Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Gener og Arv (Gregor Mendel (1822-1884, Genetikkens far, Gregor_Mendel,…

- - - - Et kjempemolekyl inni alle cellekjernene
        
        Watson og Crick
        
        Oppdelt i kromosomer:
        
        Kommer i par fra mor og far
        
        Mennesket 46 i vanlige celler (23 par)
        
        23 i kjønnsceller (eggceller, sædceller)
        
        1 more item...
    - - RNA er en kopi av DNA som brukes til å lage proteiner av aminosyrer etter oppskriften til DNA-et
        
        Noen virus har RNA som sitt arvemateriale i stedet for DNA.
        
        På samme måte som DNA er RNA-molekylene ordnet som en tråd. DNA består av to tråder som er tvinnet i hverandre, er RNA normalt enkelttrådet. Det er variasjonen i baserekkefølgen i DNA som er det molekylære grunnlag for den enorme arvemessige variasjonen.
- - - - Kromosomene legger seg etter hverandre midt i cellen. tynne tråder har festet seg til hver sin kromatide og til bestemte punkter i ytterkanten av cellen.
        
        Trådene trekker de to kromatidene til hver sin side av cellen.
        
        Cellen deler seg, det er vlitt to nye celler med hver sin cellekjerne. Hver celle inneholder fremdeles fire kromosomer. De to nye cellene er helt like den opprinnelige cellen.
- - - - Kromosomene legger seg parvis ved siden av hverandre midt i cellen. Det kommer på. Tynne tråder fester seg til hvert kromosom.
        
        Hele kromosomet trekkes til den ene eller den andre siden ved hjelp av tråder
        
        Cellen deler seg, og det blir dannet en ny kjerne i hver celle, med halvparten så mange kromosomer som i den opprinnelige cellen.
        
        De to nye cellene deler seg en gang til, på samme måte som i vanlig celledeling: Kromosomene legger seg etter hverandre, og tynne tråder fester seg til kromatidene.
        
        Kromatidene trekkes til hver sin side av cellen, som deretter snøres av på midten. Resultatet er fire kjønnsceller med halvert kromosomtall.
- - - - Når en kjønnscelle dannes er det bare ett av kromosomene i hvert kromosompar som havner i den. Det er helt tilfeldig hvilke av de to det blir.
        
        Det er veldig mange kombinasjonsmuligheter av kromosomer for hver kjønnscelle, både i eggcellen og sædcellen.
        
        Veldig lite sannsynlig at to kjønnsceller får de samme kromosomene.
        
        Enda mindre sannsynlig at to søsken får de samme kromosomene.
        
        To søsken kommer fra for forskjellige eggceller som ble befruktet av to forskjellige sædceller, og det er neste umulig at de kan bli helt like.
        
        Søskenliket er vanlig. Det er på grunn av måten arveanleggene nedarves på.
        
        1 more item...
- - - - På midten av 1800-tallet gjorde den østeriske munken Johan Gregor Mendel kryssingsforsøk på erteplanter. Han oppdaget da at det var et slags system som kunne forklare nedarvingen av blomsterfarger.