Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
F O L K E D I K T N I N G (Oppsto tidlig og blomstret i middelalderen…
F O L K E D I K T N I N G
Tekster med anonym opprinnelse kaller vi ofte folkediktning. Spres ofte muntlig.
Eksempler på folkediktning: Eventyr, sagn folkeviser og stev (mer tradisjonell folkediktning).
Noen andre er vitser, regler, gåter, ordtak og sangleker (mer moderne folkediktning).
Oppsto tidlig og blomstret i middelalderen (1300-1400 tallet). Var en fin måte å spre informasjon ol. når mange ikke kunne lese eller skrive.
De ulike fortellingene reiste langt, og ble ofte tilpasset og endret ift. geografien og kulturen på ulike steder.
Mange faste trekk ved fortellingene, for å lettere huske dem.
Eksempler: Fast formula for innledning og avslutning, kontrast, gjentakelse, lite varierende persongalleri, tema og motiv gjentas
Ble skrevet ned på 1800-tallet for å tas vare på.
I dag: ofte brukt som inter-tekst i andre sjangrer, Eks: reklame, film, dikt osv. Også blitt utviklet nye sjangrer fra folkediktningen.
Folkeviser
Et muntlig tradert dikt som kan synges.
Viser av anonyme forfattere: ble ofte skrevet ned, men spredtes muntlig.
Eksempel: Skillingviser (sentimentale, handlet om kjærlighet og død)
VIser av kjente fortfattere: "Ordentlige folkeviser".
I dag: folkviser kommer frem i sang fra tv, film, moderne musikk osv.
To viktige innsamlere av folkeviser: Olea Crøger og Magnus Bostrup.
Ballader
En episk-lyrisk dansevise. Er episke og forteller en historie.
Har røtter i middelalderen.
Oppsto i det norske hoffet på 1200-tallet, i møte mellom norsk og høvisk europeisk tradisjon.
Har overlevd delvis skriftlig og på folkemunne.
Har en sangbar rytme, ofte enderim.
Kan endres av sanger, eller omstendigheter, men har som regel en fast oppbygning.
Finnes ulike sjangrer: Naturmystiske viser, legendeviser, historiske viser, ridderviser, trollviser, humoristiske skjemteviser.
I folkeviser og folkediktning kan en finne spor av menneskekultur langt bak i tid, ikke bare i innhold, men måten de ble spredd, endret og beholdt på.
Sagn og vandrehistorier
Kan fortelle om noe overnaturlig, om storslåtte naturfenomener, eller vanskelige ting.
Gir uttrykk for å være sant.
Teksten er både tids- og stedsbestemt, støtter seg på kilder og sannhetsvitner
Korte og enkle fortellinger
Tre grupper: Naturmystiske sagn, historiske sagn og opphavssagn.
Sagn oppstår også i dag, med kjennetegnet at den spres muntlig og ofte får en ny vri for hver ny person som sprer den.
Ingen vet nøyaktig opphav, men har hørt det av en kjenning,som igjen har hørt det av en kjenning osv, osv.
Folkeeventyr
Finnes over hele verden, tilpasset kulturen der, har ofte ganske likt opphav, og kan ha oppstått ut i fra den samme originale fortellingen.
Fire hovedgrupper å dele folkeeventyr inn i : Dyreeventyr, ramse- eller regleeventyr, skjemteeventyr og egentlige eventyr. FInnes flere underkategorier.
Er episke fortellinger som ikke trenger å være sanne.
Mange like trekk, som enkelhet, lik kompsisjon, ingen historiske personer/hendelser.
Teoretikeren A. J. Greimas lagde en modell for å illustrere ulike sider av en tekst.
Samling av folkeeventyr:
Startet i Frankrike på 1600-tallet (Perrault).
Tyskland tidlig 1800-tallet (brødrene Grimm).
1 more item...
Nordmenn
Å fastslå når vi ble "nordmenn" som vi er i dag er vanskelig å si, er mange forskjellige faktorer for at vi skulle bli ett folk slik vi er i dag.
Vi har en lang historie med å være underlagt andre land, og konger i vårt eget land.
Ludvig Holberg: Var norsk, men bodde mesteparten av livet i Norge. Han hadde et syn på forskjellen mellom nordmenn og dansker som var viktig for å forstå nasjonenes likhet og forskjeller, hva som gjorde dem til dansker og oss til nordmenn.
Danmark og Norge var and som lå hverandre nærme, både geografisk og kulturelt lenge.
København var viktig:senter for utdanning og mye annet, det var også hovedstaden i både Norge og Danmark.
Men det ble etterhvert viktig med nasjonalromantikken, å være vårt eget land, med egne verdier og egen kultur og språk, her mener jeg nordmenn virkelig begynte å bli nordmenn.
Viktig patriot: Johan Nordahl Brun.