Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Internettkriminalitet og situasjonelle perspektiver - Coggle Diagram

- - - - Kriminalitet som moralsk handling
        
        Kriminalitet har noe å gjøre med deres ‘karakter’ (personlig moral og selvkontroll) Og med ‘omgivelser’ (den moralske konteksten: muligheter, friksjon)
        
        Viktig: forstå interaksjonen mellom ‘karakter’ og ‘omgivelser’
        
        Kan dette hjelpe til med å samle kriminologiske teorier?
      - Situasjonell handlingsteori
        
        -> Om dynamikk og mekanismer
        Tre hovedmekanismer/prosesser: 1) inntrykksvalg (kobler folk og sted) 2) utvalg (kobler makro og mikro, mer spesifikt hvem og hvor) 3) fremvekst (se utvikling og endring for å forklare)
      - Viktig:
        -> Viktig med kunnskap om både folk og sted
        -> Ikke bland korrelasjon (sammenheng) med kausalitet (årsakssammenheng)
    - - Analytical criminology: «the importance of developing integrative theory with clear, empirically testable implications» (s. 509)
      - «Arguably, the causes of crime are situational. People express their character in actions in respons to the circumstamces of the settings in which they take part and, therefore,the explanation of why acts of crime happen ultimately depends on understanding the role of interaction between ‘character’ and ‘circumstances’ in crime causation» (s. 501-502).
      - «Analysing acs of crime as moral actions does not (necessarily) entail a ‘moralistic’ approach to the studdy of crime and its causes» (s. 502).
      - The advancement of criminological theory hampered (hemmet) by:
        
        the lack of a shared definition of crime,
        
        poor knowledge and integration about the role of people and places
        
        the frequent confusion of causes and correlates (e.g. risk factors, predictors)
        
        the lack of an adequate action theory
        
        Combines people-oriented and place-oriented explanations.
        
        The “causes of causes” (selection processes, historical processes etc)
      - An adequate scientific explanation is a theory (hypothesis) that
        
        Is consistent with relevant (statistical) correlates and predictions
        
        Is as far as possible supported by manipulations (experiments) which demonstrate relevant changes in hypothesized causaul relationship and
        
        Provides explanation by suggesting plausible causal processes
        
        Hva er en adekvat vitenskaplig forklaring for Christie and Sollund?
      - Ser kanskje på statens definisjon av krim som mer "riktig" og mer komplimentær, mens Sollund er mer kritisk
      - Fra teksten:
        
        NB: Kritikk av Rational Choice Theory
        
        Årsakene til kriminalitet er situasjonelle (avhengig av situasjonene som oppstår)
        Karakteren uttrykkes i handlinger som respons til omstendigheter man er del av. Derfor vil forklaringen på hvorfor kriminelle handlinger oppstår avhenge av å forstå rollen til interaksjonen mellom karakter og omstendighet i årsakssammenhengen til kriminalitet.
        
        Sentrale problemer i kriminologisk teoretisering og forskning
        
        Viktigheten av en klar definisjon av hva en teori om kriminalitetens årsaksforklaringer bør forklare
        
        Viktigheten av å integrere kunnskap om rollen til mennesker og steder (miljøer) i kriminalitetsårsak
        -> Mennesker handler, men handler ikke i et sosialt vakuum - ulike mennesker kan reagere ulikt under samme omstendighet
        
        Viktigheten av å ikke forveksle korrelasjon og årsakssammenheng
        
        Viktigheten av å ha en adekvat handlingsteori
        
        Analytisk kriminologi taler for teoridrevet empirisk forskning
        
        Dynamisk teori: Situasjonshandlingsteori (SAT) Situational Action Theory
        -> persepsjon-valgprosessen
        -> seleksjonsprosesser
        -> Fremvekstsprosesser
        
        Implikasjoner for kriminalitetsforebyggende politikk
      - Kan være relevant: Hillyard, P. & Tombs, S. (2017). “Social harm and zemiology”
        -> 9 kritikker av kriminologien og kriminalitet som definisjon
        -> Ny disiplin: Zemiologi
  - - - Kort sagt er rutine aktivitetsteori et forsøk på å identifisere, på makronivå kriminelle aktiviteter og deres mønstre gjennom forklaring av endringer i crime rate trends/kriminalitetstrender.
        
        Kort sagt, det økende antallet tilgjengelige gjenstander, det økte antallet ubevoktede hjem og de større mulighetene for direkte kontakt mellom personer eller deres eiendom og lovbrytere førte til en økning i egnede mål og en nedgang
        i dyktige verger til å forhindre forbrytelser, og derfor et miljø med større muligheter.
    - - en modell med stor uttrykkskraft for å forklare den "økologiske" naturen til kriminalitet og demonstrere hvordan elementer som tilsynelatende ikke er knyttet til den ulovlige aktiviteten, kan forme og bestemme det (eller dets fravær). Således kan for eksempel mange teknologiske fremskritt for legitime formål, som biler, elektroniske enheter, motorveier eller telefoner, bli brukt av lovbrytere for deres illegitime aktiviteter. Det vil si at strukturen i rutinemessig juridisk virksomhet også bestemmer hvordan kriminalitet organiseres i samfunnet samt hvor den vil forekomme hyppigst, med de viktige forebyggende konsekvensene som følger av dette.
    - - Tre krav til situasjonen
        
        1) en potensiell lovbryter med kapasiteten til å begå lovbrudd
        
        2) et passende mål eller offer
        
        3) mangel på ”kontrollører” som kan beskytte mål og offer
      - "Crime as opportunity" regnes som en av de store milepælene innen mulighetsteorier. Rutineaktivitetsteori antyder at kriminaliteten kan stige eller falle uten endring i antall kriminelle. Faktisk kan økningen i tilgjengeligheten av passende mål eller den reduserte effektiviteten til verger, eller endringer i samfunnets rutinemessige aktiviteter, øke sannsynligheten for at disse elementene konvergerer i rom og tid og derfor øke mulighetene for kriminalitet. En av de andre kraftigste ideene i rutineaktivitetsteori er nettopp at muligheter ikke er jevnt fordelt i samfunnet, og heller ikke uendelige. I stedet er det et begrenset antall tilgjengelige mål som den kriminelle kan finne attraktive.
    - - De viktigste argumentene som brukes i kritikk av rutineaktivitetsteorien stiller spørsmål ved dens effektivitet, dens moralske og politiske legitimitet, og dens tendens til å skylde på offeret.
        
        I forhold til dens effektivitet, er den viktigste bebreidelsen mot teorien at tiltak som innføres ikke har noen reell effekt for å redusere kriminalitet, da det som virkelig resulterer er en forskyvning – av tid, sted, mål, metode eller form for forbrytelsen.
        -> Kritikere har også hevdet at teoriens grunnlag i ideen om den rasjonelle avgjørelsen gjør den kun anvendelig for mindre forbrytelser med en mindre følelsesmessig komponent, og aldri for voldsforbrytelser
        
        I forbindelse med muligheter har det blitt påpekt at rutineaktivitetsteori og andre kriminalitetsteorier ikke fullt ut forklarer om steder kan endre deres evne til å forårsake kriminalitet eller bare tjene som en tiltrekningspol for forbrytelser som ville ha skjedd uansett.
        
        Til slutt har rutineaktivitetsteori fått sin mest alvorlige kritikk på området moralsk legitimitet. Dets kritikere har hevdet at fokuset på rutinemessige aktiviteter har vist en fullstendig mangel på interesse for eller har direkte unngått lovbryteren, og har dermed glemt etiologien til problemet. I denne forstand har teorien, selv om den starter fra premisset om eksistensen av en "motivert lovbryter", ikke definert betydningen og har derfor ikke vært i stand til å svare på spørsmålene "Hvem er motiverte lovbrytere?" "Hvilke egenskaper har de?" og "Hvorfor er noen individer mer motiverte enn andre til å begå forbrytelser?"
        -> Også med tanke på motivasjonsproblemet, mener andre forfattere at fra et analytisk synspunkt kan motivasjon ikke skilles fra muligheter, da begge elementene kun er beskrivelser av den kriminelle hendelsen. Til slutt har dette fokuset blitt kritisert fra et moralsk perspektiv av kritikere som har påpekt at teorien lett kan tilpasses sosial og økonomisk politikk som ekskluderer hele grupper av mennesker, og at den er på linje med "nulltoleranse" politipolitikk knyttet til undertrykkelse av mindre forbrytelser (Garland, 1999).
- - - -  To verdener: online-offline, virtuell-fysisk, osv.
      -  Livet på nett: anonymt, uten grenser, ingen grenser for tid og sted, ingen visuelle barrierer (alder, kjønn, etnisitet, hudfarge, osv.) Stemmer dette?
      -  I dag: livet online og livet offline er umulige å skille
        
         Også: ”data double” – din identitet på nett
        
         Er det mulig å forske på det ene eller det andre i samfunnsvitenskap?
      -  Tidlig samfunnsvitenskapelig forskning: livet på nett er et eget liv
    - - Bruk av teknologi som hjelpemiddel til eksisterende kriminalitet
        
        Teknologi som kommunikasjonsmedium
        
        Internett, telefoni og digitale medier
        
        Minimale kostnader
        
        Høy grad av anonymitet: uten ansikt (f.eks. Kryptering)
        
        Dele informasjon, få kontakt med andre
        
        Subkulturer
        
        Få kontakt med andre som deler samme interesser, ting man misliker, oppførsler, meninger, verdier
        
        Mindre risiko for represalier eller å bli avvist sosialt
        
        Lettere å være nysgjerrig og å lære mere
      - Unike former for lovbrudd som er direkte resultat av teknologi
        
        Teknologi som et mål eller verktøy for kriminalitet
        
        Angripe eller skade individer, bedrifter og stater, både online og offline
        
        Får tilgang til informasjon gjennom hacking
        
        Gjette folks mailadresser eller passord
        
        Online vandalisme: Nettsider som ressurser til å gjøre skade eller uttrykke politiske eller ideologiske beskjeder
    - - Tilgjengelighet (av teknologi)
        
        Bred tilgang til ressurser
        
        Individers teknologiske kompetanse
      - Målrettet mot tusenvis av ofre samtidig
      - Lav risiko for å bli oppdaget
      - Enklere å skjule identiteten
      - Variasjoner i nasjonale lovverk
        
        Noen land er ”safe havens”
      - ”Policing”-struktur
      - Mangel på rapportering
        
        Uvitende ofre?
        
        Uutdannede rettshåndhevere?
        
        Bedrifter: mister kunder eller børsverdi
    - - Grunner og motivasjoner for internettlovbrudd er ofte de samme som for tradisjonelle lovbrudd
        
        Finansielle motiv: hackere, malware, bedrageri
        
        Seksuelle lyster
        
        Å skade andre eller å ha makt: trakassering, mobbing
        
        Spenning og adrenalin
        
        Eller andre
      - ”Gammel vin i ny flaske”?
        
        Eller noen ”nye viner”?
        Lage ”malware”
        
        Eller ”ny vin, men ingen flasker!”?
        Mange nye karakteristikker
  - - - Internetterrorisme: bruk av digital teknologi eller datastyrt kommunikasjon til å ødelegge/tvinge frem sosial endring basert på ideologiske endring basert på ideologiske eller politiske ideer, Holt et al
    - - Internettkriminalitet: lovlig/ulovlig oppførsel som er utenfor de formelle og uformelle normene til den regjerende kulturen
    - - Internettavvik: bryter lover med spesiell kunnskap om internett og/eller datateknologi,
    - - Cyberrom (fra snl.no): en ”verden” av sammenkoplede datasystemer og informasjonsressurser. Om internett: både det fysiske nettet der digitale overføringer foregår, og det virtuelle rommet der mennesker kommuniserer
    - - Misuse = feil bruk
      - Abuse = misbruk med intensjon om å misbruke