Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
BAHA'Ì-RELIGIONEN (Historikk & opphav (Stiftet: Persia (dagens…
BAHA'Ì-RELIGIONEN
Historikk & opphav
-
-
-
Grunnleggeren av Bahai het Hussein Ali, som levde i Persia på 1800-tallet. I ungdomsårene var han en sterkt troende muslim. I 1853, da Hussein var i trettiårene, mottok han en åpenbaring fra Gud. Noen år senere omtalte han seg selv som profet og ble kjent under navnet Bahaullah. Samfunnet Bahaullah levde i var preget av islam, og pga. uenigheter kom han i konflikt med mydighetene i Iran. Selv om han ble fengslet klarte han å spre budskapet sitt, mest ved hjelp av brevskriving. Etter en periode i fengsel ble Bahaullah landsforvist til Palestina. Der levde han til han døde i 1892.
Det Bahaullah hadde forkynt, ble tolket og videreført av den eldste sønn, som ble bahaienes leder. Etter noen år ble det stiftet et råd med ni medlemmer. Dette rådet er bahaireligionens øverste ledelse, og medlemmene i rådet blir valgt for fem år. Hovedkvarteret ligger i Israel, og Bahai regnes som den yngste verdensreligionen.
Utbredelse
I Norge: Det var litt over 100 registrerte bahaier i 2006. Likevel er det en av de religionene som vokser raskest her i landet. Det er en veldig sammensatt gruppe med medlemmer fra 44 forskjellige land, og bosatt over hele landet. De har sitt eget gravfelt til kistegravlegging på Voksen kirkegård i Oslo. De har ennå ikke noe tempel i Norge.
I verden: Det er omkring 6 millioner medlemmer i mer enn 200 land. Det er mest populært i India, USA og Kenya.
Hellig skikkelse
Bahaiene tror at det kun er en Gud for alle. De tror at selv om mennesker har hatt forskjellige navn på Gud, tro bahaiene at det har vært den samme.
De tror at det er enhet mellom alle mennesker og enhet mellom alle religioner. Dette blir forklart ved å vise til at Gud er én. Målet deres på lang sikt er å få ett eneste land i hele verden, med en felles regjering, ett språk, en religion, en felles øverst domstol og en verden uten ulikheter mellom fattige og rike.
Høytider & ritualer
En bahai kan feire de høytidene de selv ønsker, og mange bahaier i Vesten feirer både jul og påske.
Det er ni høytider knyttet til bahaireligionens egen historie. Den viktigste er ridvan, som er til minne om at Bahaullah sto fram med sitt budskap til menneskeheten. De få rituale de har er enkle.
Hverdagen
Bahaiene legger stor vekt på hverdagslivet, på å leve riktig. Det er viktigere å leve på en god måte, enn å være bahai. Riktig levemåte går ut på bygge ned fordommer, både hos seg selv og andre. Likeverd mellom kjønn og raser er viktig. Det er positivt å leve enkelt, for det gir mennesker åndelig vekst.
Bahaiene har mange av de samme levereglene som vi finner i andre religioner. De tar avstand fra alle former drap, tyveri og løgn. Bahaier oppfordres til å be og lese fra de hellige skriftene hver morgen og kveld, men det er absolutt ingen plikter
Hellige skrifter & bøker
Bahaiene har en stor samling av hellige skrifter av Bab og Bahaullah, som oftes leses i samlinger. Skrifter fra andre religioner vektlegges også noen ganger.
Menneskesyn
Bahaiene mener det er viktig å bygge ned fordommer, både ehos seg selv og andre. For å gjøre dette må man møte mennesker fra andre kulturer. Det er også viktig med likeverd mellom kjønn og raser .
Synet på frelse
Gud ønsker at hele verdens gjenfødelse og opprettelse av enhet blant dens folk, og frelse for alle dem som lever i den.