Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Den regionale stat (1. (Eksempler kan være fylkesmann og regionale…
Den regionale stat
1.
-
-
-
Bortsett fra fylkesmannen har de regionale statlige etater ofte et geografisk område som krysser fylkesgrensene, eks UNN.
-
Historikk: I et historisk perspektiv er det fylkesmannsembetet, rettsvesenet og kirken som har dannet grunnmuren i denne regionale organiseringa av offentlig virksomhet i landet. I flere århundrer fram til oppløsningen av det dansk-norske kongedømmet og vedtaket om egen norsk grunnlov, var det amtmann eller fylkesmannsembetet som i realiteten representerte det aller meste av offentlig virksomhet i den norske delen av det dansk-norske riket.
Dette endret seg i tiden etter 1945, og endringene svekket fylkesmannens oppgaver og roller, men innebar etableringen av nye regioner og regionale etater for statlig virksomhet og ved siden av de oppgaver som ble ivaretatt av fylkeskommunen og kommunene. Dette var etater som var helt fristilte fra fylkesmannsembetet. Denne frikoplingen mellom fylkesmannen og de nye regionale etater kommer ikke minst til uttrykk i den geografiske inndelingen for disse statlige etater. De fleste regionale etater betjener regioner som er større en fylkene. Bare i ett tilfelle har man hatt en inndeling med flere og mindre regioner enn fylkesinndelingen og dette gjelder politet som inntil den nye politireformen hadde 27 distrikter. Etter reformen vil antallet være 12 distrikt. Når det gjelder øvrige regionale inndelinger vil det variere mellom 2 og 12 distrikt/regioner.
Geografisk inndeling: Samlet har norge i dag om lag 30 ulike statlige regionale styringssystemer, der det er lite samenfall mellom de geografiske grensene for de enkelte etaters myndighetsområde.
For det andre vokste det etter hvert frem en erkjennelse av at når staten først hadde vedtatt og igangsatt ulike tiltak, skulle gjennomføringen av disse oppgaver skje uten noen politisk innblanding på lavere administrative nivåer. Oppfatningen var og er at utøvelsen av oppgavene burde avpolitisers og profesjonaliseres. Ikke minst kom dette til utrykk i forbindelse med sykehusreformen, der man i helseforetakenes første år ikke kunne utpeke aktive politikere som medlemmer av styrene. Denne form for avpolitisering er imidlertid blitt problematisert og lempet på. Ikke minst viser debatten om politireformen hvordan denne berører viktige politiske problemstillinger knyttet til lokalisering og nærhet til politi for befolkningen.
-
Forklaringer: Veksten av den regionale staten kan vurderes og forklares ut fra i hvertfall to ulike perspektiver og politiske målsettinger. For det første var det i årene etter andre verdenskrig en sterk politisk skepsis til fylkesmannsembetet, sammen med et ønske om å styrke den politiske styringen av fylkeskommunen. Den politiske støtten til å gi embetet nye oppgaver var stort sett fraværende, noe som førte til en utbygging av spesialiserte regionale ordninger.
Oppgaver
3) Tjenesteyting: Innen denne kateogyen er det to organisatoriske enheter som er særlig viktige og omfattende hva antall bruker og samlet bruk av finansielle ressurser og arbeidskraft angår. Dette gjelder helseforetakene og NAV. Også barne, ungdoms og familieetatens regionale virksomhet er omfattende. I tillegg til disse etaten omfatter denne kategorien også Husbanken, statens lånekasse, forbrukerrådet og UDI.
4) Dømmende virksomhet: Omfatter dette statsadvokatembetene og domstolene. Også mye av politiets virksomhet kan sies å høre inn under denne kategorien
2) Tilsyn og kontroll: Under etater som driver med tilsyn og kontroll finnes det ved siden av fylkesmannen og skattekontorer avdelinger av sjøforsvaret, arbeidstilsynet, kriminalomsorgen og direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap. Også politiet kan innlemmes i denne kategorien, men de har også oppgaver som naturlig hører hjemme i kategorien "dømmende virksomhet".
Øvrige oppgaver: I tillegg til den type etater som her er nevnt er det også enkelte andre statlige oppgaver som har et slikt landsdekkende regional organisering. Eksempel på det er statsarkivene, og helt fram til utskillingen av kirken fra staten fungerte bispedømmet som statlige regionale etater.
1) Forvaltning av infrastruktur: Når det gjelder den første kategorien finner vi blant annet regionale avdelinger av jernbane-verket, kystverket og statens vegvesen.