Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
islam (De fem søylene (bønnene (før bønnene er det viktig å rense seg.…
islam
De fem søylene
truvedkjenninga
"det fins ingen gud uten Allah, og Muhammed er sendebudet hans" - dette er innholdet i truvedkjenninga i Islam
dette skal seiast på arabisk når ho blir bruka rituelt, noko som skjer i samband med fødsel og dødsfall og når nokon konverterer til Islam.
når nokon konverterer til Islam, er truvedkjenninga det viktigaste rituelle elementet, itillegg til kroppsrensinga
truvedkjenninga skal helst vere det første lyden det nyfødde barnet hører, og det er vanlig å hviske desse orda i det høgre øret til barnet.
det er faren som ansvaret for å gjere dette, men det er vanlig å spørre ein imam om å stå for ritualet.
truvedkjenninga skal helst vere den siste lyden som går ut av munnen til ein som ligg døden. de pårørende oppmuntrer derfor ofte den dødende til å si fram truvedkjenninga og deretter ikke ha samtel med noen andre etter det.
bønnene
de rituelle bønnene skal en be fem ganger om dagen (salah). de fem periodene er ikke like lange, og blir markerte ved hjelp av den posisjonen sola har.
morgenbønna ber ein i grålysinga før soloppgang. middagsbønna ber ein etter at sola har passert sitt høgaste punkt på himmelen, og før ho begynner å nærme seg horisonten for alvor. ettermiddagsbønna ber ein når sola nærmer seg horisonten, og skal avsluttes før solnedgang. kveldsbønna ber ein rett etter solnedgang, og nattbønna kan ein be når som helst mellom kveldsbønna og morgonsbønna.
det blir fortalt at Muhammed opphavlig vart pålagt at muslimane skulle be 50 ganger i døgnet, men at han fekk forhandla dette ned til fem ganger.
de ulike stillingene i bønna utrykker det symbolsk innholdet i bønna, som til dømes at en sitt på kne og bøyer seg framover slik at panna rører bakken, noko som symboliserer underkastinga under Allah
de rituelle pliktbønnene skal en be i retning mot helligdommen Kaaba i Mekka. Kaaba er det religiøse senteret i verda for muslimane. dei reknar bygningen som den eldste bygningen i verda som er bygd for tilbeding av den eine Gud
før bønnene er det viktig å rense seg. rensinga skal skje i rennende vann, men en kan bruke rein sand dersom det ikkje er vatn tilstede
vanligvis skyller en hendene, underarmene, ansiktet, håret og halsen og dessuten føtene dersom ein går barføtt eller uten sokker i sandaler.
bønenne ber en også me kroppen, som henger naturlig sammen med den kroppslige rensinga
språket i bønnene er arabisk, som også er Koranens språk.
innholdet i bønna er prega av lovprisinga til Gud og bønn om å bli leidd på den rette eller strake veg. det gir ogå et sterkt inntrykk om fellesskap
ofte er det muslimane samla til fellesbønn i moskeer, men ein muslim kan også be aleine.
det er og mulig og be andre typer bønner enn dei rituelle pliktbønnene. da ber ein ut i fra bestemte situasjoner og etter konkrete behov, som læking for den sjuke, eller regn i ei tørketid.
det finst ferdige tekstar for slike bønner, ofte på arabisk, men ein kan også bruke egne ord, og da er det mest naturleg å bruke sitt eget morsmål.
desse bønnene blir kalla du`a og kan ikkje erstattast kravet om å be pliktbønnene, bare å komme itillegg til dei
velferdstilskuddet
den tredjesøyla, også kalt almisse(zakah). muslimane som har formue over eit viss nivå, pliktar å gi 2,5% årleg til dei som ikkje har noko å leve av. i formuen reknar ein penger, smykke, buskap og eigedom.
velferdstilskuddet fører til ei viss overføring av midler fra dei rikaste til dei fattigaste og høyrer dermed også til den sosiale dimensjonen
-
ein oppfyller ikkje plikta ved å gi til sine nærmaste. tilskotet skal gå til nokon som ein ikkje allerede har eit sosialt ansvar for
plikta til å gi er organisert på ulike måter. i somme stater krever staten inn pengane og fordeler dei som eit tillegg til ordinære skatter (Pakistan). andre er det opp til kvar enkelt at ein oppfyller plikta.
fasta
i månaden ramadan skal muslimane faste fra morgongry til solnedgang. i denne perioden skal ein verken drikke eller ete mat, og det er heller ikkje lov å ha seksuell omgang.
den daglege fasta blir brutt ved solnedgang. det er da vanlig å bryte fasta med ein lettare rett, til dømes suppe og dadlar, slik profeten brukte å gjere.
etter det lettare måltidet tek dei ein pause for å be kveldsbønna, før ein held fram med eit lengre måltid.
-
ramadan er både ein fastemåned og ein festmånad. det blir fortalt at Muhammed fikk sin fyste openbaring i denne månaden.
fasta blir avslutta med ei av dei store høgtidene; id al-fitr, som varar i 1-3 dager.
festen blir prega av glede over at ein har oppfylt Allahs vilje, og det blir servert god mat og drikke
pilgrimsreisa
ein gang i løpet av livet skal alle muslimer gjennomføre pilgrimsreisa( hajj) til Mekka så sant dei har helse og økonomi til det
pilgrimsreisa kjem i den siste måneden i året, omtrent 10 uker etter at ramaden er slutt.
gjennom 5 intense dager skal reisa utføre mange ritual i og rundt den heilage byen, mellom ana feirar dei offerfesten i Mina utenfor Mekka.
offerfesten blir feira samtidig av muslimer over hele verden. det er mest vanlig å slakte ein vèr, men alt ifra ein due til ein kamel kan ofrast. pågrunn v alle kjøttrettane ein et, blir denne offerfesten ofte kalla "den salte id"
i våre dager er den vanli at omtrent 3 millioner menneske gjennomfører pilgrimsreisa hvert år. ein må ha eit spesielt visum til Saudi-Arabia for å få reise, og for å få pilgrimsvisumet må ein kunne dokumentere at ein er muslim.
når pilgrimmane kjem til Mekka, skal alle vere likt kledde. menn skal ha på seg to kvite tøystykke uten saumer, kvinner kler seg i sine egne klede, men gjerne i kvitt. det skal ikkje ver skilnad på rik eller fattig, fyrste eller tenar.
opplevinga av å stå i ein global fellesskap er eitt av dei sterke inntrykka som pilgrimane fortel om etter at det har opplevd Hajj. Hajj er derfor også å gjere med opplevingsdimensjonen i tillegg til den rituelle.
det er denne sentrale plasseringa av de fem rituelle pliktene som ligger bak utrykket søylene- den rituelle dimensjonen er derfor svært viktig i Islam.
de fem pliktene har nokså ulik karakter, men felles er at den underkaster seg Allahs vilje gjennom å utføre dei.
ordet islam betyr da også "underkasting", mens ordet muslim betyr "den som er underkasta"
søylene blir forstått nokså likt av de ulike retningene i islam, men det kan være noe skilnader i detaljer om hvordan disse pliktene blir utført
menneskesyn og etikk
ifølge koranen skapte Allah Adam og Eva som dei første menneska og gav dei ein paradisisk hage å leve i. menneska fekk høve til å velge mellom rett og gale, og koranen fortel om ein diskusjon mellom skaparen og englane før menneska var skapte.
adam og eva trassa forbudet om å ete frukta av treet og vart viste ut fra hagen for å leve på jorda. dette resulterte likevel ikkje i noko arvesynd, understrekar muslimsk lære. alle menneske har mulighet til å velge mellom rett og gale.
ansvaret for lovbrotet i hagen blir likt fordelt på adam og eva. den eine for ikkje meir skyld enn den andre. men ingen av dei greidde å stå imot freistinga fra Satan, som var årsaka til at dei "gleid ut".
-
for at flest mulig skal ville gjere det rette, har Allah openberra Viljen sin for korleis menneska skal leve. den etiske dimensjonen er derfor svært viktig for muslimane.
i islam finst denne rettleiinga først og fremst i tekstane i koranen og i forteljingane om profeten Muhammed, som er eit førebilde for korleis muslimar skal leve.
-
trua på at Alllah er ein, står sentralt i islam. lære om gud er også utrykkt i truvedkjenninga: det finst ingen gud utan Allah. læra om at Allah er ein, inkluderer også tanken om at Allah ikkje kan delast opp.
-
-