Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Gener og Arv (nedarving av egenskaper (øyenfarger: (disse genene kan være…
Gener og Arv
nedarving av egenskaper
så sannsynligheten for ar to kjønnsceller får akkuratt de samme kromosomene, er utrolig liten.
når kjønnscellene dannes, så er det helttilfeldig hvilket kromosom som havner der, om det er fra mor eller far.
selv om søsken kommer fra forskjellige egg-og sæd celler, kan man se likheten. Dette skylles måten arveanleggene nedarves på.
arveannlegg er ett eller fler gener som gir oss forskjellige egenskaper, som blondt hår og brune øyne.
genene som står for en enkelt egenskap ligger på samme plass i begge kromosomene i hvert kromosom-par.
mendel gjorde jo sine krysningsforsøk på 1800-tallet, og ut fra dette kan man se systemet som forklarer nedarvingen.
øyenfarger:
disse genene kan være like, og ulike. om de er ulike hender det ofte at det ene dominerer det andre. B-brune dominerer over b-blå.
dette vil si at et barn som får to ulike gener (Bb), får like brune øyne som en som bar to like (BB)
B er et dominant gen, mens b er et recessivt gen, eller et vikende gen.
genet for øyenfarger ligger på samme plass i kromosomet fra mor, og det fra far.
så om øynene dine er blå (bb), har du dette geneparret i alle cellene dine.
-
gutt eller jente:
-
-
kjønnskromosomene X og Y avgjør om barnet blir gutt eller jente. Jenter har XX i alle cllene, mens gutter har XY.
det ene kjønnskromosomet kommer fra mor, og det andre fra far.
halvparten av sædceller inneholder x-kromosom, mens resten inneholder y-kromosom.
-
DNA-molekylet
i 1960-årene oppdaget anton leeuwenhoek sædcellene med mikroskop. da utviklet det seg en teori om at sædcellene var et frø som inneholdt mennesker.
-
=ut fra dette vet vi i dag at sædcellene og eggcellene inneholder arvestofferl når disse slår seg sammen har begge en oppskrift som forteller hvordan cellen skal dele seg og hvilke stoffer som skal lages.
dette DNA-molekylet ligger i cellekjernen hos alle organismer, utenat bakterier/bakteriecellen som ikke har denne kjernen.
i bakteriecellen ligger arvestoffet i cellevæsken, uten noen hinne rundt seg.
I DNA-molekylebe ligger det all informasjonen som trengs for at cellene skal utvikle riktige celletyper, og hvordan de skal bygge seg videre. DNA inneholder altså selve oppskriften på en levende organisme, og dette molekylet ligger tett pakka inn i kromosomer. Da er DNA-molekylet kveilet tett sammen mange ganger rundt kuleformede proteiner.
oppbygging;
DNA består av noen kjemiske byggesteiner: De to ryggradene er dannet av sukkermolekyler og fosfat. I tillegg har vi 4 forskjellige baser som kobles sammen i ullike sammenhenger, Disse fire er adenin, cytosin, tymin og guanin. Selv om molekylet inneholder "få deler" er det utrolig langt og unikt.
Basene som kobles/sitter sammen er A bundet med T, og C og G. DNA er enkelt forklart en lang dobbelt-spiral som snurrer rundt som en virvlete trapp. Rekkverkene er forskjellige sukkergrupper og fosfatgrupper, mens trappetrinnene/basene er forskjellige oppskrifter og koblinger på basene.
-
-
Hvordan kan arvestoffet inneholde en oppskrift på proteiner som produseres i cellene? og hvordan kan arvestoffet kopiere seg selv? Svaret på dette ligger i rekkefølgen på basene i DNA molekylet. Rekkefølgen avgjør hvordan cellene skal utvikle seg. Rekkefølgen av basene er en kode for at cellene skal danne et bestemt protein. Derfor kan DNA kalles en oppskrift. Denne oppskriften blir kopiert sånn ar cellens proteinfabrikker får beskjed om hvilke proteiner som skal dannes.
proteinene består av en lang kjede med aminosyrer. Enzymene her er proteinene som regulerer alle de kjemiske reaksjonene i en celle.
Et protein er et stort molekyl som består av mange aminosyrer. Dette er da lenket sammen i lange kjeder. Det finnes 20 ulike aminosyrer, men veldig mange forskjellige proteiner.
enzymer er en type proteiner, og de styrer de kjemiske reaksjonene som skjer i en celle.
Inne i cellekjernen blir det tatt kopi av genene. Denne kopien kalles m-RNA. Kopien blir sendt utav cellekjernen og ført til et ribosom. Ribosomet leser av kopien, og hvilke kodinger den har. ulike aminosyrer blir deretter henta inn og lenka sammen til et bestemt protein. Så disse kodene bestemmer mer eller mindre hvilket protein som dannes.
ribosomene ligger utenfor cellekjernen. de produserer ulike proteiner ves å sette sammen aminosyrer basert på kodingen til DNA. Denne kodingen kan ikkeholde oppskriften til hundre tusenhvis forskjellige proteiner.
kromosom
Da kromosomene ble oppdaga for første gang(mikroskop), ble de observert da cellen skulle dele seg, for de oppførste seg som doble og tykke tråder.
-
Hver eneste kroppscelle hos et menneske inneholder 46 kromosomer, mens hver kjønscelle har 23 kromosomer.
hvorfor har kjønnscellene bare 23 kromosomer? Når en eggcelle blir befrukta av en sædcelle for den befruktede cellen 23 kromosomer fra faren og 23 fra moren. Da inneholder cellen 46 kromosomer. Disse kromosomene kan igjen kopieres slik at de to nye cellene etter celledelingen også får 46 kromosomer.
Et voksent menneske inneholder minimum ett hundre tusen milliarder kroppsceller, og hver enkelt celle inneholder 46 kromosomer.
to og to av kromosomene er ganske like, og disse utgjør et par. Derfor er det 23 par kromosomer i hver celle.
-
cellledeling
DNA-molekylet kopieres til M-RNA. Dette skjer ved at et enzym trenger inn i DNA og splitter det som en glidelås, og da kommer det nye baser inn og bygger seg helt like. Dette gjør at den samme "kodingen" overføres til de nye dattercellene. Det deles enkelt sagt for vi må ha 2 versoner av det samme DNA-molekylet før cella deles.
Det er viktig at celler i en organisme deler seg for at det skal dannes flere celler. Man må lage nye celler, for de lever ikke evig. De kan dø når du trener, er syk osv, så derfor må de dele seg og holde seg sunne. Når en organisme vokser er det for cellene deler seg, så det er en del av et evig kretsløp. De kan deles på to måter: mitose, som er vanlig celledeling i alle vanlige kroppsdeler utenatt kjønscellene. Den andre er mitose/reduksjonsdeling/kjønnscelledeling.
Det som skjer under en vanlig celledeling/mitose er at det dannes 2 helt like celler fra 1. Hvert DNA-molekyl fordobler seg. Først gjør den seg klar til deling. Kromosomene blir korte og feite og deler seg i 2. Deretter skjer "glidelåsen" med alle kromosomene. Kromosonene legger deg deretter midt i cellen mens noen fjær/tråder er festa til de. Til slutt dras halve kromosomet inn i hver sin nye celle. Nå har vi to celler.
det finnes to måter for celledeling: mitose- vanlig celledeling, og meiose-reduksjonsdeling
Det som skjer i en reduksjonsdeling er at det blir danna kjønnsceller med halvparten så mange kromosomer som i de vanlige cellene. Disse kjønnscellene skal bare inneholde 23 kromosomer, men når de slår seg sammen så får de jo 46.
