Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Etikk (Anvendt etikk (Singer: Å ta liv: Embryoet og fosteret (Konservative…
Etikk
Metaetikk
-
Metaetikk
-ser på etikken fra fugleperspektiv (metaperspektiv)
-tar opp spørsmål knyttet til etikkens grunnlag
-hva er etikk?
Skillet mellom deskriptive kjensgjerninger og normative vurderinger
-skille mellom relativ og absolutt moral
-
-
Kan diskutere hvilke kriterier et etisk system må oppfylle for at man i det hele tatt skal kunne kalle det et etisk system
-vanlig kriterium er at det er at man må være villig til å universalisere det etiske systemets moralske prinsipper
-prinsippene skal alltid være universelle
Feldman: Relativismen
Går gjennom ulike typer relativisme og diskuterer hvorvidt de er holdbare, relevante ol som etiske retninger
Meningsrelativisme
-deles inn i personlig og sosial variant
-Personlig: det som er rett for en person er ikke rett for en annen
Sosial: det som er rett for et samfunn er ikke rett for et annet samfunn
-deskriptiv: ønsker å beskrive en situasjon slik den er
Under sosial meningsrelativisme: Feldman mener begrepet samfunn er problematisk fordi det er vanskelig å definere/avgrense og fordi et samfunn ikke har meninger
Generelt sett mener Feldman at meningsrelativismen ser ut til å være sann, men likevel irrelevant som etisk retning
-årsak: står ikke i motsetningsforhold til absolutismen som hevder det finnes en moralsk sannhet
-selv om folk eller samfunn kan ha ulike meninger om moral, så betyr ikke det nødvendigvis at det ikke finnes en felles standard
Konvensjonalisme
-Skal alltid handle i tråd med konvensjonene i samfunnet
-en handling kan være rett i et samfunn og gal i et annet
-normativ; forteller oss hvordan vi skal handle
Feldman innvender at det er vanskelig å avgrense et samfunn, derfor uklart hvem sine konvensjoner man skal legge til grunn
Begrepsrelativisme
-rett og galt er meningsløse begreper alene
-er alltid et forhold mellom handlinger og samfunn
-deskriptiv
-
Relativisme vs toleranse
-
-meningsrelativismen sier bare at folk har forskjellige meninger om moral, og dermed ingenting om at man skal være tolerant
-
Konvensjonalismen innebærer at hvis man lever i et samfunn der intoleranse er en konvensjon, så er det rett å være intolerant
-
Normativ etikk
Hva betyr normativ etikk?
-danner bakgrunn for Smart, Fried og Hursthouse
Normativ etikk prøver å formulere moralens grunnleggende prinsipp- en universell moralsk teori
--> konsekvensetikk, pliktetikk og dydsetikk
Dydsetikken
-legger til grunn at en moralsk dom først og fremst må basere seg på et menneskes dyd, og ikke på selve handlingen
En typisk debatt mellom ulike retninger innenfor normativ etikk kan dreie seg om pliktenes begrensinger, dvs moralske plikter som forbyr en handling selv når den fører til mer allmennlykke
Pliktetikk: (deontologi)
-anser grunnleggende moralske plikter for å være viktigere moralske rettesnorer enn konsekvenser
-rett handling er å følge en allmenngyldig moralsk plikt, uten at konsekvenser nødvendigvis er med i betraktning
Konsekvensetikk:
-vår moralske plikt bestemmes ut fra hvilke konkrete konsekvenser en handling vil få
-vanligste formen er utilitarisme, som krever at man tar hensyn til alle berørte parter
-velge den handlingen som fører til flest mulig positive konsekvenser for flest mulig mennesker- mest mulig allmennlykke
-
Fried: Elementer
legger frem pliktetikken som etisk teori, særlig satt opp mot konsekvensetikken (utilitarismen)
Pliktetikk vs konsekvensetikk
-Fried avviser at kategoriske normer gjør pliktetikken streng og rigid, men derimot begrenset og mangfoldig
Fried argumenterer for at man heller burde kritisere konsekvensetikken for at den ikke gir plass til kategoriske normer
-gir ikke plass til nøytrale handlinger, fordi det alltid er mulig finne positive og negative konsekvenser om man går inn for det
-mener den er totalitær og undertrykkende
-
Intensjonsbegrepet
kategoriske normer skal altså gjelde det vi gjør snarre enn det vi forårsaker eller tillater
-Fried forslår å spesifisere ytterligere ved å legge vekt på intensjon, som innebærer at kraften i kategoriske normer bare knytter seg til det vi intenderer
Intensjon står sentralt innenfor moralen, så begrepet om rett og galt er dypest sett basert på respekt for andre mennesker
Kausalitet
fokusere på negative konsekvenser som vi er årsak til, i motsetning til negative konsekvenser som vi på en eller annen måte kanskje kan ha bidratt til å forårsake
-skille mellom positive og negative plikter
-unnlatelse og handling
Rett og galt: kategoriske normer
-Fried beskriver rett og galt som handlingsdirigerende (normative) begreper, mens godt og dårlig vurderer tilstander i verden (deskriptive)
-han hevder at konsekvensetikkens problem er at den anser det rette for å være underordnet det gode
-pliktetikken på sin side anser de to begrepene for å være atskilt, og gir dessuten det rette forrang fremfor det gode
-mens konsekvensetikken lar formålet fastsette moralen, så fokuserer pliktetikken på det middelet
Pliktetikken legger med andre ord til grunn at det finnes visse ting et moralsk menneske ikke skal gjøre uansett, uavhengig av hvilke konsekvenser det vil få
-absolutte eller kategoriske normer
Kategoriske normer forbyr visse handlinger i seg selv, men i motsetning til konsekvensetikken så forbyr de ikke alle handlinger som kan gi de samme konsekvensene
-Fried presiserer at en norm er noe som henvender seg til en aktør og dirigerer valg, at kategorisk innebærer at aktørens formål er irrelevant, og at absolutt betyr at andre dommer blir underordnet, slik at det finnes andre hensyn som kan rettferdiggjøre å bryte normen
-
Anvendt etikk
Hva anvendt etikk betyr, danner bakteppe for tre artikler av Singer
Hva er anvendt etikk?
-diskuterer konkrete problemstillinger med tanke på hva som er moralsk riktig
-krever ofte tverrfaglige tilnærming, fordi detaljkunnskap innenfor ulike fagfelt kan bli relevant, avhengig av hvilken sak vi diskuterer
To fremgangsmåter
Deduktivismen tar utgangspunkt i etisk teori (eks pliktetikk), og bruker denne til å forsøke å utlede et svar på et moralsk spørsmål
-
-
-
-
Singer: miljøet
diskuterer naturens verdi for mennesker og dyr, samt dens verdi i seg selv
Mennesker og naturen
Vestens holdning til naturen kan føres tilbake til Aristoteles
-antroposentrisk syn: naturen har første og fremst verdi fordi den er nyttig for mennesker
-estetisk verdi argument for bevaring av urørt natur
Operere med for kort tidshorisont feks naturen er dårlig investering for politikere som tenker på neste valg
-uetisk å ødelegge naturen
Avviser spesiestistisk miljøetikk: favoriserer mennesker over andre dyr
-skeptisk til om den ikke-sansende delen av naturen har iboende verdi
-sansende vesner kan føle smerte og glede og har interesse av å holde seg i live, derfor vanskelig å få tak på hva som er godt og dårlig for et ikke-sansende vesen
Tema
Menneskesyn:
-
-
Kant:
-Moralens Metafysikk
-mennesker har bare plikter overfor mennesker, mens skal være gode mot naturen og dyr
-
Kunnskap om verden:
-
Descartes: Rasjonalisme, fornuften
Hume: Empirisme, sansing, erfaring
-
-
-
-
Kausalitet/årsak-virkning
-Aristoteles
-(Descartes)
-Hume
-Kant
-Heisenberg
-Hvordan forklare en ting?
-Hvordan forklare en følelse?