Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Utfordrende sider ved norsk språk - Coggle Diagram
Utfordrende sider ved norsk språk
Fonologi
Fonem
Norsk skriftspråk er bygget på det ortofone prinsipp
Avgjørende for eleven å kunne lytte ut enkeltlydene i språket
Vanskelig for elever som har andre fonemer, fører til rettskrivingsfeil
Vokaler
Mange vokaler som uttales langt framme i munnen og med rundede lepper, noe som kan by på problemer for de som skal lære norsk
Særlig er den fremre u-lyden lite utbredt globalt sett
Y kan forveksles med I, U med O
Når lydene er betydningsskillende, kan det oppstå misforståelser
Kan være et poeng å fokusere på de minimale parene når man øver på uttale med minoritetselever
Også problem med at kort og lang vokal er betydningsskikkelde, fks. hat/hatt og skule/skille
Konsonanter
Byr på færre problemer enn vokalene
Når de uttales feil, er det ofte skillet mellom stemt og ustemt som viskes bort: tabbe blir tappe
Konsonantforbindelser kan være vanskelige, og norsk språk har mange slike - noen elever kan "løse problemet" ved å legge til en vokal
Sj- og kj-lyden
Mange skrivemåter, lite utbredt globalt sett
Felles lyder
Selv om en lyd eksisterer i morsmålet, så opptrer det kanskje kun i bestemte deler av ordet, fks. først eller sist
Trykk og tone
Norsk har forskjeller i tonelag som kan være avgjørende for betydningen av ordet - gjør at de fleste dialekter skiller mellom fks. bønder (tonem 1) og bønner (tonem 2) i uttale
Tonem er et fenomen som fins i få europeiske språk
Morfologi
Morfem
På norsk brukes morfemene til å betegne fks. gjenstander, hendelser og egenskaper - kalles leksikalske morfemer
I tillegg brukes de til å vise om det er en eller flere, markere tidspunkt, markere grad - grammatiske morfemer
Store forskjeller mellom språk, både når det gjelder hvordan man bygger opp ord, og hva slags informasjon de ulike morfemene skal gi oss
Ordklasser
Tradisjonelt er de norske ordene delt inn i ti ordklasser
Lett å ta for gitt at andre språk har de samme ordklassene
Av de åpne ordklassene er det bare substantiver og verb som finnes i alle språk - adjektiv mangler i noen få språk
Norsk er et svakt syntetisk språk
Har derfor et relativt enkelt mønster for bøying av substantiv og verb
Kan være store forskjeller på hvordan de opplever det norske bøyingssystemet
Nyttig å vite om morsmålet er syntetisk eller analytisk, i analytiske er det behov for mange funksjonsord
Uttrykke tid og varighet
Valgmulighetene når det gjelder fortid, kan være forvirrende for andrespråkselever fordi det er små distinksjoner i betydningen mellom dem
Å uttrykke grammatisk kjønn
Enkelte språk skiller ikke mellom grammatisk kjønn og det er ikke nødvendigvis samsvar mellom de som gjør det
Stort sett vilkårlig hvilket grammatisk kjønn ord på norsk har
Å uttrykke mengde
Viktigste måten på norsk er gjennom bøying av sybstantiver
Ganske vanlig på andre språk også
På norsk er det bøyingsmorfemene til substantiver og adjektiver som står for markeringen av entall og flertall, er det på andre språk også markering av tall ved verb
Å uttrykke kjent og ukjent informasjon
Vi skiller mellom bestemt og ubestemt form både i entall og flertall ved å bruke ubestemt og bestemt artikkel i tillegg til ubestemt og bestemt form av substantivet
Ikke alle språk har kategorien bestemthet
I tillegg til en blanding av foranstilt og etterhengt artikkel har norsk dobbel bestemthet - når adjektivet står sammen med substantivet (den snille studenten)
Ikke vanlig språklig trekk
Å uttrykke posisjoner
Den norske bruken av preposisjoner kan oppleves som vanskelig fordi det ikke alltid er en logisk forklaring på hvilken preposisjon som skal brukes til enhver tid (sitter PÅ stolen, går PÅ sirkus, bor I Norge, feirer PÅ Bali)
I tillegg dialektale forskjeller
Å sette sammen og lage nye ord
Mange spesifiseringer er sammensetninger, slik som "lenestol"
Kan by på problemer for elever med et mindre komplekst ordforråd
Sammenlignet med andre språk har norsk mange sammensetninger, kan i andre språk komme til uttrykk gjennom andre grammatiske konstruksjoner
Syntaks
Intiutivt: Vi som har morsmålskompetanse i norsk har en intuitiv følelse av hva som er en riktig formulert norsk ytring
Ulikheter
Ulikheter mellom språk når det gjelder rekkefølgen av ledd i setninger og hvor fast denne leddrekkefølgen er
Å påstå eller informere
Bruker fortellende setninger: "Per spiste sjokolade"
Deler i SOV-språk, SVO-språk og VSO-språk
Norsk er et SVO-språk, altså subjekt-verbal-objekt
Norsk deler en rekke trekk med andre SVO-språk
Vanskelig for elever som har SOV- eller VSO-språk
Inversjon
Problem knyttet til regelmessighet i norske setninger
Siden det finitte verbalet alltid kommer som andre leddet i helsetninger (V2-regelen), vil subjektet komme etter det finitte verbalet dersom et annet ledd enn subjektet kommer i forfeltet
"I går fikk Tornerose gift"
Fenomen som kan by på utfordringer både dersom morsmålet har den samme setningsstrukturen som norsk, og dersom morsmålet er SOV- eller VSO
Plassering av setningsledd
Utfordrende trekk ved norsk - leddsetninger har en annen leddplassering enn i helsetninger
Elever lærer ofte leddrekkefølgen i helsetninger først, og vil ofte overføre leddstrukturen i helsetninger til leddsetninger
"Ikke"
Regelmessig fenomen at setningsadverbialet "ikke" alltid opptrer i midtfeltet av helsetninger
Setningsadverbialet vil de plassere etter det finitte verbialet
Å stille spørsmål
Kan stille spørsmål på mange måter
Tale: forandre tonefall
Skiller mellom to: ja/nei spørsmål og med spørreord
Å uttrykke fullstendige setninger (subjektstvang)
En setning skal ha både subjekt og verbal
Ikke alle språk har samme krav til subjekt
I noen språk kan man sløyfe subjektet dersom det ikke er en person eller instans som handler
Problem knyttet til konstruksjoner der pronomenet "det" er subjekt
Problem knyttet til relativsetninger der "som erstatter det egentlige subjektet (jeg kjenner en som bor i Tromsø)
NOTER SPESIELT
Det norske vokalsystemet kan oppfattes som komplisert fordi norsk har mange fremre (og særlig rundede) vokaler
Det er vanlig å rene at norsk har et relativt enkelt bøyingssystem for substantiv, pronomen og verb, mens artikkel- og preposisjonssystemet kan oppfattes som problematisk
Setingsstrukturen i norsk er regelmessig og derfor enkel, men inversjon og ulikheter mellom helsetningsstruktur og leddsetninger kan by på problemer
Opplæringsloven §2-8 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter
Rett til særskilt norskopplæring inntil de kan følge ordinær undervisning
Om nødvendig morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring
Enten ved egne lærere eller læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter (nivåbasert, ikke aldersbasert), eller i form av tilpasset opplæring innenfor den ordinære læreplanen i norsk
Kommunen bestemmer i henhold til ressurser
2012: kan organiseres egne grupper, klasser eller skoler (innføringsklasser)
Kan også gi særskilt norskopplæring ved å ha to lærere inne i klasserommet
Leseopplæring
Urfordringen: Muntlig førstespråk --> Skriftlig norsk
Anbefalte: Muntlig førstespråk --> Skriftlig førstespråk --> Skriftlig norsk (leseferdigheter kan overføres)
Vanligst: Muntlig førstespråk --> Muntlig norsk --> Skriftlig norsk
Stillasbygging
Språklig støtte der det er nødvendig, midlertidig, slik at eleven blir i stand til å gjøre oppgaven på egen hånd
Senere, tydeligere, større variasjon i intonasjon, mer bruk av trykk, pauser, unngå sammentrekninger
Morfologi og syntaks: velformede setninger, kortere, mindre komplekse, SVO-ordstilling, mer presens, flere ja/nei
Semantikk: unngå idomatiske uttrykk, mer nominaler og verb, bruker verbet "å være" mer
Innhold: forutsigbare temaer, her og nå orientering, enkle, interaksjonsstruktur
Tospråklig ordbok, bilde-bokstav med figurer som starter på rett bokrav på morsmålet, nivådelte grupper og utilsiktede konsekvenser, lesestrategier, tospråklige eller oversatte bøker
Tverrspråklig perspektiv kan øke elvenes bevissthet om språk i sin alminnelighet
Lesing og skriving
På mange måter er skillet mellom lesing og skriving i begynneropplæringen et kunstig skille
Aktivitetene i praksis tett vevd sammen
Mange barn skriver seg til lesing, på datamaskin og/eller for hånd
Tekster som elevene leser, kan bearbeides gjennom skriving, og muntlige samtaler
Viktig at læreren legger til rette for at elevene kan bruke språket både muntlig og skriftlig
Interaksjon, eller samhandling rundt tekster, er viktig for språktilegnelsen
Må få mulighet til å strekke seg og bli møtt med høye forventninger
Ikke sikkert språklig forenkling er det beste, mye som tyder på at de lærer mer gjennom språklig forhandling (mulighet til å finne fram til forståelse og mening gjennom muntlig samhandling med andre)
Viktig å huske på at selve grunnforståelsen a hva det vil si å lese og skrive, utvikles i løpet av de første skoleårene - å lære å lese og skrive handler om å finne og skape mening i tekster, og om å utvikle en identitet som leser og skriving - mestring og mening er viktig
Metasrpåklig bevissthet viktig, spesielt for å "knekke koden" i et alfabetisk skriftspråk - lytte ut lyder i talte språk
Utforskende skriving: elevene kan bygge på de språklige ressursene de har og utforske skriftspråket ut fra sitt ståsted
Det muntlige språket som grunnlag for skriveopplæringen
Flerspråklige elever trenger å utvikle sitt muntlige andrespråk, både det å lytte og det å tale på norsk, parallelt med lese- og skriveutviklingen
Opplæring for flerspråklige elever vil kreve et systematisk arbeid, slik at elevene får utvikle sitt muntlige andrespråk
Den første lese- og skriveopplæringen på morsmål
Forskning viser at elever med begrensede ferdigheter i et nytt språk vil ha best læringsutbytte om de også får anledning til å utvikle morsmålet
Utvikling av morsmålet har sammenheng med elevenes identitetsutvikling og deres oppfatning av flerspråklighet som verdi
Kan ha betydning for forholdet mellom barna og foreldrene og elevenes kontakt med familie og foreldrenes hjemland
De beste resultatene av morsmålsopplæring og tospråklig opplæring oppnås når elever har slik opplæring gjennom mange år
Motstrid i regelverket i norsk skole, der undervisning i morsmål er å betrakte som en overgangsordning som bare gjelder så lenge eleven har enkeltvedtak
Er utarbeidet egen læreplan i morsmål for språklige minoriteter, og hovedformålet i denne er å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket