige godet er å være fullstendig, det vil si at man oppnår noe som er å foretrekke og som ikke mangler noe. Når Aristoteles sier at det er noe som foretrekkes menes det ikke at godet er noe som er en del av en rekke goder, da man foretrekker ofte det som gir mest goder, men godet er i seg selv er lykke.
      - Vi vil ta en utdanning, fordi det vil hjelpe oss med å få en bedre jobb. Grunnen til at vi vil ha en god jobb, kommer av at vi vil ha mer penger. Dersom vi har penger vil vi kunne kjøpe mer. Listen gå videre og videre. Til slutt vil denne syklusen ende.
    - - "Den nikomanske etikk" av Aristoteles
        
        Hva er menneskenes funksjon? Å leve i tråd med menneskets dyder. Vi kan kun oppnå lykke gjennom å tilegne oss dyder.
        
        Menneskets funksjon varierer. For en skomaker vil funksjonen være knyttet til det å produsere en sko, men hva er menneskets funksjon utenom ens arbeidsstilling. Det å leve i tråd med ernæring og vekst, slik som blomsten gjør, fremstiller ikke menneskets særegne funksjon. Mennesket er utstyrt med en fornuft, som vi innretter oss og som fungerer veiledende i livet. Det er gjennom fornuften at vi kan utføre handlinger vel og riktig. Det menneskelige goder er dermed å utføre enhver oppgave i henhold til det som er best og fullkomment. Fornuften spiller en rolle i denne prosessen, nemlig som en rettesnor.
        
        Med tid finner man ut av det godet. Det som er en riktig handling står ikke nedskrevet i stein, men det er noe en selv må ta stilling til. Hva er passende i denne situasjonen
        
        Den gylne middelvei; Mennesket må finne en balanse når det kommer til utøvelsen av dydene. En skal ikke ha for mye eller for lite av dyden, men et sted midt mellom. Dersom man har for mye eller for lite av en dyd, vil dette kunne føre til ødeleggelse. På den andre siden er det enkelte dyder som oppnås gjennom ødeleggelse, slik som styrke. Utsette seg for store anstrengelser og ta til seg mye næring.
        
        De menneskene som unngår eller overstreber nytelse eller smerte, vil ikke klare seg like bra som de menneskene som navigerer seg mellom nytelse og smerte
        
        Det edle, det nyttige og det nytesfulle er gjerne de tre tingene menneskene foretrekker. Det skammelige, skadelige og smertelige, er motsetningsvis det mennesket ønsker å unngå. Det handler om hvordan du bruker dyden din, enten om det er til godt eller vondt. Bruker du dyden din feil, vil du muligens oppleve de tre tingene vi ønsker å unngå. Det samme går andre vei.
        
        Mot representerer middelveien mellom frykt og selvtillit; Det vi frykter er det som er skummelt, med andre onder. Frykt innebærer dermed en forventning om noe ondt. Det er forsovet rett og edelt å frykte, med tanke på at man fremviser anstendighet ved å ikke ville oppleve det man frykter. Man vil ikke oppleve sykdom, vanære osv. Den som ikke frykter kalles for modig, men han er ikke modig gjennom å ikke frykte, men heller basert på en likhet i møte med disse tingene
        
        1 more item...
        
        Det Arisoteles ikke tar med i betraktning er nemlig at enkelte mennesker ikke er i stand til å realisere sitt potensiale, enten dette skyldes psykiske belastninger, sykdom eller belastede omstendigheter osv
        
        Skjelen besitter følelser, evner og holdninger
        
        Evner handler om at mennesket er i stand til å ha følelser, altså evnen til å føle sorg eller medlidenhet.
        
        Følelser er blant annet raseri, begjær og vennlighet.
        
        Holdninger er hvilken stilling det tas til følelser, om vi forbinder dem med noe godt eller dårlig. Dyd en holdning!
    - - Dersom vi skal leve etter hva som er godt, må vi ha en viss forståelse av hva det høyeste godet er. Aristoteles forklarer at lykke henger sammen med å realisere den funksjonen man er ment til å tjene. Med andre ord er blomstenes funksjon å ta opp næring, spire, gro og forme seg. Målet er at den skal kunne gjøre dette på best mulig måte. Blomstene som vokser til å bli store og vakre, kan sies å ha realisert sin funksjon best. Lykke henger sammen med ens selvrealisering, og ikke nødvendigvis følelsen av å være lykkelig
        
        Lykke er ikke en følelse, men en aktivitet. Det er en måte å være på. Aktiviteten måles opp mot den gylne middelvei, det skal ikke være for mye eller for lite av aktiviteten. Modig, men ikke dumdristig.
      - Funksjonen til mennesket er å leve et liv med fornuft. Dette kan tolkes på mange ulike måter, med hensyn til at hva én person legger i et fornuftig valg, kan skille seg fra hva et annet mennesket vil mene. Et menneske vil muligens mene at et fornuftig valg er å avstå fra søtsaker, legge seg tidlig og spare penger. Vil dette da være et godt liv? Aristoteles mener derimot ikke at det fornuftige skal forstås som motsetningen til nytelse, risiko eller moro.
        
        DYD; Det fornuftige omhandler at mennesket tar stilling til hvordan ting skal gjøres, ved å veie det opp mot det fornuftige. Et mennesket kan ikke alltid vite hvilke handlinger som er riktige i enhver situasjon, men dette er en øvelsessak. Det man øver seg på, kaller Aristoteles for dyd. Med dyd mener han nettopp at mennesket besitter egenskaper til å forstå og deretter handle ut ifra hva som er riktig.
        
        For å praktisere dydene våre må vi være i samhandling med andre mennesker. Det kommer av at vi er sosiale dyr. Mot er eksempelvis en dyd. Et menneske kan ikke påvise mot, uten å være i samhandling med andre
        
        Aristoteles skiller mellom intellektuell dyd og karakterdyd.
        
        Intellektuell dyd utvikles gjennom læring, slik at erfaring og tid står sentralt.
        
        Sunn blomstring tar tid
        
        Karakterdyd derimot, oppstår gjennom vane. Dyder er ikke naturgitte, men noe vi naturlig tilegner oss og som fullkomnes gjennom vane. Sanseevner er på den andre siden noe vi ble født med. Dyder utvikles gjennom å utøve dem. Vi blir modige gjennom å handle modig.
        
        Et individ med god karakter har integrert dydene, slik at de ikke opptrer dydig bevisst. Det vil si at de ikke tenker på å handle modig i en gitt situasjon, det kommer naturlig. Når man har internalisert seg dydene, blir man en konfliktfri person.
        
        Skillet mellom karakter og dyd. Karakteren forteller noe om hvor godt en duger. Dydene akkumulerer seg til å danne en karakter, slik som mange tråder blir vevd til å bli et teppe. En god karakter opptrer i tråd med ens dyder, mens en dårlig karakter opptrer av laster (manglende dyder).
        
        Gjennom ulik samhandling, produseres det ulike dyder hos mennesker. Enkelte mennesker blir rettferdige, og andre ikke. Ens holdninger gjenspeiler ofte omgivelsene man eksponeres for.
        
        Hva er forskjellen mellom kunnskap og dyd?
        
        Dyd forutsetter at mennesket vet hva hun eller han gjør. Likeså kreves det at mennesket slutter seg til det for sin egen skyld, altså det må utøves ut ifra en fast karakter. Kunnskap krever ikke dette, utenom at man vet hva man gjør.
        
        Vi roser eller kritiserer dydene mennesker besitter. Mennesker er ikke gode eller dårlige basert på deres følelser, men på grunnlag av deres dyder. Det som skiller følelser fra dyder, er intensjonen. Å gråte er som oftest ikke intensjonelt. Dyder er på den andre siden en beslutning.
        
        Dyder kan fremkalle en god tilstand hos mennesket, slik at de utfører sin funksjon godt. Dyd er en middelvei, den er knyttet til følelser og handlinger. Det er opp til mennesket å navigere seg gjennom følelsene. Dyd er en holdning, bestemt av fornuften!!
        
        Det som menes med at mennesket skal handle ut ifra hva som er riktig i en gitt situasjon, vil bety at man skal ta stilling til om det passer å bruke dyden der og da. Når skal man anvende motet, kommer an på om det er en situasjon der det er viktig å være modig eller ikke. Dette krever at mennesket utvikler en tankedyd, altså en dømmekraft.