Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Ulikhetsperspektiver: Klasse, kultur, etnisitet og Kjønn - Coggle Diagram

- - - - Interseksjonelle prosesser (som former identiteter, sosiale problemer og maktrelasjoner)
      - Ofte snakket om som forholdet mellom kjønn, klasse og ‘rase’
      - Crenshaw K (1991) Mapping the margins: Intersectionality, identity politics and violence against women of color.
    - - Er interseksjonalitet et nasjonalt orientert begrep og analyseredskap?
      - Kan vi utvikle et interseksjonalitetsbegrep som er egnet til å forstå transnasjonale prosesser?
      - “Postcolonial conditions encompass and transcend the race–class–gender nexus. Embedded western worldviews can overlook radical divergences among women (among others) and the importance of their communities and social relations.” (s. 463)
    - - -> Denne artikkelen revurderer interseksjonalitet og dets kapasitet til å delta i globaliserte dimensjoner av sammenlåsende maktforhold.
        Artikkelen ser også på hvordan kriminologi kan dyrke transnasjonale interseksjonaliteter som muliggjør vitenskapelige analyser av hvordan kategorier av rase, kjønn, etnisitet, seksualitet og til og med nasjoner er grunnleggende (konstituerende) for globaliserte relasjoner.
        
        For å gjøre dette trengs det to viktige steg (s.456):
        
        å anerkjenne Crenshaws forestilling om interseksjonalitet som en "hjemlig" distribusjon, selv om det er et betydelig inngrep - er det ikke universelt.
        
        det krever å følge en viktig påminnelse gjentatt av mange forskere: at globalisering ikke er en ny utvikling. tidligere gjentakelser av globalisering har bestått av kolonialisme, merkantilisme, slaveri og andre former for krigføring, hvis troper fortsatt former sosiale relasjoner, inkludert hvordan vi forstår kriminalitet og forfølger rettferdighet
        
        Crenshaw (1991) gir tre fokus punkt i interseksjonaliteten:
        
        Strukturell interseksjonalitet - som innebærer kryssende former for underordning som gjengir opplevelsen til mørkhudet kvinner kvalitativt forskjellig fra hvite kvinner og mørkhudet menn.
        
        Politisk interseksjonalitet - inkluderer praksiser som ikke gjenkjenner mørkhudet kvinner som unike.
        
        Representativ interseksjonalitet - som omfatter imaginære og symbolske praksiser som opprettholder den diskursive (u)synligheten til fargede kvinner.
        
        Interseksjonalitet handler ikke bare om rase, klasse og kjønn - men også andre "taken-for-granted" kategorier av forskjeller som relaterer til hverandre på komplekse og kursive måter, som gjør det mulig for forskere å analysere hvordan diskurser overser, skjuler og utøver vold mot mennesker som har mer enn én underordningsakse ("axis of subordination").
      - I motsetning til "mainstream" metoder, utfyller interseksjonalitetens anti-essensialistiske holdninger feministisk kriminologis mangeårige forpliktelse til å dekonstruere kriminologiens innebygde politikk.
      - Feministiske kriminologer har poengtert hvordan kriminologien ofte fokuserer på menns erfaringer og perspektiver i studiet av kriminalitet og strafferett. Mange av disse mener også at kriminologiske teorier er kjønnsdiskriminerende og til og med noen ganger kvinnefiendtlig. Det er også argumentert at kriminologiens ignorering av kvinner som kvinnelige lovbrytere eller som ofre for kriminalitet beviser at dens positivistiske holdning gjentar et androsentrisk perspektiv (mannen er primærvarianten).
      - Den kjønnsbaserte naturen av kriminalitet kan derimot ikke forstås uten å også vurdere interseksjonelle bekymringer. Disse forholdene er komplekse; rase, klasse og kjønn er ikke separate, additive variabler - men sammenvevd, men å privilegere denne triadens forklaringskraft kan også være feil. Daly og Stephens (1995) argumenterte at "racism in criminological theories occurs when racial or cultural differences are over-emphasized or mischaracterized [and] when such differences are denied". Disse observasjonene poengterer en trang for videre reflektering over hvordan identiteter er utvekster av flere sosiale relasjoner.
      - Basert på disse observasjonene er det foreslått av Purgess-Proctor (2006) at det å slutte seg til interseksjonalitet og multirase-feminisme (multiracial feminism) muliggjør en mer fullstendig forklaring på sammenhengen mellom ulikhet og kriminalitet.
  - - - Individuelt nivå (medfødte og tilegnede egenskaper, valg)
      - Kultur/mening (religion, etnisitet)
      - Struktur (for eksempel systematisk forskjellsbehandling i form av diskriminering, rasisme)
    - - Til å forklare hvorfor noen begår kriminalitet (fattigdom, kulturelle forskjeller/normer for handling/diskriminering)
      - Til å forklare hvorfor noen handlinger er kriminaliserte og ikke andre
      - Til å forstå hvordan rettssystemet virker (hvem mistenkes/tiltales/dømmes, hvem forstås som farlige)
    - - Hvordan preger forskeres klassebakgrunn forskningen?
      - Hvordan preger forskeres kulturelle bakgrunn forskningen?
      - Hvordan preger forskeres etnisitet/rase forskning?
      - Forskeres interseksjonalitet? (Hvite menn som pusher 50?)
    - - Garland og Sparks (2000) ba om en endring i kriminologien for å legge til rette for en levende transformasjon av teoretiseringsmetoder, empirisk forskning og politisk engasjement. Oppfordringen ble drevet av erkjennelsen av at kriminalitet og straff henger dypt sammen med rutiner, følelser og kulturelle fantasier i hverdagen vår og er sentralt involvert i politiske beslutninger.
      - Carbado og Roithmayr (2014), kritiske raseforskere, insisterer på at det er et kraftig og langvarig dialektisk forhold mellom rase og kriminalitet. Dette fungerer slik at når vi tenker på kriminalitet, så har vi mørke mennesker i tankene, og når vi tenker på mørke mennesker, har vi kriminalitet i tankene. Det rådende paradigmet er at «otherness» (annethet/ikke-hvithet) er synonymt med kriminalitet eller dens truende tilstedeværelse. I stedet for å engasjere seg i innblandingen av rase, kriminalitet og offentlighetens og politikkens fantasi, har kriminologien hatt en tendens til å fokusere på den numeriske forekomsten av rase og uforholdsmessighet i strafferettslige utfall. Kriminologien misligholder på denne måten en positivistisk kvantifiseringslinse, i stedet for å teoretisere rasens komplekse materiale og de symbolske manifestasjonene med kriminalitet, kontroll og sosial orden.
      - Forfatterne frykter at britiske kriminologer rutinemessig introduserer studenter for teoretikere av kjønn og klasse (som Butler, Connell, Marx, Weber), og sliter med å identifisere teoretiske ekvivalenter for rase eller anerkjenne deres fremtredende karakter til studiet av kriminalitet
      - Forfatterne hevder at kriminologi vender seg bort fra rase, artikkelen vil fremheve kriminologiens uforsiktighet, ikke hevde proaktiv diskriminering
        -> bruker disiplinær refleksivitet for å vurdere noen av svakhetene i utviklingen av rasekunnskap innen kriminologi
        -> De fokuserer på at hvithetens dominerende normativitet smitter over på kunnskapsproduksjon
        -> Rase fortsetter å bli glemt, presset inn i et analytisk rammeverk eller henvist til bunnen av en regresjonstabell.
      - Emirbayer og Desmond foreslår en trelagsmodell for å systematisk inspisere det sosiale ubevisste (social unconscious), skolastisk ubevisste (scholastic unconscious) og disiplinært ubevisste (disciplinary unconscious) for å vurdere innholdet til en disiplin.
        
        Kriminologiens sosiale ubevissthet: "Gjør kriminologi mens hvit, svart og asiatisk"
        -> Emirbayer og Desmond (2015) fokuserer på hvithetens dominerende normativitet som alle aspekter av sosialt og akademisk liv vurderes mot og måten dette smitter over på kunnskapsproduksjon. De anerkjenner hvordan den biografiske posisjoneringen av forskere langs akser av privilegier og ulemper former vår tenkning og praksis i henhold til objektive strukturelle erfaringer og subjektiv forståelse.
        Gitt den allestedsnærværende tilstedeværelsen av hvite akademiske kriminologer – referert til som "denne veldig hvite kriminologiske verden" i afroamerikaneren Ruth D Petersons (2017: 251) presidenttale til American Society of Criminology – maskerer disse "doksiske opplevelsene" hvitheten til mainstream akademisk aktivitet etter hvert som rase blir andres (forskning og undervisning) virksomhet, typisk henvist til periferien av disiplinen.
        -> "hvithetens gjennomgripende kraft fortsetter å bli benektet, og den blir faktisk hindret, og forblir usigelig innenfor universitetene."
        
        Kriminologiens skolastiske ubevissthet: Navlebeskuer i elfenbenstårnet
        -> Her analyserer Emirbayer og Desmond (2012) betydningen av fjern og forhøyet abstraksjon der vitenskapelige resonneringsmåter mangler både selvkritikk og selvbevissthet. Det skolastiske ubevisste tenderer mot å heve teoretisk abstraksjon til en slags diskret sone for moralsk, kognitiv og estetisk undersøkelse som nødvendigvis er overlegen en tolkning av livsverdenene til menneskene som er dens subjekt. Den bor i elfenbenstårnet – med vekt på "elfenben" (Alexander og Arday, 2015: 4) – fri til å stille spørsmål ved alt annet enn seg selv.
        -> det skolastiske ubevisste tilbyr en falsk moralsk universalisme, og antar formell likhet gjennom påstanden om fargeblindhet ettersom rase og dens egenskaper fornektes. Det inkluderer for eksempel den feilaktige påstanden om at å påberope seg rase i seg selv er dypt rasistisk når man studerer kriminalitet og strafferettssystemet. Likeledes, den kimære jakten på prediktiv modellering for å erte den såkalte 'uavhengige effekten' av rase/rasisme i strafferettslige utfall (jf. Hood, 1992; May et al., 2010) ved å bruke avhistoriserte data 'magisk renset for rase animus og mening' (Ward, 2016: 309). Dette har ubehjelpelig forsterket forestillingen om at rasisme kun opererer i entall eller binær form, preget av en identifiserbar tilstedeværelse eller fravær som bare kan bestemmes definitivt når det kan fastsettes ved hjelp av sofistikerte statistiske teknikker. Denne positivistiske nøytraliseringen tilslører det privilegerende grunnlaget for hvithet og den historisk innebygde materialiteten til systemisk rasisme og dens arv i moderne realiteter (se også Henne og Shah, 2013).
        
        Kriminologiens disiplinære ubevisste: Innta stillingen
        Å ivareta det disiplinære ubevisste bringer hjelpsomt ulike aspekter av kriminologisk praksis, ellers usynlig, i kritisk fokus. I samsvar med de primære bekymringene til dette tidsskriftet, krever den intellektuelle oppgaven en kritisk utpakking av kriminologiens 'tradisjoner og nasjonale særtrekk, dens obligatoriske problematikk, dens tankevaner, dens felles tro og selvbevis, dens ritualer og innvielser, dens begrensninger når det gjelder publisering av funn', som alle sammen bestemmer arten av kriminologiens kunnskap om rase (Emirbayer og Desmond, 2015: 39). Dette betyr å avhøre posisjonsinntakene til kriminologi, de innflytelsesrike trendene og koalisjonene av intellektuell praksis som ulike tradisjoner eller grupper av forskere samles rundt.
        -> Nevner flere teorier/perspektiver/typer kriminologi som har ignorert rase i utvikling av teorier
        -> Slike utelatelser bekrefter raseblind teoretisk utvikling ettersom rase fortsetter å bli "glemt, presset inn i et analytisk rammeverk som en ettertanke, eller henvist til bunnen av en regresjonstabell" (Cullen et al., 2019: 46).
  - - - Felter er rom med differensierte posisjoner, et «strukturert system av sosiale posisjoner – okkupert enten av individer eller institusjoner – hvis natur definerer situasjonen for deres okkupanter» (Jenkins, 1992: 53). Posisjoner innen feltet er "dominerende" og "underordnede", rangert etter volumet og sammensetningen av kapital som agenter besitter
        
        s. 204 Shammas, V. L. & Sandberg, S. (2016). “Habitus, capital, and conflict: Bringing Bourdieusian field theory to criminology.”
        --> Mens noen agenter kan være kraftigere innenfor feltet enn andre, i teknisk forstand av å være utstyrt med større beholdninger av gatekapital, forblir de sannsynligvis det motsatte av intellektuelle i det sosiale rommet, som typisk er en "dominert brøkdel av den dominerende klassen ”
        -> (Bourdieu, 1990a: 196): de er i beste fall en dominerende brøkdel blant de dominerte, fjernt fra maktens felt.
      - For det første er felt atskilt fra andre steder for sosial handling, og de kan derfor forstås som "lokale sosiale ordener".
      - For det andre har felt semipermeable grenser som former tilstrømningen og avgangen av agenter inn og ut av resten av det sosiale rommet. Permeabiliteten til feltgrenser varierer mellom empiriske lokaliteter.
      - For det tredje opprettholder felt relasjoner til andre felt. Særlig fremtredende for gatefeltet er det byråkratiske feltet, som kan forsøke å kontrollere og regulere gatefeltet. Sentrale grensedefinerende aktiviteter utført av det byråkratiske feltet inkluderer vedtak av lovgivning, rettsavgjørelser, opprettelse av forskrifter for offentlige etater og strategisk anvendelse av ressursene til overvåking.
        -> Det byråkratiske feltet i hvert av disse samfunnene definerte gatefeltet, via lovgivning om narkotikalovbrudd og strategier for politiovervåking, på bemerkelsesverdig forskjellige måter.
    - - Bourdieus feltbegrep:
        
        Sosial handling i et relativt autonomt felt (hvor det hersker lokal, sosial orden)
        -> sosial handling sees på som å finne sted innenfor relativt selvlukkede domener for sosial handling som inneholder agenter (individer, grupper og organisasjoner) som kjemper om spesielle "premier og fortjeneste", og investere en viss mengde personlig interesse i aktivitetene på den arenaen. Feltet (champ) dreier seg om sosiale spill.
        -> Agenter kjemper om posisjoner innenfor felt, det vil si at de konkurrerer om knappe ressurser og retten til å dominere retningen feltet tar. Agenter kjemper om retten til å tilegne seg spesielle profitter som står på spill.
        
        Habitus begrepet
      - En konfliktteori: kamp om ressurser og posisjon
        
        Forholdet mellom bevisste strategier og kroppsliggjorte disposisjoner (“den strukturerte og strukturerende struktur”)
      - Kapitalbegrepet til Bourdieu
        
        Økonomisk kapital
        -> den viktigste formen for kapital som i aller størst grad avgjør din plassering i samfunnshierarkiet. Ressurser som penger, aksjer, eiendom, fabrikker, råvarer, verdifulle gjenstander etc gir økonomisk makt og kan brukes til investeringer.
        
        Kulturell kapital
        -> består av kulturelle egenskaper og ferdigheter som kan gi deg lettere tilgang til høyere utdannelse, prestisjefylte miljøer og attraktive posisjoner på arbeidsmarkedet.
        
        Kroppsliggjort
        
        Objektivert
        
        Institusjonalisert
        
        Sosial kapital
        -> består av tilgang til kontakter og sosiale nettverk som du kan mobilisere for å oppnå det du vil i viktige situasjoner.
    - - I sum gir konseptet med gatefeltet en rekke fordeler for kriminologer. Feltteori tenker langs fem sentrale dimensjoner.
        -> Den understreker rollen til agonistiske sosiale relasjoner i å forme sosiale utfall og rollen til dominans når agenter forsøker å monopolisere kapitalformene som er spesifikke for et felt;
        -> den legger inn agenter i et bredere kontekstuelt rom av relasjoner til agenter innenfor feltet og mellom felter så vel som i en historisk situasjon;
        -> den understreker viktigheten av dyktig handling for å tiltrekke agenter til feltet, gi grunnlag for kamp, generere sosial prestisje og låse agenter inn i feltet når disse ferdighetene er utviklet;
        -> og den understreker de transformative effektene på individet, i dekke av en gatehabitus, som fungerer som en "generativ grammatikk" som kan redegjøre for aktiviteter innenfor feltet og reduserer sannsynligheten for vellykket utgang fra feltet gjennom en låsing- i kraft.
        -> Kort sagt, konseptualisering av kriminell handling som skjer innenfor et felt, orienterer det kriminologiske blikket til å være nøye med aspekter ved fenomener som ellers kunne passere ubemerket.
  - - - Hva gjør vi med dette?
        
        Ikke klasse eller kultur/etnisitet
        -> men orskjellige ulikhetsskapende prosesser virker sammen, ikke nødvendigvis ved at de trekker i samme retning, men at det skapes nye konstellasjoner av mening og ressurser.
        
        Ikke individ, gruppe eller struktur
        -> ulike nivåer nyttige til å synliggjøre ulike ting.
      - -> Hegemonisk maskulinitet
        -> maskuliniteter og femininiteter
        -> patriarkat
        -> gjøre kjønn
        -> ressurser ulikt fordelt (strukturer)
        -> kulturelle meninger
    - - Moderne interseksjonalitetsforskning innen kriminologi viser at det er både likheter og forskjeller i hvordan strukturelle faktorer og kultur former krenkelser, på individ- og gruppenivå
        -> Denne forskningen har gjort store fremskritt når det gjelder å avsløre at strukturer og kulturer innen kjønn, rase, etnisitet, klasse og seksualitet veves sammen for å skape en kompleks billedvev av muligheter og motivasjoner som former variasjon i kriminalitet og vold på tvers av grupper og situasjoner.
      - Choice within constraint rammeverk (valg innenfor begrensning) der «alle, uavhengig av kjønn, navigerer aktivt i sosiale miljøer og tilgang til ressurser for å kreativt konstruere veier som er mer eller mindre sannsynlig å involvere kriminalitet og vold. Det vil si at uavhengig av kjønn, velger folk noen ganger kriminalitet for å møte omdømmemessige, identitetsmessige og praktiske behov i situasjoner der valg er begrenset av kryssende ulikheter i muligheter og begrensninger.
      - Selv om det ikke alltid er eksplisitt, er kjernen av interseksjonalitetsperspektiver et syn på mennesker som aktive aktører
        -> betyr at forståelse av kjønn og kriminalitet krever å vurdere sosiale interaksjoner på mikronivå der individer kreativt reagerer på livserfaringene forbundet med sammenflettingen av rasiserte, klassifiserte og kjønnede ulikheter (De Coster og Heimer, 2006) ).
- - - - 3) Menns beretninger om vold
        -> tilnærminger som fokuserer på å kritisk dekonstruere hvordan menn snakker om, forklarer og rettferdiggjør sin bruk av vold, ofte referert til som ansvarlighetsforskning (accounts) eller 'voldsdiskurser'-forskning
        -> Slik forskning på partnervoldelige menns moralske arbeid er ikke en helhetlig teori, men snarere en blanding av ulike tilnærminger som har en tendens til å fokusere på menn og partnervold på mikronivå, og først og fremst i forskningen i intervjuet. Denne forskningen har ofte sine røtter i radikal feminisme, der forskere identifiserer hvordan gjerningsmenn forsøker å minimere sin vold eller redusere sitt ansvar (f.eks. Kelly & Westmarland, 2016; Ptacek, 1988; Scully, 1990).
        
        -> En sentral forestilling i denne forskningslinjen er ansvarlighet, som innebærer at individer trenger å gi kulturelt akseptable forklaringer på sine problematiske handlinger. Disse forklaringene beskriver ikke bare hendelser, men i utsagnet presenterer individet seg selv som en moralsk person
        
        Kritikk av menns beretninger om vold
        -> Kritikere har hevdet at selv om denne typen analyser kraftig demonstrerer hvordan ansvar og handlefrihet forhandles, er problemet at siden den ikke presenterer konteksten til uttalelsen, har den en tendens til å presentere menn som bærere av kvinnefiendtlige diskurser mens "mennenes menneskelighet" , inkludert deres egen problematiske posisjon overfor visse maskuliniteter' er tilslørt (Presser, 2005, s. 2068).
        -> Forskeren kritiserer gjerningsmannen, men risikerer å reprodusere ham som en stereotyp kvinnelig voldsutøver som nekter å erkjenne forbrytelsene hans.
        -> I motsetning til dette understreker psykososial kriminologi som vi nå vender oss til viktigheten av å ikke se bort fra den enkelte manns biografi.
      - 4) Psykososial kriminologi:
        -> dukket opp ettersom det hevdes at de utvider noen av begrensningene til sosiologiske maskulinitetsteorier.
        -> Med utgangspunkt i poststrukturalistiske og psykoanalytiske perspektiver harforskere kritisert det sterke fokuset på menns beretninger i tidligere forskning og har som mål å kontekstualisere menns vold ved å understreke hvor tidlig relasjoner innad i familien er avgjørende for fagdannelse.
        -> Spesielt diskuterer de hvordan maskuline identifikasjoner muliggjør et 'forsvaret' og konfliktfylt subjekt som investerer – ofte ubevisst og på motstridende måter – i eller matematiske diskurser. De anser de fleste forklaringer på menns vold som mangelfulle ved å ignorere de individuelle faktorene som forklarer hvorfor noen menn tyr til vold mens andre ikke gjør det. Videre kritiserer de Messerschmidt for å se emnet som rasjonelt og enhetlig, slik at menn bevisst «velger» å bruke vold.
        
        Tidlige erfaringer i barndommen, som å bli utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, brukes til å forklare menns behov for å unngå sårbarhet og projisere det til noen andre, som offeret.
        
        Psykososial kriminologi tar sikte på å foreslå en teori om vold og maskulinitet. I denne tilnærmingen er maskulinitet en veldig negativt karakteristikk: det er produsert gjennom en avvisning av å akseptere visse emosjonelle egenskaper og sårbarhet i forhold til andre
        
        Kritikk av psykososial kriminologi
        -> Psykososial kriminologi har blitt kritisert for å gå for langt i samspill med gjerningsmennene, og dermed unnskylde deres oppførsel og flytte fokus bort fra skaden de forårsaker (Collier, 2020). Til tross for det eksplisitte målet om å bygge bro mellom individuelle og sosiale faktorer, har tilnærmingen blitt kritisert for å vektlegge intrapsykologiske prosesser på bekostning av strukturelle faktorer, og dermed minimere menns overgrep.
      - 5) Sosiale nettverk-tilnærminger:
        -> Dette er ikke en enhetlig tradisjon så mye som et tilbakevendende tema på tvers av ulike feministiske tradisjoner
        -> fremhever hvordan individuelle gjerningsmenn blir påvirket av deres sosiale nettverk.
        
        Hearn og Antony Whitehead (2006) hevder at for å forstå vold mot kvinner, må vi utforske menns homososiale relasjoner: 'å vurdere relasjoner mellom menn innenfor patriarkalske sosiale relasjoner er det beste stedet å oppdage hva menn kan forsøke å tilpasse seg gjennom " vold i hjemmet og dermed hva som kan motivere dem i den volden' (s. 45, opprinnelig utheving).
        -> På samme måte understreker Michael Kimmel (2008) hvordan gutter og menn blir påvirket av andre menn i deres sosiale nettverk for å oppnå maskulinitet
        
        Mannlige peer support-teori
        -> det å ha mannlige venner som støtter menns bruk av vold mot kvinner øker muligheten for at en mann begår vold mot en kvinne
        -> Selv om voldelige menn kan få entydig støtte, kan de også møte fordømmelser. Familie og venner kan åpent kritisere gjerningsmannen og prøve å hjelpe offeret, men også spre rykter, avslutte vennskapet eller til og med true mannen med vold.
      - 6) Interseksjonalitet:
        -> Interseksjonelle tilnærminger, ble utviklet innenfor svart feminisme, så vel som antirasistisk feminisme mer bredt, fremhever at kjønnsulikhet alltid er innebygd i rase, seksualitet og klasseulikheter
        
        Interseksjonelle perspektiver bringer flere viktige poeng til debatter om kjønn og vold.
        -> For det første, ved å fremheve svarte kvinners antivoldsaktivisme historisk, er narrativet om at feministisk motstand mot vold begynner med radikal feminisme komplisert (McGuire, 2010).
        -> For det andre er samfunnsmessige reaksjoner på vold vist å være dypt formet av rase- og klasseulikheter. Kvinners krisesentre kan være modellert etter erfaringene til hvite middelklassekvinner, og unnlater å gi passende støtte til fargede kvinner (Cren shaw, 1991). Svarte menn er mer sannsynlig å bli kriminalisert enn hvite menn fra middelklassen for lignende lovbrudd.
        
        Interseksjonelle tilnærminger understreker behovet for å bevege seg utover de viktige, men for forenklede rammene til menn og kvinner, og i stedet vurdere hvordan vold i nære relasjoner er formet ikke bare av kjønn, men også av de kryssende kategoriene rase, klasse, seksualitet, alder og evner.
      - 1) Radikalfeminisme
        -> dukket opp på 1960- og 1970-tallet som en tradisjon som forgrunner menns undertrykkelse av kvinner i alle samfunnssfærer, inkludert en vektlegging av det personlige som politisk
        
        Radikalfeministiske forståelser av menns vold vil...
        
        ... skifte fokus fra hva som ‘forårsaket’ en manns vold til hvilken ‘effekt’ volden har på kvinner.
        
        -> Dette står i sterk kontrast til å understreke hvordan den voldelige mannen har blitt påvirket av ulike faktorer, inkludert tilhørighet til en vanskeligstilt gruppe når det gjelder klasse, rase eller etnisitet, alkohol- eller rusmisbruk, emosjonelle reguleringsproblemer eller traumatiske barndomsopplevelser
        
        Effektene av menns vold er i stor grad forstått å handle om makt og kontroll over kvinner. Som Melanie McCarry (2007) oppsummerer: Mannsvold har to sammenhengende funksjoner: på individnivå brukes den av menn til å utøve makt og kontroll over individuelle kvinner (og barn) og på et strukturelt nivå har effekten av å opprettholde et system med mannsdominans.
        
        ... fremheve patriarkatet som den primære driveren for sosial ulikhet, med to distinkte sosiale kategorier: menn (gruppen med makt) og kvinner (gruppen som undertrykkes)
        
        ... forstå vold som en sentral mekanisme i menns undertrykking og kontroll av kvinner
        
        Kan beskrives som en strukturalistisk form for feministisk teori
        
        Kritikk av radikalfeminisme
        -> Kritikken tar først og fremst for seg den kategoriske vektleggingen av patriarkatet som et system for mannsundertrykkelse og kvinners underordning. I følge kritikerne står radikal feminisme overfor problemer med å kontekstualisere kjønnsrelasjoner med hensyn til rase, klasse, kjønn og seksuelt mangfold (interseksjonalitet),så vel som med å skille mellom ulike konstruksjoner av maskulinitet (Messerschmidt, 1993). Sistnevnte bekymring er fokus for sosialistisk feministisk arbeid om menn, maskulinitet og vold, som vi nå vender oss til.
      - 2) Sosialistisk feminisme
        -> vokste ut av forsøk på å overvinne begrensningene i tradisjonell marxistisk analyse for klasseundervisning, samtidig som konseptuelle ressurser fra den marxistiske tradisjonen ble brukt i teoretisering av kjønnsrelasjoner
        
        Teoretisering av maskulinitet og vold som springer ut av den sosialistiske feministiske tradisjonen legger vekt på hvordan kjønn (og da mer spesifikt maskulinitet) konstrueres og forstås ulikt avhengig av historiske endringer og hvilken situasjon kjønn gjøres i
        
        Raewyn Connell og Antonio Gramscis hegemoni-begrep
        
        • Hegemonisk maskulinitet: verktøy for å forstå maskulinitet i flertall (maskuliniteter)
        
        • Tre viktige og grunnleggende omdreiningspunkter i Connell’s arbeid: menns makt over kvinner, maktulikhet og maktrelasjoner mellom ulike grupper av menn, og betydningen av variasjon og endring over tid
        
        • Hegemoni = makt, men ikke makt gjennom vold og dominans. Snarere makt gjennom hva som er kulturelt akseptert og gangbart, hva som fremelskes som et ideal, noe å strebe etter
        
        • Hegemonisk maskulinitet = det som blir tatt for gitt som en ettertraktet form for maskulinitet
        
        • Hegemonisk maskulinitet = det som legitimerer menns makt, over kvinner men også over andre menn. Ikke alle menn har like mye makt – not all men
        
        • Hegemonisk maskulinitet (og de andre formene – complicit, subordinated og marginalized masculinity) endrer seg over tid, er ikke ahistorisk eller statisk.
        -> Teorier om kjønn må ta hensyn til dette – også for å kunne teoretisere endring.
        -> "medskyldig maskulinitet" som involverer menn som får fordeler av patriarkalske ordninger, men som ikke selv er i forkant av patriarkatet; "underordnet maskulinitet", refererer til menn som ikke lever opp til maskuline standarder, hovedsakelig homofile, bifile og/eller transpersoner; og "marginalisert maskulinitet", som inkluderer menn som er dårligere stilt når det gjelder klasse, rase eller etnisitet.
        
        Messerschmidt
        
        • Stuructured Action Theory
        
        • Hvordan vold (og andre typer kriminalisert atferd) i enkelte kontekster kan brukes til å bygge maskulin identitet/selvfølelse
        
        • Kriminalitet kan bli en ressurs for å utøve maskulinitet i en situasjon der man(n) mangler andre ressurser (klasse)
        
        • Hvordan kan Messerschmidts teori brukes til å forstå partnervold eller seksuell vold?
        
        Fysisk vold er mer vanlig blant arbeiderklassen. Dette forstås i Messerschmidts rammeverk som at det henger sammen med de relativt sett færre mulighetene menn i arbeiderklassen har til å utøve autoritet utenfor hjemmet.
        
        Seksuell vold kan være resultat av at menn i middelklassen føler seg berettiget til å ‘få’ sex, selv om middelklassemenn kan være mindre investert i å opprettholde en kjønnet tradisjonell arbeidsdeling.
        
        Kritikk av sosialistisk feminisme
        -> Et kritikkpunkt gjelder maskulinitetsbegrepet. Mens forfattere som Hearn er kritiske til noen av dens bruk, er det likevel et sentralt konsept i både Connells og Messerschmidts arbeid. Men hvis alle forskjellige typer kriminelle handlinger begått av menn kan forklares med deres forsøk på å oppnå maskulinitet, legges en stor forklaringsbyrde på dette konseptet (Collier, 1998; Hood-Williams, 2001).
    - - • I hvilken grad bør kjønn forstås som et overordnet system av ulikhet, hvor menn er de som undertrykker og kvinner er de som undertrykkes?
      - • I hvilken grad bør kjønn forstås som noe som varierer fra kontekst til kontekst, og som konstrueres i sosial interaksjon?
      - • I hvilken grad bør kjønn fremheves som det mest grunnleggende aspektet av menns vold, og i hvilken grad bør sammenhengene mellom kjønn og andre former for sosial ulikhet vektlegges?
      - • I hvilken grad bør forskning på menns bruk av vold fokusere på det menn tjener på og oppnår ved bruk av vold, og i hvilken grad bør et slikt fokus utfylles av forsøk på å forstå hvordan menn blir til noen som bruker vold?
  - - - Kriminalitet og femininitet(er)
        
        • Det holder ikke å forklare kvinners kriminelle atferd som at kvinner «hermer» etter kriminelle menn.
        • Meningen med kvinners kriminalitet følger kjønnede logikker – men ikke nødvendigvis de samme logikkene som forklarer menns kriminalitet.
        • Grundetjern sin artikkel undersøker hvordan kvinner som agerer i den harde narkotikaøkonomien «gjør» kjønn, eller hvordan deres handlinger i en kriminell kontekst preges av kulturelle (og situasjonsavhengige) forståelser av femininitet.
        
        • Måten kvinnene Grundetjern skriver om «gjør» kjønn på avhenger av hvilken kulturell verktøykasse de har til disposisjon.
        
        • Grundetjerns fire mønstre:
        • Emphasized femininity in the context of marginalization
        • Performing street masculinity
        • Employing a feminine business model
        • Flexible use of cultural repertoires
      - Kriminalitet og maskulinitet(er)
        
        • Kriminologiens tradisjonelle «kjønnsblindhet»: Menns overrepresentasjon på kriminalstatistikken må også analyseres med et kjønnsblikk i større grad enn det som er blitt gjort.
        • Interseksjonalitet betyr også å skjerpe blikket for intersecting privileges (and disadvantages) – hvordan menns posisjon i det sosiale hierarkiet handler om kjønn, men også om klasse og etnisitet.
      - Sosiale felt (narkotika)
  - - - -> Hvilke ord og vendinger bruker de om sine opplevelser
        -poenget; språket som finnes tilgjengelig i samfunnet påvirker hvordan de som er utsatt for det kan påvirke hvordan de forstår å være utsatt for det
      - Voldsutsatthet
        -> for enkelt språk/svart/hvitt- kan gjøre det "for enkelt"
        -> det ryddige narrativet
    - - Formelhistorien om konemishandling har overgrep som sitt sentrale organiseringstema. Som en sosial konstruksjon er «fornærmende» vold moralsk utålelig, ekstrem og vedvarende vold utført med vilje av menn som skaper kvinner som rene ofre. Likevel er ikke vold i folks levde virkelighet alltid så lett å nevne som volden ved overgrep. Det kan være vanskelig for mange å definere den «normale volden» de har opplevd som «overgrep», når plottet i formelhistorien er så klar. «Normal vold» er en folkekategori organisert rundt antakelsen om at ikke all vold er moralsk forkastelig, at noe vold ved noen anledninger for noen formål er forståelig. Den reelle volden kan dermed oppleves som mer eller mindre ekstrem, mer eller mindre konsekvent, mer eller mindre forsvarlig og mer eller mindre utålelig.
      - -> I tillegg kan kvinner fortelle historier som trosser narrative konvensjoner. F.eks. at partneren er voldelig, men at man likevel elsker partneren. Partner som opptrer både voldelig og kjærlig. Kaosnarrativ, bli, dra, bli, dra, bli, dra, publikum går lei, og fortellingene blir hørt som ulogiske og usannsynlige.
    - - Positive sider ved formelhistorien:
        
        Oppmuntrer til å komme seg ut av forholdet
        
        Gir sympati
        
        Bidratt til å ta vold mot kvinner på alvor: opprettelse av krisesentre, rådgivningsteknikker, lover og rettsprosedyrer.
      - Negative sider ved formelhistorien
        
        Formelhistorien konkurrerer med andre erfaringer med vold, feks «ekteskapelige problemer». Mange grunner til vold, ikke alltid et rent offer og en ren skurk.
        
        Fortellingen omfatter ikke rotet i den levde opplevelsen av problemet. Den inkluderer ikke kompleksiteten. Kvinner kjenner seg ikke igjen.
        -> I tillegg kan det være en forskjell mellom utålelig overgrep og den mer vanlige, nedsettende kategorien «normal vold». Med mindre partneren kan konstrueres som en mann uten egenskaper, kan det være vanskelig å utpeke ham som en overgriper som ikke er annet enn ond.
        
        I noen kulturer er en kvinne utsatt for vold avhengig og forvirret, hun er en karakter i et manus kontrollert av hennes voldelige partner. Kulturen setter pris på uavhengighet og individualisme. Det er mulig at noen kvinner ikke vil omfavne denne identiteten fordi den er forbundet med svakhet.
  - - - Påstand: Mainstream kriminologi tenderer til å redusere kjønn til en variabel.
        -> “The feminist conceptualization of the sex-gender system contrasts sharply with representation of a person’s biological sex category as an individual-level variable—an approach that is frequently found in traditional criminological discussions of gender.” (Chesney-Lind & Morash, 2013, p. 291)
        
        -forskjeller innad i kjønnene også? Mister mange andre faktorer, det større blikket,
        
        -hvem er de som kjønnede personer når de selger narkotika/gjør femininitet
        
        -utsatthet, trans/"alle de anrde"- ofte mer utsatt- hva skjer om disse ikke tas med i beregningen?
        
        -selv om det er flere menn enn kvinner som begår krim, så er det jo flertallet som ikke er det- er da kjønn i seg selv en forklaring?
        
        Kjønn som variabel forekommer ofte i forskning, uten at forsker nødvendigvis reflekterer over betydningen kjønn har i den konkrete studien (se bilde i notater). Garanterer derfor ikke at forskningen har et kjønnsperspektiv
      - Tidlige teorier for å forklare lovbrudd, kriminalitet og viktimisering var begrenset til å teoretisere mannlig avvik, mannlig lovbrudd og mannlig kriminalitet med et spesifikt fokus på å vise frem nytten av det positivistiske paradigmet for studiet av fordelingen og årsakene til disse fenomenene. Dermed overså grunnleggerne av kriminologi nesten fullstendig kvinners kriminalitet, og de ignorerte, minimerte og bagatelliserte kvinnelig viktimisering (Hughes 2005).
        
        ‘Thus, the founders of criminology almost completely overlooked women’s crime, and they ignored, minimized, and trivialized female victimization (Hughes 2005). When they did consider women, they considered them in relation to men, and discussions of these relations rarely if ever included details of the horrific violence that many women suffered at the hands of those men (or blamed the woman for the assaults)’ (p. 287)
      - Dette essayet argumenterer for en transformativ kritisk feministisk kriminologi, en som eksplisitt teoretiserer kjønn, en som krever en forpliktelse til sosial rettferdighet, og en som i økende grad må være global i omfang.
      - Feministisk kriminologi rettet oppmerksomheten mot kjønn som en nøkkelkraft som former kriminalitet og sosial kontroll, mot forskningsmetoder som gjenkjenner maktforskjeller mellom forskeren og de forskede, og gir relativt maktesløse mennesker stemme til å uttrykke sine standpunkter, og mot handlingsorientert forskning for å avdekke og fremme rettferdighet.
        
        Den mest kjente av de tidlige teoretiske påvirkningene på kriminologi var forestillingene om radikal feministisk teori, liberal feministisk teori og sosialistisk feministisk teori.
        
        Radikal feminisme
        -> understreker at patriarkalske kjønnsordninger fører til menns innsats for å kontrollere kvinners seksualitet (og deres reproduksjonsevne) ofte gjennom vold og overgrep (f.eks. voldtekt og konemishandling). Menn dominerer over kvinner i hele samfunnet, og meningsfull endring krever å utslette kjønnsforskjeller i makt og muligheter (Millet 1970; Brownmiller 1975).
        
        Liberal feminisme
        -> antyder at kjønnsundertrykkelse vil bli redusert eller eliminert ved å endre måten jenter og gutter sosialiseres på og ved å reformere lover og implementering av dem, for eksempel ved å eliminere skjevhet i straffeutmålingen av kvinner og menn og mellom rasegrupper (Bickle og Peterson 1991) )
        
        Sosialistisk feminisme
        -> ga et viktig bidrag til å forstå at ikke bare kjønn, men også klasse, resulterer i undertrykkelse, så for eksempel land der kvinner får lite utdanning og har lav yrkesstatus opplever høye nivåer av seksuell vold mot kvinner og produserer kvinners enorme frykt for kriminalitet (Yodanis 2004; se også Martin et al. 2006; Whaley 2001). I følge sosialistiske feminister, siden kjønnsundertrykkelse antar alternative former og intensitet avhengig av sosial klasse, krever reformer endring i det økonomiske systemet (f.eks. et skifte mot sosialisme), ikke bare i kjønn/kjønnssystemet.
        
        Patriarkatet er viktig
        -> Sex/kjønnssystemet/individnivå/makronivå
        -> Den feministiske konseptualiseringen av sex-kjønnssystemet står i skarp kontrast til representasjonen av en persons biologiske kjønnskategori som en variabel på individnivå – en tilnærming som ofte finnes i tradisjonelle kriminologiske diskusjoner om kjønn.
        I feministisk teori er ikke kjønn en variabel, og det er heller ikke en uforanderlig personlig egenskap. En persons kjønn er konstruert gjennom handlinger og interaksjoner for å produsere en form for ''maskulinitet'' eller ''femininitet'' som enten reproduserer eller utfordrer vanlige forventninger til kjønnstilpasset atferd (West og Zimmerman 1987; se også West og Fenstermaker 1995) .
        -> Kjønn/kjønnssystemet på makronivå (strukturelt nivå) påvirker individer ved å gi dem tilgang til innflytelse og ressurser avhengig av kjønn og kjønn.
        
        Maskuliniteter og femininiteter
        -> Det feministiske perspektivet retter oppmerksomheten mot kjønn (og dermed maskulinitet) som noe som er vedtatt i sammenheng med patriarkalske privilegier, klasseprivilegier og rasisme.
        -> I motsetning til konstruksjonen av gjengjenter som ''a bad ass'' (s. 675), bemerker de at jenter setter svært høy pris på både ''respekt'' og ''respektabilitet''. De utfordrer og omfavner forestillinger vekselvis. av tradisjonell femininitet gjennom interaksjoner med andre i en rekke settinger, men alltid tilbake til atferd som involverer ''forsvare sitt rykte som respektabelt'' (s. 676).
        
        Interseksjonalitet
        -> Svart feministisk kriminologi
        -> Utfordringene med å forstå realitetene i livene til kvinner som er forskjellige i kombinasjoner av alder, farge, klasse, etnisitet, seksuell legning og andre egenskaper gjennomsyrer feministisk kriminologi, og tas opp i forsøk på å ta hensyn til disse skjæringspunktene for å forstå individuell identitet , gruppe og lokal kontekst, og sosial struktur.
        
        Agency
        Teoretikere og forskere ignorerer noen ganger kvinners handlefrihet og fokuserer kun på deres overholdelse av patriarkalske begrensninger (Gallagher 2007; Macleod 1991). Feministiske kriminologer legger i stedet vekt på handlefrihet – en påstand om identitet og forsøk på å styre ens liv – selv under ekstreme forhold.
        
        Feministisk metodikk og epistemologi
        -> Den feministiske tilnærmingen omfatter refleksiv gjennomgang av hvordan forskeren påvirker og lærer av studiedeltakerne, kompleksiteten ved å etablere ikke-hierarkiske relasjoner med deltakerne, og av hvordan forskningsprosessen former kunnskap
    - - • Kjønn må teoretiseres eksplisitt
      - • Kriminologien må innebære en ‘commitment to social justice’
      - • Kriminologien må ha et globalt fokus
      - ‘...the cornerstones of feminist criminology—the pressing need for research to promote social justice and the recognition of gender as an essential component in explaining crime, victimization, and injustice’ (p. 288).
      - “Feminist criminology directed attention towards gender as a key force that shapes crime and social control, towards research methods that recognize power differentials between the researcher and the researched, and give relatively powerless people voice to express their standpoints, and towards action-oriented research to reveal and promote justice” (Chesney-Lind & Morash, 2013, p. 288).
      - Beskjedene fra feministisk kriminologi til mainstream kriminologi:
        Kvinners utsatthet for kriminalitet må synliggjøres
        Kvinners deltakelse i kriminalitet må synliggjøres
        Kvinners erfaringer med kontroll- og straffesystemet må synliggjøres
        Forskere må anerkjenne at de ikke har objektive utkikkspunkter til verden
        Forskere må anerkjenne at de står i et maktforhold
        Kriminologien må anerkjenne betydningen av tverrfaglighet for å utvikle nye kriminologiske innsikter – også når det gjelder kjønn
      - Feministiske kriminologer, sammen med andre kritiske teoretikere, må i økende grad omfavne innsikten til kritiske studier, spesielt medienes rolle i konstruksjonen og utformingen av narrativene som former og definerer "kriminalitetsproblemet" (og det implisitte løsninger på samme).