Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Hermeneutikk - Coggle Diagram
Hermeneutikk
Hermeneutikk handler om fortolkning. Om videreformidling, om kommunikasjon. Guden Hermes var formidlernes gud, ifølge gammel mytologi.
Begrepet hermeneutikk betyr det samme som fortolkningslære og forståelselære, og er et begrep som stammer fra 1600-tallet. Begrepet er utledet av det greske ordet ”hermeneuein” som betyr “å uttrykke, å utlegge og forklare“. Å uttrykke seg, kan sies å være en tokning eller oversettelse av indre tanker. Aristoteles skrev det språkfilosofisk verket ”Peri Hermeneias” som på latin ble til De Interpretatione. Det latinske uttrykket Interpretatione er det som ligger til grunn for alle begreper om å fortolke i det moderne europeiske språk (Krogh 2003, 216).
Hermeneutikk blir betegnet som tolkningskunst og læren om tolkning og kan videre forklares som studiet av: 1) Hva forståelse er. 2) Hvordan vi kan oppnå forståelse.
Hermeneutikk, også kalt aktørperspektivet, er den strake motsetning av det analytiske perspektivet (positivismen), og er basert på en ren humanistisk vitenskaps forståelse. Mens positivistene vektlegger å forklare og finne sannheten, vektlegger hermeneutikken fortolkning og forståelsen gjennom refleksjon.
Virkeligheten ses her på som en sosial konstruksjon og manifestasjon av menneskelig intensjonalitet. Dvs. som en virkelighet som ikke lar seg objektvisere eller kvantifisere i målbare tallstørrelser, men som må forståes på bakgrunn av undersøkelses enhetenes subjektive meninger.
Hermeneutikkens ontologi er at undersøkelses enhetenes virkelighetsoppfatning er flertydig og at den om tolkes fortløpende, avhengig av hvilken situasjon de befinner seg i. Virkelighetsoppfatningen deres må derfor forståes på bakgrunn av det kontinuerlige vekselspillet som foregår mellom deres egne opplevelser og den samlede opplevelse strukturen de har tilegnet seg gjennom samvær med andre over tid (sosialiseringsprosessen).
-
-
-
Max Weber: fortolkende forståelse av sosial handling. Kausal forklaring av handlingenes årsaker og konsekvenser.
En tenkning som har med seg både det hermeneutiske og det formålsrasjonelle, et realistisk syn på hvordan mennesker handler.
Fra selvfølgelig fortolkning til metodelære: regler for fortolkning, avdekke de kulturelt forskjellige reglene som gjelder.
En filosofisk retning: Heidegger (ja, han fra fenomenologi-kap.) og Gadamer – sistnevnte her et viktig navn.
Om forståelse, utlegning og anvendelse (applikasjon, som det står i boka)
-
Mennesket er et fortolkende, historisk, språklig, vesen.
-
-
Phronesis-begrepet: kunnskap er praksis og praksis er anvendelse! Kunnskapsformer som ikke kan læres, men erfares!
-
Hermeneutisk forståelse er dialogisk forståelse (boka, side 309).
Mer praktisk: er man åpen for gjenstandsfeltet? Spørsmål og nye spørsmål, forskningsprosessen er åpen og uavsluttet, andres karv på meningsfullhet og sannhet (anerkjenne dette).
-
Tradisjonelt: fortolkning av hellige tekster. De klassiske religiøse tekstene, som Bibelen i vår kulturkrets. Satt på spissen: liv og død kan avgjøres av en fortolkning , hvilken mening som legges inn i en tekst, hvordan fortolkninger utløser handling.
Hermenautiske sirkel
Innenfor kvalitativ metode snakker man gjerne om den hermeneutiske spiral. En beskrivelse av fortolkningsprosessen som er i stadig bevegelse mellom forståelse/forforståelse og fortolkning.
Johannessen et.al (2010) beskriver dette med å ta utgangspunkt i fortolkning av tekster. For å begrunne fortolkning av eksempelvis et sitat i en tekst, må forskeren vise til fortolkning av hele teksten. For å begrunne fortolkning av hele teksten, må forskeren ta utgangspunkt i fortolkning av eksempelvis enkeltsitater.
Vi kan aldri bli kvitt vår bakgrunn og våre erfaringer, og ingen forståelse kan starte helt objektivt. Forståelse har sammenheng med den konteksten det skal forstås innenfor. I arbeidet med for eksempel en tekst, et dikt eller artikkel vil leseren alltid ha en viss forutgående forståelse med seg. Den hermeneutiske sirkelen handler nettopp om at leserens forståelse forutsetter en annen forutgående forståelse, kalt fordom. Fordommer er i følge Gadamer m.fl. et positivt begrep fordi fordommer ikke er noen hindring, men kan heller betraktes som positive forutsetninger for forståelse og innsikt. Forståelse er umulig uten fordommer, fordi vi blant annet tar utgangspunkt i den forståelse vår egen periode gir.
-
Hermeneutikk er intet fjern teoretisk prinsipp, men ifølge hermeneutikere noe vi alle gjør hele tiden.