Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Tverrfaglig undervisning og læring - Coggle Diagram
Tverrfaglig undervisning og læring
Didaktiske relasjonsmodellen.
Didaktiske relasjonsmodellen
Læreforutsetninger
Rammer
Vurdering
Læringsmål
innhold
Læreprosess
Den didaktiske relasjonsmodellen er et godt arbeidsverktøy til planlegging, vurdering og tilpasse undervisningen. relasjonsmodellen ser vi at alle faktorene er satt inn i et system, ingen av faktorene kommer først. Man må heletiden tenke helhetlig å veksle mellom faktorene – fram og tilbake, alle henger sammen og påvirker hverandre. Det er her begrepet «didaktisk relasjonstenking» blir til (Hiim & Hippe 2018, s.36).Ved hjelp av den didaktiske relasjonsmodellen kan vi som lærere vurdere elevene og tilpasse undervisningen slik at elevene får best utbytte av undervisningen, og dermed bidrar til god læring.
Hiim, H. og Hippe, E. (2018) Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. 3 utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS
Nilsen, S.E og Haaland, G. (2013) Læring gjennom praksis. Oslo: Pedlex (s58-113)
Imsen, Gunn. (2018) Elevens verden. 5 utg. Oslo: Undervisningsforlaget AS (s. ).
Damsgaard, H.L. & Eftedal, C.I.(2014). …men hvordan gjør vi det?. Oslo: Cappelen Damm (1.utg. 3 opplag)
Dybdelæring
Finne sammenhenger:Overordnet del. 3.2: Undervisning og tilpasset opplæring
Overordnet del. 3.2: Undervisning og tilpasset opplæring
Utdanningsforskning.no. Lervåg, M.M (2019, 28.01): :
https://utdanningsforskning.no/artikler/dybdelaring-en-ny-utdanningsfarsott/
Gjennom dybdelæring kan elevene utvikle sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor samme fagområde, og øke forståelsen i temaene og problemstillinger som beveger seg på tvers av fag eller ulike kunnskapsområder (som igjen er tverrfaglig arbeid)
FYR
Overordnet del. 3.2: Undervisning og tilpasset opplæring
Definisjon: fellesfag yrkesretting og relevans. Tverrfaglig undervisning i fellesfag, der man retter fellesfag mot den studieretning man har valgt å gå.
Med et godt samarbeid mellom fellesfaglærerne og yrkesfaglærerne har man mulighet til yrkesrettet opplæring gjennom å gjøre fellesfagene matematikk, norsk, engelsk og naturfag mer relevant for yrkesfag elevene mens de er på skolen. Elevene forberedes på arbeidslivet og gir dem muligheten til å se hvilken nytteverdi fellesfagene kan ha på sikt for arbeidslivet.
Yrkesretting kan gi elevene mer sammenheng og helhet i opplæringen.
Utdanningsdirektoratet (2017) Yrkesretting og relevans i fellesfagene.
https://www.udir.no/utdanningslopet/videregaende-opplaring/yrkesretting-av-fellesfagene/
Fagfornyelsen
:Definisjon: Overordnet del er læreplanverkets tolkning av opplæringsloven. Der de legger føringer for grunnopplæringen til alle som går på skole i Norge. Overordnet del. Utdanningsdirektoratet. (2019). Nye læreplaner – grunnskolen og gjennomgående fag vgo.
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/Nye-lareplaner-i-grunnskolen-og-gjennomgaende-fag-vgo/
Overordnet del
Tverrfaglig temaer i overordnet del
2.5.1 Folkehelse og livsmestring
2.5.2 Demokrati og medborgerskap
2.5.3 Bærekraftig utvikling
Motivasjon
Mening
Nilsen, S.E og Haaland, G. (2013) Læring gjennom praksis. Oslo: Pedlex.(s. 38,43, 98,100)
Motivering
Overordnet del. 3.2: Undervisning og tilpasset opplæring
Definisjon: "de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål.»
Motivasjon henger nøye sammen med læring og trivsel, og er viktig for at elevene skal få et godt utbytte av opplæringen i skolen og føle seg anerkjent i det sosiale fellesskapet. Motiverte elever for skolearbeidet er en forutsetning for optimal læring og utvikling i skolen.
Imsen, Gunn. (2018) Elevens verden. 5 utg. Oslo: Undervisningsforlaget AS (S. 109, 140, 150, 205, 254, 293 – 326, 329 og 356).
Nilsen, S.E og Haaland, G. (2013) Læring gjennom praksis. Oslo: Pedlex (S.43 og 98)
Skaalvik, E.M. og Skaalvik, S. (2018) Motivasjon for læring. Oslo: Undervisningsforlaget AS (S. 66 – 73).
Mestring
Mestring for elever i skolen har stor betydning for hver enkeltes motivasjon for skolearbeidet. Elever som opplever mestring, har også mer motivasjon for videre læring.
Mestring og motivasjon er avgjørende for god læring.
Imsen, Gunn. (2018) Elevens verden. 5 utg. Oslo: Undervisningsforlaget AS (S. 293, 310, 352, 332 og 269).
Skaalvik, E.M. og Skaalvik, S. (2018) Motivasjon for læring. Oslo: Undervisningsforlaget AS (S. 17 – 29).
Uthus. Marit (2017). Elevens Pykiske Helse. Gyldendal Norsk Forlag. (1 Utgave, 3. opplag. 2019)(s.158-162)
Samarbeid
Overordnet del. 1.3: Kritisk tenkning og etisk bevissthet
Overordnet del. 2.4: Lære og lære.
Overordnet del. 3.1: Et inkluderende læringsmiljø
Overordnet del. 3.2: Undervisning og tilpasset opplæring
Samarbeid er viktig for å kunne utøve en god tverrfaglig opplæring, samarbeid er også god læring.
Det finnes mange ulike former for samarbeid.
Eks. 1
Elevene lærer å ta ansvar for sin del av arbeidet i samarbeid med andre elever i arbeidsgrupper, og får en forståelse av at arbeidet til hver enkelt elev er en viktig del av en helhet. Og lære at man er avhengig av at alle bidrar for å få til et godt samarbeid. Gjennom et slik samarbeid utvikler elevene felles ansvarsfølelse, respekt for hverandre og en følelse av tilhørighet til en gruppe.
Eks. 2
For å kunne utøve en tverrfaglig opplæring er vi lærere avhengig av å samarbeide med hverandre. Reflektere og drøfte sammen hvordan man kan organisere, hvordan trekke yrkesfag inn i basisfag som f.eks. matte, norsk og naturfag og hva som fremmer en best mulig læring.
Kolleger kan sammen dele erfaringer, utforske egen praksis og ta i bruk forskning.
Imsen, Gunn. (2018) Elevens verden. 5 utg. Oslo: Undervisningsforlaget AS (S. 208)
Utdanningsdirektoratet. (2016). Samarbeid og tolkningsfellesskap
Tilpasset opplæring
Spesialundervisning
Tilpsasset opplæring for alle
Overordnet del. 3.2: Undervisning og tilpasset opplæring
Definisjon: Tilpasset opplæring er de tiltakene som skolen setter inn for å sikre at alle elevene får best mulig utbytte av den ordinære opplæringen (utdanningsdirektoratet).
Tilpasset opplæring gjelder alle elever.
Gjennom tilpasset opplæring har vi mulighet til å legge til rette for elevene, slik at de mestrer som igjen vil bidra til god læring. Det kan også innebære å jobbe tverrfaglig som igjen gir variasjon som kan være med på å øke interessen og lyst til å lære hos elevene.
For eksempel kan man jobbe med matematikk i gymtimen, eks. gangetabell stafett.
Utdanningsdirektoratet (2018):
Damsgaard, H.L. & Eftedal, C.I.(2014). …men hvordan gjør vi det?. Oslo: Cappelen Damm (1.utg. 3 opplag)
Uthus. Marit (2017). Elevens Pykiske Helse. Gyldendal Norsk Forlag. (1 Utgave, 3. opplag. 2019)(s.130-150)
Tema undervisning
Definisjon: Klassen eller skolen har et felles tema der de kan fokuser på klima for eksempel, i en måneds tid.
Overordnet del. 1.3: Kritisk tenkning og etisk bevissthet
Overordnet del. 2.4: Lære og lære
Overordnet del. 3.2: Undervisning og tilpasset opplæring
Temaundervisning er tett knyttet til prosjektarbeid, lærerne har da mulighet til å legge opp til et prosjektarbeidet på tvers av fagene, og dermed jobbe tverrfaglig i samarbeid med andre faglærere. Gjennom å arbeide med et gitt tema over en lengre periode har man også god anledning til å arbeide med dybdelæring
Relasjonskompetanse
Overordnet del. 3.2: Undervisning og tilpasset opplæring
Vi alle er ulike, og det er nettopp det som gjør oss alle unike. For å planlegge en undervisning som skal fremme god læring er det viktig å kjenne elevene. Det som fungerer for den ene klassen, trenger ikke å fungere til den andre. Vi må hele tiden se, vurdere, lytt til elevene og vise interesse for dem.
I arbeidet med å fremme læring og arbeide for et godt miljø for læring er det viktig med en god lærer – elev, elev – lærer og elev – elev relasjon, relasjonskompetansen er en svært viktig del av arbeidet.
Spurkeland, J og Lysebo, M.O. (2016) Relasjonskompetanse i skolen. Oslo: Pedlex AS
Fjell, K., & Olaussen, B.S. (2012). Utvikling av lærer–elev-relasjoner i klasserommet: læreroppfatning sammenlignet med en teoribasert analyse. Tidsskriftet FoU i praksis, 6(2), 9–31
Læring
Læringstrategier:
Imsen, Gunn. (2018) Elevens verden. 5 utg. Oslo: Undervisningsforlaget AS (s. 121, 131-135,263,281)
Gamlem.S.M (2015). Tilbakemelding for læring og utvikling.) Oslo: Gyldendal akademisk(3 opplag 2019)(s.40-59, 112-120)
Nilsen, S.E og Haaland, G. (2013) Læring gjennom praksis. Oslo: Pedlex.(s.39,148,193, 221
Læringsmiljø
Uthus. Marit (2017). Elevens Pykiske Helse. Gyldendal Norsk Forlag. (1 Utgave, 3. opplag. 2019)(s.98-107)
Imsen, Gunn. (2018) Elevens verden. 5 utg. Oslo: Undervisningsforlaget AS.(s.324)
Nilsen, S.E og Haaland, G. (2013) Læring gjennom praksis. Oslo: Pedlex.(s.142)
Lærerslæring:
Gamlem.S.M (2015). Tilbakemelding for læring og utvikling.) Oslo: Gyldendal akademisk(3 opplag 2019)(s.121-130)
Mål
Nilsen, S.E og Haaland, G. (2013) Læring gjennom praksis. Oslo: Pedlex.(s.60, 75, 139, 221, 222)
Skaalvik, E.M. og Skaalvik, S. (2018) Motivasjon for læring. Oslo: Undervisningsforlaget AS. (s.14,29,40,44)
Imsen, Gunn. (2018) Elevens verden. 5 utg. Oslo: Undervisningsforlaget AS. (s. 102)
Læringsteorier:
Imsen, Gunn. (2018) Elevens verden. 5 utg. Oslo: Undervisningsforlaget AS. (58, 71-72, 178, 209
Læringsforutsetning:
Nilsen, S.E og Haaland, G. (2013) Læring gjennom praksis. Oslo: Pedlex. (s.60, 66, 136,137)
Imsen, Gunn. (2018) Elevens verden. 5 utg. Oslo: Undervisningsforlaget AS. (s. 252)