Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Ytre krefter (Landskap formet av rennende vann (Transport (Bunntransport -…
Ytre krefter
-
Landskap formet av is
-
U-daler av v-daler - eleven har lagd v-daler, og breen graver dem enda dypere
-
Rundsva, av plukking og skuring
Alpine former
Botn - Tydelig skålform, bratte vegger i bakkant, kort dal med lite tjern
-
-
-
Ulike typer breer
Botnbre - der enkelte steder samles opp mer snø enn andre steder, og hvis den ikke smelter, blir det små isbreer i fjellsiden. Når de vokser blir de til botnbreer. Skålformede forsenkninger.
Platåbre - er små isbreer som vokser sammen. Den dekker et større fjellområde. De kan vokse sammen til innlandsis.
-
Dalbreer - er utløperne til platåbreen, nedover tilstøtende daler til den.
Gamle landformer - før paleogen, tertiærtiden - som produkt av varmt klima og veksling mellom tørre og fuktige perioder
Åslandskap. rolige linjer, moderate høydeforskjeller, mykt, bølget landskap med flater, avrundede fjellpartier og vide daler.
Vidder, skogvidder og fjellvidder
Heilandskapet, skjærgårdslandskap, strandflata,
Forvitring - prosessen som gjør at bergarter går i oppløsning. Store deler blir pulverisert, brutt ned til så bestanddeler.
Kjemisk
Vann med oppløste gasser, syre, surt vann, løser opp bergarter. Surt vann kan løse opp kalkstein så vi får kalksteinsgrotter og huler og grotteganger. Til og med rent vant kan løse opp bergarter etter lang tid.
Mekanisk
-
Solsprengning
Når mineraler blir oppvarmet utvider de seg, og når de blir nedkjølt trekker de seg sammen. Ytterste laget i bergarten blir saktesprengt i stykker pga temperaturforandringer.
Frostsprengning - når vann trenger ned i sprekker i berggrunnen, fryser, utvider seg og sprekker opp berget. Vi får blokkhav
Avskalling/trykkavlastning - magmatiske bergarter som for eksempel granitt har ligget under stort trykk, mange lag med berg. Når bergartene over blir erodert, så avtar trykket på granitten, og spenningene gjør at det skaller av i jevne flak.
Skred
Kvikkleireskred - leirepartikler er flattrykte, når de avsettes i saltvann legger det seg saltkrystaller mellom flakene og danner en åpne, korthuslignende struktur. Dette er marin leire. Så lenge saltet er der er den stabil. Når ferskvann pipler inn blir den ustabil. Og blir til kvikkleire. Ved graving og flytting kan kvikkleira bli til tyntflytende gjørme som sklir ut.
Stein- og fjellskred - Skred og ras – det samme. Tyngdekraften beveger jord, stein eller snø ned en skråning. Unge landformer med bratte fjellsider dominerer.
Unge landformer - elveerosjon i paleogen og neogen, elve- og isbreerosjon i kvartær - Etter istiden ble det landheving. Et stadig bredere hav utenfor kysten gjorde klimaet fuktigere og vannføringen i elevene større. Pga landhevingen fikk elvene større fall, og større evne til å erodere.
Fjorder, bratte fjell, dype daler, og spisse tinder
Maritim grense - der havet har vært før pga at landet har hevet seg. Der havnivået sto like etter siste istid, etter at havet har hevet seg. Dette må bety at når landet har hevet seg så må jo det bety at gammel havbunn ikke lengre er havbunn. Gammel havbunn har kommet opp. Man ser maritim grense ved bølgeslagsmerker.
Landheving - Over Skandinavia 10 000 år siden lå det en iskappe som var et par kilometer tykk. Isen var veldig tung. Derfor ble litosfæreplata trykt ned i mantelen. Litosfæreplata driver fortsatt og hever seg etter istida.
Sortering - Rennende vann og bølger kan sortere løsmassene slik at leira samler seg i tykke lag for seg.
Løsmasser - sedimenter som grus, sand, leire, torv, morene- og forvitringsmateriale som ligger ovenpå den faste berggrunnen.
Erosjon - ytre krefter som vann, vind og is, sliter fjell og stein, transporterer løsmassene vekk og avsetter dem et annet sted.