Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kjemi - miljø Hovedgrupper av forurensende stoffer (1. Langtransporterte…
Kjemi - miljø
Hovedgrupper av forurensende stoffer
1. Langtransporterte gasser
Gasser som frigis til luft og som spres over lange avstander fra utslippstedet.
SO2, NOx og O3 gasser
1) svoveloksid (SO2)
Frigjøres ved forbrenning av fossilt brensel.
SO2 frigis til luft spres det over store avstander fra utslippsstedet.
Global sammenheng, historisk sett -> største skadeeffekter
Utslipp økte i takt med forbruk av fossilt brensel
Utslipp SO2, Storbritannia 1800-1986
Gode rensetiltak, prosessindustrien, reduserte utslipp (80%)
I luft reagerer SO2 med vann og oksideres til svovelsyre:
SO2 + H2O + 1/2 O2 -> H2SO4
Svovelsyre fører til sur nedbør og forsuring av vann og vassdrag
Nedfall sur nedbør, skjer ofte ikke der utslippet skjer
Norge, enkelttrussel, biologisk mangfold i ferskvann
Problem størst på Sørlandet og deler av Vestlandet. (Agder)
https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/forurensning/sur-nedbor/svoveldioksid-so2/
https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/forurensning/sur-nedbor/
2) Nitrogenoksider (NOx)
På tilsvarende måte som svoveldioksid frigjøres også nitrogenoksider i hovedsak fra fossilt brensel.
Nitrogenoksider er en fellesbetegnelse for tre ulike gasser;--NO2 – nitrogendioksid
-NO – nitrogenmonoksid
-N2O – dinitrooksid.
Samlet omtales disse gassene som NOX – gasser (nitrogenoksider).
Nitrogenoksider reagerer med vann og dannersalpetersyre;
NO2 + H2O + ½O2→HNO3 + OH
–Effekter av nitrogenoksider:
•Forsuring
•Eutrofiering
•Luftveisproblemer hos mennesker
•Klimagasser
•Dannelse av bakkenært ozon
Forsterke forsuring i vann og vassdrag (10%)
Bidrar til eurofriering
Allergi og astma problemer, bidrar til mer sensitive luftveier (pollen)
Vei-og båttrafikk, oljeindustrien
https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/forurensning/sur-nedbor/nitrogenoksid-nox/
3) Bakkenært ozon
Ozon som dannes ved bakken er skadelig for helse og miljø, selv ved lave konsentrasjoner.
Fotokjemiske oksidanter:
Fotokjemiske oksidanter er et fellesnavn på en gruppe sterkt oksiderende stoffer som dannes i atmosfæren når en blanding av NOX, flyktige organiske stoffer (eks. CH4) og O2 påvirkes av solstråling.
Ozon regnes som den viktigste av disse oksidantene
Utslipp av NOX og flyktige organiske forbindelsergjør at det dannes for mye ozon ved bakken.
Norske målestasjoner for luftkvalitet har vist at kriteriene for skadelige konsentrasjoner av ozon overskrides i perioder av året.
Mennesker sensitive for ozon, langtidepåvirkning:
. Irritasjon på slimhinner
. Betennelse i luftveiene
. Nedsatt lungefunksjon
. Kan også gi akutt skade på vegitasjon
Fotokjemisk smog
Begrepet fotokjemisk smog er spesielt knyttet til store byer. Består av bakkenært ozon + andre fotokjemiske oksidanter.
Fotokjemisk smog fører til;
•Nedsatt sikt •Karakteristisk lukt •Irritasjon av slimhinner •Skader på vegetasjon
Meteorologiske forhold som favoriserer dannelsen er;•Sterkt sollys •Høy temperatur •Dårlige utveksling av luft
https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/forurensning/bakkenar-ozon/
Klimagasser
Deles i to hovedgrupper:
-Drivhusgasser og ozonreduserende gasser
https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/klimagasser/
Drivhusgasser
Hovedkilde: Fossilt brensel
Gasser:•CO2•Metan (CH4) •Lystgass (N2O)•Fluorholdige gasser (KFK, HKFK, HFK)
Drivhuseffekten
:
Drivhusgasser (<1%), slipper gjennom det meste av energien fra sola -> kortbølget stråling
Bremser tilbakestråling fra jorda i form av infrarød langbølget varmestråling
CO2, viktig del av naturlige karbonkretsløpet
-> menneskers utslipp, balansen forrykkes
-> økning 40 % siden 1750, forventes å fordobles innen 50 år
Avskoging av tropeskogen, økning av utslipp av CO2-konsentrasjonen
Global gjennomsnittstemp. øke med 1,5-4,5 grader.
Levetid, CO2 atmosfæren, 50-200 år
Global middeltemperatur:
Målinger viser at middeltemperaturen på jorda økte med ca. 0.6 °C i løpet av 1900-tallet.
Økningen var spesielt stor etter 1980. De fleste eksperter er enige om at menneskeskapte drivhusgasser gir et betydelig bidrag til denne temperaturøkningen.
Temperaturøkningen er spesielt stor på høye breddegrader (Arktis, Antarktisk) hvor det i senere år har vært målt årlige middeltemperaturer som ligger opptil 5°C over forrige normalperiode (1961–1990).
Årsaker til global oppvarming:
Befolkningsvekst
:
Folketallet i verden er tredoblet siden 1950, og øker med ca. 80 millioner pr. år. Dette utgjør en tilvekst tilsvarende Eu's befolkning hvert 6. år. Framskrivning gir en vekst fra dagens 7.8 milliarder til 10 milliarder i år 2050 før veksten begynner å flate ut. Befolkningen er ujevnt fordelt, og 95 % av veksten skjer i det som tidligere ble betegnet som utviklingsland.
Økonomisk vekst og økt levestandard
:
Gir sammen med befolkningsveksten en kraftig økning i verdens energiforbruk.
Konsekvenser
:
Endringer i vind og nedbørssystem:
Mer nedbør på høye breddegrader. Mindre nedbør på lave breddegrader. Ørkenområder blir tørrere.
Forflytting av klimasoner:
Økologiske konsekvenser: Økt ørkenutbredelse, Flytting av tregrenser, Tap av alpine fjellområder. Områder som er særlig utsatt: Polare områder. Taigaen i Sibir og Canada. Det store barskogbeltet.
Helsemessige konsekvenser:
Typiske tropesykdommer (eks. malaria og tropefeber) vil forflytte seg til nye områder.
Heving av havnivå:
Tap av produktive landområder med høy befolkningstetthet. Havet har steget med 10-20 cm i løpet av 1900-tallet. Prognoser tilsier 1 meter i den kommende 100-års perioden. For et land som Bangladesh vil det bety at 20% av landarealet forsvinner.
Reduksjon av biologisk mangfold:
Korallrev og regnskoger betegnes som spesielt sårbare økosystemer som i utgangspunktet har en svært stor biodiversitet.
Ozonreduserende gasser
Hovedkilder: drivgass i sprayboks, kuldemedium i fryseanlegg, brannslukkingsanlegg
Gasser: fluorholdige gasse (KFK, HKFK, haloner)
Ozonlaget i atmosfæren beskytter jorda mot UV-stråling. UV-stråler fra sola har skadelig virkning på planter og dyr.
Eksempler;
•Hudkreft•Øyeskader•Svekket immunforsvar•Redusert plantevekst
Utslipp av Ozonreduserende gasser har ført til en reduksjon av atmosfærens ozonlag.
Generelt har de ozonreduserende stoffene lang levetid
Ozonreduserende stoffer ble tidligere brukt i store mengder både til industrielle formål og i private husholdninger.
Eksempel på tidligere bruk av ozonreduserende gasser:
Klorfluorkarboner (KFK) •kjøleanlegg•rensemidler•laboratorieanalyserHaloner•brannslokningsanlegg Hydrogenklorfluorkarboner (HKFK)•kjøleanlegg•produksjon av skumplast til isolasjon
Som følge av forbud mot import og bruk har utslippene av ozonreduserende stoffer blitt kraftig redusert både i Norge og andre land. De fluorholdige gassene er imidlertid svært stabile i atmosfæren. Først i år 2060 vil atmosfærens innhold av klor være på samme nivå som før Ozonhullet i Antarktis oppsto.
Ozonhull:
Et ozonhull defineres som en kraftig reduksjon av ozonlaget i perioder av året. I perioden med de største konsentrasjoner av fluorholdige gasser i atmosfæren viste målinger i Antarktis at ozonlaget var redusert med inntil 50-60 % i perioder av året. Dette såkalte ozonhullet strekker seg fra Antarktis til sydspissen av Sør-Amerika og Australia. Også i Norge og i Arktis er det registrert en reduksjon av ozonlaget, men det er ikke snakk om et «ozonhull» på samme måte som i Antarktis.
https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/ozonlaget/
3. Radioaktive isotoper
Siste halvdel av 1900-tallet, kald krig, mest bekymring i befolkningen. Hele tiden utsatt for bakgrunnstråling. - Kombinasjon av kosmisk stråling og stråling fra radioaktive isotoper i jordskorpa
Miljøgifter