Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Artikler - Coggle Diagram

- - - - Omhandler 22juli-kommisjonen kritikk av PSTs reaktive og proaktive handlinger i forbindelse med katastrofen 22-juli: Kommisjonen mener til en viss grad at angrepet kunne vært avverget; kritiserer "det som burde vært gjennomført men som ikke ble gjort"
        
        --> Halvorsen lurer på om kritikken mot PST tar høyde for ulike begrensninger (epistemiske, organisatoriske og teknologiske) av overvåkning og etterretningssystemer i moderne demokratiske rettsstater
        
        Kritikken kommer fra to sider:
        --> på ene siden fra venstre i form av et dystopisk skrekksamfunn der utviklingen går mot totalitær kontroll
        eks; "1984", "The watchers"
        --> på andre siden fra høyre i form av store visjoner om overvåkningens uutnyttede muligheter for effektiv kriminalitets- og terrorbekjempelse
        
        Halvorsens tese; sidene bør reflektere over overvåkning- og etterretningsinstitusjonenes begrensninger i å ivareta rollen som myndighetene har definert for dem; nemlig at institusjonene er tillagt ansvaret for å eksempelvis forhindre en bestemt type onde; terror
      - Halvorsen skiller mellom handlinger og hendelser:
        --> det er viktig for våre moralske vurderinger av onder som skal bekjempes og tiltak myndighetene setter i verk for å bekjempe dem
        Eks; ulykker og katastrofer omfatter både handlinger og hendelser (typisk gjenstand for undersøkelseskommisjoner)
        -må skille mellom disse da de vurderer moralsk på to vidt forskjellige måter
        
        Hendelser:
        --> onder som naturkatastrofer, sykdomsepidemier og ulykker
        
        Handlinger:
        --> identifiseres ved sin mening
        --> handlingens meningsinnhold må beskrives og forklares på grunnlag av innholdet i målene, oppfatninger og intensjoner som vi kan ilegge aktøren (den som handler)
        --> hvilke grunner gir aktøren for den utførte handlingen
        --> intenderte onder mer alvorlige enn ikke-intenderte onder, selv om resultatet er likt (eks døde mennesker)
        
        Staten har større plikt for å beskytte oss mot intenderte onder
        --> det er vanskelig å komme med forutsigelser for de som jobber med etterretning/overvåking, for dette betyr at de i så fall må kunne identifisere enkelthandlinger
        --> Siden handlinger kun kan identifiseres ut fra sine meninger, vil en etterretningsanalytiker ikke kunne identifisere en handling som en bestemt handling, så lenge man forhindres fra å fortolke innholdet i en konkret persons eller gruppes mål, intensjon eller oppfatning
        eks: man forstår ikke språket til overvåkningsobjektet, og derfor ikke forstår trusselen
        
        Begrensningen for elektronisk overvåking er dermed hermeneutisk (altså hvordan vi fortolker og hvilke metoder vi bruker), og ikke elektronisk
        --> det finnes feks ikke seismikk som forteller oss hvilke fysiske bevegelser som fører til hvilke handlinger
      - USA;
        -Overvåking av metadata i motsetning til individualisert innholdsdata, kan fremstå som mindre sensitiv enn feks tapping av innhold i en samtale
        --> rutinemessig innhentet info av eks våre telekomselskaper, som vi godkjenner
        --> USA- mener info ikke er beskyttet av "skjellig grunn" og overvåker dataen
        -Er dette grunnlovsstridig og problematisk for rettssikkerheten?
        
        Enorme mengder data som overvåkes, uavhengig av om det er skjellig grunn for mistanke, eller mistanke om lovstridig atferd
        --> påstår at det gjennom denne type overvåking er avverget flere terroraksjoner
        
        Grunner til å være skeptisk til overvåkningens effektivitet:
        
        1) Krav om belegg (bevis) for påstandene fører ofte til vage forklaringer som er vanskelig å etterprøve
        
        2) Når opplysningene etterprøves er ofte informasjonen blitt innhentet gjennom andre etterretnings- og etterforskningsmetoder, som tips fra informanter eller samarbeid med andre org
        --> nålen overlevert før høystakken blir overvåket
        --> kan tyde på at overvåkningen kan være unødvendig/ikke avgjørende
        
        3) Terror formes ofte av konkrete individuelle handlinger som krever korrekt fortolkning i riktig kontekst; det finnes ingen algoritme som ved innsamling, lagring og analyse av mønstre i metadata, kan erstatte analytikernes fortolkning og dømmekraft i organisasjonenes forsøk på å identifisere og avverge terrorhandlinger
        
        Etter at hendelsen/katastrofen er skjedd så er det enkelt å si at signalet var krystallklart, mens når handlingen ikke har skjedd er det vanskelig å tolke en spesiell handling som noe som skal føre til et endelig utfall, feks 9/11
        --> da er handlingen kun en handling, fylt av motstridende handlingsinnhold
        
        Man ser en endring hvor man fokuserer på overvåkning mot kapasitet enn intensjon, feks om man kjøper eksplosiver eller ingredienser til eksplosiver så kan dette overvåkes
        --> det kan være vanskelig å finne belegg for intensjon gjennom som overvåkning- og at etterretningsorganer ikke klarer forutse alvorlige sentrale hendelser er en pekepinn på det
        --> eks så har ingredienser til eksplosiver både negative og positive egenskaper, vanskelig å vite at det er forberedelseshandlinger til å lage eks bombe
        
        Det kan virke som at kapasitetsanalyser ikke nødvendigvis er den beste veien å gå for å avdekke mennesker eller grupper som kan være en sikkerhetsrisiko
        --> når man får for mye data å analysere, hvor det er store datamengder å gjennomgå og i tillegg er problematisk å tolke intensjon og forutsi handlinger i fremtiden, vil heller kommisjonsrapporten (resultatet) vise til overvåkningens begrensninger enn muligheter
    - - Ashley er uenig i den generelle bruken av begrepet resistance, altså motstand, som benyttes om sekundære tilpasningsformer i totale institusjoner (fengselet)
        --> hun mener at begrepet brukes for bredt, og dermed minsker verdien av handlingene til de som faktisk gjør motstand
        
        Hun mener at motstand er bevisste og forstyrrende politiske handlinger, samt gjennomtenkte angrep mot institusjonen og dens formål
        --> mye av atferden passer ikke denne beskrivelsen
        
        Ashley lanserer begrepet friksjon som skal beskrive reaktiv atferd som oppstår når man befinner seg i sterkt kontrollerte miljøer
        -ubevisste reaksjoner som bare skjer, en slags automatisk respons som naturlig oppstår i kontrollerte miljøer
        
        --> ved å stemple alle handlinger som motstand har man samlet mye forskjellig atferd med ulik mening, årsaker og effekter i en politisk ladet kategori
        -man legger således "meninger" i de innsattes handlinger som de ikke nødvendigvis hadde i utgangspunktet
        
        Det er viktig å skille mellom meningen bak handlingen for å skille mellom motstand og friksjon:
        --> Friksjon: når man handler uten tanke på om handlingen var lovlig eller ikke, altså ubevisst
        --> Motstand: Når man bevisst er ute etter å tøye reglene
    - - Artikkelen omhandler i hvilken grad vi samarbeider med politiet
        --> B&J mener at jo mer tillit vi som innbyggere har til politiet, jo mer sannsynlig er det at vi vil samarbeide med dem og kontakte de hvis vi opplever normbrudd i lokalsamfunnet
        -samarbeidsvilligheten korrelerer med ønsket om konformitet eller regulering av atferd i lokalsamfunnet
        
        Jo større opplevelse av fare jo større sannsynlighet for samarbeid med politiet
        
        Jo større opplevelse av moralske trusler, jo større sannsynlighet for samarbeid med politiet
        
        Jo større tiltro til at politiet har god kompetanse (hvor de ikke gjør ting verre), og at de er til å stole på, jo større sannsynlighet for samarbeid
        
        Dette handler om hvordan vi som innbyggere reagerer på normbrudd med for eksempel uformell kontroll
        --> eks vi kontakter politiet hvis vi opplever bråk på offentlig sted som bryter med normene i det offentlige rom
  - - - Karakteristiske kjennetegn ved totale institusjoner:
        Totale institusjoner er et samlebegrep for alle institusjoner som fengsler, kostskoler, militærleirer ol
        
        Alle sider av livet dekkes innenfor veggene av institusjonen, og de vanlige barrierene som separerer livet i ulike deler (jobb, sove, fritid) eksisterer ikke
        -man er atskilt fra samfunnet over lengre tid
        
        Det forventes at man gjør alt sammen med de andre i institusjonen, på samme måte til samme tid
        --> dette betyr også at man mister sin individuelle status, for man er bare en del av en gruppe hvor alle blir sett som like individer
        --> batch living: individet ses som del av gruppe likestilte individer i samme situasjon (innsatte helt like)
        --> institusjonen er totaliserende
        
        Skaper en motkraft; man vil være et individ
        --> man blir generalisert og totalisert, og er ikke lenger et individ; man yter motstand mot dette for å finne sin egen unike identitet; sekundære tilpasningsformer
        --> sekundære tilpasningsformer; kan se de som en konsekvens av sosiale kontroll i en total institusjon
        
        Sekundære tilpasningsformer kan bidra til å styre selvfølelsen og gjenoppretter følelsen av å være et individ
        --> kan også bidra til å bygge subkulturer i fengsel hvor man kan opprettholde roller utenfra
        --> frontstage som mønsterfange, men backstage yter man direkte motstand
        
        Alle aktivitetene overvåkes av eks betjenter og man blir kontrollert gjennom formell kontroll
        --> hele dagen blir planlagt for deg og alle aktivitetene som planlegges følger institusjonens visjon eller handlingsplan
        -livet blir kontrollert og formelt administrert i en total institusjon
        --> blir også kontrollert av hverandre gjennom uformell kontroll innsatte imellom, mellom betjent og innsatt, og mellom betjentene
        
        -vokser frem en bestemt form for sosial kontroll; to medlemsgrupper med egne roller og kriterier (eks betjent og innsatt), som står i hierarki til hverandre; den ene utøver formell kontroll over den andre (kontrollører), mens den andre blir kontrollert
        
        Man gjennomgår en mortifikasjonsprosess, hvor man skreller av seg alle roller man har innehatt før man kom til institusjonen
        -gjøres for at man kan bli en mønsterinnsatt og skal ta på seg institusjonsrollen
        --> rollene man har hatt før man kom tl institusjonen er irrelevante for livet i institusjonen
      - Hovedpoenger
        
        Fengsel er et system som skaper motstand
        Goffman mener at de sterke sosiale kontrolltrekkene i totale institusjoner på mange måter motarbeider den sosiale institusjonens intensjoner
        --> sosial kontroll kan fremstå for den kontrollerte på en måte som bidrar til å skape nye normbrudd
        --> I stedet for at sosial kontroll virker som ønsket, så skaper det normbrudd
        
        Makt og motstand er to fenomener som er tett sammenknyttet
        
        -Alle fengsler er totale institusjoner (like)
    - - --> Artikkelen handler om ulike teknikker og strategier for hvordan innsatte kan nøytralisere skyldfølelse etter å ha utført kriminalitet mot individuelle ofre
        --> Den handler også om hvordan man tilpasser seg den uformelle kontrollen og det moralske presset i fengsel ved å gjenopprette sitt eget moralske selvbilde. Man vil ikke være en del av "de onde" eller "monstrene" som alle føyes innunder batch living, men man er et selvstendig individ som ikke har gjort noe "som er like galt" som de andre
        
        En total institusjon vil ha et totaliserende kontrollblikk på den innsatte
        -batch living; kan skape problemer for hens selvbilde
        
        Vil finne mening når de blir helt like for betjentene
        --> ser omskrivingen/rekonstruksjonen av offerrollen som motstand mot den moralske posisjonen de er i som innsatte i fengsel
        --> ses som slemme og dårlige mennesker, og prøver å takle situasjonen
        
        --> utsatt for uformell kontroll i fengselet, der det oppstår subkulturer hvor eksempelvis en form for kriminalitet er verre enn en annen, man bryter kanskje en forventning til en bestemt norm
        --> kan oppstå hierarkier, hvor det er nødvendig å få bukt med sin selvfølelse og status
        
        Kriminalitet gjort mot individuelle ofre
        --> innsatte rasjonaliserer og bagatelliserer den kriminaliteten de har gjort for å nøytralisere sin egen skyldfølelse
        --> finner alternative måter å forstå seg selv på, og fremstille seg selv for andre
        -bygger opp selvet i sitt narrativ ved å diskreditere offeret
        --> benytter teknikken "denial of the victim"
        
        Ser ofrene som problemet, ikke deres egne handlinger
        eks: en mann utøver vold mot, eller dreper, en kvinne
        -må omskrive offerets rolle for å kunne godta at han har utført volden- at hun er noen man kan utøve vold mot
        --> "hun var en 50 kgs pitbull"
        --> "hun var værre enn meg"
      - Ugelvik mener at for de innsatte er det ofte vanskelig og smertefullt å tenke på hvilke handlinger de har gjort mot sine ofre
        --> de havner ofte i en såkalt "monster-kategori", men vil ofte ikke fremstille seg selv eller handlingen som noe de gjorde for å være direkte onde, eller med vilje gjøre noen noe vondt
        
        --> for å komme seg ut av denne "monster-kategorien" kan de benytte denial of the victim-teknikken;
        -de endrer på denne måten bildet av offeret, fra eksempelvis en "liten kvinne på 50 kg" til "en 50 kgs pitbull", hvor hun går fra å være et "uskyldig offer" til heller å bli objektifisert til noen som ikke burde inneha offerrollen
        
        Som reaksjon på det moralske presset de møter i fengselet forsøker de kanskje å fremstille seg selv som bedre, og kunne gjenopprette sitt moralske selvbildet
        
        De innsatte forteller gjerne om sine ofre og kriminelle handlinger på en måte hvor moralen deres ikke er helt fraværende, og at ofrene deres ikke nødvendigvis er ekte ofre
        --> Dette kan bidra til at handlingen muligens kan rettferdiggjøres ovenfor seg selv og andre, og at selvbildet deres blir bedre
        -man skaper en kultur hvor man gjør sin historie mer forståelig for andre, bruker posisjoneringsteori for å få godkjenning og minimere sjansen for ikke-godkjenning