Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
revolusjon og kommunisme i Russland (Lenin og marxisismen- leninismen…
revolusjon og kommunisme i Russland
Lenin og marxisismen- leninismen
ønskte ei verdensomspennende samfunnsomvelting som skulle styrte det kapitalistiske styret.
bakgrunnen for revolusjonen: politikken det eineveldige tsarveldet førte i tiåra før 1 verdenskrig.
vestlige industriland var ikke for revolusjon; hadde gradvis røysterett, egne politiske parti, fagforeninger og bedre levestandar
ble overvåket av et hemmlig politi, som slo ned på egne feromer av veslig modell. en vanlig straff var forvisning til Sibir.
undertrykkinga og klasseskilnadene fikk mange ungdommer til å slutte seg til revolusjonære parti.
et eksempel var Vladmir Iljistj Uljanov, bedre kjent som Lenin.
han kritiserte sosialister som mente det var mulig å endre samfunnet gjennom gradvise reformer. han mente det var et svik mot arbeiderklassa fordi makthaverne aldri ville gi fra seg makta frivillig. partiet til Lenin: Bolsjevikpartiet (fortroppen til arbeiderklassa)
tsaren og rådgiverene hans ønskte å modernisere landet med ny industri for å utvide makta til tsarriket.
medlemmene til partiet til Lenin var handplukka, og alle måtte underkaste seg demokratisk sentralisme--> at partileiinga avgjorde hva som skulle diskuerest, og når vedtaket ble gjort skulle alle følge ordre som gode soldater gjør.
elitetenkinga og den demokratiske sentralismen fikk navnet marxisme-leninisme, senere kalt kommunismen.
før den første verdenskrigen hadde bolsjevikene(leninsparti) og andre sosialistiske parti liten framgang.
den russiske-japanske krigen som rasa ut i 1905 brøyt ut spontane opprør både mot byene og landsbygda, men tsarstyret slo opprøra brutalt ned. for å roe ned befolkninga lova tsarstyret demokratiske reformer.
folkemassen gjør opprør. slutten på tsarveldet.
da Russland blei kasta ut i den fyrste verdenskrigen i 1914, endra situasjonen deg dramatisk. storparten av den russiske hæren bestod av ukommanderte bondesoldater.
dei opplevde tsar Nikolaj 2. og dei adelege offiserane leidde dei inn i nederlag på nederlag. ofte fekk dei ikkje nok mat, våpen eller ammunisjon.
vinteren 1917 brøt jernbanetransporten meir eller mindre sammen, slik at verken hæren eller byen fekk nok mat. mange stader stod folk i kø døgnet rundt for å sikre seg brød.
i mars fekk befolkningen i St. Petersburg nok. tusenvis av kvinnelige industriarbeidere forlot fabrikkene og demonstrerte mot matmangelen. mannlege arbeiderar slutta seg til dei, og soldater som vart sendt mot motstanderane nekta å skyte.
på landsbygda tok bønder til å storme storgodsa til adelen og dele jorda mellom seg. da rykta om dette nådde bondesoldatene ved frontene, deserterte tusenvis av dei for å sikre seg jord.
dette var både godseigerar, forretningsfolk og industrieigerar. dei meinte at ein måtte fjerne tsaren for å hindre eit fullstendig sammenbrudd.
uten støtte fra desse mektige gruppene hadde ikkje Nikolaj 2. noko ana valg enn å abdisere. mange hundre år med tsarvelde var slutt
Lenin set verdsrevolusjonen på dagsordenen
regjeringa som overtok styret av Russland, var sammensatt av borgarlege politikerar og sosialdemokrater.
dei ønskte å demokratisere Russland gjennom val til ei nasjonalforsamling som skulle vedta ei ny grunnlov.
det var stor mistru til dei styrande var stor ute blant folket. som ei motvekt til den nye regjeringa begynte arbeiderar, bønder og soldater å velje sine eigne til lokale råd, sovjet (russisk ord for råd)
snart styrte sovjeta fabrikkar, jernbanar, byar og landsbygder, og regjeringa og hærleiinga måtte forhandle med dei for å få utført oppgaver.
ettersom sovjeta hadde stor makt, prøvde alle politiske grupperinger å få medlemmene sine valde inn i dei
dei meinte at når dei hadde styrta sin egen tsar, hadde dei også rett til å knekkje dei siste keisarrika i Europa.
i sveits følgde Lenin godt med på det som skjedde i russland. han meinte at den harde konkurransen mellom råvarer og marknader mellom imperalistiske stormakter var årsaka til verdskrigen.
bolsjevikrevolusjonen- eit statskupp
da Lenin kom til Russland, lenserte han dei enkle slagord som fred, jord, brød og all makt til sovjeta. dette var det folk flest i Russland lengta etter fordi krigen gjekk fra vondt til verre.
fleire og fleire soldater rømde fra frontane "dei røysta for fred med føtane sine"- Lenin
tanken om ein verdsrevolusjon hadde først lite støtte i bolsjevikpartiet, men hausten 1917 fekk partiet kontroll over sovjeta i dei to viktigaste byane; St. Petersburg og Moskva.
Lenin overtala leiinga i partiet til å gripe det han kalla ein historisk sjanse: å styrte regjeringa og setje i gang ei versrevolusjon
han fekk med seg ein viktig alliert i den veltalende og populære Leo Trot skij, om leidde maktovertakinga
borgarkrig- dei raude mot dei kvite
Lenin var ikkje innstilt på å gi fra seg makta. allereie hausten 1917 hadde han fått organisert eit hemmelig politi som kartla og arresterte motstanderar.
motstanderane "dei kvite " var adelege godseigerar, forretningsfolk, offiserar, prestar, sosialdemokratar og andre politiske grupper som var ueinig med bolsjevikane.
nyare forskning viser at Lenin var langt meir omsynslaus enn det manhe historikerar tidlegare har meint. han gjekk ikkje av vegen for å bruke nådelaus terror mot folk som han trudde hindra utviklingen av revolusjonen
han overtydde også at bolsjevikpartiet måtte trekke Russland ut av verdskrigen for at revolusjonen skulle overleve.
Lenin hadde jo lova befolkninga fred, jord og brød
da nasjonalforsamlinga møttes på nyåret i 1918, gjekk han i med miltærmakt og løyste henne opp. han forn\baud også gradvis andre poltiske parti i samme slengen.
alliansepartnerane til Russland såg på dette som eit svik fordi Tyskland nå slapp å føre tofrontskrig
Trotskij organiserte den raude armeen til å forsvar for revolusjonen
den brutale borgerkrigen varte i 3 år og kosta nesten 7 millioner menneske livet.