Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Arbeid med skjønnlitteratur i begynneropplæringen - Coggle Diagram
Arbeid med skjønnlitteratur i begynneropplæringen
Hvem er begynnerleseren?
Barn i 6-årsalderen
Beskrives gjerne som lekende og fantasifulle lesere
Identifiserer seg gjerne med helten eller heltinnen
Befinner seg gjerne i en overgang fra å bli lest for av voksne til gradvis å knekke lesekoden og lese selv
Bruker ofte mye tid på selve avkodingen
Hvilke tekster passer for begynnerleseren?
Forholdsvis lettleste tekster
Gode, handlingsdrevne fortellinger
Tydelig oppbygging av høydepunkt
Fortellinger som henvender seg til barnet
Tekster som inviterer til identifikasjon (eks. hovedpersonens alder)
Spenning, humor og språk (poetisk kraft)
Iboende motstand
Lek med rim og rytme - i og utenfor klasserommet
Rutiner: navneopprop, dato, spising, etc.
Lek: Ellinger, klappeleker, vitser
Muntlig "brukslitteratur"; spiller videre på den muntlige tradisjonen, som barnet alt behersker
Introduserer barna for litterære virkemidler - fks. gjentakelse, bokstavrim og enderim
Første sjangermøter i begynngeropplæringen
ABC-boka
Funksjon: å presentere skriftkulturen offisielt for barn for første gang
Tekstene må være lesbare, underholdende og gode
Ofte rikt illustrerte oppslag
Ofte flere nivå - med mulighet for tilpasset opplæring
Kunst-ABC-er
Bøker som bruker alfabetet som struktureringsprinsipp, men uten den pedagogiske fremstillingen av bokstaver og lesetekster som en finner i norskverk i begynneropplæringen
Småbøker og lesehefter
Lettlestbøker
Tilrettelagt for utrente lesere både med tanke på innhold og språk
Målgruppen først og fremst begynnerlesere som trenger øving og mengdelesing
Lettgjenkjennelig utseende
Ofte del av serier
Tre kriterier for lettlestbøker
Leselighet: teksten skal være visuelt tilgjengelig (typografi, illustrasjoner som støtter opp teksten, luft, korte avsnitt osv.)
Lesbarhet: Enkelt språk (korte og lydlike ord, få konsonantopphopninger, korte setninger osv.)
Lesverdighet: Litterær kvalitet (god handling, godt språk, identifikasjon etc.)
Bildebøker
Paratekst
Hva får forsiden dere til å tenke på? Hva legger dere merke til?
Hva får tittelbladet dere til å tenke på? Hva betyd det i forhold til det som kommer senere?
Ikonotekst
Hva er det bilder av? Hva tror dere det betyr?
Hva står det i teksten? Er det noe som er annerledes i bildene?
Eventyr
Hvorfor blir eventyr fortsatt fortalt og lest for barn og voksne - i stadig nye former og medier?
Hva kjennetegner?
Grunnleggende muntlig sjanger/fortellingsform som finnes i ulike varianter i ulike hjørner av verden
Overnaturlig/fantastisk innhold
Formelpreget (lett å huske)
Ukjent forfatter, overlevert muntlig gjennom generasjoner
Engel og tydelig plotstruktur, klare kontraster
"Flate" karakterer, vekt på ytre (fengende) handling
tydelige markører på fiksjon, men formler som "det var en gang" og "snipp, snapp, snute" samt fiktive steder som Soria Moria - og tilbakevendende karakterer som Per, Pål og Espen Askeladd
Klassifisering av eventyr
Folkeeventyr
Muntlig overlevert, ukjent forfatter
Skjemteeventyr, egentlige eventyr, legendeeventyr, undereventyr, novelleeventyr, eventyr om det dumme trollet, dyreeventyr, formeleventyr
Kunsteventyr
Navngitt forfatter, skriftlig overlevering
Ofte mer kunstferdig/poetisk språk, med bruk av litterære virkemidler som metaforer
Ofte mer detaljerte beskrivelser av hovedersonens indre liv - følelser og tanker
Tolkninger av eventyr
Strukturalistisk
Psykoanalytisk