Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kjemi - miljødel Ulike typer forurensning og miljøeffekter (Varme- og…
Kjemi - miljødel
Ulike typer forurensning og miljøeffekter
Definisjoner
Et stoff som helt eller delvis finnes i miljøet som
et resultat av
menneskelig aktivitet, og som har
skadeeffekter
på levende organismer.
Forurensningloven
Med forurensning forstås i denne loven:
•Tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller grunnen.
•Støy og rystelser.
•Lys og annen stråling i den utstrekning forurensnings-myndighetene bestemmer.
•Påvirkning av temperaturen som er eller kan være til ulempe for miljøet.
Varme- og energiproduksjon
-Menneskers påvirkning, fra da vi lære å lage bål og mat
-Fossile brensler (Kull, olje og gass)
-Industrielle revolusjon, Storbritannia, tidlig 1800-tallet
Bruk av fossile brensel fører til utslipp av:
CO2 -> Global oppvarming
SO2 -> Forsuring
NOx-gasser -> forsuring/eutrofiering/helseeffekter som f.eks. luftveisproblemer
Polysykliske organiske forbindelser (tjærestoffer) -> Kreftfremkallende
Jordbruk:
GjødslingOverskudd av N og P-> Eutrofiering
Sprøytemidler -> Miljøgifter-> Helseskadelig
Metan -> Klimagass -> Global oppvarming
Transport/kommunikasjonsmidler:
Bruk av fossile brensler (olje, bensin, diesel, gass) fører til utslipp av;
•CO2 -> Global oppvarming
•SO2 -> Forsuring
•NOX-gasser -> Forsuring/eutrofiering/helseeffekter som f.eks. luftveisproblemer
•Polysykliske organiske forbindelser (tjærestoffer) ->Kreftfremkallende
Lenge var også tilsetning av bly til bensinen et betydelig forurensningsproblem.
Kloakk
:
Plantenæringsstoffer (nitrat og fosfat) –> eutrofiering
Miljøgifter (tungmetaller og organiske miljøgifter)
Avfall
:
Det produseres store mengder miljøskadelig avfall (metaller og organiske miljøgifter). Nå er plast en av de mest alvorlige kildene til forurensning, spesielt i det marine miljø.
Et eksempel:
Industriell melanisme
er et klassisk eksempel på effekter av forurensning. Utviklingen av industrien i England var basert på kullkraft. Rundt de store industribyene førte dette til store mengder kullstøv som blant annet dekket trær og bygninger.
Dette fikk effekter på bjørkemålere som i utgangspunktet fantes i to fargevarianter (morfer) Den ene varianten var en lys spraglet morf mens den andre var en svart morf. Forut for den industrielle revolusjonen var den svarte morfen svært sjelden. Dette skyldes at denne morfen var godt synlig på lyse bjørkestammer, og derfor et lett bytte for predatorer (hovedsakelig insektspisende fugler). Den lyse spraglete morfen hadde imidlertid god kamuflasje. Når bjørkestammene ble dekket av kullstøv var det imidlertid den mørke morfen som fikk god kamuflasje, mens den lyse morfen ble lett synlig.
Dette førte til at den mørke morfen økte i antall og sprede seg raskt i forbindelse med økt industriutvikling. Undersøkelse i England på 1950 og 1960-tallet viste at den mørke formen dominerte fullstendig i de mest industririke områdene.
Den raske spredningen av den mørke formen kan også forklares på genetisk nivå. Allelet for den mørke formen er dominant. Dette var viktig for hastigheten på denne seleksjonsprosessen.
Eutrofiering
:
Gradvis økning av næringssaltinnhold i vann, med derav følgende oppblomstring av alger og andre organismer med høy biomasseproduksjon. Akkumulering av død biomasse kan gi stort oksygenforbruk og anaerobe forhold i bunnen av vannet.
Miljøtoksilogi
Toksiner
Giftstoffer som har selv i lave konsentrasjoner negativ virkning på biologiske system.
Toksitet (graden av giftighet)
Den evnen en kjemisk forbindelse har til å produsere skade i kontakt med organismens kjemiske system.
Et sterkt giftig stoff er et stoff som i små mengder gir alvorlig helseskade.
Mindre giftige stoffer er stoffer som i store mengder ikke gir vesentlig skade.
Mål på toksitet
Et vanlig brukt mål på graden av giftighet er LD50-verdien.
LD50 betegner den mengden av det aktuelle stoffet som fører til død hos halvparten av dyrene i en gruppe forsøksdyr. - Bestemmes vha. Dose-respons kurver.
Giftstoff
Alle kjemiske stoffer (selv vann) er i prinsippet giftig.
Det hele er et spørsmål om mengde/dose.
Noen eksempler. Ca. 5 liter sjøvann vil være en dødelig dose for et voksent menneske.
Dette skyldes at vi belastes med for store mengder salter (hovedsakelig natrium og klorid)
Selv ferskvann og oksygen kan ha skadelige effekter i for store doser.