Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Arvestoff (Nedarving av egenskaper (Når gener overføres fra foreldre til…
Arvestoff
Nedarving av egenskaper
Når gener overføres fra foreldre til barn kalles det arv eller nedarving. Når avkom arver gener fra sine foreldre får de en genutgave fra hver av foreldrene (én fra mor og én fra far).
De cellene som overfører genene til neste generasjon kalles kjønnsceller. Kjønnscellene skiller seg fra kroppscellene ved at de har halvparten så mange kromosomer (kalles haploid) og lages gjennom en spesiell celledeling kalt meiose. Den vanlige celledelingen som produserer kroppsceller kalles mitose.
Når to kjønnsceller smelter sammen til et nytt individ får de et fullt sett kromosomer som inneholder alle gener og alleler nedarvet fra foreldrene.
-
-
Mutasjoner
Mutasjon er en varig forandring i en organismes arvestoff, altså i DNA-et. Mutasjoner er naturlig og skjer i alle organismer. Mutasjoner kan være små endringer i ett punkt på DNA-tråden eller store endringer ved omorganisering av et helt kromosom.
Mutasjoner fører til variasjon i naturen. Mutasjoner er derfor en viktig drivkraft i evolusjonen som gjør at organismer kan tilpasse seg endringer i miljøet. I naturen oppstår mutasjoner tilfeldig uten noe bestemt mål. Altså, mutasjoner oppstår ikke fordi organismene trenger en ny egenskap, men det skjer helt naturlig av seg selv. Hvor ofte mutasjoner skjer er forskjellig fra art til art.
Mutasjoner kan inntreffe spontant eller skyldes ytre påvirkninger. Hos organismer som formerer seg ved deling, for eksempel bakterier, overføres enhver mutasjon til neste generasjon. Men hos organismer med kjønnet formering vil bare de mutasjonene som rammer kjønnscellene kunne overføres til neste generasjon.
Mutasjoner kan være både skadelige, nyttige eller nøytrale. De skadelige mutasjonene kan føre til sykdom, men de skjer veldig sjelden.
Celledeling
Celledeling er deling av en celle i to nye celler. Ettersom alle celler dannes ved deling av allerede eksisterende celler er dette en grunnleggende prosess i alle levende organismer.
-
-
DNA og kromosomer
Arvestoff
-
-
-
Sammensetningen av enkeltbyggestener i DNA-molekylet (basesekvensen) fungerer blant annet som oppskrifter på proteiner som produseres, og gjennom det bestemmes organismens egenskaper. Delene av arvestoffet som koder for proteiner kalles gener.
Kromosomer
-
Genene ligger etter hverandre på rekke og rad på kromosomene. Gener er oppskrifter på hvordan organismer skal se ut og fungere, og kromosomene kan sammenlignes med bøker som inneholder mange oppskrifter.
Kromosomene oppbevares inne i cellekjernen i cellene, bortsett fra i bakterier der ligger kromosomene fritt i cellerommet.
Kromosomene opptrer to og to i par. Mennesker har 23 par kromosomer – to sett – som til sammen utgjør 46 kromosomer totalt.
Gregor Mendel
Johann Gregor Mendel var en østerriksk munk og vitenskapsmann som regnes som grunnleggeren av den moderne genetikken. Han er mest kjent for sine krysningsforsøk med erteblomster som han utførte i klosterhagen hvor han var munk. Ved å krysse ulike varianter med hverandre, undersøkte Mendel hvordan egenskaper arves fra en generasjon til den neste.
Mendels eksperimenter førte til prinsipper og regler for arvelighet som gjelder den dag i dag. Disse har også blitt bekreftet i senere tid med moderne metoder, og vi kaller dem ofte Mendels lover.
