Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN ca. 1750- - Coggle Diagram
DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN ca. 1750-
HISTORIENS TO STØRSTE "REVOLUSJONER"
jordbruksrevolusjonen ca. 12 000 år siden: jegere og samlere slo seg ned i faste bosettinger
industrielle revulosjonen
fabrikker overtok for hånverksproduksjon
dampdrevne maskiner erstattet vannkraft, vindkraft og muskelkraft
innovasjon og febedring av hjelpemidler
England startet prosessen som følge av jordbruksrevolusjonen
først SB et århundre foran andre, deretter 1800-tallet spredt til landene på kontinentet, USA og japan
revolusjon: rask forandring og dyp forandring/samfunnsomveltning på kort tid
evolusjon mer dekkende begrep?
lang utvikling + redskapene og dyrkningsmetoden endret ganske lite = jordbruk
etablering av maskiner og fabrikker skjedde fort + industri ikke ukjent fenomen (hjemmeindustri) = industrielle
motargument: ny art i plante- og dyreriket og nye oppfinnelser kommer ikke av intet (oppfinnere som vidreutviklet)
Karl Marx og Friedrich engels populariserte uttrykket
1840-årene: Det de to beskrev, var samtidig bare starten på en prosess som aldri tok slutt. I dag snakker historikere også om den andre (kjemi og elektrisitet) og den tredje (automasjon og data) industrielle revolusjonen. Noen mener til og med at vi nå står midt oppe i en fjerde fase (digitalisering og kunstig intelligens)
en epoke som aldri tar slutt = "permanen revolusjon"
TEKNIKK (Aristoteles "evnen til å produsere noe") OG TEKNOLOGI ("læren om teknikk")
utvikling av redskaper/teknikker til konkret formål
eks steinøks, plog og dampmaskin
kjent verk fra før den moderne tid (pyramider eks) = lagd av praktikere som fant opp egnede redskaper og lærte seg å løse konkrete oppgaver, med mangel på teoretiske kunnskaper (naturens oppbygning og mekanismer)
1700- tallet teknologi:
praksis og teori
første fase tuftet på teknikerne som ønsket løsning til konkrete problemer (eks dampmaskin uten å vite om termodynamikk)
avhengig av teoretisk kunnskap (vitenskap og forskning)
oppysningstidens ideer og troen på forbedrelse
nettverk av vitenskapelige selskaper utvekslet ideer og diskuterte prosjekter
tidsskrifter, bøker, oppslagsverk --> videreformidlet til eksperter og allmennheten
1800-tallet etablert forskningslaboratorier (metallurgi, farmasi, elektro og kjemi)
teknologi og den moderne verden
omfanget og betydning begrenset da (naturen) vs nå
partnerskapets suksess = alt kan løses
Opplysningstidens sterke tro på framskrittet har gjennomsyret den moderne verden
dommedagsprofetier, pessimistiske perspektiver og klimakrisen eksisterer fortsatt
kunnskap og mottiltak (politiske beslutninger om gassutslipp og utvikle alternativer til fossile energikilder)
ADAM SMITH
troen på evig økonomisk vekst
nye ressurser, økt handel og større markeder
0,2 prosent økning hvert år (1/10 av vår tid)
kake = økonomien (stormaktrivalisering og imperalisme)
skotske opplysningsfilosof AS hadde en annen filosofi: nøkkelen til større velstandsvekst var frihandel, markedøkonomi og arbeidsdeling
"nasjonens rikdom" (1776) --> merkantilisme: overskudd på handelsbalansen med utlandet (eksportere mest + importerte minst = rikest) mest utbredt økonomisk politikk
isolert næringsliv (proteksjonistiske tiltak) bremset velstandsutviklingen (hindringer for produksjonsvekst)
den tidens hjemmemarked strenge reguleringer for næringslivet (urettferdig og uoversiktlig skatter, handelsbrev, godkjenning fra laug, forbudt med streik, monopoler)
AS perspektiv: progressivt skattesystem (rike betale mest og fattig minst) og "den usynlige hånd" for regulering av produksjon og priser (konkurranse)
ingen stater som var i tråd med disse ideene, men Storbritannia (unntak av tekstil industri vs India) var nærmest og presset først for en firere verdenshandel. "nasjonens rikdom" (et av opplysningstidens viktigste verk) fikk etterhvert bred omtale (nettverk av kollegaer) --> frihandelsteorien (kjernen i globale økonomi)
teknologi, arbeidsdeling og vekst
spesialisering + arbeidsdeling = økt produktivitet
nål teorien 1776: ikk storskala av fabrikkproduksjon men relevant i framtiden
Hver enkelt komponent blir stadig forbedret, og produksjonskostnadene og dermed prisene går ned. I tillegg har leveringstiden for nye varer blitt drastisk kuttet.
Moderne teknologi, spesialisering og mer handel har endret levekårene for de fleste menneskene fullstendig:
SB (etter hvert europa) motoren i verdensøkonomien
eks 1700- tallet india 25% global verdiskapning --> 1947 (frigjorde fra britiske imperiet) 3%
INDUSTRALISERING FØRSTE FASE ca. 1750-1850
hjemmeindustri og fabrikker
dampteknologien
jernbanen
finansiering oog investering
industralisering og skyggesider
INDUSTRALISERING ANDRE FASE
verdensutstilling i London 1851
jernbanen brer seg
fra jern til stål
kjemisk industri
nye energikilder
USA den nye økonomiske stormakten
VERDENSØKONOMIEN inngangen til 1900-tallet
monopoler, truster og karteller