Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Hvordan blir ulike grupper gjenstand for ulike former for sosial kontroll …

- - - - Formell kontroll
        --> "Politiblikket"
        --> ulik mening bak kontrollen: kontroll på bakgrunn av kontrollørs erfaring/holdninger, oppfattes som legitim/rasistisk ut fra kontrollerts erfaring
        --> Ekskluderende/eksplisitt/direkte
        --> Konsekvens: eskalering; fengsel/bøter, marginalisering
      - (Holmberg) Politiet har definisjonsmakt (hendelser som er kriminelle, hvem som bør kontrolleres)
        -straffer ikke alltid, advarsel
        --> "ordentlige mennesker/ikke aggressiv": slipper oftere med advarsel
    - - Konsekvens:
        -Kontrollen fører til forskjellsbehandling av "våre" og "andre barn"
        -ser ikke sårbare individer (sextrafficking, asylsøkere)
        -uten hjelp ledes de ut i kriminalitet
        -raseprofilering
        
        Passet påskrevet. Utlendinger og kontroll i kriminalstatistikkens grenseland (Mohn)
        
        Mer straffelignende utlendingskontroll (hybrid kontroll) hvor man blander strafferett og utlendingsrett:
        --> Utlendingskontroll: diskriminerende og ekskluderende kontroll (ikke borger/borger)
        --> utvisning/fengsling/internering (Trandum)- ekskluderende kontroll
        
        --> Ulike statuser tilsvarer ulik kontroll:
        -Norsk statsborger, EU-borger, tredjelandborger
        eks: tredjelandsborgere: strenge krav om asylsøknad- møtes med strenge sanksjoner (fengsel) om du ikke søker raskt
        
        Kriminalstatistikken som kontrollbilde
        —> FrP bestiller statistikk tilknyttet utlendinger og krim: kommer ikke frem at feks en person begår flere lovbrudd
        —> omtale i media som om alle utlendinger er kriminelle
        -konsekvens: rasisme/fordommer/mer uformell+formell kontroll
      - Proaktiv og reaktiv kontroll:
        -kriminalitetsforebygging, oppfølging etter krim
        --> Inkluderende tiltak (inkluderende forståelsesgrunnlag) for de med fast bostedsadresse og oppholdstillatelse (Salto, oppfølgingsteam, mentor): årsaksforklaring sosiale årsaker (vanskelig barndom, litt resurser, rus)
        --> ekskluderende tiltak for "de andre" uten fast bostedsadresse/u/statsborgerskap (plasseres i institusjon): årsaksforklaring sosial uorden som må kontrolleres, beskytte samfunnet (sikkerhetstiltak)
    - - Globalisering --> mer flyktninger
        --> anderledes: avviker, trussel, utrygghet, mistenkelig
        --> Mediaomtale: utlendinger kriminelle, hets
        --> Politisk agenda: ordbruk
        
        Kontroll:
        --> Schengen-avtalen
        --> Grensekontrollen flyttes innover i landet
        
        --> Krimmigrasjon: hybrid kontroll mellom straff og grensekontroll:
        --> sett som lovbryter fremfor en som trenger hjelp
        --> kontrollen flettes sammen og blir likere
        --> strengere straffer for utlendingslovbrudd- oppkriminalisering av lovbrudd kun utlendinger kan begå! #
  - - - Økning i polisiær virksomhet utenfor politiet:
        --> blitt skapt et behov- folk tar mer ansvar for sin egen trygghet/sikkerhet (kjøp av sikkerhetstjenester)
        
        Vektere:
        Skiller seg fra politiet: annet verdigrunnlag og de jobber ut fra reglene deres arbeidsgiver setter
        --> vektere beskytter den som betaler lønna deres
        --> politiet skal beskytte samfunnet (offentlig gode)
        
        Konsekvenser av mer Overvåkningskamera/Bortvisning
        -kan true bevegelsesfrihet og ytringsfrihet
        -færre steder for uønskede grupper å bevege seg
        --> ungdommer i liminalfasen holdes utenfor
        
        Årsak: Samfunnet blir løsere, mindre formell kontroll?
        -løsere bånd, løsere relasjoner -mindre primær kontroll, mer sekundær kontroll
        -spesialist med atferdskontroll som yrke
        -gjensidig avhengighet til hverandre byttes ut med avhengighet til systemer og organisasjoner
        --> skaffer heller en alarm enn å be naboen se etter huset
        Christie: Hvor tett et samfunn
      - Beckett og Herbert: Dealing with disorder: Social control in the postindustrial city
        
        Mer kontrolleres og kontrollnettet utvides: Net Widening
        Gated communities (Fortress city) og Trespassing laws i USA
        
        Restriksjoner i offentlige private områder: feks i parker, kjøpesenter
        
        Konsekvens:
        --> kontrollen trenger ikke ha bakgrunn i kriminalitetsforebygging der man skal ekskludere en som er skyldig i et lovbrudd, men økonomisk profitt; feks at man vil tiltrekke seg vellykkede mennesker i Gated communities (butikker, leiligheter)
        --> fattige, uteliggere til sjenanse trekker ned verdien på området
        --> Den formelle kontrollen: "opprydding", bortvisning og ekskluderer plagsomme eller uønskede grupper i samfunnet
        
        Liminalfasen; fasen der man står i et mellomsjiktet, feks ungdom som driver med utagering (avvikende atferd)
        --> Kan bidra til straffeforfølgelse av mennesker som ikke har gjort noe ulovlig eller burde vært i straffesystemet
        -livsløpsteori: vokser av seg "fasen" hvor de bedrive ugagn, folk i liminalfasen som ville vokst det av seg blir tatt
        --> kan bidra til stempling?
  - - - --> eks strafferetten tar over en konflikt mellom to aktører.
        Kan oppstå fremmedgjøring hvor offer havner på sidelinjen og ikke lenger "eier" sin egen sak, mens saken i stedet nå er mellom staten og gjerningsperson.
        --> Det viktigste for feks offer vil ikke nødvendigvis belyses.
        I stedet for at den uformelle kontrollen fører til normativ integrering ved at begge aktører blir sett/hørt, tar ansvar og kan komme frem til en felles løsning, kan kontrollen heller føre til ansvarsfraskrivelse
        
        -Hvor tett et samfunn (Nils Christie)
        -Nils Christie om uformell kontroll i lokalsamfunn (Ugelvik boka s 90)
      - Vold og overgrep i hjemmet (Skjørten)
        -problematisk at man går ut fra at formell strafferettslig kontroll er løsningen i eks: voldssaker
        --> Konsekvens: kan ødelegge familier, redusere inntekt, kan minske anmeldelsestilbøyelighet
        --> konfliktråd, behandling bedre?
  - - - Proaktiv kontroll
        —> kontroll av mye data kan skape forstyrrelse og være ineffektivt
        --> vanskelig å tolke meninger bak handlinger
        --> Usynlig (implisitt) kontroll
      - Konsekvens:
        --> alle blir kontrollert, uavhengig av om man har gjort noe kriminellt eller ikke: hva med personvernet?
        --> legalitetsprinsippet: skal ikke straffes uten å ha brutt en lov
        
        Problematisk: vet ikke hvem som får tak i informasjonen
      - (Ikke fra Halvorsen) Politi i gatene, synlighet
        --> kan skape falsk trygghet, eller frykt
        --> opplevelse av at det er mye mer kriminalitet enn det egentlig er
    - - Alle er kontrollører og mottakere
  - - - Gatekapital (Sandberg og Pedersen)
        --> Konsekvens:
        -ekskluderes
        -grupper gjør motstand mot majoritetssamfunnet og lever etter egne normer og regler langs elva (sekundære tilpasningsformer)
        --> alt kapitalhierarki svar på solo kont
        -vanskelig å tilpasse seg konforme samfunn når man er inkludert i Gatekapital/Gatekultur --> ekskluderes fra majoriteten
        
        Goffman: Totale institusjoner
        -mortifikasjonsprosess: blir institusjonsmenneske (skrelle roller)
        -batch living
        -motkraft; sekundære tilpasningsformer- konsekvens av kontrollen
        --> virker mot sin hensikt: kan bidra til nye normbrudd
        
        Fungerer fengsel rehabiliterende?
        --> Psykiske plager; redd for mennesker, vanskelig å riste av seg den totaliserende kontrollen på utsiden
        
        Prisoners and their victims: techniques of neutralization: Ugelvik
        --> Uformell kontroll blant innsatte:
        --> Subkulturelle normer
        --> Nøytraliseringsteknikker for å kunne leve med seg selv, og for å bli godtatt av de innsatte/betjentene
      - --> På gata: Finstad referert i Holmberg (Hva gjør politiet, 2014, s.159) argumenterer for at hyppige kontroller av narkomane og konfiskering av deres stoff har direkte kriminalitetsskapende effekt fordi "de narkomane blir tvunget ut i kriminalitet for å skaffe penger til nytt stoff".
      - (Is prison drug treatment a welfare service: Kolind)
        -Bøter: for de som ikke klarer opprettholde reglene i fengsel (rusmestring) kan bøtelegges: opparbeider seg stor gjeld + soner straffen uten besøk
      - Uformell kontroll:
        -Stigmatisering
        -familie, venner tar avstand, samfunnet (primær kontroll + sekundær kontroll)
        -vanskelig å få leilighet, jobb
        
        Stempling
        -ser seg selv som kriminell
        -Habitusbegrepet: endrer oppfatning av seg selv og inkorporerer denne oppfatningen i sin væremåte (sitt sosiale habitat
      - Revold: Innsattes levekår
        -innsatte har dårligere levekår
        -sliter med narkotikabruk, eller vokst opp i hjem med rusbruk
        --> Konsekvenser av mislykket proaktiv kontroll (politiet/hjelpesystem)
        -fungerer fengsel (ekskluderende kontroll)? Et flertall soner på nytt
        -fungerer forebyggingen (den proaktive kontrollen)? lav utdannelse, fattigdom, utsatt for mishandling i barndommen
      - For gjengangere i møte med politiet:
        --> eks rusmisbrukere, marginaliserte grupper
        --> Tap av ansikt (face), tap av sin sosiale maske (Ugelvik)
        --> dårlig selvbilde
      - Rusche & Kirkenheimer (Ugelvik)
        -utviklingen av straffesystemet knyttes til behov for arbeidskraft i arbeidsmarkedet--> Tonje: Svarte som arresteres for narkotikalovbrudd og brukes som billig arbeidskraft i fengsel i USA
    - - Problematisk:
        -vanskelig å straffes/behandles av samme person i fengsel (Giertsen og Rua)
        -Konsekvens: velge å ikke motta behandling, sette seg på bakbeina, forvirring
        --> kan tolkes som motstand av kontrollører, de ilegger en spesiell mening (sin tolkning) til forvirringen- oppfattes som vanskelig: dobbelt straff
      - -Punishment and welfare in scandinavia (Smith, Ugelvik)
        Strafferettslig kontroll skal være byråkratisk, lik for alle, mens medisinsk kontroll skal være tilpasset individet og gi et tilrettelagt tilbud
        --> kan gå ut over innsattes rettssikkerhet i straffesystemet at man gjør inngripende intervensjoner (hjelp) gjennom en behandlingslogikk. Man kan da risikere paternalisme (overformynderi)
        --> fjerner muligheten for motstand og kritikk fra marginaliserte grupper i samfunnet
      - Medisinsk kontroll av avvikere:
        Chriss: avvikende atferd resultat av sykdom:
        --> offerkultur, ikke ansvarlig for egne handlinger
        --> tilregnelig? Kan ikke lenger ta egne valg
        
        Positiv:
        --> Tilbud om hjelp/rehabilitering, rusmestring, oppfølging
        --> komme seg ut av kriminelt liv, slutte med narkotika
        --> kartlegging
      - Introduction: punishment, welfare and prison history (Ugelvik, Smith) + (Christie) Hvor tett et samfunn
        Mer velferdspregede fengsler skifter fokus fra ren straff, (ond, kriminell) til rehabilitering, forståelse (menneske; mister jobb, familie, nettverk utenfor)
        -Fengsel: Kontroll tilknyttet løse samfunn: hensette i fengsel: vi har løse bånd til lovbryter, formelle sekundære eksterne kontrollører, kontrollen er straffen utenfor samfunnet (i en total institusjon)
        -Welfare: mer enn straff som et onde; har en hensikt (relativ straffeteori): normalitetsprinsippet, utdanning, hjelp, støtte: mer lik kontroll fra tette samfunn?
        --> fengselets "løse sosial kontroll" kan skifte fokus til å forsøke å se mennesket bak handlingen, som man ville gjort i tette samfunn
        --> Men, kontrollen utføres av formelle kontrollører: vanskelig å integrere innsatte tilbake til samfunnet:
        --> vanskelig å stole på de som straffer, be om hjelp
        --> motstandsteknikker, overlevelsesteknikker
        
        (Chriss, Young) Bulimiske og kannibalistiske samfunn
        -Ekskluderer ; hensette i fengsel/institusjon og inkluderer (forsøker å hjelpe innsatte gjennom hjelpeapparat og velferdstilbud
        
        Goffman: Karakteristikker i totale institusjoner
        -motstand mot batch living
        -nye normbrudd #
        
        Giertsen og Grua
        -vanskelig å be om hjelp
  - - - Konsekvens av den omfattende uformelle kontrollen:
        Taushet som overlevelsesstrategi for barna og deres mødre
        -skamfølelse, stigmatisering
        -barna stemplet på grunn av mødrenes "feil"
    - - NB: Kan se på partnerdrap i etnisk norske familier som æresdrap, drap av barn, eller vold i hjemmet som uformell kontrollhandling
        --> feks utroskap, ønske om å skilles, vil ut av voldelig forhold